Hopp til innhold
Forskrift
Kunnskapsdepartementet

Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges idrettshøgskole

Forskrift om opptak, studier og eksamen ved NIH

forskrift/2005-05-26-1811·53 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen
I kraft 2005-05-26Kunngjort 2006-08-11Sist endret ved forskrift/2025-11-13-2636 fra 2026-01-01
Hjemmel§ 7-1forskrift-om-opptak-til-høgare-utdanning§ 7-3forskrift-om-opptak-til-høgare-utdanning§ 10-5Universitets- og høyskoleloven§ 10-7Universitets- og høyskoleloven§ 11-12Universitets- og høyskoleloven§ 11-2Universitets- og høyskoleloven§ 11-4Universitets- og høyskoleloven§ 11-7Universitets- og høyskoleloven§ 12-2Universitets- og høyskoleloven§ 12-4Universitets- og høyskoleloven§ 14-1Universitets- og høyskoleloven§ 8-1Universitets- og høyskoleloven§ 8-4Universitets- og høyskoleloven
Innhold53 paragrafer

Kapittel I. Generelle bestemmelser

§ 1

Virkeområde

Forskriften gjelder for studier ved Norges idrettshøgskole, unntatt studier på doktorgradsnivå. Forskriften gir regler om opptak til studier, organisering av studier, eksamen, krav for tildeling av grader og bestemmelser om studentens og høgskolens plikter og rettigheter. For studier hvor nasjonal rammeplan fastsatt i samsvar med lov om universiteter og høyskoler § 3-2 nr. 2 har bestemmelser som avviker fra denne forskrift, gjelder rammeplanens bestemmelser.

Denne forskriften gjelder for studier ved Norges idrettshøgskole, med unntak av doktorgraden. Den inneholder regler for opptak, studier, eksamen og rettigheter og plikter. Nasjonale rammeplaner går foran hvis de har andre regler.AI

Endret 8. juli 2024 · i kraft 1. august 2024
Endringshistorikk (2)
  • 8. juli 2024Forskrift om endring i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges idrettshøgskole
  • 27. april 2020Midl. forskrift til forskrift om opptak, studier og eksamen ved NIH
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 13 juni 2024 nr. 1577 (i kraft 1 aug 2024).
§ 2

Definisjoner

Studiepoeng Mål på arbeidsomfang i studiet: 60 studiepoeng tilsvarer ett års studium på full tid. Studieprogram Et studieløp bestående av flere emner. Studieprogram kan ha fra 30 til 300 studiepoengs omfang. Programplan Beskriver et studieprogram, hvordan det er bygget opp og hvordan emnene som inngår hører sammen. Emne Den minste studieenheten. Alle emner skal ha omfanget målt i studiepoeng. Emneplan Beskriver mål, organisering, arbeidsmåter, vurderingsordninger, anbefalt litteratur og pensum i et emne. Faglig fordypning 60 studiepoeng i bachelorprogram eller tilsvarende utgjør faglig fordypning. Hvilke emner som skal inngå er definert i studieprogrammets programplan. Faglig spesialisering 90 studiepoeng i bachelorprogram eller tilsvarende utgjør faglig spesialisering. Hvilke emner som skal inngå er definert i studieprogrammets programplan. Eksamen/vurdering Formell prøving av studentenes kunnskaper og ferdigheter, enten underveis og/eller ved slutten av et emne. Utsatt eksamen For studenter som hadde gyldig fravær ved ordinær eksamen og for studenter som ikke besto ordinær eksamen.

Denne bestemmelsen forklarer sentrale begreper som brukes ved studier på NIH. Den definerer hva studiepoeng, emner, studieprogrammer og ulike former for eksamen innebærer.AI

Endret 8. juli 2024 · i kraft 1. august 2024
Endringshistorikk (6)
  • 8. juli 2024Forskrift om endring i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges idrettshøgskole
  • 8. januar 2024Forskrift om endring i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges idrettshøgskole
  • 7. oktober 2020Endr. i forskrift om opptak, studier og eksamen ved NIH
  • 27. april 2020Midl. forskrift til forskrift om opptak, studier og eksamen ved NIH
  • 10. august 2012Endr. i forskrift om opptak, studier mv. ved NIH
  • 13. januar 2009Endr. i forskrift om studier mv. ved NIH
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 6 nov 2008 nr. 1588, 25 mai 2012 nr. 793 (i kraft 1 aug 2012), 18 juni 2020 nr. 1974, 9 nov 2023 nr. 2382, 13 juni 2024 nr. 1577 (i kraft 1 aug 2024).

Kapittel II. Opptak

§ 4

Generelt opptaksgrunnlag

For opptak til alle studier ved Norges idrettshøgskole kreves generell studiekompetanse eller tilsvarende, fastsatt av Kunnskapsdepartementet gjennom forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning.

For å bli tatt opp til studier ved Norges idrettshøgskole må man ha generell studiekompetanse eller tilsvarende kvalifikasjoner.AI

Endret 22. desember 2015 · i kraft 12. november 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 6 nov 2008 nr. 1588, 12 nov 2015 nr. 1627.
§ 5

Opptakskrav for de enkelte studier

Opptakskrav til 3-årig bachelorprogram som tilbys gjennom Samordna opptak: Generell studiekompetanse, eller realkompetanse. Opptakskrav til årsstudier som tilbys gjennom Samordna opptak: Generell studiekompetanse, eller realkompetanse Opptakskrav til 2. studieår bachelorstudier ved NIH: Opptakskrav til det enkelte studium er fastsatt i programplanen. Opptakskrav til øvrige studieprogram på lavere grads nivå: Opptakskrav til det enkelte studium er fastsatt i programplanen. Opptakskrav til det enkelte masterprogram er fastsatt i programplanen. Opptakskrav til lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1–13, kroppsøving og idrettsfag: Generell studiekompetanse og spesielle opptakskrav LÆRER.

Bestemmelsen fastsetter hva som kreves for å komme inn på ulike studier ved NIH. For enkelte studier kreves generell studiekompetanse eller realkompetanse, mens kravene for andre studier står i hver enkelt programplan.AI

Endret 7. mars 2025 · i kraft 25. februar 2025
Endringshistorikk (10)
  • 7. mars 2025Forskrift om endring i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges idrettshøgskole
  • 13. oktober 2022Forskrift om endring i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges idrettshøgskole
  • 7. oktober 2020Endr. i forskrift om opptak, studier og eksamen ved NIH
  • 9. mars 2020Endr. i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges idrettshøgskole
  • 22. januar 2019Endr. i forskrift om opptak, studier og eksamen ved NIH
  • 14. mars 2017Endr. i forskrift om opptak, studier og eksamen ved NIH
  • 22. desember 2015Endr. i forskrift om opptak mv. ved NIH
  • 10. august 2012Endr. i forskrift om opptak, studier mv. ved NIH
  • 11. januar 2011Endr. i forskrift om opptak, studier mv. ved NIH
  • 13. januar 2009Endr. i forskrift om studier mv. ved NIH
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 6 nov 2008 nr. 1588, 30 nov 2010 nr. 1850 (i kraft 1 jan 2011), 25 mai 2012 nr. 793 (i kraft 1 aug 2012), 12 nov 2015 nr. 1627, 30 nov 2016 nr. 1938, 18 des 2018 nr. 2286, 19 des 2019 nr. 2260 (i kraft 10 april 2020), 18 juni 2020 nr. 1974, 11 okt 2022 nr. 1732, 25 feb 2025 nr. 374.
§ 6

Rangeringsregler for de enkelte studier

Når antall kvalifiserte søkere overstiger tilgjengelige studieplasser blir søkerne rangert på følgende måter til studieprogrammene: 1) Søkere til studier som tilbys via Samordna opptak blir rangert på grunnlag av regler i forskrift om opptak til høgare utdanning. 2) Søkere til direkte opptak til 2. studieår på bachelorstudier ved NIH blir rangert på grunnlag av karakterene fra opptaksgrunnlaget. 3) Søkere til øvrige studieprogrammer på lavere grads nivå: rangeringsregelverk til studium er fastsatt i programplanen. 4) Søkere til mastergrad. Rangeringsregelverk til studiet er fastsatt i programplanen.

