Forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner
Innhold65 paragrafer
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
Virkeområde
Denne forskriften utfyller og presiserer reglene i yrkeskvalifikasjonsloven. Den bestemmer hvilke deler av regelverket som gjelder for ulike yrkesgrupper og personer basert på hvor de har sine kvalifikasjoner fra.AI
Endringshistorikk (2)
- 1. desember 2023Forskrift om endring i forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner
- 16. september 2021Endr. i forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrifter 8 sep 2021 nr. 2753 (i kraft 1 jan 2022), 28 nov 2023 nr. 1934 (i kraft 1 des 2023).
Se ogsåForskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 9-1Forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 8-1 første leddForskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 8-3Forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 8-4
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
Definisjoner
Denne bestemmelsen forklarer hva ulike begreper betyr i forskriften. Den definerer hvem som regnes som foretaksleder, hva livslang læring er, og hva som menes med beskyttede titler og reservert yrkesvirksomhet.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 28 nov 2023 nr. 1934 (i kraft 1 des 2023).
Kapittel 2. Midlertidig tjenesteytelse
Krav til yrkesutøver ved midlertidig tjenesteytelse
Personer som har lovlig rett til å jobbe i et annet EØS-land eller Sveits, kan utføre det samme yrket midlertidig i Norge. Hvis yrket ikke er regulert i hjemlandet, kreves det erfaring fra de siste ti årene. Arbeidet i Norge skal følge norske regler.AI
Krav til dokumentasjon ved forhåndsmelding
Myndighetene kan kreve spesifikk dokumentasjon når en yrkesutøver skal jobbe i Norge for første gang. Det kan også kreves ny dokumentasjon dersom det skjer vesentlige endringer i den tidligere innsendte informasjonen.AI
Saksbehandling ved midlertidig tjenesteytelse som krever forhåndskontroll
Myndighetene skal behandle meldinger om midlertidig arbeid innen bestemte frister. De kan kreve egnethetsprøve hvis kompetansen avviker vesentlig fra norske krav og dette kan være skadelig. Hvis fristene ikke overholdes, kan personen utøve yrket.AI
Se ogsåForskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 8-8referert av 1 →
Yrkesutøvers bruk av yrkestittel
Personer som yter midlertidige tjenester skal bruke yrkestittelen fra landet der de er kvalifisert, på det landets offisielle språk. Hvis man er formelt godkjent for et yrke med krav om forhåndsgodkjenning, kan man bruke norsk yrkestittel.AI
Se ogsåForskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 2-3referert av 1 →
Informasjon til tjenestebrukere
Myndighetene kan kreve at yrkesutøvere som bruker en tittel fra et annet EU/EØS-land, gir skriftlig informasjon til sine kunder. Dette gjelder opplysninger om identifikasjon, tilsyn, utdanning og forsikring.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 8 sep 2021 nr. 2753 (i kraft 1 jan 2022).
Delvis adgang ved midlertidig tjenesteytelse etter forhåndskontroll
Personer som ikke får full rett til å utøve et yrke midlertidig, kan i noen tilfeller få delvis adgang. Dette gjelder for yrker som krever forhåndskontroll.AI
Se ogsåForskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 3-7
Administrativt samarbeid
Norske myndigheter kan be om informasjon fra andre EØS-land og Sveits for å sjekke om en yrkesutøver er lovlig etablert, har redelig adferd eller har fått sanksjoner. De kan også kontrollere utdanningen for å se om det er vesentlige forskjeller som kan skade helse eller sikkerhet.AI
Kapittel 3. Etablering – godkjenning etter generell ordning
Kvalifikasjonsnivåer
Bestemmelsen deler yrkeskvalifikasjoner inn i fem ulike nivåer fra A til E. Disse nivåene brukes for å vurdere om vilkårene for godkjenning er oppfylt.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 8 sep 2021 nr. 2753 (i kraft 1 jan 2022).
