Forskrift om endring i forskrift om utlevering, viderebruk og annen behandling av opplysninger fra grunnboken og matrikkelen, forskrift om tinglysing, forskrift om gebyr for tinglysing, registrering eller anmerkning i grunnboken og kraftledningsregisteret og forskrift om eiendomsregistrering

I

I forskrift 18. desember 2013 nr. 1599 om utlevering, viderebruk og annen behandling av opplysninger fra grunnboken og matrikkelen gjøres følgende endringer:

§ 3 annet ledd skal lyde:

matrikkelnummer, matrikkelenhetstype, areal, grenselinjer, grensepunkt, hjelpelinjer og hjelpepunkt, kulturminner, forurensinger i grunnen, avtale eller vedtak om erverv av grunn til offentlig veg eller jernbane, bygningsnummer, næringsgruppe, bygningsstatus og bygningstype med unntak av skjermingsverdige bygningstyper, fredningsvedtak knyttet til SEFRAK-registrert bygning, vegadresse, adressetilleggsnavn, matrikkeladresse, matrikkeladressenavn og opplysninger om grunnkrets, valgkrets, kirkesokn, tettsted og postnummer, tilhørende koordinater og sammenheng mellom matrikkelenheter, adresser og bygninger.

§ 3 tredje ledd skal lyde:

Statens kartverk skal gi den som har berettiget interesse etter matrikkellova § 30 annet ledd følgende opplysninger fra matrikkelen: hvem som er registrert eier eller fester, framsatt krav om sak for jordskifteretten, bebygd areal, antall etasjer og deres bruksareal, heis, bygningshistoriske opplysninger, vannforsyning, avløp, energikilder og oppvarming, pålegg som gjelder bruk av grunn eller bygninger, og bruksenhetsnummer.

§ 3 femte ledd skal lyde:

Opplysningene kan gis muntlig, skriftlig eller gjøres tilgjengelig for søking eller visning på Internett. Kommunen kan på tilsvarende måte gi opplysninger som nevnt i annet til fjerde ledd.

§ 4 fjerde ledd skal lyde:

Virksomhet som kan dokumentere berettiget interesse eller som videreformidler opplysninger til noen med slik interesse, kan gis elektronisk tilgang via et maskinlesbart grensesnitt til opplysninger fra grunnboken, med unntak av fødselsnummer, D-nummer og pengeheftelser som er knyttet til slike nummer. Undervisnings- eller forskningsformål anses som berettiget interesse.

Overskriften i § 5 skal lyde:

Felles bestemmelser om behandling av opplysninger fra grunnboken og matrikkelen som utleveres etter § 3 eller § 4

§ 5 første ledd skal lyde:

Virksomhet som alene eller sammen med andre bestemmer formålet med behandlingen av personopplysninger og hvilke midler som skal benyttes er behandlingsansvarlig etter personvernforordningen artikkel 4 nr. 7. Virksomhet som behandler personopplysninger på vegne av den behandlingsansvarlige er databehandler etter personvernforordningen artikkel 4 nr. 8. Personopplysninger skal samles inn for spesifikke, uttrykkelig angitte og berettigede formål og ikke viderebehandles på en måte som er uforenlig med disse formålene.

§ 5 annet ledd tredje punktum skal lyde:

Virksomhet som får elektronisk tilgang til opplysninger fra grunnboken og matrikkelen via maskinlesbart grensesnitt, må gjennomføre egnede tekniske og organisatoriske tiltak for å sikre og påvise at behandlingen utføres i samsvar med personvernforordningen og personopplysningsloven.

§ 5 fjerde ledd skal lyde:

Fødselsnummer og andre entydige identifikasjonsmidler kan bare behandles når det er saklig behov for sikker identifisering og metoden er nødvendig for å oppnå slik identifisering, jf. personopplysningsloven § 12.

§ 5 syvende ledd skal lyde:

Virksomheten skal holde personopplysninger fra grunnboken og matrikkelen oppdaterte og ikke lagre disse lenger enn det som er nødvendig for å gjennomføre formålet med behandlingen, jf. personvernforordningen artikkel 5 bokstav c og e.

§ 5 åttende ledd oppheves.

§ 5 niende ledd blir nytt åttende ledd og skal lyde:

Tilgang til opplysninger om skjermingsverdige bygningstyper gis etter særskilt samtykke fra Statens kartverk. Slikt samtykke kan gis på vilkår og bare dersom vitale offentlige interesser ikke blir skadelidende.

§ 5 tiende ledd blir nytt niende ledd og skal lyde:

Forespørsel om opplysninger om hjemmelshaver som har fortrolig eller strengt fortrolig adresse behandles av Statens kartverk.

§ 5 nytt tiende ledd skal lyde:

Eiere av private registre må opplyse sine brukere om at opplysningene utleveres fra et privat register.

§ 9 annet ledd oppheves.

II

I forskrift 3. november 1995 nr. 875 om tinglysing gjøres følgende endringer:

§ 23 første og tredje ledd oppheves.

Nytt første ledd skal lyde:

Bestemmelsene i personvernforordningen artikkel 12 og 15 gjelder for innsyn i grunnboken og Løsøreregisteret.

III

I forskrift 18. desember 2013 nr. 1634 om gebyr for tinglysing, registrering eller anmerkning i grunnboken og kraftledningsregisteret gjøres følgende endringer:

§ 5 overskriften skal lyde:

§ 5. Bekreftede utskrifter og kopier

§ 5 første ledd skal lyde:

For bekreftet registerutskrift fra grunnboka eller kraftledningsregisteret betales et gebyr på kr 172,–. Det betales ett gebyr for hver registerenhet utskriften omfatter.

§ 5 annet ledd oppheves.

§ 5 tredje ledd blir annet ledd og skal lyde:

For attestert kopi av tinglyst eller registrert dokument som gis av registreringsmyndighet betales et gebyr på kr 172,–. Gebyr skal ikke betales for kopi som innhentes av kommunene ved saksbehandling etter matrikkellova.

IV

I forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) gjøres følgende endringer:

I § 48 første ledd tredje punktum skal «innholde» endres til «inneholde».

§ 50 sjuende ledd skal lyde:

Før kommunen tildeler eller endrer adressenavn, adressenummer, adressetilleggsnavn, matrikkeladressenavn eller bruksenhetsnummer, skal kommunen informere registrert eier og registrert fester. Vedkommende og andre som avgjørelsen får virkning for, skal få mulighet til å uttale seg. Kommunen kan kreve at uttalelsen skal være grunngitt og undertegnet.

§ 54 første og andre ledd skal lyde:

Når adressen gjelder et gårdsbruk, kan den som har grunnbokshjemmel til eiendommen som eier, kreve at den offisielle adressen også skal omfatte gårdens bruksnavn, dersom navnet faller språklig og geografisk sammen med et nedarvet stedsnavn, jf. lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn. Framgår det av grunnboken at eiendommen er festet bort og adressen gjelder en eller flere bygninger, er det den som har grunnbokshjemmel til eiendommen som fester, som kan sette fram kravet.

Når adressen gjelder en særlig kjent institusjon eller bygning og allmenne hensyn taler for det, kan kommunen etter forslag fra registrert eier eller fester fastsette at den offisielle adressen også skal omfatte et navn på institusjonen eller bygningen.

V

Denne forskriften trer i kraft 1. april 2019.