Når det er flere søkere enn studieplasser, blir søkerne rangert. Hvordan rangeringen skjer, avhenger av hvilket studieprogram og opptaksmetode man søker til.AI

Endret 7. mars 2025 · i kraft 25. februar 2025
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 6 nov 2008 nr. 1588, 30 nov 2010 nr. 1850 (i kraft 1 jan 2011), 25 mai 2012 nr. 793 (i kraft 1 aug 2012), 12 nov 2015 nr. 1627, 18 des 2018 nr. 2286, 25 feb 2025 nr. 374.

referert av 1 →

§ 7

Kvoter

Opptak til studieplasser som omfattes av kvoteordningene, forutsetter at generelle og spesielle opptakskrav er oppfylt. Høgskolen har følgende kvoter: 1) Idrettens kvote: Totalt inntil 10 av studieplasser på følgende 3-årige bachelorstudier kan tildeles søkere som er innstilt av Norges idrettsforbund: a) Bachelor Sport Management b) Bachelor i trenerrollen og idrettspsykologi c) Bachelor i trening, helse og prestasjon. 2) Inntil fire studieplasser i 2. studieår på følgende bachelorstudier ved NIH kan tildeles til søkere som er innstilt av Norges Idrettsforbund: a) Bachelor i Sport management b) Bachelor i trenerrollen og idrettspsykologi c) Bachelor i trening, helse og prestasjon. 3) En studieplass på master i idrettsfysiologi og bevegelseslære, master i idrettsmedisin eller master i idrett og samfunnsvitenskap kan tildeles tilsvarende til søker som er innstilt av Norges idrettsforbund.

NIH har egne kvoter for opptak til utvalgte bachelor- og masterstudier. For å få plass gjennom disse kvotene må søkeren være innstilt av Norges idrettsforbund og oppfylle alle opptakskrav.AI

Endret 7. mars 2025 · i kraft 25. februar 2025
Endringshistorikk (6)
  • 7. mars 2025Forskrift om endring i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges idrettshøgskole
  • 13. oktober 2022Forskrift om endring i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges idrettshøgskole
  • 9. mars 2020Endr. i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges idrettshøgskole
  • 22. januar 2019Endr. i forskrift om opptak, studier og eksamen ved NIH
  • 14. mars 2017Endr. i forskrift om opptak, studier og eksamen ved NIH
  • 22. desember 2015Endr. i forskrift om opptak mv. ved NIH
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 12 nov 2015 nr. 1627, 30 nov 2016 nr. 1938, 18 des 2018 nr. 2286, 19 des 2019 nr. 2260 (i kraft 10 april 2020), 11 okt 2022 nr. 1732, 25 feb 2025 nr. 374.
§ 8

Overgang mellom studieprogram

1. En student kan normalt få overgang fra et årsstudium/1BA til et bachelorstudium innenfor samme fagområde dersom: a) studenten har fått studierett gjennom ordinært opptak, møtt til studiestart og registrert seg på det studieprogrammet vedkommende ble tatt opp til, og b) studieprogrammet studenten søker overgang til ikke er lukket ved poengrangering, og c) studenten oppfyller opptakskravet til studieprogrammet. 2. Dersom studieprogrammet er lukket med poengrangering, kan overgang vurderes dersom studentens poengsum er lik eller høyere enn medianen ved siste opptak. 3. En student som får innvilget overgang, mister studieretten til det studieprogrammet vedkommende søker overgang fra og får tildelt ny studierett ved det nye studieprogrammet. 4. Studenter som ønsker overgang til et studieprogram som ikke omfattes av denne overgangsordningen, må søke om opptak på vanlig måte. 5. Studenter må søke om overgang innen fastsatt frist.

Studenter kan under visse vilkår bytte fra et årsstudium eller 1BA til et bachelorstudium innenfor samme fagområde. Ved godkjent overgang får studenten ny studierett og mister den gamle. Søknad må sendes innen fastsatt frist.AI

Endret 17. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (2)
  • 17. desember 2025Forskrift om endring i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges idrettshøgskole
  • 22. januar 2019Endr. i forskrift om opptak, studier og eksamen ved NIH
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 13 nov 2025 nr. 2636 (i kraft 1 jan 2026).
§ 9

Opptakskomité

Styret kan oppnevne opptakskomité for opptak til studier på lavere og høyere grads nivå. Styret fastsetter mandat for opptakskomiteen.

Styret kan bestemme at det skal være en opptakskomité for studier på både bachelor- og masternivå. Det er styret som bestemmer hva denne komiteen skal jobbe med.AI

Endret 17. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 18 des 2018 nr. 2286, 13 nov 2025 nr. 2636 (i kraft 1 jan 2026, tidligere § 8).
§ 10

Søknadsfrister

For studier der opptaket er organisert gjennom Samordna Opptak, gjelder de fastsatte nasjonale søknadsfristene. Søknadsfrister for øvrige studier fastsettes av Studieutvalget og kunngjøres samtidig med utlysning av studieprogrammet.

Søknadsfrister for studier via Samordna Opptak følger nasjonale regler. For andre studier bestemmes fristene av Studieutvalget og gjøres kjent når studiene lyses ut.AI

Endret 8. juli 2024 · i kraft 1. august 2024
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 juni 2007 nr. 1084 (i kraft 1 aug 2007), 16 des 2010 nr. 1851 (i kraft 1 jan 2011 og gjeldende for opptak til studier ved Norges idrettshøgskole for studieåret 2011–2012), 13 nov 2025 nr. 2636 (i kraft 1 jan 2026, tidligere § 9).
§ 11

Politi- og helseattest

For enkelte studier kreves at studenter legger fram politiattest, jf. lov om universiteter og høyskoler § 12-2 og/eller helseattest. Når søker får tilbud om et studieprogram som har krav om politiattest og/eller helseattest, skal høgskolen i tilbudet opplyse om dette kravet og frist for å levere nødvendige attester.

Enkelte studier krever at studentene leverer politiattest og/eller helseattest. Høgskolen skal informere om dette kravet og fristen for levering i tilbudet om studieplass.AI

Endret 22. januar 2019 · i kraft 18. desember 2018
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 6 nov 2008 nr. 1588, 25 mai 2012 nr. 793 (i kraft 1 aug 2012), 12 nov 2015 nr. 1627, 13 juni 2024 nr. 1577 (i kraft 1 aug 2024), 13 nov 2025 nr. 2636 (i kraft 1 jan 2026, tidligere § 10).

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 12-2

§ 12

Reservering av studieplass

Søkere som er tatt opp som student ved Norges idrettshøgskole kan få reservert studieplassen i inntil to år grunnet innkalling til førstegangstjeneste, og i ett år grunnet graviditet, eller sykdom som er til hinder for gjennomføring av ordinær undervisning eller annen vektig grunn. Den som får innvilget søknad om utsatt studiestart, får reservert studieplassen til neste gang studieprogrammet har ordinær studiestart.

Studenter ved NIH kan få reservert studieplassen sin i en periode. Dette gjelder ved førstegangstjeneste, graviditet, sykdom eller andre vektige grunner. Plassen blir da reservert til neste ordinære studiestart.AI

Endret 7. mars 2025 · i kraft 25. februar 2025
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 25 mai 2012 nr. 793 (i kraft 1 aug 2012), 18 des 2018 nr. 2286, 13 nov 2025 nr. 2636 (i kraft 1 jan 2026, tidligere § 11).
§ 13

Opptak som emnestudent

(1) Personer uten studierett på høgskolens studieprogram kan få anledning til å følge undervisning og ta eksamen i emner med ledig kapasitet, som emnestudent. Emnestudenter må fylle opptakskrav til studieprogrammet som emnet inngår i, og forkunnskapskrav som er fastsatt for emnet. Emnestudenter må betale semesteravgift for å følge undervisning og ta eksamen. Søkerne rangeres etter tidspunktet hvor NIH mottar komplett søknad. (2) Emnestudenter skal ha samme vurderingsform og vurderingsordning som ordinære studenter i emnet, og kan ikke ta eksamen etter tidligere ordninger. Emnestudenter omfattes av øvrige krav som ordinære studenter har om frammøte, deltakelse i gruppearbeid eller liknende. (3) Opptak som emnestudent gir rett til å følge undervisning og ta eksamen i samme semester. Emnestudenter har bare mulighet til å ta enkeltemner ved høgskolen, ikke hele studieprogram. En emnestudent kan takke ja til maksimalt emner som utgjør 30 studiepoeng per studieår.

Personer uten studierett kan søke om å være emnestudenter i emner med ledig plass. Man må oppfylle opptakskrav og betale semesteravgift. Emnestudenter følger samme regler for undervisning og eksamen som vanlige studenter.AI

Endret 14. mars 2017 · i kraft 30. november 2016
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 6 nov 2008 nr. 1588, 24 sep 2009 nr. 1516, 25 mai 2012 nr. 793 (i kraft 1 aug 2012), 30 nov 2016 nr. 1938, 25 feb 2025 nr. 374, 13 nov 2025 nr. 2636 (i kraft 1 jan 2026, tidligere § 12).
§ 14

Søknad og dokumentasjon

Søknad om opptak skjer via Samordna Opptak eller Søknadsweb. Alle dokumenter som skal gi grunnlag for opptak, må følge søknaden eller lastes opp i søkerportalen innen fastsatt frist.