Likebehandling av kvalifikasjonsbevis
Visse kvalifikasjonsbevis skal behandles likt som andre godkjente bevis. Dette gjelder dersom beviset er utstedt av en ansvarlig myndighet i en EØS-stat og opplæringen er på tilsvarende nivå i en annen EØS-stat eller Sveits.AI
Se ogsåForskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 3-1
Vilkår for godkjenning
Personer med godkjente yrkeskvalifikasjoner fra EØS, Sveits eller tredjeland kan ha rett til å jobbe i et lovregulert yrke i Norge på lik linje med norske utdannede. Det stilles visse krav til dokumentasjon og praksis dersom yrket ikke er lovregulert i hjemlandet.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 8 sep 2021 nr. 2753 (i kraft 1 jan 2022).
Se ogsåForskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 3-1referert av 1 →
Utligningstiltak
Myndighetene kan kreve at man gjennomfører en prøveperiode eller en egnethetsprøve dersom utdanningen er vesentlig forskjellig fra den norske. For personer fra tredjeland kan søknaden om godkjenning også avslås dersom slike forskjeller foreligger.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 8 sep 2021 nr. 2753 (i kraft 1 jan 2022).
Se ogsåForskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 8-7Forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 8-8
Unntak fra yrkesutøvers valgfrihet ved utligningstiltak
Yrkesutøvere kan vanligvis velge mellom en prøveperiode eller en egnethetsprøve for å utligne forskjeller i kvalifikasjoner. Det finnes imidlertid tilfeller der dette valget ikke gjelder, eller hvor begge deler kan kreves. Personer med kvalifikasjoner fra tredjeland har ikke rett til å velge mellom disse to alternativene.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 8 sep 2021 nr. 2753 (i kraft 1 jan 2022).
Se ogsåForskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 3-1
Særlige krav som stilles til vedtak om utligningstiltak
Myndighetene skal vurdere om yrkeserfaring eller livslang læring kan tette gapet mellom en utenlandsk utdanning og kravene i Norge før det bestemmes utligningstiltak. Vedtaket skal begrunnes, og personen skal få vite om krav til kvalifikasjonsnivå og hvilke forskjeller som ligger til grunn.AI
Endringshistorikk (2)
- 1. desember 2023Forskrift om endring i forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner
- 16. september 2021Endr. i forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 8 sep 2021 nr. 2753 (i kraft 1 jan 2022).
Se ogsåForskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 3-1referert av 1 →
Delvis adgang til et yrke ved etablering
Myndighetene kan gi noen lov til å utføre deler av et yrke i Norge dersom vedkommende er kvalifisert i sitt hjemland, men utdanningen er for forskjellig fra den norske til at man kan få full godkjenning. Det forutsetter at denne delen av yrket kan skilles ut fra resten av yrkesaktiviteten.AI
Kapittel 4. Etablering – Automatisk godkjenning på grunnlag av yrkeserfaring
Anvendelsesområde
Personer i visse yrker kan få godkjent yrkeskvalifikasjonene sine basert på tidligere arbeidserfaring og opplæring. Det kreves at denne erfaringen og opplæringen er tilstrekkelig dokumentert.AI
Krav til yrkeserfaringens lengde som omfattes av yrker nevnt i vedlegg 1, liste 1
Bestemmelsen fastsetter kravene til lengden på yrkeserfaring for å få automatisk godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Den beskriver ulike kombinasjoner av tid som selvstendig næringsdrivende, foretaksleder, ansatt eller i ledende stilling, ofte i sammenheng med opplæring.AI
Se ogsåForskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 4-1referert av 1 →
Krav til yrkeserfaringens lengde som omfattes av yrker nevnt i vedlegg 1, liste 2
Bestemmelsen fastsetter hvor lang yrkeserfaring som kreves for å få automatisk godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Kravene varierer avhengig av om man har vært selvstendig næringsdrivende, foretaksleder eller arbeidstaker, og hvor mye opplæring man har.AI
Se ogsåForskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 4-1referert av 1 →
Krav til yrkeserfaringens lengde som omfattes av yrker nevnt i vedlegg 1, liste 3
Bestemmelsen fastslår hvor lang yrkeserfaring man må ha for å få automatisk godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Den gjelder for personer som har jobbet som selvstendig næringsdrivende eller foretaksleder.AI
Se ogsåForskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 4-1referert av 1 →
