Forskrift om endring i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges idrettshøgskole

I

I forskrift 26. mai 2005 nr. 1811 om opptak, studier og eksamen ved Norges idrettshøgskole gjøres følgende endringer:

§ 2 skal lyde:

§ 2 . Definisjoner

Studiepoeng Mål på arbeidsomfang i studiet: 60 studiepoeng tilsvarer ett års studium på full tid. Studieprogram Et studieløp bestående av flere emner. Studieprogram kan ha fra 30 til 180 studiepoengs omfang. Programplan Beskriver et studieprogram, hvordan det er bygget opp og hvordan emnene som inngår hører sammen. Emne Den minste studieenheten. Alle emner skal ha omfanget målt i studiepoeng. Emneplan Beskriver mål, organisering, arbeidsmåter, vurderingsordninger, anbefalt litteratur og pensum i et emne. Faglig fordypning 60 studiepoeng i 2. og/eller 3. studieår i bachelorprogram eller tilsvarende utgjør faglig fordypning. Hvilke emner som skal inngå er definert i studieprogrammets programplan. Faglig spesialisering 90 studiepoeng i 2. og 3. studieår i bachelorprogram eller tilsvarende utgjør faglig spesialisering. Hvilke emner som skal inngå er definert i studieprogrammets programplan. Eksamen/vurdering Formell prøving av studentenes kunnskaper og ferdigheter, enten underveis og/eller ved slutten av et emne. Utsatt eksamen For studenter som hadde gyldig fravær ved ordinær eksamen og for studenter som ikke besto ordinær eksamen.

§ 5 skal lyde:

Opptakskrav til 3-årig bachelor i friluftsliv: Generell studiekompetanse, eller realkompetanse. Opptakskrav til 3-årig bachelor i faglærer i kroppsøving og idrettsfag: Generell studiekompetanse, samt nasjonale regler for opptak til faglærerutdanning. Opptakskrav til 3-årig bachelor i Sport management: Generell studiekompetanse, eller realkompetanse. Opptakskrav til 3-årig bachelor trening, helse og prestasjon: Generell studiekompetanse, eller realkompetanse. Opptakskrav til 3-årig bachelor trenerrollen og idrettspsykologi: Generell studiekompetanse, eller realkompetanse. Opptakskrav til årsstudiet Idrett og samfunn: Generell studiekompetanse, eller realkompetanse. Opptakskrav til 2. studieår bachelorstudier ved NIH: Opptakskrav til det enkelte studium er fastsatt i programplanen. Opptakskrav til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU): Opptakskrav til det enkelte studium er fastsatt i programplanen. Opptakskrav til øvrige studieprogram på lavere grads nivå: Opptakskrav til det enkelte studium er fastsatt i programplanen. Opptakskrav til master i idrettsfysioterapi: Opptakskrav er fastsatt i programplanen. Karaktergjennomsnittet må være karakter «C» eller bedre. Opptakskrav til master i idrettsvitenskap: Søker må oppfylle krav fastsatt i forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad. I opptaksgrunnlaget skal det inngå minimum 120 studiepoeng idrettsfag, inkludert fordypningskrav til den enkelte studieretningen som fremgår av programplanen. Karaktergjennomsnittet må være karakter «C» eller bedre i hele opptaksgrunnlaget (180 studiepoeng). Fordypningskrav til de ulike instituttene er fastsatt i de ulike programplanene.

Kapittel III overskriften skal lyde:

§ 14 skal lyde:

Studiene ved Norges idrettshøgskole er organisert i studieprogram, som består av flere emner. Alle studieprogram skal ha en programplan som fastsetter: Studieprogrammets/fagområdets læringsutbytte, omfang, innhold, organisering, arbeidsformer, eksamensordning og prøve- og vurderingsform. Studieprogrammets læringsutbytte er i samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket og definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Eventuelle forkunnskapskrav eller anbefalte forkunnskaper for studieprogrammet eller fagområdet. Hvilke emner som undervises og som det kan avlegges eksamen i. Faglig beskrivelse av emnene som inngår i studieprogrammet. Alle emner skal ha en emneplan som fastsetter emnenes navn og kode, læringsutbytte, organisering og arbeidsformer, vurderingsordning og pensum. I emner der hoveddel av undervisning foregår på annet språk enn norsk, skal dette angis i emneplan. Hvilke grupper av emner som oppfyller kravet til fordypning. Eventuelle krav til rekkefølge for emnene i studieprogrammet. Eventuelle særlige vilkår for å gå opp til eksamen, slik som godkjent deltakelse i laboratorieøvinger, obligatoriske skriftlige arbeider, muntlige framlegg, faglige ekskursjoner, feltkurs eller andre teoretiske og praktiske øvinger. Andre bestemmelser av betydning for gjennomføringen og kvalitetssikringen av studiet.