Søknad om opptak skjer gjennom Samordna Opptak eller Søknadsweb. Alle nødvendige dokumenter må følge søknaden eller lastes opp i søkerportalen innen fastsatt frist.AI

Endret 7. oktober 2020 · i kraft 18. juni 2020
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 25 mai 2012 nr. 793 (i kraft 1 aug 2012), 12 nov 2015 nr. 1627, 30 nov 2016 nr. 1938, 13 nov 2025 nr. 2636 (i kraft 1 jan 2026, tidligere § 13).

Kapittel III. Programplan

§ 15

Innhold i program- og emneplaner

Studiene ved Norges idrettshøgskole er organisert i studieprogram, som består av flere emner. Alle studieprogram skal ha en programplan som fastsetter: -) Studieprogrammets/fagområdets læringsutbytte, omfang, innhold, organisering, arbeidsformer, eksamensordning og prøve- og vurderingsform. -) Studieprogrammets læringsutbytte er i samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket og definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. -) Eventuelle forkunnskapskrav eller anbefalte forkunnskaper for studieprogrammet eller fagområdet. -) Hvilke emner som undervises og som det kan avlegges eksamen i. -) Faglig beskrivelse av emnene som inngår i studieprogrammet. Alle emner skal ha en emneplan som fastsetter emnenes navn og kode, læringsutbytte, organisering og arbeidsformer, vurderingsordning og pensum. I emner der hoveddel av undervisning foregår på annet språk enn norsk, skal dette angis i emneplan. -) Hvilke grupper av emner som oppfyller kravet til fordypning. -) Eventuelle krav til rekkefølge for emnene i studieprogrammet. -) Eventuelle særlige vilkår for å gå opp til eksamen, slik som godkjent deltakelse i laboratorieøvinger, obligatoriske skriftlige arbeider, muntlige framlegg, faglige ekskursjoner, feltkurs eller andre teoretiske og praktiske øvinger. -) Andre bestemmelser av betydning for gjennomføringen og kvalitetssikringen av studiet.

Alle studieprogram ved NIH skal ha en programplan. Denne planen beskriver hva man skal lære, hvordan studiet er organisert, hvilke emner som inngår og hvilke krav som stilles for å kunne gå opp til eksamen.AI

Endret 8. juli 2024 · i kraft 1. august 2024
Endringshistorikk (2)
  • 8. juli 2024Forskrift om endring i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges idrettshøgskole
  • 10. august 2012Endr. i forskrift om opptak, studier mv. ved NIH
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 6 nov 2008 nr. 1588, 25 mai 2012 nr. 793 (i kraft 1 aug 2012), 18 juni 2020 nr. 1974, 13 nov 2025 nr. 2636 (i kraft 1 jan 2026, tidligere § 14).
§ 16

Fastsetting av program- og emneplaner

Styret vedtar programplan for studieprogram etter anbefaling fra Studieutvalget i forbindelse med etablering av nytt studieprogram. Studieadministrative forhold i planene skal avklares med studieavdelingen før planene leveres til behandling i Studieutvalget. Programleder godkjenner emneplaner og endringer i program- og emneplaner så lenge endringene ikke medfører betydelige endringer i studiets målsetting, innhold og ressursrammer. Endringer i program- og emneplaner skal ferdigstilles i løpet av høstsemesteret dersom endringene skal gjelde fra kommende studieår.

Styret vedtar programplanen for nye studieprogrammer etter anbefaling fra Studieutvalget. Programleder kan godkjenne mindre endringer i planene. Endringer som skal gjelde fra neste studieår, må være klare i løpet av høstsemesteret.AI

Endret 10. august 2012 · i kraft 1. august 2012
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 25 mai 2012 nr. 793 (i kraft 1 aug 2012), 13 juni 2024 nr. 1577 (i kraft 1 aug 2024), 13 nov 2025 nr. 2636 (i kraft 1 jan 2026, tidligere § 15).

Kapittel IV. Studierett, permisjon, utdanningsplan og undervisningsterminer

§ 17

Studierett og studieprogresjon

Opptak til et studieprogram gir studenten studierett til studieprogrammet og emner som inngår i dette. En student som ikke fyller eventuelle betingelser som er knyttet til det enkelte studieprogram ved studiestart, mister studieretten. Studieretten opphører når: a) Studenten har fullført studieprogrammet eller b) NIH mottar melding fra studenten om at vedkommende trekker seg fra studieprogrammet før det er fullført eller c) Studentene har brukt alle eksamensforsøk på et emne som er obligatorisk i studieprogrammet hvor studenten har studierett eller d) studenten blir fratatt sin studierett. En student på lavere grads studier som ikke har inngått utdanningsplan med redusert progresjon, mister studieretten dersom studieprogresjonen er: -) 30 studiepoeng eller mindre etter første studieår, -) 60 studiepoeng eller mindre etter andre studieår, -) 90 studiepoeng eller mindre etter tredje studieår, -) 120 studiepoeng eller mindre etter fjerde studieår. I tillegg må alle emner fra første år bachelor i idrettsvitenskap være bestått før studentene kan starte på tredje år bachelor i idrettsvitenskap. Unntatt fra bestemmelsene om progresjon er studieprogram som er definert som deltidsstudier. En student på mastergradsstudier som ikke har inngått utdanningsplan med redusert progresjon, mister studieretten dersom studieprogresjonen er: -) 30 studiepoeng eller mindre etter første studieår, -) mindre enn 60 studiepoeng etter andre studieår, -) mindre enn 120 studiepoeng etter tre år. Studenter har rett til å inngå utdanningsplan med redusert progresjon. Årsaker kan være funksjonsnedsetting, særlig tyngende omsorgsoppgaver, toppidrettsstatus, graviditet, sykdom og skade som er til hinder for gjennomføring av undervisning, eller annen vektig grunn.

Opptak til et studieprogram gir rett til å studere emnene i programmet. Studieretten kan falle bort dersom man ikke oppfyller betingelser ved start, stryker på obligatoriske emner, trekker seg eller ikke har nok studieprogresjon.AI

Endret 8. juli 2024 · i kraft 1. august 2024
Endringshistorikk (3)
  • 8. juli 2024Forskrift om endring i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges idrettshøgskole
  • 22. desember 2015Endr. i forskrift om opptak mv. ved NIH
  • 10. august 2012Endr. i forskrift om opptak, studier mv. ved NIH
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 juni 2007 nr. 1084 (i kraft 1 aug 2007), 2 mars 2010 nr. 707 (i kraft 1 aug 2010 med virkning for masterkullet som tas opp høsten 2010), 25 mai 2012 nr. 793 (i kraft 1 aug 2012), 13 nov 2025 nr. 2636 (i kraft 1 jan 2026, tidligere § 16).
§ 18

Permisjon

Årsaker til permisjon kan være; tjeneste etter forsvarsloven § 17, verv i studentpolitiske eller folkevalgte organer, funksjonsnedsetting, særlig tyngende omsorgsoppgaver, toppidrettsstatus, graviditet, sykdom og skade som er til hinder for gjennomføring av undervisning, eller annen vektig grunn. Permisjon gis normalt bare for ett år. I permisjonsperioden har studenten fortsatt studierett og rett til å gå opp til eksamen ved institusjonen.

Studenter kan få permisjon ved for eksempel sykdom, graviditet, tjenesteplikt eller andre vektige grunner. Permisjonen varer normalt i ett år. Man beholder studieretten og retten til eksamen i denne perioden.AI

Endret 7. oktober 2020 · i kraft 18. juni 2020
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 25 mai 2012 nr. 793 (i kraft 1 aug 2012), 12 nov 2015 nr. 1627, 13 juni 2024 nr. 1577 (i kraft 1 aug 2024), 13 nov 2025 nr. 2636 (i kraft 1 jan 2026, tidligere § 17).

Se ogsåForsvarsloven § 17referert av 1 →

§ 19

Utdanningsplan, veiledningskontrakt og semesterregistrering

En student som er tatt opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer skal ha en utdanningsplan for sitt studium i form av en avtale inngått mellom studenten og høgskolen. Utdanningsplanen skal angi partenes viktigste rettigheter og plikter. Utdanningsplanen skal være inngått i løpet av studentens første semester. Dersom utdanningsplanen skal ha vesentlige avvik fra programplanen skal institutt som har det faglige ansvaret for studiet ha anledning til å uttale seg før planen blir utformet. En student som er tatt opp til masterprogram skal inngå veiledningskontrakt i første studieår. Veiledningskontrakten skal blant annet regulere omfanget og varigheten av veiledningen. Kontrakten inngås mellom studenten og det instituttet som studenten er tatt opp til. Studentens rett til oppfølging og tilrettelegging underveis i utdanningen er betinget av at studentens forpliktelser etter utdanningsplanen og mastergradskontrakten blir overholdt. Studenten må betale semesteravgift og bekrefte sin utdanningsplan hvert semester innen fastsatt frist for å beholde sin studie- og undervisningsrett. En student som er fritatt for å betale semesteravgift pga. utvekslingsordninger eller lignende skal bekrefte sin utdanningsplan på samme måte som øvrige studenter. Studieutvalget fastsetter frister, jf. § 18 nr. 4 og 6, § 24 nr. 3 og 4 samt § 26 nr. 2.