Krav til dokumentasjon av yrkeserfaring og eventuell opplæring
Myndighetene kan kreve dokumentasjon på hva slags arbeid og hvor lenge man har jobbet i utlandet. Opplæring må bekreftes av myndigheter eller et bransjeorgan. For enkelte tilfeller må yrkeserfaringen være fra de siste ti årene.AI
Se ogsåForskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 4-2Forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 4-3Forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 4-4
Kapittel 5. Etablering – godkjenning etter felles opplæringsramme og opplæringsprøve
Felles opplæringsrammer og opplæringsprøver
Felles opplæringsrammer eller prøver erstatter normalt ikke nasjonale opplæringsprogrammer, med mindre lov eller forskrift sier noe annet. Bestemmelsen er foreløpig ikke i kraft.AI
Se ogsåForskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 10-1
Kapittel 6. Europeisk profesjonskort
Yrker regulert av yrkeskvalifikasjonsloven som omfattes av profesjonskort
Denne regelen fastslår hvilke yrker som kan bruke ordningen med europeisk profesjonskort. Det gjelder for eiendomsmeglere og fjellførere.AI
Søknad om profesjonskort
Søknad om europeisk profesjonskort skal sendes via Europakommisjonens nettportal. Søkeren må oppgi nødvendig dokumentasjon og hvilket EØS-land man ønsker å jobbe i. Hvis man vil jobbe i et annet EØS-land enn der kortet ble gitt, må man søke om nytt kort.AI
Ansvarlig myndighet for behandling av profesjonskort hvor Norge er etableringsstat
Bestemmelsen fastslår hvem som behandler europeiske profesjonskort når Norge er etableringsstat. Hovedregelen er at myndigheten som godkjenner yrkeskvalifikasjonene for det aktuelle yrket har ansvaret, men oppgaven kan delegeres. For ikke-lovregulerte yrker er det Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse som er ansvarlig.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 16 des 2022 nr. 2323 (i kraft 1 jan 2023).
Generelle regler for behandling av profesjonskort hvor Norge er etableringsstat
Myndighetene behandler søknader om europeisk profesjonskort via IMI. De skal bekrefte mottak av søknaden, sjekke at dokumentene er gyldige og verifisere at personen er lovlig etablert.AI
Behandling av profesjonskort ved midlertidig tjenesteytelse når det ikke kreves forhåndskontroll i vertsstaten og hvor Norge er etableringsstat
Myndighetene skal behandle søknader og utstede profesjonskort innen tre uker når søknaden er komplett. Kortet er gyldig i 18 måneder, men det kan søkes om forlengelse. Ved endringer må ny dokumentasjon leveres for å få et oppdatert kort.AI
Behandling av profesjonskort ved etablering eller midlertidig tjenesteytelse når det kreves forhåndskontroll i vertsstaten og hvor Norge er etableringsstat
Søknader om europeisk profesjonskort skal behandles innen en måned etter at alle dokumenter er mottatt. Myndighetene sender deretter søknaden videre til det landet der man ønsker å jobbe, og informerer yrkesutøveren om dette.AI
Behandling av profesjonskort ved etablering hvor Norge er vertsstat
Søknad om europeisk profesjonskort regnes som en søknad om godkjenning for å kunne jobbe i Norge. Myndighetene skal behandle søknaden innen en fastsatt frist, ellers kan kortet bli utstedt automatisk.AI
Oppdateringer og tilgang til informasjon i IMI
Yrkesutøvere kan be om innsyn i egne opplysninger i IMI og få rettet feil eller slettet informasjon gratis. Myndighetene skal oppdatere IMI dersom utøveren får straffbare eller disiplinære sanksjoner som påvirker yrkesutøvelsen.AI
Se ogsåForskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 7-1Yrkeskvalifikasjonsloven § 20
Kapittel 7. Varslingsplikt hvor yrkesutøver har fått begrenset retten til å utøve yrket
Innholdet i varslingen
Myndigheter skal varsle andre EØS-land hvis en person får begrenset retten til å jobbe med opplæring av mindreårige, eller er dømt for bruk av falske dokumenter ved søknad om godkjenning. Varselet inneholder informasjon om personen, yrket og selve begrensningen.AI
Klagerett på varslingen
Myndigheten skal gi skriftlig beskjed til yrkesutøveren når det sendes ut et varsel via IMI. Det er mulig å klage på dette varselet, og man kan søke om erstatning hvis varslingen er feil.AI
Kapittel 8. Saksbehandlingsregler
Krav til dokumentasjon ved søknad om etablering
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 8 sep 2021 nr. 2753 (i kraft 1 jan 2022).
