Forskrift om endring i forskrift 28. oktober 2011 nr. 1058 om internkontroll etter vassdragslovgivningen, forskrift 25. juni 2010 nr. 939 om utleie av vannkraftanlegg og forskrift 4. desember 1987 nr. 945 om justering av konsesjonsavgifter, årlige erstatninger og fond m.v. i medhold av vassdragslovgivningen.

I

I forskrift 28. oktober 2011 nr. 1058 om internkontroll etter vassdragslovgivningen (IK-vassdrag) gjøres følgende endringer:

Hjemmelsfeltet skal lyde:

Fastsatt ved kgl.res. 28. oktober 2011 med hjemmel i lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) § 54 og § 58, lov 14. desember 1917 nr. 17 om regulering og kraftutbygging i vassdrag (vassdragsreguleringsloven) § 31 og lov 14. desember 1917 nr. 16 om konsesjon for rettigheter til vannfall (vannfallrettighetsloven) § 31. Fremmet av Olje- og energidepartementet.

§ 2 bokstav c) skal lyde:

vassdragslovgivningen: lov 14. desember 1917 nr. 16 om konsesjon for rettigheter til vannfall (vannfallrettighetsloven), lov 14. desember 1917 nr. 17 om regulering og kraftutbygging i vassdrag (vassdragsreguleringsloven), lov 15. mars 1940 nr. 3 om vassdragene, jf. vannressursloven § 66 annet ledd, lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) og damsikkerhetsforskriften.

§ 9 skal lyde:

Norges vassdrags- og energidirektorat kan ilegge tvangsmulkt i samsvar med vannressursloven § 60, vassdragsreguleringsloven § 33 og vannfallrettighetsloven § 33.

II

I forskrift 25. juni 2010 nr. 939 om utleie av vannkraftanlegg gjøres følgende endringer:

Hjemmelsfeltet skal lyde:

Fastsatt ved kgl.res. 25. juni 2010 med hjemmel i lov 14. desember 1917 nr. 16 om konsesjon for rettigheter til vannfall (vannfallrettighetsloven) § 29 fjerde ledd. Fremmet av Olje- og energidepartementet.

§ 2 første ledd skal lyde:

Forskriften får anvendelse på avtaler om utleie av vannkraftanlegg og avtaler med driftsoperatør om bortsetting av drift og vedlikehold, som er knyttet til utbygde konsesjonspliktige vannfall med kraftverk og tilhørende anlegg i medhold av vannfallrettighetsloven § 29.

§ 3 første ledd skal lyde:

Med vannkraftanlegg menes utbygde kraftverk som utnytter vannfallsrettigheter over grensen for konsesjonsplikt som definert i vannfallrettighetsloven § 2 uten hensyn til om ervervskonsesjon er gitt, samt tilhørende anlegg som definert i vannfallrettighetsloven § 11 første og annet ledd og vassdragsreguleringsloven § 28 første og annet ledd.

§ 7 fjerde ledd skal lyde:

Kravene i første til tredje ledd er ikke til hinder for at en brukseierforening i henhold til vassdragsreguleringsloven § 23 til § 26 ivaretar driftsansvaret i samsvar med sine konsesjoner selv om en brukseier setter bort oppgaven som driftsansvarlig for sine vannkraftanlegg. Ved utleie eller bortsetting av drift av vannkraftanlegg i vassdrag med en brukseierforening, må oppgavefordelingen mellom den som overtar oppgaven som driftsansvarlig og brukseierforeningen klargjøres.

§ 9 første ledd skal lyde:

Enhver som eier og selv driver vannkraftanlegg skal i hele avtaleperioden ha ansatte i egen organisasjon med kompetanse og ressurser til å ivareta styring etter krav fastsatt i eller i medhold av lov, herunder om damsikkerhet, manøvrering av vassdraget, overholdelse av naturforvaltningsvilkår og ivaretakelse av teknisk tilstand til kraftverk og eventuelle reguleringsanlegg. Disse kravene gjelder også for drift av brukseierforeninger i henhold til vassdragsreguleringsloven § 23–§ 26. De ansatte må ha vassdragsfaglig kompetanse og inngående kjennskap til vannkraftanleggets tekniske tilstand, samt kompetanse til å gjennomføre nødvendige tiltak i forbindelse med ulykker, skader og andre ekstraordinære situasjoner.