Studenter på studier fra 60 studiepoeng skal ha en utdanningsplan som beskriver rettigheter og plikter. Masterstudenter må i tillegg ha en veiledningskontrakt. For å beholde studieretten må utdanningsplanen bekreftes og semesteravgiften betales hver semester.AI

Endret 10. august 2012 · i kraft 1. august 2012
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 6 nov 2008 nr. 1588, 25 mai 2012 nr. 793 (i kraft 1 aug 2012), 18 juni 2020 nr. 1974, 13 nov 2025 nr. 2636 (i kraft 1 jan 2026, tidligere § 18).

Se ogsåForskrift om opptak, studier og eksamen ved NIH § 18Forskrift om opptak, studier og eksamen ved NIH § 24Forskrift om opptak, studier og eksamen ved NIH § 26

§ 20

Studieåret

Høstsemesteret varer normalt 19 uker. Vårsemesteret varer normalt 21 uker. Påskeferie er fra og med mandag etter palmesøndag til og med tirsdag etter påske.

Bestemmelsen fastslår hvor lange semestrene ved NIH normalt er. Den definerer også tidsrommet for påskeferien.AI

Endret 10. august 2012 · i kraft 1. august 2012
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 6 nov 2008 nr. 1588, 25 mai 2012 nr. 793 (i kraft 1 aug 2012), 13 nov 2025 nr. 2636 (i kraft 1 jan 2026, tidligere § 19).
§ 21

Delstudium i utlandet

Alle bachelor- og masterstudier skal gi mulighet til inntil ett semesters studieopphold (30 studiepoeng) eller praksis i utlandet. Studenten må normalt ha bestått først år bachelor i idrettsvitenskap før utreise og skal ellers tilfredsstille evt. språk- og/eller karakterkrav høgskolens partnere stiller til innreisende studenter. Studenter som studerer ved et lærested i utlandet som en del av utdanningen ved NIH skal bekrefte utdanningsplanen og betale semesteravgift ved NIH før utreise for å opprettholde sin studierett. NIH skal legge til rette for delstudier i utlandet gjennom å gi generell veiledning om blant annet samarbeidsavtaler og finansieringsordninger.

Alle bachelor- og masterstudier skal gi mulighet for ett semesters studieopphold eller praksis i utlandet. Det stilles krav til bestått utdanning, språk og karakterer før utreise. Studieretten opprettholdes ved bekreftelse av utdanningsplan og betaling av semesteravgift.AI

Endret 7. oktober 2020 · i kraft 18. juni 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 793 (i kraft 1 aug 2012), endret ved forskrift 13 nov 2025 nr. 2636 (i kraft 1 jan 2026, tidligere § 20).

Kapittel V. Innpassing

§ 22

Godskriving av grad, yrkesutdanning, fag osv. fra institusjon under loven

Instituttene avgjør søknad om godskriving av grad, yrkesutdanning, fag eller emne fra en institusjon som går inn under lov om universiteter og høyskoler.

Studiene ved NIH bestemmer om utdanning, fag eller emner fra andre universiteter og høyskoler kan godskrives.AI

Endret 7. oktober 2020 · i kraft 18. juni 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 25 mai 2012 nr. 793 (i kraft 1 aug 2012, tidligere § 20), 18 juni 2020 nr. 1974, 13 nov 2025 nr. 2636 (i kraft 1 jan 2026, tidligere § 21).
§ 23

Godkjenning av grad eller utdanning fra institusjon som ikke går inn under loven

Instituttene avgjør søknad om å få godkjent grad eller utdanning fra utenlandsk eller norsk institusjon som ikke går inn under lov om universiteter og høyskoler som jevngod med grad, yrkesutdanning eller annet utdanningsprogram som gis ved høgskolen.

Instituttene bestemmer om utdanning fra institusjoner som ikke følger lov om universiteter og høyskoler kan godkjennes som likeverdig med utdanningene ved høyskolen. Dette gjelder både norske og utenlandske utdanninger.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 25 mai 2012 nr. 793 (i kraft 1 aug 2012, tidligere § 21), 18 juni 2020 nr. 1974, 13 nov 2025 nr. 2636 (i kraft 1 jan 2026, tidligere § 22).
§ 24

Reduksjon i studiepoeng

Studenter som avlegger eksamen i emner som faglig sett dekker hverandre helt eller delvis, får redusert den samlede studiepoengsummen for de aktuelle emnene. Den fagseksjon som er ansvarlig for emnet gjør vedtak om slik reduksjon.

Hvis du tar eksamen i emner som overlapper hverandre faglig, blir det totale antallet studiepoeng redusert. Det er den ansvarlige fagseksjonen som bestemmer hvor stor denne reduksjonen skal være.AI

Endret 7. oktober 2020 · i kraft 18. juni 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 25 mai 2012 nr. 793 (i kraft 1 aug 2012, tidligere § 22), 13 nov 2025 nr. 2636 (i kraft 1 jan 2026, tidligere § 23).

referert av 1 →

Kapittel VI. Eksamen

§ 25

Avvikling av eksamener

Eksamen skal fremme læring, sikre kvalitet og ivareta studentenes rettssikkerhet. Studentenes kunnskaper og ferdigheter skal prøves på en upartisk og faglig betryggende måte. Det skal framgå klart av program- eller emneplanen hvilke eksamener og vurderinger studenten skal ta underveis og framgangsmåten ved fastsetting av karakter, herunder innbyrdes vekting av delprøver mv. Studentenes kunnskaper og ferdigheter skal prøves i hvert emne. Dette kan skje i form av avsluttende eksamen, vurderinger underveis, eller på annen måte i henhold til programplanen. Det kan unntaksvis fastsettes at enkelte emner ikke skal ha slik vurdering. Det skal da kreves at studenten har deltatt i undervisningen, etter nærmere bestemmelse i programplanen.

Eksamener skal være rettferdige, sikre kvalitet og fremme læring. Det skal stå tydelig i emneplanen hvordan vurderinger foregår og hvordan karakteren blir satt. Som hovedregel skal det være en vurdering av kunnskaper i hvert emne.AI

Endret 7. oktober 2020 · i kraft 18. juni 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 25 mai 2012 nr. 793 (i kraft 1 aug 2012, tidligere § 23), 18 juni 2020 nr. 1974, 13 nov 2025 nr. 2636 (i kraft 1 jan 2026, tidligere § 24).
§ 26

Vilkår for å gå opp til eksamen

For å melde seg opp til eksamen må studenten fylle de generelle opptakskrav til studier ved NIH og eventuelle opptakskrav fastsatt til studieprogrammet eller emnet. Dersom spesielle arbeids-/studiekrav, godkjent obligatorisk oppgave, undervisning eller praksis er en forutsetning for at studenten kan gå opp til eksamen, skal slike vilkår være fastsatt i emne- eller programplanen. For å få gå opp til eksamen må studenten være registrert og oppmeldt til eksamen innen de frister som er fastsatt av høgskolen. For å få gå opp til eksamen må studenten ha betalt semesteravgift innen fastsatt frist.

For å kunne ta eksamen må studenten oppfylle opptakskrav til NIH og det aktuelle studiet. Eventuelle krav til oppgaver, undervisning eller praksis skal stå i emne- eller programplanen. Studenten må også være registrert, oppmeldt og ha betalt semesteravgift innen fristene.AI

Endret 7. oktober 2020 · i kraft 18. juni 2020
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 25 mai 2012 nr. 793 (i kraft 1 aug 2012, tidligere § 24), 18 juni 2020 nr. 1974, 13 nov 2025 nr. 2636 (i kraft 1 jan 2026, tidligere § 25).

referert av 1 →

§ 27

Privatister

Tidligere studenter uten studierett til studieprogram eller emne men med adgang til å ta eksamen etter lov om universiteter og høyskoler må fylle vilkår for å gå opp til eksamen i henhold til § 3-10. Privatister skal betale vederlag ved oppmelding til eksamen som dekker NIHs utgifter til å arrangere eksamen for privatisten og semesteravgift. Privatister må gi skriftlig melding om oppmelding til eksamen til studieavdelingen innen fastsatt frist.

Tidligere studenter uten studierett kan i visse tilfeller ta eksamen som privatister. Dette krever at visse vilkår er oppfylt, at man betaler for eksamen og semesteravgift, og at man melder seg på skriftlig innen fristen.AI

Endret 8. juli 2024 · i kraft 1. august 2024
Endringshistorikk (2)
  • 8. juli 2024Forskrift om endring i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges idrettshøgskole
  • 13. januar 2009Endr. i forskrift om studier mv. ved NIH
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 25 mai 2012 nr. 793 (i kraft 1 aug 2012, tidligere § 25), 12 nov 2015 nr. 1627, 13 nov 2025 nr. 2636 (i kraft 1 jan 2026, tidligere § 26).
§ 28

Oppmelding til eksamen

Studenter skal melde seg til eksamen for det enkelte semester gjennom utdanningsplanen, innen de fastsatte frister. Studenter som skal ta utsatt eksamen skal melde seg til eksamen gjennom Studentweb. Frist for oppmelding til utsatt eksamen er normalt to uker før eksamen.