Generelle saksbehandlingsfrister ved søknad om etablering
Myndighetene skal bekrefte at søknaden er mottatt og melde fra om mangler innen en måned. Søknaden skal behandles innen tre måneder etter at den er komplett, men for enkelte yrker kan fristen forlenges med en måned.AI
Krav til språkkunnskaper og språkkontroll
Språkkontroll kan kun skje etter at yrkeskvalifikasjonene er godkjent. Det kreves at det er alvorlig og konkret tvil om språkkunnskapene er gode nok for yrket i Norge. Kravet til språk skal være rimelig i forhold til arbeidet som skal gjøres.AI
Endringshistorikk (2)
- 1. desember 2023Forskrift om endring i forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner
- 16. september 2021Endr. i forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner
Bruk av akademisk tittel
Yrkesutøvere kan bruke akademiske titler og forkortelser fra sitt hjemland. Myndighetene kan kreve at utdanningsinstitusjonen opplyses, eller at tittelen endres dersom den kan forveksles med en tittel som krever tilleggsutdanning.AI
Endringshistorikk (2)
- 1. desember 2023Forskrift om endring i forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner
- 16. september 2021Endr. i forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner
Se ogsåForskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 2-4referert av 1 →
Elektronisk søknad
Søknad om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner kan sendes elektronisk. Myndighetene kan kreve bekreftede kopier av dokumenter senere dersom det er strengt nødvendig og det foreligger begrunnet tvil. Dette gjelder ikke for prøveperioder eller egnethetsprøver.AI
Endringshistorikk (2)
- 1. desember 2023Forskrift om endring i forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner
- 16. september 2021Endr. i forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner
Kvalifikasjonsbevis ervervet i tredjeland og tredjelandsborger
Reglene bestemmer hvem som kan få vurdert sin søknad om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Dette gjelder personer fra EØS-stater med bevis fra tredjeland, samt personer fra tredjelandsborger med bevis fra en EØS-stat.AI
Prøveperiode
En prøveperiode skal vurderes. Den ansvarlige myndigheten bestemmer reglene for hvordan prøveperioden skal gjennomføres og vurderes.AI
Endringshistorikk (2)
- 1. desember 2023Forskrift om endring i forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner
- 16. september 2021Endr. i forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner
Egnethetsprøve
Myndigheten sammenligner utenlandsk utdanning med norsk utdanning for å finne manglende fag. En egnethetsprøve brukes for å teste kunnskap i disse fagene og i norske yrkesetiske regler.AI
Endringshistorikk (2)
- 1. desember 2023Forskrift om endring i forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner
- 16. september 2021Endr. i forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner
Kapittel 9. Administrative bestemmelser
Assistansesenter
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse fungerer som assistansesenter i Norge. Senteret skal gi informasjon om nasjonale lover og yrkesetiske regler for lovregulerte yrker til yrkesutøvere og assistansesentre i EØS-stater.AI
Endringshistorikk (2)
- 1. desember 2023Forskrift om endring i forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner
- 16. september 2021Endr. i forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 16 des 2022 nr. 2323 (i kraft 1 jan 2023).
Statistikk
Kunnskapsdepartementet kan be om statistikk over godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Dette kan gjelde antall søknader, svar og saksbehandlingstid. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse henter inn denne statistikken.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrifter 8 sep 2021 nr. 2753 (i kraft 1 jan 2022), 16 des 2022 nr. 2323 (i kraft 1 jan 2023).
Kapittel 10. Forholdsmessighetsvurdering ved regulering av yrker
Formål og virkeområde
Dette kapittelet bestemmer at det skal gjøres en vurdering av om det er rimelig før man innfører eller endrer regler som begrenser tilgangen til eller utøvelsen av visse lovregulerte yrker.AI
Endringshistorikk (2)
- 1. desember 2023Forskrift om endring i forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner
- 1. mars 2019Ikrafts. av for 2017:2384, om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner kapittel 6 og 7
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 28 nov 2023 nr. 1934 (i kraft 1 des 2023).
