Forskrift om endring i forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner

I

I forskrift 22. desember 2017 nr. 2384 om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner gjøres følgende endringer:

§ 1-1 andre ledd skal lyde:

For yrker som omfattes av lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. og lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell, gjelder kun § 9-1. For borgere av Sveits gjelder ikke bestemmelsene i kapittel 5, 6 og 7. Kapittel 3 og § 8-1, § 8-3, § 8-4, § 8-5, § 8-7 og § 8-8 gjelder for borgere med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland, om ikke annet er bestemt.

§ 2-5 skal lyde:

registreringsnummer i offentlig register i etableringsstat eller annen type identifikasjon av yrkesutøver, navn og adresse på tilsynsmyndigheten i etableringsstaten, hvis virksomheten er underlagt en godkjenningsordning, navn på bransjeorganisasjon eller lignende hvor yrkesutøver er registrert, yrkestittel, eller eksamensbevis hvis yrkestittel ikke finnes, forsikringsdekning eller andre former for personlig eller kollektiv beskyttelse med hensyn til yrkesansvar.

§ 3-1 skal lyde:

Ved vurdering av vilkår for godkjenning etter dette kapittelet skal yrkeskvalifikasjonene inndeles i følgende nivå: Nivå A Kursbevis for kvalifikasjon utstedt av ansvarlig myndighet, på grunnlag av 1. opplæring som ikke leder til en formell kvalifikasjon 2. særskilt eksamen uten forutgående opplæring 3. utøvelse av yrket i tre sammenhengende år på fulltid eller av tilsvarende varighet på deltid i løpet av de siste ti år 4. dokumentasjon på antall år eller fullførte fag på grunnskole, eller kompetansebevis fra videregående opplæring dersom denne ikke er fullført Nivå B Vitnemål for fullført videregående opplæring. Med dette menes: 1. studieforberedende videregående opplæring 2. yrkesfaglig videregående opplæring, fag- og svennebrev Nivå C Vitnemål for fullført annen utdanning ut over videregående opplæringsnivå enn nivå D og E, dette gjelder 1. utdanning med en varighet på minst ett år 2. yrkesopplæring med særlig struktur som går utover det som kreves i nivå B Nivå D Vitnemål for fullført høyere utdanning med en varighet på minst tre år og høyst fire år ved et universitet eller annen høyere utdanningsinstitusjon. Utdanningen kan uttrykkes i et tilsvarende antall studiepoeng (ECTS). Niva E Vitnemål for fullført høyere utdanning med en varighet på minst fire år ved et universitet eller annen høyere utdanningsinstitusjon. Utdanningen kan uttrykkes i et tilsvarende antall studiepoeng (ECTS).

§ 3-3 andre og tredje ledd skal lyde:

I tilfeller hvor yrket ikke er lovregulert i hjemstaten, skal kvalifikasjonsbeviset være utstedt av en ansvarlig myndighet i en EØS-stat eller Sveits og den ansvarlige myndigheten skal ha bekreftet at yrkesutøveren kan utøve yrket.

Yrkesutøveren skal ha utøvd yrket i minst ett av de siste ti år i en eller flere stater innen EØS eller Sveits dersom yrket ikke er lovregulert i hjemstaten. Krav til praksis gjelder ikke hvis utdanningen til yrkesutøveren er lovregulert.

§ 3-3 nytt sjette og syvende ledd skal lyde:

En yrkesutøver med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland kan få tilsvarende rett til å utøve yrket i Norge. Dette gjelder likevel ikke for yrkesutøver som har utdanning fra hjemstaten som nevnt under nivå A i § 3-1. Videre gjelder det ikke for yrker i Norge hvor kravet er som nevnt under nivå A i § 3-1. Reglene i andre til femte ledd gjelder tilsvarende for yrkesutøver med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland.

Den ansvarlige myndigheten kan avslå søknad fra yrkesutøver med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland dersom hensynet til offentlig helse og sikkerhet tilsier det.

§ 3-4 nytt tredje, fjerde og femte ledd skal lyde:

For en yrkesutøver med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland som har en oppholdstillatelse i Norge, skal den ansvarlige myndigheten opplyse om mulige utligningstiltak som prøveperiode, egnethetstest eller kompletterende utdanning i den grad slike tiltak er tilgjengelige og anses hensiktsmessige, og kan utligne den vesentlige forskjellen.

Når vilkårene i første ledd bokstav a eller b er oppfylt, kan den ansvarlige myndigheten avslå en søknad fra yrkesutøver med yrkeskvalifikasjoner fra et tredjeland.