Studenter må melde seg opp til eksamen for hvert semester innen fastsatte frister. For utsatt eksamen skal påmeldingen skje via Studentweb, vanligvis senest to uker før eksamen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 6 nov 2008 nr. 1588, 25 mai 2012 nr. 793 (i kraft 1 aug 2012, tidligere § 26), 13 juni 2024 nr. 1577 (i kraft 1 aug 2024), 13 nov 2025 nr. 2636 (i kraft 1 jan 2026, tidligere § 27).
§ 29

Trekk fra eksamen

Studenter som ønsker å trekke seg fra en eksamen de er meldt opp til må gjøre dette senest en måned før første vurderingsordning starter. Det teller som et eksamensforsøk dersom studenten trekker seg når det er mindre enn en måned til eksamen starter. Trekkfristen gjelder også for hjemmeeksamen, slik at studenten må trekke seg senest en måned før oppgaven blir gjort kjent.

Studenter kan trekke seg fra en eksamen de er meldt opp til. Dette må gjøres senest en måned før vurderingen starter. Trekker man seg senere, teller det som et eksamensforsøk.AI

Endret 10. august 2012 · i kraft 1. august 2012
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 6 nov 2008 nr. 1588, 25 mai 2012 nr. 793 (i kraft 1 aug 2012, tidligere § 27), 13 nov 2025 nr. 2636 (i kraft 1 jan 2026, tidligere § 28).
§ 30

Eksamens- og vurderingsformer

Aktuelle eksamens- og vurderingsformer kan være skriftlig eksamen under tilsyn, muntlig eksamen, skriftlig hjemmeeksamen, praktisk-metodisk eksamen, ferdighetsprøver, laboratorieøvelser, prosjektarbeid, praksis, mastergradsoppgave, avhandling, prøveforelesning eller framføringer eller en kombinasjon av disse eksamensformene. Eksamen kan være individuell eller gruppebasert.

Bestemmelsen lister opp hvilke ulike måter man kan bli eksaminert og vurdert på ved NIH. Det er mulig å ha både individuelle og gruppebaserte eksamener, eller en kombinasjon av ulike former.AI

Endret 8. januar 2024 · i kraft 14. desember 2023
Endringshistorikk (2)
  • 8. januar 2024Forskrift om endring i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges idrettshøgskole
  • 10. august 2012Endr. i forskrift om opptak, studier mv. ved NIH
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 25 mai 2012 nr. 793 (i kraft 1 aug 2012, tidligere § 28), 13 nov 2025 nr. 2636 (i kraft 1 jan 2026, tidligere § 29).
§ 31

Eksamensoppgavers målform og eksamensbesvarelsers språk

Eksamensoppgaver som blir gitt på norsk, skal foreligge på bokmål eller nynorsk i samsvar med den målformen eksamenskandidatene har valgt ved oppmelding til eksamen. Unntak kan forekomme i overensstemmelse med forskrift om målform i eksamensoppgaver. Eksamensbesvarelser kan leveres på svensk, dansk eller engelsk som alternativ til norsk. Studenter på lærerutdanningene må levere eksamensbesvarelser på norsk. Eksamensbesvarelsen kan kreves på engelsk hvor det er et engelskspråklig emne og vurderingsformen krever samarbeid mellom norske og internasjonale studenter. I disse tilfeller skal språk på besvarelsen fremkomme i emneplanen.

Eksamensoppgaver på norsk skal være på den målformen kandidaten har valgt. Besvarelser kan leveres på svensk, dansk eller engelsk, men studenter på lærerutdanninger må bruke norsk. I enkelte engelskspråklige emner kan det kreves at besvarelsen er på engelsk.AI

Endret 8. juli 2024 · i kraft 1. august 2024
Endringshistorikk (3)
  • 8. juli 2024Forskrift om endring i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges idrettshøgskole
  • 10. august 2012Endr. i forskrift om opptak, studier mv. ved NIH
  • 13. januar 2009Endr. i forskrift om studier mv. ved NIH
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 793 (i kraft 1 aug 2012), endret ved forskrift 14 des 2023 nr. 2383, 13 nov 2025 nr. 2636 (i kraft 1 jan 2026, tidligere § 30).
§ 32

Særordninger til eksamen

Studenter som har permanent behov for spesielle ordninger i forbindelse med eksamen, må innen 1. september søke om dette for studierettsperioden. Studenter som får akutt behov for tilrettelegging, må søke om dette så snart som mulig etter at behovet oppstår. Tilrettelegging kan gis til kandidater som dokumenterer nedsatt funksjonsevne, gravide med dokumentert behov for hvile, mødre som ammer etc. Studenter med norsk som fremmedspråk kan gis utvidet tid etter søknad. Slik tid gis normalt kun det første studieår i Norge. Studenter med norsk som fremmedspråk kan søke høgskolen om å få oppgaver på engelsk innen 15. september for kommende studieår.

Studenter med behov for særordninger til eksamen må søke om tilrettelegging. Dette gjelder blant annet ved nedsatt funksjonsevne, graviditet eller amming. Studenter med norsk som fremmedspråk kan søke om utvidet tid eller oppgaver på engelsk.AI

Endret 8. juli 2024 · i kraft 1. august 2024
Endringshistorikk (3)
  • 8. juli 2024Forskrift om endring i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges idrettshøgskole
  • 7. oktober 2020Endr. i forskrift om opptak, studier og eksamen ved NIH
  • 23. april 2013Endr. forskr om opptak, studier og eksamen ved NIH
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 25 mai 2012 nr. 793 (i kraft 1 aug 2012, tidligere § 29), 13 juni 2024 nr. 1577 (i kraft 1 aug 2024), 13 nov 2025 nr. 2636 (i kraft 1 jan 2026, tidligere § 31).
§ 33

Antall forsøk til eksamen

Bacheloroppgaver i 3. studieår i bachelorprogrammene som er vurdert, kan omarbeides og leveres inn til ny vurdering én gang. En masteroppgave som har fått et ikke-bestått eksamensresultat, kan bare én gang leveres på nytt som et nytt eksamensforsøk. En masteroppgave som har fått et bestått eksamensresultat, kan ikke leveres på nytt i bearbeidet form. Det er ikke anledning til å skrive ny masteroppgave innenfor det samme tema og med samme datagrunnlag. For andre eksamener enn de som er nevnt i nr. 1 og 2 har en student anledning til å fremstille seg til eksamen i samme emne maksimalt tre ganger. I særlige tilfeller kan studieutvalget gi dispensasjon fra tregangersregelen. Dersom en student unnlater å møte til eksamen uten gyldig grunn, regnes det som om studenten har gått opp til eksamen én gang. Studenter som har gyldig grunn for fravær under eksamen, har ikke brukt et eksamensforsøk. Ved endring av karakteruttrykk ved gjentak av eksamen gjelder følgende: 1) For studenter som gjentar en eksamen som er bestått med bokstavkarakter gjelder følgende: Ved ikke bestått eksamen vil tidligere bokstavkarakter bli stående som tellende karakter. Ved bestått eksamen vil «Bestått» bli tellende karakter. 2) For studenter som får «Bestått» som tellende karakter i et emne og senere gjentar eksamen med gradert karakter, gjelder følgende: Ved ikke bestått på ny eksamen blir «Bestått» tellende, ved bestått karakter på ny eksamen blir bokstavkarakteren tellende.

Reglene bestemmer hvor mange ganger man kan ta en eksamen. Bachelor- og masteroppgaver har egne regler for ny levering, mens andre eksamener normalt kan tas maksimalt tre ganger. Det forklares også hvilken karakter som gjelder ved gjentak.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 25 mai 2012 nr. 793 (i kraft 1 aug 2012, tidligere § 30), 5 nov 2012 nr. 1455 (i kraft 1 april 2013), 18 juni 2020 nr. 1974, 13 juni 2024 nr. 1577 (i kraft 1 aug 2024), 13 nov 2025 nr. 2636 (i kraft 1 jan 2026, tidligere § 32).
§ 34

Utsatt eksamen og kontinuasjonseksamen

En student som ble vurdert til ikke bestått eller hadde gyldig fravær ved ordinær eksamen har rett til å gå opp til utsatt eksamen. Gyldig fravær er fravær på grunn av dokumentert sykdom eller annen dokumentert, tvingende fraværsgrunn. Dokumentasjon på fravær skal leveres til Studieavdelingen innen to dager etter at eksamen ble påbegynt. Studieavdelingen avgjør om fravær fra eksamen kan godkjennes som gyldig fravær. Utsatt eksamen etter høstsemesteret holdes normalt siste uke i februar. Utsatt eksamen etter vårsemesteret holdes normalt siste uke i august. En student som ønsker å forbedre en karakter kan gå opp til eksamen ved neste ordinære gjennomføring av den aktuelle eksamen.