§ 13 skal lyde:

Forskriften får anvendelse på inngåelse av nye avtaler etter § 4 til § 6, herunder alle endringer i eksisterende avtaler, revideringer eller forlengelse av avtaler utenom de disposisjoner som fremgår av vannfallrettighetsloven § 30.

Eksisterende avtaler som omfattes av vannfallrettighetsloven § 30, berøres ikke. Andre eksisterende avtaler skal oppfylle kravene i forskriften og må meldes til departementet innen tre år fra ikrafttredelsen.

III

I forskrift 4. desember 1987 nr. 945 om justering av konsesjonsavgifter, årlige erstatninger og fond m.v. i medhold av vassdragslovgivningen gjøres følgende endringer:

Hjemmelsfeltet skal lyde:

Fastsatt ved kgl.res. 4. desember 1987 med hjemmel i lov 3. juni 1983 nr. 51 VI post 1, 2 og 3, lov 14. desember 1917 nr. 16 om konsesjon for rettigheter til vannfall mv. (vannfallrettighetsloven) § 18, lov 14. desember 1917 nr. 17 om regulering og kraftutbygging i vassdrag (vassdragsreguleringsloven) § 14, lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) § 51 og lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom (oreigningslova) § 23. Fremmet av Olje- og energidepartementet. Endret 5. oktober 2001 nr. 1149, 3. september 2004 nr. 1247.

Hjemmelsfeltene under hvert kapittel i forskriften oppheves.

§ 2 annet ledd skal lyde:

I medhold av lovendringen av 21. juni 1974 skal konsesjonsavgifter til staten fastsatt i vassdragskonsesjoner meddelt 21. juni 1974 til 16. februar 1984 justeres automatisk ved første årsskifte etter 10 år. Konsesjonsavgifter til staten fastsatt i tidligere meddelte tidsbegrensede bruksrettskonsesjoner skal likevel justeres automatisk ved første årsskifte etter 20 år. Bestemmelsene i første og annet punktum gjelder med mindre annet er bestemt i den enkelte konsesjon.

§ 5 oppheves

§ 6 skal lyde:

I konsesjoner som meddeles i medhold av vannfallrettighetsloven § 18 annet ledd (første og annet punktum) og vassdragsreguleringsloven § 14 fjerde ledd (første og annet punktum) skal det pålegges konsesjonæren å betale en årlig avgift til staten på minst 1 krone og normalt ikke over 10 kroner pr. naturhestekraft, og en årlig avgift til vedkommende fylkeskommune eller kommune på minst 1 krone og normalt ikke over 30 kroner pr. naturhestekraft. I særlige tilfeller kan avgiften settes høyere.

§ 7 første ledd skal lyde:

Dersom den årlige konsesjonsavgiften til staten eller kommuner fastsatt i vassdragskonsesjoner, justert i samsvar med gjeldende forskrifter, utgjør mindre enn 10 000 kroner kan departementet bestemme at den årlige avgiften innløses med et engangsbeløp dersom både den avgiftsberettigede og den avgiftspliktige samtykker.

§ 8 annet og tredje ledd oppheves.

§ 9 annet og tredje ledd oppheves.

§ 10 skal lyde:

Forfall etter § 8 er avhjemlingstidspunktet for rettskraftig skjønn. Har tiltredelse skjedd før dette tidspunkt regnes forfall første gang fra tiltredelsen.

§ 11 annet ledd skal lyde:

Når erstatningsberettigede eller eksproprianten krever det, skal tidligere fastsatte årlige erstatninger i medhold av vassdragsreguleringsloven, lov 15. mars 1940 nr. 3 om vassdragene og vannressursloven, og som utgjør mindre enn 5 000 kroner til den enkelte erstatningsberettigede, omgjøres til engangserstatning og innløses med en sum en gang for alle.

§ 12 første ledd skal lyde:

Årlige ytelser til næringsfond fastsatt i vassdragskonsesjoner skal justeres på tilsvarende måte som fastsatt for årlige erstatninger, jf. § 8.

IV

Forskriften trer i kraft 1. januar 2018.