En prøveperiode for yrkesutøver med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland kan ikke være lenger enn to år.

§ 3-5 første ledd skal lyde:

utøvelsen av yrket krever særlig kjennskap til nasjonal rett, og yrket består i vesentlig grad av å gi råd og veiledning om nasjonal rett, yrkesutøver som ikke omfattes av godkjenning av yrkeserfaring, som nevnt i kapittel 4, og som ønsker å etablere seg som selvstendig næringsdrivende innenfor et område som krever kunnskap om og anvendelse av nasjonale særregler, yrkesutøver med kvalifikasjoner vist med kursbevis som nevnt i § 3-1 nivå A, og hvor det i Norge kreves kvalifikasjoner på nivå C, yrkesutøver med kvalifikasjoner vist med attest med fullført videregående opplæring som nevnt i § 3-1 nivå B, og hvor det i Norge kreves kvalifikasjoner på nivå D, eller yrkesutøver som omfattes av forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav kapittel 26 om sikkerhet og helse ved arbeid under vann eller økt omgivende trykk.

§ 3-5 nytt tredje ledd skal lyde:

Adgangen til å velge mellom prøveperiode og egnethetsprøve gjelder ikke for yrkesutøver med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland.

§ 3-6 første ledd skal lyde:

Før vedtak om utligningstiltak treffes, skal den ansvarlige myndigheten vurdere om den kunnskap som yrkesutøveren har ervervet ved sin yrkeserfaring eller livslange læring, helt eller delvis utligner den vesentlige forskjellen fra utdanningen som kreves i Norge.

§ 8-1 nytt sjette, syvende og åttende ledd skal lyde:

bevis på statsborgerskap, kopi av kompetanse- eller kvalifikasjonsbevis, og dersom det er hensiktsmessig attest på yrkeserfaring, opplysninger om utdanningen, bevis på god vandel eller hederlighet, bevis på at yrkesutøver ikke er erklært konkurs, bevis for yrkesutøvers finansielle stilling, bevis for at yrkesutøver ikke midlertidig eller endelig er frakjent retten til å utøve yrket eller dømt for noe straffbart forhold.

Den ansvarlige myndigheten kan kreve at søkeren innhenter bekreftelse på ektheten av utstedte attester og kvalifikasjonsbevis.

Personer som er innvilget beskyttelse i Norge kan ikke pålegges å ta kontakt med hjemlandets myndigheter dersom dette kan komme i konflikt med deres beskyttelsesbehov.

§ 9-2 skal lyde:

Kunnskapsdepartementet kan be om statistikkrapportering. Statistikkrapportering kan blant annet innebære antall søknader, innvilgelser og avslag, samt søkerland og saksbehandlingstid etter yrkeskvalifikasjonsloven og denne forskriften. Departementet kan gi nærmere retningslinjer for innholdet i statistikkrapporteringen. Nasjonal organ for kvalitet i utdanningen skal innhente statistikk fra de ansvarlige myndigheter.

II

Forskriften trer i kraft 1. januar 2022.

Følgende merknader til enkeltbestemmelser skal legges til «Veiledning til forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner»:

Til § 1-1 skal nytt siste avsnitt lyde:

Andre ledd tredje punktum angir hvilke bestemmelser som skal gjelde for personer med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland, og hvilke som skal gjelde i modifisert form. Reglene gjelder for alle borgere med yrkeskvalifikasjoner fra et tredjeland, også norske borgere.

Til § 3-3 skal nytt syvende og åttende avsnitt lyde

I sjette ledd slås det fast at yrkesutøver med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland kan få en tilsvarende rett som de etter første ledd. Dette er en kan-regel og ingen rett. For yrkesutøvere med kvalifikasjoner tilsvarende nivå A fra hjemstaten, gjelder regelen uansett ikke, jf. andre setning siste ledd. Tilsvarende gjelder det ikke for yrker hvor kvalifikasjonskravet i Norge er kort utdanning, dvs. nivå A, jf. siste ledd tredje punktum. Dette gjelder bl.a. yrker som godkjennes av Arbeidstilsynet, som dykker, truckfører i ulike klasser, maskinførere m.m.