Studenter som stryker eller har gyldig fravær, kan ta utsatt eksamen. Gyldig fravær krever dokumentasjon som sendes til Studieavdelingen. Man kan også ta eksamen på nytt for å forbedre karakteren.AI

Endret 10. august 2012 · i kraft 1. august 2012
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 6 nov 2008 nr. 1588, 25 mai 2012 nr. 793 (i kraft 1 aug 2012, tidligere § 31), 13 nov 2025 nr. 2636 (i kraft 1 jan 2026, tidligere § 33).
§ 35

Eksamen etter tidligere ordninger

For eksamen under masternivå gjelder det pensum og den eksamensform som er fastsatt for denne eksamen. Unntatt fra dette er utsatt eksamen, hvor det er samme pensum og eksamensform som ved den foregående ordinære eksamen. Dersom en eksamen/et emne opphører, kan studenten gå opp etter det pensum og den eksamensordning som gjaldt ved ordinær eksamen i inntil et år. For eksamen på masternivå kan en student gå opp til eksamen i gammelt pensum og eksamensform i ett år etter at nytt pensum eller ny ordning ble innført. Dersom en eksamen/emne opphører kan studenten gå opp etter det pensum og den eksamensordning som gjaldt ved ordinær eksamen i inntil to år.

Reglene bestemmer hvilket pensum og hvilken eksamensform som gjelder for ulike studienivåer. Ved utsatt eksamen gjelder reglene fra forrige ordinære eksamen. Hvis et emne opphører, kan man i en begrenset periode bruke tidligere pensum og ordninger.AI

Endret 7. oktober 2020 · i kraft 18. juni 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 25 mai 2012 nr. 793 (i kraft 1 aug 2012, tidligere § 32), 13 nov 2025 nr. 2636 (i kraft 1 jan 2026, tidligere § 34).
§ 36

Innpass av emne

En student kan få innpasset et emne som er bestått ved høgskolen eller en annen institusjon. Det er kun emner som skal inngå som en del av en utdanningsplan/grad som kan innpasses. Søknad skal leveres til høgskolen og blir vurdert av emneansvarlig eller programleder. Frist for å søke innpass av emner er 15. september. Med søknaden skal det vedlegges kopi av vitnemål eller karakterutskrift og program-/emneplan eller tilsvarende inkludert pensumliste for den eksamen/prøve studenten søker innpass på grunnlag av.

Studenter kan søke om å få godkjent emner de har bestått ved NIH eller andre skoler. Emnet må være en del av en utdanningsplan eller grad. Søknaden vurderes av emneansvarlig eller programleder.AI

Endret 8. juli 2024 · i kraft 1. august 2024
Endringshistorikk (5)
  • 8. juli 2024Forskrift om endring i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges idrettshøgskole
  • 13. oktober 2022Forskrift om endring i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges idrettshøgskole
  • 7. oktober 2020Endr. i forskrift om opptak, studier og eksamen ved NIH
  • 22. januar 2019Endr. i forskrift om opptak, studier og eksamen ved NIH
  • 10. august 2012Endr. i forskrift om opptak, studier mv. ved NIH
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 25 mai 2012 nr. 793 (i kraft 1 aug 2012, tidligere § 33), 18 juni 2020 nr. 1974, 13 nov 2025 nr. 2636 (i kraft 1 jan 2026, tidligere § 35).
§ 37

Sensur

Instituttleder oppnevner eksterne sensorer etter forslag fra emneansvarlig. Alle emner skal gjennomgå ekstern sensur minimum hvert 4. år. Ekstern sensor kan ikke være tilsatt i hovedstilling eller bistilling ved institusjonen og heller ikke ha hatt engasjement som timelærer i det aktuelle emnet for eksamenskullet. Tilsatte ved samarbeidsinstitusjoner bør ikke benyttes som eksterne sensorer dersom de har nær tilknytning til det fagmiljøet som har ansvar for undervisningen i emnet. Oppnevningen skal gjelde både ordinær og utsatt eksamen. Ekstern sensor må ha minst en av følgende kvalifikasjoner: -) være ansatt på lektor/amanuensisnivå eller høyere nivå ved universitetet, høyskole eller annen forskningsinstitusjon eller på annen måte ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på tilsvarende nivå -) ha erfaring som sensor i fagområdet ved universitetet/høyskole -) gjennom yrkespraksis være særlig kvalifisert innen fagområdet. Ekstern deltakelse i vurderingen kan for eksempel være følgende: -) vurdering av studentenes prestasjoner i et emne, for alle eller et utvalg av studentene -) for å kontrollere og godkjenne eksamensoppgaver og prinsipper for karaktersetting i et emne -) for å vurdere intern sensors karaktersetting -) for å vurdere emne-/programplaner, undervisningsopplegget og/eller vurderingsordningene i emne eller program. Ekstern sensor skal primært oppnevnes som tilsynssensor, men kan unntaksvis benyttes som ren bedømmersensor. Dette er ytterligere presisert i retningslinjer for ekstern sensor ved NIH. Det skal benyttes to sensorer hvorav minst en ekstern ved bedømmelse av studentenes prestasjoner i følgende tilfeller: -) ved vurdering av masteroppgaver -) ved klage over karakterfastsetting. Det skal benyttes to sensorer ved bedømmelse av studentenes prestasjoner i følgende tilfeller: -) ved vurdering av bacheloroppgaver eller lignende selvstendig arbeid på lavere grad -) ved vurderinger som ikke er etterprøvbare som eksempelvis muntlig vurdering, praktisk-metodisk vurdering o.l. -) ved vurderinger som alene utgår 15 studiepoeng eller mer. Dersom det er ekstern sensor ved eksamen, fastsettes karakteren i fellesskap av intern og ekstern sensor. Dersom eksamenskommisjonen ikke kommer til enighet om en karakter, skal ekstern sensor avgjøre karakteren. Sensuren skal foreligge innen 15 virkedager fra eksamen er avlagt. Styret selv skal fatte vedtak om lengre frist dersom det ikke er mulig å skaffe kvalifisert sensor innen denne fristen. Sensur på masteroppgaver skal foreligge innen to måneder etter innlevering. Det skal utarbeides sensorveiledning for alle vurderingsformer. Sensorveiledningen skal gjøres tilgjengelige for kandidatene rett i etterkant av sensurfrist.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 25 mai 2012 nr. 793 (i kraft 1 aug 2012, tidligere § 34), 18 des 2018 nr. 2286, 18 juni 2020 nr. 1974, 11 okt 2022 nr. 1732, 13 juni 2024 nr. 1577 (i kraft 1 aug 2024), 13 nov 2025 nr. 2636 (i kraft 1 jan 2026, tidligere § 36).
§ 38

Karaktersystem

Ved eksamen skal det benyttes bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer etter en skala fra A til F, hvor A er beste karakter, E er dårligste ståkarakter og F er ikke bestått. Bokstavkarakterene har følgende betegnelse og generell beskrivelse: Karakter Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. 2) Dersom en student har bestått samme eksamen mer enn én gang, gjelder beste karakter. 3) Ved fastsetting av sammenlagt karakter på bakgrunn av flere deleksamener, må alle deleksamener være bestått for at studenten kan få endelig karakter. 4) Bokstavkarakterene er gitt tallverdier som benyttes ved fastsetting av sammenlagt karakter, til rangering av søkere ved opptak mv. Tallverdiene er følgende: A-5, B-4, C-3, D-2, E-1.

