Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Nordland fagskole

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1-1 . Formål og virkeområder

(1) Forskriftens formål er å sikre ivaretakelse av rettigheter etter lov 8. juni 2018 nr. 28 om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) og forskrift 22. november 2018 nr. 1776 om høyere yrkesfaglig utdanning.

(2) Forskriften gjelder for Nordland fagskoles styre, skolens ledelse, tilsatte og for de utdanningstilbud som gis av skolen. Forskriften gjelder også for personer som søker opptak til studier, eller som har studierett og status som studenter ved Nordland fagskole.

(3) Forskriften regulerer forhold knyttet til opptak, vurdering av skikkethet, krav om politiattest, avsluttende vurdering, eksamen og sensur, dokumentasjon, disiplinære sanksjoner, annullering av eksamen samt klage og klagebehandling.

Kapittel 2. Opptak og permisjon

§ 2-1 . Søknad

(1) Søknad til lokalt utlyste studier sendes Nordland fagskole sammen med dokumentasjonen. Skolen vurderer og ev. godkjenner søkerens kompetanse. Søknader mottatt etter søknadsfrist, vurderes med fortløpende opptak.

(2) Søknader til lokalt utlyste studier sendes Nordland fagskole sammen med dokumentasjonen. Skolen vurderer og ev. godkjenner søkerens kompetanse. Søknader mottatt etter søknadsfrist, vurderes med fortløpende opptak.

§ 2-2 . Søknadsfrist

(1) Årlig søknadsfrist for studier ved Nordland fagskole er 15. april hvis ikke annet er oppgitt i utlysningen av aktuelt studium.

§ 2-3 . Opptakskrav

Fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev, svennebrev eller vitnemål fra relevant yrkesutdanning. Informasjon om hvilke kompetanser som gir rett til opptak på den enkelte utdanning finnes i de enkelte studieplaner. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende kompetanse som i a) etter gjennomført realkompetansevurdering. Dette gjelder søkere med minst 5 års relevant praksis uten fagbrev og med realkompetanse i felles allmenne fag tilsvarende læreplanene i Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram som fordypningen bygger på. Ved opptak med bakgrunn i realkompetanse, må søkeren fremlegge dokumentasjon på realkompetanse tilsvarende de ordinære opptakskravene. For enkelte studier kan studiekompetanse være opptaksgrunnlag.

(2) For enkelte studier kan det være avvikende opptakskrav. Det henvises til de respektive studieplaner.

(3) Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fag-/svenneprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår av bestått prøve.

§ 2-4 . Søkere med utenlandsk utdanning

(1) Søkere med utdanning tilsvarende norsk videregående opplæring, eller med realkompetanse fra de andre nordiske landene, vurderes ut fra kravene i § 2-3 i denne forskrift.

(2) Søkere utenfor Norden må, ved autorisert translatør, dokumentere likeverdig opplæring og praksis. Søkerne må ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i fellesfagene tilsvarende Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram. De må også oppfylle krav om relevant praksis eller utdanning fra hjemlandet. Søkere må ha kunnskaper tilsvarende nivå B2 i «Test i norsk – høyere nivå».

§ 2-5 . Forhåndsløfte

(1) Søkere som har dokumentert behov for tidlig svar, kan be om forhåndsløfte. Forhåndsløfte kan gis til søkere som normalt ville ha fått tilbud om studieplass ved forrige ordinære opptak.