§ 18 skal lyde:

En student som er tatt opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer skal ha en utdanningsplan for sitt studium i form av en avtale inngått mellom studenten og høgskolen. Utdanningsplanen skal angi partenes viktigste rettigheter og plikter. Utdanningsplanen skal være inngått i løpet av studentens første semester. Dersom utdanningsplanen skal ha vesentlige avvik fra programplanen skal institutt som har det faglige ansvaret for studiet ha anledning til å uttale seg før planen blir utformet. En student som er tatt opp til masterprogram skal inngå veiledningskontrakt i første studieår. Veiledningskontrakten skal blant annet regulere omfanget og varigheten av veiledningen. Kontrakten inngås mellom studenten og det instituttet som studenten er tatt opp til. Studentens rett til oppfølging og tilrettelegging underveis i utdanningen er betinget av at studentens forpliktelser etter utdanningsplanen og mastergradskontrakten blir overholdt. Studenten må betale semesteravgift og bekrefte sin utdanningsplan hvert semester innen fastsatt frist for å beholde sin studie- og undervisningsrett. En student som er fritatt for å betale semesteravgift pga. utvekslingsordninger eller lignende skal bekrefte sin utdanningsplan på samme måte som øvrige studenter. Studieutvalget fastsetter frister, jf. § 18 nr. 4 og 6, § 24 nr. 3 og 4 samt § 26 nr. 2.

Kapittel V overskriften skal lyde:

§ 21 skal lyde:

Instituttene avgjør søknad om godskriving av grad, yrkesutdanning, fag eller emne fra en institusjon som går inn under lov om universiteter og høyskoler.

§ 22 skal lyde:

Instituttene avgjør søknad om å få godkjent grad eller utdanning fra utenlandsk eller norsk institusjon som ikke går inn under lov om universiteter og høyskoler som jevngod med grad, yrkesutdanning eller annet utdanningsprogram som gis ved høgskolen.

§ 24 skal lyde:

Eksamen skal fremme læring, sikre kvalitet og ivareta studentenes rettssikkerhet. Studentenes kunnskaper og ferdigheter skal prøves på en upartisk og faglig betryggende måte. Det skal framgå klart av program- eller emneplanen hvilke eksamener og vurderinger studenten skal ta underveis og framgangsmåten ved fastsetting av karakter, herunder innbyrdes vekting av delprøver mv. Studentenes kunnskaper og ferdigheter skal prøves i hvert emne. Dette kan skje i form av avsluttende eksamen, vurderinger underveis, eller på annen måte i henhold til programplanen. Det kan unntaksvis fastsettes at enkelte emner ikke skal ha slik vurdering. Det skal da kreves at studenten har deltatt i undervisningen, etter nærmere bestemmelse i programplanen.

§ 25 skal lyde:

For å melde seg opp til eksamen må studenten fylle de generelle opptakskrav til studier ved NIH og eventuelle opptakskrav fastsatt til studieprogrammet eller emnet. Dersom spesielle arbeids-/studiekrav, godkjent obligatorisk oppgave, undervisning eller praksis er en forutsetning for at studenten kan gå opp til eksamen, skal slike vilkår være fastsatt i emne- eller programplanen. For å få gå opp til eksamen må studenten være registrert og oppmeldt til eksamen innen de frister som er fastsatt av høgskolen. For å få gå opp til eksamen må studenten ha betalt semesteravgift innen fastsatt frist.

§ 32 skal lyde:

Fordypningsoppgaver på 3. studieår i bachelorprogrammene som er vurdert, kan omarbeides og leveres inn til ny vurdering én gang. En masteroppgave som har fått et ikke-bestått eksamensresultat, kan bare én gang leveres på nytt som et nytt eksamensforsøk. En masteroppgave som har fått et bestått eksamensresultat, kan ikke leveres på nytt i bearbeidet form. Det er ikke anledning til å skrive ny masteroppgave innenfor det samme tema og med samme datagrunnlag. For andre eksamener enn de som er nevnt i nr. 1 og 2 har en student anledning til å fremstille seg til eksamen i samme emne maksimalt tre ganger. I særlige tilfeller kan studieutvalget gi dispensasjon fra tregangersregelen. Dersom en student unnlater å møte til eksamen uten gyldig grunn, regnes det som om studenten har gått opp til eksamen én gang. Studenter som har gyldig grunn for fravær under eksamen, har ikke brukt et eksamensforsøk. Ved endring av karakteruttrykk ved gjentak av eksamen gjelder følgende: For studenter som gjentar en eksamen som er bestått med bokstavkarakter gjelder følgende: Ved ikke bestått eksamen vil tidligere bokstavkarakter bli stående som tellende karakter. Ved bestått eksamen vil «Bestått» bli tellende karakter. For studenter som får «Bestått» som tellende karakter i et emne og senere gjentar eksamen med gradert karakter, gjelder følgende: Ved ikke bestått på ny eksamen blir «Bestått» tellende, ved bestått karakter på ny eksamen blir bokstavkarakteren tellende.