Etter syvende ledd kan den ansvarlige myndigheten avslå søknad fra yrkesutøver med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland dersom hensynet til offentlig helse og sikkerhet tilsier det. Dette kan være i de tilfellene hvor en eventuell godkjenning kan føre til fare for offentlig helse og sikkerhet, f.eks. faren for at eksplosiver havner utenfor den lovlige håndteringskjeden og de konsekvenser dette vil kunne medføre og/eller at eksplosiver havner i ukvalifiserte hender og de konsekvenser dette vil kunne medføre. Det er også en avslagsmulighet etter § 3-4 fjerde ledd, men dette gjelder kun dersom kravene i bokstav a og b i den bestemmelsen er oppfylt. Avslagsmuligheten etter § 3-3 syvende ledd gjelder uansett, men kun i de tilfellene hvor det er fare for offentlig helse og sikkerhet.

Til § 3-4 skal nytt syvende, åttende og niende avsnitt lyde:

Tredje ledd gjelder yrkesutøvere med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland og slår fast at yrkesutøver må ha oppholdstillatelse i Norge for å bli vurdert mulige utligningstiltak. Den ansvarlige myndigheten skal opplyse om mulige utligningstiltak, slik som prøveperiode, egnethetstest eller kompletterende utdanning i den grad slike utligningstiltak er tilgjengelige og anses som hensiktsmessige. Dette følger av at yrkesutøver med yrkeskvalifikasjoner fra et tredjeland ikke foreslås gitt en tilsvarende rett som søkere fra EU/EØS om utligningstiltak.

Etter fjerde ledd kan godkjenningsmyndigheten avslå søknaden fra en yrkesutøver med yrkeskvalifikasjoner fra et tredjeland. Dette gjelder uansett om yrkesutøver har oppholdstillatelse i Norge eller ikke.

Etter siste ledd kan en prøveperiode for yrkesutøver med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland ikke være lenger enn to år. Dette fordi utlendingsforskriften setter begrensning i oppholdstillatelsen til søkere som søker opphold på bakgrunn av at de trenger tilleggsutdanning eller praksis for å få godkjenning eller autorisasjon, se utlendingsforskriften § 6-19. Siste ledd gjelder også for yrkesutøver som har oppholdstillatelse i Norge. Dette for å likebehandle yrkesutøvere med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland.

Til § 3-5 skal nytt siste avsnitt lyde:

I siste ledd slås det fast at den ansvarlige myndigheten kan bestemme hvilket utligningstiltak yrkesutøver med yrkeskvalifikasjoner fra et tredjeland skal gjennomføre. Det gis ingen valgfrihet for yrkesutøver med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland. Dette gjelder uansett om vedkommende har oppholdstillatelse i Norge eller ikke. Dette for å likebehandle yrkesutøvere med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland.

Til § 3-6 skal nytt siste avsnitt lyde:

For saker om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for yrkesutøvere med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland må bestemmelsen leses sammen med § 3-3 siste ledd og § 3-4 fjerde ledd, hvor det slås fast at godkjenningsmyndigheten kan avslå søknad om godkjenning fra en yrkesutøver med yrkeskvalifikasjoner fra et tredjeland. Det er viktig at vedtaket er godt begrunnet, ikke minst fordi Utlendingsdirektoratet vil kunne benytte dette vedtaket for å vurdere om yrkesutøver skal få oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften § 6-19.

Til § 8-1 skal nytt syvende, åttende og niende avsnitt lyde:

I sjette ledd slås det fast at kravene til dokumentasjon skal gjelde tilsvarende for personer med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland. Den ansvarlige myndigheten kan kreve at yrkesutøver legger frem nødvendig dokumentasjon. Da det ikke er det samme krav til samarbeid mellom godkjenningsmyndigheter i land utenfor EU/EØS, kan det ikke kreves at godkjenningsmyndigheten tar kontakt med godkjenningsmyndighet i hjemstaten til yrkesutøver.

Etter syvende ledd kan godkjenningsmyndigheten kreve at søker med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland innhenter bekreftelse på ektheten av utstedte attester og kvalifikasjonsbevis, det er for disse søkerne ikke krav til begrunnet tvil som for søkere fra EU/EØS.

Etter siste ledd kan ikke en flyktning pålegges å ta kontakt med hjemlandets myndigheter hvis dette kan komme i konflikt med beskyttelsesbehovet, jf. utlendingsloven § 83 andre ledd og utlendingsforskriften § 17-7 andre ledd. Videre kan ikke godkjenningsmyndighetene ta kontakt med hjemlandets myndigheter hvis det kan komme i konflikt med beskyttelsesbehovet, jf. faren for represalier mot familien i hjemlandet og flyktningspionasje. Dette innebærer en praktisk begrensning i flyktningers mulighet til å nyttiggjøre seg muligheten for yrkesgodkjenning etter loven og forskriften. Med flyktninger menes her personer som har fått opphold etter § 28 eller § 35 i utlendingsloven.