§ 2-6 . Poengberegning og rangering

(1) Følgende kriterier benyttes ved poengberegning i forbindelse med opptak til Nordland fagskole. Beskrivelse Poeng Fullført og bestått videregående opplæring med fag/svennebrev eller generell studiekompetanse 100 poeng Minst 5 års relevant praksis uten fagbrev, og med realkompetanse i felles allmenne fag 100 poeng Kan dokumentere gjennomføring av fag/svenneprøve etter opptaksfristen 100 poeng Relevant praksis/fartstid utover det generelle grunnlag for opptak, jf. gjeldende studieplan 1 poeng per md. Fagprøve med «bestått meget godt» 25 poeng Fagprøve i annet fag utover det generelle opptakskrav inkl. praksistid 50 poeng For studier hvor opptaksgrunnlaget er Vg2 i skole, gis det gjennomsnittlig karakterpoeng av karakterene i alle fag på Vg2 og tverrfaglig eksamen Multipliseres med 10 For studier hvor opptaksgrunnlaget er Vg3 i skole, gis det gjennomsnittlig karakterpoeng av karakterene i alle fag på Vg3 og ev. tverrfaglig eksamen Multipliseres med 10

(2) Den med høyest poengsum rangeres først. Ved lik poengsum skal det kjønn som er underrepresentert i det yrket eller den profesjon opplæringen skal føre fram til, kvoteres.

§ 2-7 . Opptak utenom poengreglene

(1) Søkere kan tas opp utenom poengreglene på særskilt grunnlag. Som særskilt grunnlag regnes sosiale, helsemessige eller andre særlige forhold som gir grunn til å anta at karaktergrunnlaget fra videregående opplæring ikke gir et riktig bilde av søkerens kvalifikasjoner. Kvalifiserte søkere som ikke kan poengberegnes, rangeres etter en individuell vurdering.

(2) Søkere som tas opp på særskilt grunnlag, må fylle de formelle opptakskrav.

§ 2-8 . Ansvar for opptak

(1) Styret selv er ansvarlig for opptak til fagskoleutdanningene for det enkelte studieår og at dette blir gjennomført korrekt.

(2) Vedtak om opptak fattes av rektor ved skolen.

(3) Vedtak om opptak kan påklages til den lokale klagenemnda.

(4) Bestemmelser om klagebehandling finnes i kapittel 8 i denne forskriften.

§ 2-9 . Realkompetansevurdering

(1) Rektor ved fagskolen, eller den denne bemyndiger, har ansvar for å gjennomføre realkompetansevurdering. Søkerens kompetanse blir vurdert opp mot læreplanmål i videregående opplæring innen relevante studieprogram. Opptak gjort på bakgrunn av realkompetanse gjelder for den utdanningen realkompetansen er knyttet til. Informasjon om hva som er relevant yrkesutdanning er nedfelt i studieplanene.

(2) Søkere må dokumentere kompetanse i fellesfagene som svarer til nivå 4 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR), ha fylt 23 år i søkeåret og ha minst 5 års relevant arbeidserfaring for utdanningen det søkes opptak til.

(3) Bestemmelser om annullering av opptak på grunnlag av realkompetansevurdering finnes i kapittel 7 i denne forskriften.

(4) Bestemmelser om klagebehandling på vedtak om opptak finnes i kapittel 8 i denne forskriften.

§ 2-10 . Godskriving

(1) Studenter som kan dokumentere å ha bestått likeverdig eller tilsvarende emne ved samme eller en annen institusjon, kan søke om godskriving av deler av tidligere utdanning, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 8 første ledd og forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning § 5-1 første ledd. Læringsutbyttebeskrivelse eller studieplan skal benyttes for å vurdere om studenten har rett på innpassing av et emne. Emner som søkes innpasset må omfatte samme antall studiepoeng og oppfylle de faglige krav for emnet eller emnene det søkes om innpassing for.

(2) Søknad om godskriving leveres skolen senest ved studiestart. Som dokumentasjon kreves attestert kopi av vitnemål eller kompetansebevis (eller tilsvarende), samt læringsutbyttebeskrivelse for emnet.

(3) Vedtak om godskriving fattes av rektor.

(4) Vedtak om godskriving kan påklages til den lokale klagenemnda.

(5) Bestemmelser om klagebehandling finnes i kapittel 8 i denne forskriften.