Eksamener vurderes med bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F. Hvis en eksamen tas flere ganger, er det den beste karakteren som gjelder. For sammenlagt karakter må alle deleksamener være bestått.AI

Endret 3. september 2019 · i kraft 11. juni 2019
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 25 mai 2012 nr. 793 (i kraft 1 aug 2012, tidligere § 35), 13 nov 2025 nr. 2636 (i kraft 1 jan 2026, tidligere § 37).
§ 39

Begrunnelse for og klage på karakter

Studenten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må studenten kreve begrunnelse umiddelbart etter at karakteren er meddelt. I øvrige tilfeller må studenten kreve begrunnelse innen en uke fra karakteren er kunngjort. Begrunnelse skal gis innen to uker etter at frist for å be om begrunnelse utgikk. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for sensureringen og for vurdering av studentens prestasjon. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter gis begrunnelsen muntlig. Ved skriftlig eksamen gis begrunnelsen skriftlig. Sensorveiledning skal gjøres tilgjengelig for kandidatene rett i etterkant av sensurfrist. En student kan klage skriftlig over karakteren senest tre uker etter at sensuren er kunngjort. Det er individuell klagerett ved gruppeeksamen. En eventuell endring av karakter etter klage vil kun gjelde for den som har klaget. Dersom studenten har bedt om begrunnelse eller klaget over formelle feil ved eksamen løper klagefristen etter denne paragraf fra studenten har fått begrunnelse eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. Ved klage over karakterfastsetting vil besvarelsen bli sensurert av to nye sensorer, hvorav minst en ekstern sensor. Ved ny karakterfastsetting kan endring skje til gunst eller ugunst for klager. Dersom ny sensur får et endret resultat med to karakterer eller mer oppheves kravet om blind sensur og opprinnelig kommisjon og klagekommisjonen bli enige om endelig karakter før ny karakter gjøres tilgjengelig for kandidaten. Bedømmelse av muntlig prestasjon, bedømmelse av praktisk ferdighet eller annen bedømmelse som på grunn av prøvens art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages. Hvis den endelige karakteren i en vurderingsdel er fastsatt på grunnlag av både skriftlig og muntlig prøve og karakteren endres etter ny sensur av den skriftlige del av eksamenen, holdes ny muntlig prøve til fastsetting av endelig karakter.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 25 mai 2012 nr. 793 (i kraft 1 aug 2012, tidligere § 36), 18 des 2018 nr. 2286, 11 juni 2019 nr. 1102, 13 nov 2025 nr. 2636 (i kraft 1 jan 2026, tidligere § 38).
§ 40

Klage over formelle feil ved eksamen

En student som har vært oppe til eksamen kan klage over formelle feil innen tre uker etter at han eller hun er eller burde være kjent med det forhold som begrunner klagen. Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettingen framsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra studenten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. Klagen avgjøres av styrets klagenemnd. Hvis styrets klagenemnd finner at det er begått feil som kan ha hatt betydning for én eller flere studenters prestasjoner eller bedømmelsen av disse, kan feilen rettes opp ved ny sensurering, eventuelt at det blir arrangert ny eksamen.

Studenter kan klage på formelle feil ved eksamen. Klagen avgjøres av styrets klagenemnd. Hvis det er begått feil som kan ha påvirket prestasjoner eller bedømmelse, kan dette løses med ny sensurering eller ny eksamen.AI

Endret 1. juli 2025 · i kraft 12. juni 2025
Endringshistorikk (2)
  • 1. juli 2025Forskrift om endring i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges idrettshøgskole
  • 10. august 2012Endr. i forskrift om opptak, studier mv. ved NIH
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 25 mai 2012 nr. 793 (i kraft 1 aug 2012, tidligere § 37), 13 nov 2025 nr. 2636 (i kraft 1 jan 2026, tidligere § 39).
§ 41

Fusk

Dersom det under eksamen oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk, skal studenten straks gjøres oppmerksom på at han/hun vil bli rapportert. Dette gjelder også for studenter som eventuelt yter hjelp. Studieutvalget fastsetter utfyllende retningslinjer for behandling av fusk / forsøk på fusk. Konsekvenser for studenten ved fusk/forsøk på fusk framgår i lov om universiteter og høyskoler § 12-4. Vedtak etter denne paragrafen fattes av NIHs klagenemnd (institusjonens nemnd for studentsaker), jf. lov om universiteter og høyskoler § 14-1. Vedtak om utestenging og tap av eksamensrett fattes med to tredels flertall.

Studenter som er mistenkt for fusk eller forsøk på fusk under eksamen skal få beskjed om at de blir rapportert. Dette gjelder også de som hjelper andre. Det er NIHs klagenemnd som tar beslutning om saken.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 6 nov 2008 nr. 1588, 25 mai 2012 nr. 793 (i kraft 1 aug 2012, tidligere § 38), 12 juni 2025 nr. 1371, 13 nov 2025 nr. 2636 (i kraft 1 jan 2026, tidligere § 40).

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 12-4Universitets- og høyskoleloven § 14-1

§ 42

Annullering av eksamen eller annen vurdering

Klagenemnda kan annullere eksamen eller annen vurdering, eller godkjenning av emner i tilfeller som beskrevet i lov om universiteter og høyskoler, § 4-7.

Klagenemnda har myndighet til å annullere eksamener, andre vurderinger eller godkjenninger av emner. Dette kan skje i tilfeller som er beskrevet i lov om universiteter og høyskoler.AI

Endret 29. august 2017 · i kraft 30. november 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 25 mai 2012 nr. 793 (i kraft 1 aug 2012, tidligere § 39), 13 nov 2025 nr. 2636 (i kraft 1 jan 2026, tidligere § 41).

Kapittel VII. Veiledet praksis

§ 43

Vurdering av praksisstudier

(1) For utdanninger hvor praksisstudiet er gjenstand for en faglig vurdering skal studenten ha jevnlig veiledning og tilbakemelding slik at studenten er orientert om hvordan hun eller han fungerer i forhold til kravene for å bestå praksisstudiet. (2) For hver praksisperiode på mer enn 3 uker skal det avholdes midtveisvurdering og avsluttende vurdering der studentens prestasjoner vurderes i forhold til målene for praksisperioden. (3) Det skal fremgå av emneplanen hvem som fastsetter den faglige vurderingen. (4) Krav til tilstedeværelse eller oppmøte kan normalt ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner. Krav til tilstedeværelse skal framgå av emneplanen.

Studenter i praksisstudier med faglig vurdering skal få jevnlig veiledning og tilbakemelding om prestasjonene sine. Praksisperioder over 3 uker krever vurdering både halvveis og ved slutt. Krav til oppmøte står i emneplanen og kan normalt ikke fravikes ved sykdom.AI

Endret 29. august 2017 · i kraft 30. november 2016
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 30 nov 2016 nr. 1961, endret ved forskrift 13 nov 2025 nr. 2636 (i kraft 1 jan 2026, tidligere § 42).
§ 44

Varsel om fare for ikke bestått

(1) Hvis det oppstår tvil om studenten kan bestå praksisstudiet, skal studenten snarest kalles inn til et møte. (2) Dersom det er fare for å ikke bestå praksisperioden skal det gis skriftlig varsel så snart som mulig. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiet. (3) Viser studenten i løpet av praksisperioden handling eller atferd som utvilsomt gir grunnlag for å ikke bestå praksisstudiet, kan studenten få karakteren «ikke bestått» selv om forutgående varsel ikke er gitt innen fristen etter andre ledd.

Hvis det er tvil om en student kan bestå praksis, skal studenten kalles inn til møte. Ved fare for stryk skal studenten få skriftlig varsel om hva som må forbedres. Ved svært alvorlig atferd kan man stryke uten forutgående varsel.AI

Endret 29. august 2017 · i kraft 30. november 2016
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 30 nov 2016 nr. 1961, endret ved forskrift 13 nov 2025 nr. 2636 (i kraft 1 jan 2026, tidligere § 43).
§ 45

Ikke bestått praksisstudier

(1) Dersom det fra praksisveileder foreligger en faglig vurdering eller manglende fremmøte som gir karakteren «ikke bestått», stadfestes eller annulleres denne av et utvalg for den respektive utdanning.

Hvis en praksisveileder gir karakteren «ikke bestått» på grunn av faglige vurderinger eller manglende fremmøte, skal resultatet stadfestes eller annulleres av et utvalg for utdanningen.AI

Endret 29. august 2017 · i kraft 30. november 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 30 nov 2016 nr. 1961, endret ved forskrift 13 nov 2025 nr. 2636 (i kraft 1 jan 2026, tidligere § 44).
§ 46

Antall forsøk

(1) Dersom praksis etter utvalgets vurdering er vurdert til «ikke bestått» må hele praksisperioden tas om igjen såfremt det ikke foreligger særskilte forhold. (2) Dersom praksisstudiet ikke er bestått og det er brukt to forsøk, må studiet avbrytes såfremt det ikke foreligger særskilte forhold. (3) Dersom det foreligger særskilte grunner kan Studieutvalget gi studenten et tredje og siste forsøk på å bestå praksisstudiet. (4) Dersom studenten får annullert praksisperioden på grunn av formelle feil skal det tilrettelegges for ny praksisperiode så raskt som mulig.

Hvis man stryker i praksis, må hele perioden vanligvis tas på nytt. Etter to mislykkede forsøk må studiet avbrytes, med mindre det finnes særskilte grunner. Ved formelle feil skal ny praksis tilrettelegges raskt.AI

Endret 29. august 2017 · i kraft 30. november 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 30 nov 2016 nr. 1961, endret ved forskrift 13 nov 2025 nr. 2636 (i kraft 1 jan 2026, tidligere § 45).

Kapittel VIII. Grader, vitnemål og karakterutskrift

§ 47

Grader

(1) Norges idrettshøgskole tildeler bachelorgrad av 180 studiepoengs omfang og mastergrad av 120 studiepoengs omfang. (2) Gradene tildeles av rektor.