§ 35 skal lyde:

En student kan få innpasset et emne som er bestått ved høgskolen eller en annen institusjon. Det er kun emner som skal inngå som en del av en utdanningsplan/grad som kan innpasses. Søknad skal leveres til høgskolen og blir vurdert av emneansvarlig eller programleder. Frist for å søke innpass av emner er 15. september. Med søknaden skal det vedlegges kopi av vitnemål eller karakterutskrift og program-/emneplan eller tilsvarende inkludert pensumliste for den eksamen/prøve studenten søker innpass på grunnlag av.

§ 36 skal lyde:

Instituttleder oppnevner eksterne sensorer etter forslag fra emneansvarlig. Alle emner skal gjennomgå ekstern sensur minimum hvert 4. år. Ekstern sensor kan ikke være ansatt ved Norges idrettshøgskole eller ha hatt undervisning eller veiledning ved Norges idrettshøgskole inneværende studieår. Instituttslederne oppnevner interne sensorer til vurderinger og eksamener knyttet til de respektive faginstitutter. Oppnevningen skal gjelde både ordinær og utsatt eksamen. Ekstern sensor må ha minst en av følgende kvalifikasjoner: være ansatt på lektor/amanuensisnivå eller høyere nivå ved universitetet, høyskole eller annen forskningsinstitusjon eller på annen måte ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på tilsvarende nivå ha erfaring som sensor i fagområdet ved universitetet/høyskole gjennom yrkespraksis være særlig kvalifisert innen fagområdet. Ekstern deltakelse i vurderingen kan for eksempel være følgende: vurdering av studentenes prestasjoner i et emne, for alle eller et utvalg av studentene for å kontrollere og godkjenne eksamensoppgaver og prinsipper for karaktersetting i et emne for å vurdere intern sensors karaktersetting for å vurdere emne-/programplaner, undervisningsopplegget og/eller vurderingsordningene i emne eller program. Ekstern sensor skal primært oppnevnes som tilsynssensor, men kan unntaksvis benyttes som ren bedømmersensor. Dette er ytterligere presisert i retningslinjer for ekstern sensor ved NIH. Det skal benyttes to sensorer hvorav minst en ekstern ved bedømmelse av studentenes prestasjoner i følgende tilfeller: i emnet fordypningsoppgave i 3. studieår bachelor ved klage over karakterfastsetting og ved vurdering av masteroppgave, jf. lov om universiteter og høyskoler, § 3-9. Dersom det er ekstern sensor ved eksamen, fastsettes karakteren i fellesskap av intern og ekstern sensor. Dersom eksamenskommisjonen ikke kommer til enighet om en karakter, skal ekstern sensor avgjøre karakteren. Sensuren skal foreligge innen tre uker etter eksamen. Styret selv skal fatte vedtak om lengre frist dersom det ikke er mulig å skaffe kvalifisert sensor innen denne fristen. Sensur på masteroppgaver skal foreligge innen to måneder etter innlevering. Det skal utarbeides sensorveiledning for alle vurderingsformer. Sensorveiledningen skal gjøres tilgjengelige for kandidatene rett i etterkant av sensurfrist.

§ 48 skal lyde:

For å få tildelt mastergrad av 120 studiepoengs omfang må kravene som er fastsatt i forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad være oppfylt. I tillegg må studenten ha bestått emner som er fastsatt i den enkelte programplan. Omfanget av det selvstendige arbeidet fastsettes i programplanen. Det er obligatorisk med veiledning av det selvstendige arbeidet. For å få utstedt vitnemål må minst 60 studiepoeng som skal inngå i graden være bestått ved NIH.

§ 49 skal lyde:

(1) For studenter som ikke har faglig spesialisering angis betegnelsen bachelor i idrettsvitenskap på vitnemålet.

(2) For studenter som har faglig spesialisering angis betegnelsen bachelor med påskrift av studieprogrammets navn på vitnemålet.

(3) For mastergrad av 120 studiepoengs omfang angis betegnelsen master i idrettsvitenskap eller master i idrettsfysioterapi på vitnemålet. I tillegg oppgis tittel på det selvstendige arbeidet. Emnene som inngår i graden dokumenteres ved karakterutskrift.

II

Endringene trer i kraft straks.