§ 2-11 . Fritak

(1) En student kan søke fritak for emner på grunnlag av annen dokumentert relevant utdanning og kompetanse, jf. forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning § 5-1 andre ledd. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak.

(2) Fritak skal bygge på en faglig vurdering av om søkerens helhetlige kompetanse samlet kan gi grunnlag for fritak for en del av den høyere yrkesfaglige utdanningen. Slik kompetanse kan være opparbeidet gjennom arbeidsliv, frivillig sektor og utdanning. Den kan også være av annen formell, ikke-formell eller uformell art.

(3) Søknad om fritak leveres skolen senest fire uker etter studiestart. Som dokumentasjon kreves attestert kopi av vitnemål, kompetansebevis eller lignende fra tilsvarende eller høyere utdanningsinstitusjon, samt beskrivelse av innholdet i emnet. Ved søknad på bakgrunn av realkompetanse må det framlegges dokumentasjon i form av f.eks. attestert kopi av attester/bekreftelser.

(4) Vedtak om fritak fattes av rektor.

(5) Dersom en student får godkjent søknad om fritak av et emne, skal dette framkomme på vitnemålet med referanse til bestått emne ved samme eller annen institusjon. Vitnemålet er bare gyldig sammen med dokumentasjonen som det blir referert til.

(6) Vedtak om fritak kan påklages til den lokale klagenemnda.

(7) Bestemmelser om klagebehandling finnes i kapittel 8 i denne forskriften.

§ 2-12 . Rett til permisjon i forbindelse med fødsel og omsorg for barn

(1) En student som får barn under studiene, har etter lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 28 rett til permisjon fra studiene under svangerskapet og til omsorg for barn. I permisjonsperioden har studenten fortsatt status som student ved fagskolen og har rett til å gjenoppta utdanningen på samme nivå som før permisjonen.

(2) En gravid student har rett til utsatt eksamen hvis eksamensdatoen er i perioden mellom tre uker før fastsatt termindato og seks uker etter fødsel.

(3) En student som blir far har rett til utsatt eksamen hvis eksamensdatoen er innenfor to uker etter fødselen.

(4) Departementet kan gi nærmere bestemmelser om rett til utsatt eksamen på grunn av fødsel. Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven § 12-1 til § 12-5 og § 12-7 gjelder så langt de passer.

(5) Fagskolen skal legge til rette for at studenter som er i permisjon etter første ledd, kan gjenoppta utdanningen så raskt som mulig etter endt permisjon.

(6) Retten til permisjon og til utsatt eksamen gjelder tilsvarende ved adopsjon.

Kapittel 3. Vurdering av skikkethet og krav om politiattest

§ 3-1 . Skikkethetsvurdering

(1) Ved enkelte utdanninger skal fagskolen vurdere om studenten er skikket for yrket. Krav til skikkethetsvurdering skal gå fram av studieplanen. Skikkethetsvurdering skal gjennomføres gjennom hele studiet og er en forutsetning for at studenten kan få vitnemål etter fullført utdanning, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 26.

(2) Det er styret selv som fatter vedtak om at en student ikke er skikket for yrket. Blir det fattet slikt vedtak, kan studenten utestenges fra utdanningen i inntil fem år. Vedtak om at en student ikke er skikket for et yrke kan bare treffes med minst to tredels flertall i styret. Vedtak om å utestenge en student fra høyere yrkesfaglig utdanning som følge av at studenten ikke er skikket for yrket, kan bare treffes med minst to tredels flertall i styret.

(3) En student har rett til å uttale seg før det treffes vedtak i en sak om skikkethet eller utestenging.

(4) Vedtak om at en student ikke er skikket for et yrke og vedtak om å utestenge en student fra høyere yrkesfaglig utdanning som følge av at studenten ikke er skikket for yrket, kan påklages til Nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning.

(5) Bestemmelser om klagebehandling finnes i kapittel 8 i denne forskriften.