Norges idrettshøgskole tildeler bachelor- og mastergrader. Det er rektor som tildeler disse gradene.AI

Endret 29. august 2017 · i kraft 30. november 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 25 mai 2012 nr. 793 (i kraft 1 aug 2012, tidligere § 40), 30 nov 2016 nr. 1961 (tidligere § 42), 13 nov 2025 nr. 2636 (i kraft 1 jan 2026, tidligere § 46).
§ 48

Krav til innhold og sammensetning av bachelorgrad

(1) For å få tildelt bachelorgrad må studenten ha bestått emner som til sammen utgjør minst 180 studiepoeng. I disse studiepoengene skal det inngå idrettsfag av minimum 120 studiepoeng, hvorav faglig fordypning utgjør 60 studiepoeng. (2) For å få utstedt vitnemål må minst 60 studiepoeng som skal inngå i graden være bestått ved NIH.

For å få bachelorgrad må man ha bestått minst 180 studiepoeng. Av disse må 120 studiepoeng være i idrettsfag, der 60 studiepoeng er faglig fordypning. For å få vitnemål må minst 60 studiepoeng være bestått ved NIH.AI

Endret 7. oktober 2020 · i kraft 18. juni 2020
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 25 mai 2012 nr. 793 (i kraft 1 aug 2012, tidligere § 41), 30 nov 2016 nr. 1961 (tidligere § 43), 13 nov 2025 nr. 2636 (i kraft 1 jan 2026, tidligere § 47).
§ 49

Krav til innhold og sammensetning av mastergrad

For å få tildelt mastergrad av 120 studiepoengs omfang må kravene som er fastsatt i forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad være oppfylt. I tillegg må studenten ha bestått emner som er fastsatt i den enkelte programplan. Omfanget av det selvstendige arbeidet fastsettes i programplanen. Det er obligatorisk med veiledning av det selvstendige arbeidet. For å få utstedt vitnemål må minst 60 studiepoeng som skal inngå i graden være bestått ved NIH.

For å få en mastergrad på 120 studiepoeng må visse lovkrav og kravene i programplanen være oppfylt. Det er krav om veiledning av det selvstendige arbeidet. Minst 60 studiepoeng må være bestått ved NIH for å få vitnemål.AI

Endret 8. juli 2024 · i kraft 1. august 2024
Endringshistorikk (3)
  • 8. juli 2024Forskrift om endring i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges idrettshøgskole
  • 7. oktober 2020Endr. i forskrift om opptak, studier og eksamen ved NIH
  • 29. august 2017Endr. i forskrift om opptak, studier og eksamen ved NIF
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 25 mai 2012 nr. 793 (i kraft 1 aug 2012, tidligere § 42), 30 nov 2016 nr. 1961 (tidligere § 44), 18 juni 2020 nr. 1974, 13 nov 2025 nr. 2636 (i kraft 1 jan 2026, tidligere § 48).
§ 50

Tilleggsbetegnelse for grader

(1) For studenter som ikke har faglig spesialisering angis betegnelsen bachelor i idrettsvitenskap på vitnemålet. (2) For studenter som har faglig spesialisering angis betegnelsen bachelor med påskrift av studieprogrammets navn på vitnemålet. (3) For mastergrad av 120 studiepoengs omfang angis betegnelsen master i studieprogrammets navn på vitnemålet. I tillegg oppgis tittel på det selvstendige arbeidet. Emnene som inngår i graden dokumenteres i grunnlag for vitnemål.

Bestemmelsen forklarer hvilke titler som står på vitnemålet for ulike grader. Den skiller mellom bachelorgrader med og uten spesialisering, samt hvordan mastergrader skal betegnes.AI

Endret 29. august 2017 · i kraft 30. november 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 6 nov 2008 nr. 1588, 25 mai 2012 nr. 793 (i kraft 1 aug 2012, tidligere § 43), 30 nov 2016 nr. 1961 (tidligere § 45), 18 juni 2020 nr. 1974, 13 juni 2024 nr. 1577 (i kraft 1 aug 2024), 13 nov 2025 nr. 2636 (i kraft 1 jan 2026, tidligere § 49).
§ 51

Karakterutskrift

Studenter som har fullført og bestått et eller flere emner kan få karakterutskrift. Karakterutskriften skal opplyse om emnets kode, navn og omfang, karakter i emnet samt hvilket år og semester karakteren er oppnådd.

Studenter som har bestått emner kan få en karakterutskrift. Denne utskriften viser informasjon om emnet, karakteren og når den ble oppnådd.AI

Endret 29. august 2017 · i kraft 30. november 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 25 mai 2012 nr. 793 (i kraft 1 aug 2012, tidligere § 44), 30 nov 2016 nr. 1961 (tidligere § 46), 13 nov 2025 nr. 2636 (i kraft 1 jan 2026, tidligere § 50).
§ 52

Vitnemål

(1) Vitnemål utstedes på norsk for studieprogram hvor undervisningsspråket er norsk. For studieprogram hvor undervisningsspråket er engelsk utstedes vitnemålet på engelsk. Et eget vitnemålstillegg, Diploma Supplement, gir en nærmere beskrivelse på engelsk av kandidatens utdanning og det norske utdanningssystemet. (2) Det utstedes bare ett vitnemål for oppnådd grad. (3) Administrerende direktør fastsetter utformingen av vitnemål, karakterutskrift og Diploma Supplement.

Vitnemålet utstedes på det språket som ble brukt i undervisningen. Man får kun ett vitnemål for hver grad man oppnår. Det følger med et tillegg som beskriver utdanningen og det norske systemet på engelsk.AI

Endret 17. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (2)
  • 17. desember 2025Forskrift om endring i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges idrettshøgskole
  • 29. august 2017Endr. i forskrift om opptak, studier og eksamen ved NIF
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 25 mai 2012 nr. 793 (i kraft 1 aug 2012, tidligere § 45), 30 nov 2016 nr. 1961 (tidligere § 47), 13 nov 2025 nr. 2636 (i kraft 1 jan 2026, tidligere § 51).
§ 53

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft straks. Bestemmelsen i § 6 nr. 7, annet punktum gjelder for opptak fra høst 2007.

Denne forskriften begynner å gjelde med en gang. En bestemt del av reglene om opptak gjelder fra høst 2007.AI

Endret 17. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 25 mai 2012 nr. 793 (i kraft 1 aug 2012, tidligere § 46), 30 nov 2016 nr. 1961 (tidligere § 48), 13 nov 2025 nr. 2636 (i kraft 1 jan 2026, tidligere § 52).

Se ogsåForskrift om opptak, studier og eksamen ved NIH § 6

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvilke studier ved Norges idrettshøgskole gjelder denne forskriften for?

Denne forskriften gjelder for studier ved Norges idrettshøgskole, med unntak av doktorgraden. Den inneholder regler for opptak, studier, eksamen og rettigheter og plikter. Nasjonale rammeplaner går foran hvis de har andre regler.

Åpne § 1
Hva er et emne?

Denne bestemmelsen forklarer sentrale begreper som brukes ved studier på NIH. Den definerer hva studiepoeng, emner, studieprogrammer og ulike former for eksamen innebærer.

Åpne § 2
Hvem bestemmer hvor mange som kan tas opp på et studieprogram?

Styret bestemmer hvor mange studieplasser som skal være tilgjengelige for hvert enkelt studieprogram.

Åpne § 3
Hva kreves for å komme inn på studiene ved NIH?

For å bli tatt opp til studier ved Norges idrettshøgskole må man ha generell studiekompetanse eller tilsvarende kvalifikasjoner.

Åpne § 4
Hva kreves for opptak til bachelorprogram via Samordna opptak?

Bestemmelsen fastsetter hva som kreves for å komme inn på ulike studier ved NIH. For enkelte studier kreves generell studiekompetanse eller realkompetanse, mens kravene for andre studier står i hver enkelt programplan.

Åpne § 5
Hva skjer hvis det er flere søkere enn det er studieplasser?

Når det er flere søkere enn studieplasser, blir søkerne rangert. Hvordan rangeringen skjer, avhenger av hvilket studieprogram og opptaksmetode man søker til.

Åpne § 6
Hva kreves for å få studieplass gjennom kvoteordningene?

NIH har egne kvoter for opptak til utvalgte bachelor- og masterstudier. For å få plass gjennom disse kvotene må søkeren være innstilt av Norges idrettsforbund og oppfylle alle opptakskrav.

Åpne § 7
Kan jeg bytte fra årsstudium til bachelorstudium?

Studenter kan under visse vilkår bytte fra et årsstudium eller 1BA til et bachelorstudium innenfor samme fagområde. Ved godkjent overgang får studenten ny studierett og mister den gamle. Søknad må sendes innen fastsatt frist.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025

  2. 2024

  3. 2022

  4. 2020

  5. 2019

  6. 2017

  7. 2015

  8. 2013

  9. 2012

  10. 2011

  11. 2010

  12. 2009

  13. 2007