§ 3-2 . Krav om politiattest

(1) Ved utdanninger der studenter kan komme i kontakt med mindreårige, eller andre sårbare grupper som del av praksisstudier eller klinisk undervisning, er det krav om at studenten legger fram politiattest ved opptak eller i løpet av utdanningen, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 27, forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning kapittel 3 og politiregisterloven § 37 og § 39.

(2) Krav om politiattest skal bli gjort kjent for studenten ved opptak til studier som er omfattet av disse bestemmelsene.

(3) Dersom politiattest gir grunn til å tro at deltakelse i klinisk undervisning eller praksisstudier er uforsvarlig på grunn av den kontakten en student da får med mennesker, kan studenten utestenges fra klinisk undervisning eller praksisstudier.

(4) Styret selv avgjør om en student skal utestenges fra klinisk undervisning eller praksisstudier. Vedtaket skal fattes på grunnlag av uttalelse fra rektor. Et vedtak om å utestenge en student etter denne bestemmelsen, skal fattes med minst to tredels flertall.

(5) Vedtak om utestengning etter denne bestemmelsen kan påklages til Nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning.

(6) Bestemmelser om klagebehandling finnes i kapittel 8 i denne forskriften.

Kapittel 4. Avsluttende vurdering, eksamen og sensur

§ 4-1 . Generelt om vurdering og sensur

(1) Vurdering skal gjennomføres på en slik måte at studentenes kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte, jf. § 21 første ledd i lov om høyere yrkesfaglig utdanning.

(2) Styret har ansvaret for at sensor oppnevnes ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annet arbeid når resultatet inngår på vitnemålet eller innregnes i karakter for utdanningen, jf. § 21 andre ledd i lov om høyere yrkesfaglig utdanning.

(3) Sensuren skal foreligge innen tre uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. Styret selv kan gjøre unntak for enkelteksamener og kan fastsette en lengre frist når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren på tre uker, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 21 tredje ledd.

(4) Ved ny sensur ved klage over formelle feil ved eksamen eller klage over karakterfastsetting, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 22 og § 23, benyttes én eller flere sensorer, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 21 fjerde ledd. Minst én sensor skal være ekstern.

(5) Bestemmelser om klageadgang og klagebehandling ved avsluttende eksamen, vurdering og sensur finnes i kapittel 8 i denne forskriften.

§ 4-2 . Vurderingsuttrykk og vurderingsformer

(1) Vurderingsuttrykket ved avsluttende vurdering, eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og med F for ikke bestått, jf. forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning § 5-4.

skriftlig eksamen under tilsyn muntlig eksamen mappeeksamen skriftlig hjemmeeksamen PPD (planlegging, produksjon og dokumentasjon) ferdighetsprøver laboratorieøvelser prosjektarbeid praksis muntlige presentasjoner.

§ 4-3 . Karakterskala

(1) Følgende graderte karakterskala blir benyttet ved Nordland fagskole: Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

(2) I den enkelte studieplan går det fram hvordan sluttvurdering fastsettes og hvilken vurderingsform som nyttes.

§ 4-4 . Begrunnelse for karakterfastsettelse

(1) Studenten har rett til begrunnelse for karakterfastsettelse ved mappevurdering, prøver, innleveringer og andre arbeidskrav som danner grunnlag for mappevurdering/emnekarakter og eksamen. Ved muntlig eksamen eller vurdering av praktiske ferdigheter må krav om begrunnelse settes frem straks etter at karakteren er meddelt. Hvis karakteren kunngjøres elektronisk, og studenten kan kreve begrunnelsen elektronisk, må studenten kreve begrunnelse innen én uke etter at karakteren blir kunngjort, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 22 første ledd.

(2) Begrunnelsen skal normalt være gitt innen to uker etter at studenten har satt fram krav om det. I begrunnelsen skal det redegjøres for de generelle prinsippene som ligger til grunn for vurderingen og for vurderingen av studenten sin prestasjon. Begrunnelse kan bli gitt muntlig eller skriftlig, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 22 andre ledd.

§ 4-5 . Rett til å gå opp til eksamen

(1) En student har rett til å framstille seg til eksamen når alle arbeidskrav iht. studieplanen i hvert enkelt emne er gjennomført/innlevert og godkjent.

(2) En student har rett til å fremstille seg tre ganger til eksamen i samme emne.

(3) For ikke bestått praksis, gis det det adgang til å ta praksisperioden en gang til, hvis ikke annet er bestemt i studieplanen.

(4) Studenter som er tatt opp til en utdanning blir automatisk oppmeldt til eksamen. Hvis en student skal melde seg opp til ny eksamen må dette gjøres i henhold til gjeldende frister, jf. informasjon på den enkelte fagskoles nettsider.

(5) Når en student ikke fullfører studiet eller et emne innen normert studietid, og det i mellomtiden er gjort vesentlige endringer i studieplanen, gjelder retten til å fullføre etter den opprinnelige planen i tre år etter at endringen ble gjort gjeldende.

(6) En student som trekker seg fra eksamen uten gyldig grunn, regnes for å ha framstilt seg til eksamen. Gyldig grunn er sykdom eller velferdsgrunner og skal være dokumentert. Slik dokumentasjon skal leveres/være poststemplet senest tre uker etter at eksamen ble avholdt.

§ 4-6 . Gjennomføring av eksamen

(1) De enkelte studieplaner regulerer gjennomføring av eksamener og omfatter bl.a. vilkår for å gå opp til eksamen eller prøve på nytt, samt vilkår for tilgang til ny praksisperiode.

§ 4-7 . Gjennomføring av eksamen etter avbrutt studium

(1) En student som har avbrutt ordinær studieprogresjon og kommer tilbake ved en senere anledning for å fullføre utdanningen, må inngå skriftlig avtale med fagskolen om hvilke eksamener som skal gjennomføres.

§ 4-8 . Eksamen under særlige vilkår

(1) Studenter som av medisinske eller andre grunner har behov for særlig tilrettelegging ved den praktiske gjennomføringen av eksamen, må framsette søknad om særlig tilrettelegging. Fristen for søknad om tilrettelegging er den samme som fristen for oppmelding til eksamen. Dersom det oppstår akutte behov, kan det gjøres unntak fra søknadsfristen. Rektor fatter vedtak på bakgrunn av vedlagt dokumentasjon.

(2) Søknad om særlig tilrettelegging må inneholde dokumentasjon fra sakkyndig instans (f.eks. lege, logoped, psykolog) og beskrivelse av behovet for særordning i eksamenssituasjonen. Det skal normalt søkes for hver eksamensperiode, men dersom grunnlaget for særordningen er av permanent karakter, kan det gjøres unntak fra dette.

(3) Særlig tilrettelegging kan være fysisk tilrettelegging, bruk av særskilte hjelpemidler og/eller utvidet tid til eksamen, eller i spesielle tilfeller alternativ eksamensform. Særordninger skal være slik at eksamensprestasjonen vurderes etter vanlige faglige kriterier.

(4) Sjøfartsdirektoratet har gitt egne retningslinjer for særordninger ved eksamen for maritime fag. Ved skriftlig eksamen med tilsyn for maritime fag kan det gis utvidet tid med inntil 25 % av normal eksamenstid, maksimalt 1 time.

(5) Studenter med dokumenterte lærevansker, eller studenter med annet morsmål enn norsk, kan etter eget ønske få lagt ved eksamensbesvarelsen en anonymisert attest som stadfester dette. Dette ledd gjelder ikke for maritime fag.

(6) Vedtak om særlig tilrettelegging ved den praktiske gjennomføringen av eksamen er enkeltvedtak og kan påklages til lokal klagenemnd.

(7) Bestemmelser om klagebehandling finnes i kapittel 8 i denne forskriften.

§ 4-9 . Krav om bestått for å gå videre på et studium

(1) De enkelte studieplaner regulerer eventuelle krav om bestått obligatoriske arbeidskrav eller eksamen for å kunne fortsette et studium.

Kapittel 5. Dokumentasjon på gjennomført utdanning

§ 5-1 . Vitnemål

(1) Vitnemål utstedes til studenter som har fullført og bestått hele den høyere yrkesfaglige utdanningen.

(2) Normalt er det den siste fagskolen som har en student før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet.

(3) For at fagskolen skal kunne utstede vitnemål, ev. annen dokumentasjon for fullført utdanning, må minst 30 av studiepoengene som skal inngå i beregningsgrunnlaget, være avlagt ved fagskolen. Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning § 5-2.

(4) Vitnemålet undertegnes av rektor, eller den rektor har gitt fullmakt.

(5) Skolen utsteder kun ett vitnemål pr. studium. En avgift kan påløpe ved bestilling av nytt vitnemål (duplikat).

Det overordnede læringsutbyttet Emner og eventuell praksis Kvalifikasjonsnivået som oppnås (nivå 5 i NKR og fagskole 1 eller fagskole 2) Karaktersystemet som benyttes (A–F eller bestått/ikke bestått) Antall studiepoeng Karakter/karakterer.

(7) Med bakgrunn i overgangen fra fagskolepoeng til studiepoeng skal fagskolen skrive ut nye vitnemål til tidligere studenter som ønsker dette. Fagskolen kan kreve at studenten dekker utgiftene til utstedelse av det nye vitnemålet.

§ 5-2 . Karakterutskrift

(1) Karakterutskrift kan på forlangende utstedes til studenter som har avbrutt studiet og/eller bestått deler av den høyere yrkesfaglige utdanningen.

Kapittel 6. Sanksjoner

§ 6-1 . Generelt

(1) Vedtak om sanksjoner etter lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 25–§ 27 fattes av styret selv. Studenten skal gis anledning til å forklare seg før det treffes vedtak.

(2) Et vedtak om å bortvise eller utestenge en student kan bare treffes med minst to tredels flertall i styret. Studenten har rett til skriftlig begrunnelse for vedtaket.

(3) Vedtak om sanksjoner etter § 25–§ 27 i lov om høyere yrkesfaglig utdanning kan påklages til Nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning, jf. forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning kapittel 6.

(4) Bestemmelser om sanksjoner og klagebehandling finnes i kapittel 6 og 8 i denne forskriften.

§ 6-2 . Bortvisning

(1) En student som tross skriftlig advarsel fra fagskolen, gjentatte ganger opptrer på en måte som virker grovt forstyrrende for medstudenters arbeid, eller for virksomheten ved fagskolen ellers, kan etter vedtak av styret selv bortvises fra fagskolen i inntil ett år, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 25 første ledd.

(2) Et vedtak om å bortvise en student kan bare treffes med minst to tredels flertall i styret. En student har rett til å uttale seg før det treffes vedtak i en sak om bortvisning. Vedtaket kan påklages til nasjonalt klageorgan for fagskoleutdanning, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 25 femte ledd.

§ 6-3 . Utestenging

(1) En student som tross skriftlig advarsel fra fagskolen, gjentatte ganger opptrer på en måte som virker grovt forstyrrende for medstudenters arbeid, eller for virksomheten ved fagskolen ellers, kan etter vedtak av styret bortvises fra fagskolen i inntil ett år. Hvis en student på tross av skriftlig advarsel fra fagskolen ikke etterkommer et vedtak om bortvisning, kan styret vedta å utestenge studenten fra utdanningen i inntil ett år, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 25 andre ledd.

(2) Styret kan vedta at en student som har skapt fare for liv eller helse for, eller har opptrådt grovt usømmelig overfor noen som studenten har møtt i forbindelse med undervisning eller praksisopplæring, skal utestenges fra høyere yrkesfaglig utdanning med klinisk undervisning og praksisstudier og fratas retten til å gå opp til eksamen i slik utdanning ved fagskolen i inntil tre år. Det samme gjelder dersom en student har brutt lovfestet taushetsplikt, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 25 tredje ledd.

(3) Styret kan vedta at en student som har benyttet et falsk vitnemål, andre falske dokumenter eller annen form for uredelig opptreden som nevnt i lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 24 første og tredje ledd, eller som har fusket eller forsøkt å fuske som nevnt i lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 25 andre ledd, skal utestenges fra all utdanning ved fagskolen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved fagskolen i inntil ett år. Tilsvarende gjelder for en student som forsettlig har medvirket, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 25 fjerde ledd.

(4) Et vedtak om å utestenge en student kan bare treffes med minst to tredels flertall i styret. En student har rett til å uttale seg før det treffes vedtak i en sak om utestenging. Vedtaket kan påklages til nasjonalt klageorgan for fagskoleutdanning, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 25 femte ledd.

Kapittel 7. Annullering

§ 7-1 . Annullering av eksamensresultater, vedtak om opptak m.m.

(1) Styret kan annullere resultater av eksamen, prøve eller annet arbeid som bedømmes med karakter samt vedtak om opptak, innpassing eller fritak hvis studenten har oppnådd dette ved hjelp av falsk dokumentasjon eller annen form for uredelig opptreden. Det samme gjelder for godkjenningen av et emne som en student på et tilsvarende urettmessig grunnlag har fått adgang til å delta i. Styret kan også annullere resultatet av en eksamen, prøve eller lignende og godkjenningen av et emne dersom en student forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket, eller forsettlig har forsøkt å fuske, i forbindelse med eksamenen, prøven eller lignende eller under gjennomføringen av emnet, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 24 første ledd.

(2) Styret kan annullere fritak for eller godskriving av utdanning og kompetanse som en student har fått ved å benytte et falsk vitnemål, andre falske dokumenter eller annen form for uredelig opptreden, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 24 andre ledd.

(3) Hvis en student har fått fritak eller godskriving etter § 2-11 ved å benytte et falskt vitnemål eller andre falske dokumenter, eller ved å opptre uredelig på annen måte, kan styret annullere fritaket eller godskrivingen, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 24 tredje ledd.

(4) Vedtak om annullering etter første og annet ledd kan påklages av studenten til Nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 24 fjerde ledd.

(5) Adgangen til annullering foreldes ikke, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 24 femte ledd.

(6) Etter at det foreligger vedtak om annullering, skal eventuelle vitnemål eller karakterutskrifter leveres tilbake til fagskolen. Et endelig vedtak om annullering etter første eller annet ledd utgjør et særlig tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 24 sjette ledd.

Kapittel 8. Klageområder, klageinstanser og klagebehandling

§ 8-1 . Generelle bestemmelser

(1) Dersom ikke noe annet er bestemt, gjelder forvaltningsloven kapittel III til VI og VIII for avgjørelser om opptak, avsluttende vurdering, annullering av eksamen, bortvisning, utestenging, skikkethetsvurdering, innpassing og fritak etter loven her, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 39 andre ledd. For avgjørelsene som er listet opp, gjelder forvaltningslovens bestemmelser om klage.

§ 8-2 . Klageorgan

(1) Lokal klagenemnd for fagskoleutdanning, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 20, behandler klager over enkeltvedtak fattet av fagskolen.

leder med personlig varamedlem ett medlem med fagskoleadministrativ kompetanse med personlig varamedlem ett medlem som er fagskolelærer med personlig varamedlem to studenter med personlig varamedlem.

Leder og varamedlem for leder skal fylle de lovfestede kravene for lagdommere og ikke være tilsatt ved fagskolen. Klagenemnda er vedtaksfør når lederen eller nestlederen og minst to andre medlemmer, inkludert en studentrepresentant, er til stede.

(3) Klagenemndas vedtak i saker om fagskolens enkeltvedtak kan ikke påklages, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 20.

(4) Nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning, jf. forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning § 6-1 er klageinstans for klager på enkeltvedtak truffet med hjemmel i følgende paragrafer i lov om høyere yrkesfaglig utdanning: § 24 Annullering av eksamen eller prøve § 25 Bortvisning og utestenging § 26 Vurdering av skikkethet § 27 Krav om politiattest.

(5) Den nasjonale klagenemndas vedtak kan ikke påklages, jf. forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning § 6-3 fjerde ledd.

§ 8-3 . Klagefrist

(1) Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Skjer underretningen ved offentlig kunngjøring, begynner klagefristen å løpe fra den dag vedtaket første gang ble kunngjort.

(2) For den som ikke har mottatt underretning om vedtaket, løper fristen fra det tidspunkt han har fått eller burde ha skaffet seg kjennskap til vedtaket.

§ 8-4 . Klage over formelle feil ved eksamen

(1) En student som har vært oppe til eksamen, prøve eller annet arbeid som bedømmes med karakter, kan klage over formelle feil innen tre uker etter at studenten er eller burde være kjent med forholdet som begrunner klagen. Slik klage rettes til fagskolen.

(2) Sensurvedtaket skal oppheves hvis det er begått feil som kan ha hatt betydning for studentens prestasjon eller bedømmelsen av denne. Ny sensur gjennomføres hvis feilen kan rettes opp ved ny sensur av innleverte arbeider. I motsatt fall holdes ny eksamen, prøve eller lignende med nye sensorer. Karakterfastsetting ved ny sensur etter paragrafen her kan påklages etter reglene i lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 22.

(3) Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettingen fremsatt, løper klagefristen etter første ledd fra studenten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger.

(4) Fagskolen eller klageinstansen kan bestemme at det skal foretas ny sensur eller holdes ny eksamen, prøve eller lignende hvis det er begått formelle feil som kan ha hatt betydning for én eller flere studenters prestasjon eller bedømmelse av denne.

(5) Den lokale klagenemnda er klageinstans for institusjonens vedtak etter denne paragrafen.

(6) Klage skal besvares senest innen en måned. Dersom klagebehandlingen tar lengre tid, skal den som klager, underrettes om dette skriftlig.

klagers navn og adresse henvisning til vedtaket det klages over hva klagen gjelder og begrunnelse for denne angivelse av den endring som ønskes i det vedtak det klages over dato og underskrift(er).

§ 8-5 . Klage på karakterfastsetting

(1) Hvis det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal disse være tilgjengelige for studentene etter at karakteren er fastsatt, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 22 tredje ledd.

(2) En student kan klage skriftlig over karakteren innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. Ny sensur skal da foretas. Ved ny sensur skal sensorene ikke få opprinnelig karakter, sensors begrunnelse for denne eller studentens begrunnelse for klagen.

(3) Er det fremsatt krav om begrunnelse eller klage over formelle feil, løper klagefristen etter denne paragrafen fra studenten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger.

(4) Ved bruk av løpende vurdering kan fagskolen bestemme om studenten skal fremsette klage etter vurdering av separat prøve, oppgave eller annet arbeid som bedømmes med karakter, eller om klage skal fremsettes når resultatet fra fag, emne eller emnegruppe er kunngjort, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 22 fjerde ledd. De respektive studieplanene gir nærmere beskrivelse om dette der det er aktuelt.

(5) Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 22 femte ledd.

(6) Karakterfastsetting ved ny sensur etter denne paragraf er endelig og kan ikke påklages, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 22 sjette ledd.

Kapittel 9. Ikrafttredelse

§ 9-1 . Ikrafttredelse

(1) Denne forskriften trer i kraft en måned etter datoen for utgivelsen av det nummer av Norsk Lovtidend som inneholder forskriften.