Krav om forholdsmessighetsvurdering
Myndighetene må vurdere om det er rimelig og nødvendig før de innfører eller endrer regler som begrenser hvem som kan jobbe i et yrke, eller hvordan yrket utøves.AI
Endringshistorikk (2)
- 1. desember 2023Forskrift om endring i forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner
- 31. januar 2022Forskrift om endring i forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 28 nov 2023 nr. 1934 (i kraft 1 des 2023).
Krav til forholdsmessighetsvurderingen
Når yrker skal reguleres, må det gjøres en vurdering av om tiltakene er rimelige. Vurderingen skal være objektiv, uavhengig og basert på tilgjengelig informasjon.AI
Endringshistorikk (2)
- 1. desember 2023Forskrift om endring i forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner
- 27. juli 2021Endr. i forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 28 nov 2023 nr. 1934 (i kraft 1 des 2023).
Krav til regulering
Myndighetene må sikre at krav for regulering av yrker ikke diskriminerer basert på nasjonalitet eller bosted. Kravene skal være begrunnet i allmennhetens interesse og ikke være strengere enn nødvendig for å nå målet.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 28 nov 2023 nr. 1934 (i kraft 1 des 2023).
Se ogsåForskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 10-5referert av 1 →
Formål i allmenhetens interesse
Regler for lovregulerte yrker kan begrunnes i hensyn til allmennhetens interesse, som for eksempel folkehelse, miljø og sikkerhet. Økonomiske eller administrative grunner kan ikke brukes for å begrense tilgangen til eller utøvelsen av slike yrker.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 28 nov 2023 nr. 1934 (i kraft 1 des 2023).
Vurdering av forholdsmessighet
Myndighetene skal vurdere om det er rimelig å regulere et yrke ut fra allmennhetens interesse. De må se på risiko, om andre regler er nok, og om det finnes mindre strenge måter å oppnå målet på.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 28 nov 2023 nr. 1934 (i kraft 1 des 2023).
Se ogsåForskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 10-4referert av 1 →
Momenter i forholdsmessighetsvurderingen når nye eller endrede regler kombineres med andre krav som begrenser adgangen til yrket
Denne bestemmelsen lister opp hva som skal vurderes når man ser på om nye eller endrede regler for et yrke er rimelige. Det skal tas hensyn til ulike begrensninger, krav til kvalifikasjoner og organisering av yrket.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 28 nov 2023 nr. 1934 (i kraft 1 des 2023).
Se ogsåForskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 10-6
Andre relevante vurderinger av forholdsmessighet
Myndighetene skal vurdere om krav til yrkeskvalifikasjoner er rimelige. Vurderingen skal se på sammenhengen mellom kravene, oppgavene som skal løses, utdanning, erfaring og teknisk utvikling.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 28 nov 2023 nr. 1934 (i kraft 1 des 2023).
Forholdsmessighetsvurdering ved midlertidig begrensning i retten til å utøve et yrke
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 28 nov 2023 nr. 1934 (i kraft 1 des 2023).
Forholdsmessighetsvurdering ved regulering av helseyrker
Når myndighetene regulerer helseyrker som påvirker pasientsikkerheten, skal de legge særlig vekt på å sikre et høyt beskyttelsesnivå for menneskers helse.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 28 nov 2023 nr. 1934 (i kraft 1 des 2023).
Informasjonsutveksling
Myndigheten som utarbeider en forholdsmessighetsvurdering skal sende denne til Kunnskapsdepartementet eller et annet bestemt organ. Deretter skal vurderingen og regelkrav sendes videre til andre EØS-stater, EFTAs overvåkingsorgan og Europakommisjonen for kommentarer.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 28 nov 2023 nr. 1934 (i kraft 1 des 2023).
Kapittel 11. Godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland
Formål
Dette kapittelet skal gjøre det lettere å få godkjent yrkeskvalifikasjoner som kommer fra Storbritannia.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 28 nov 2023 nr. 1934 (i kraft 1 des 2023).
Virkeområde
Reglene gjelder for personer som har fått yrkeskvalifikasjoner i Storbritannia og søker godkjenning i yrker under yrkeskvalifikasjonsloven. Reglene gjelder ikke for personell under helsepersonelloven eller dyrehelsepersonelloven.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 28 nov 2023 nr. 1934 (i kraft 1 des 2023).
Virkning av godkjenning
Personer med godkjente yrkeskvalifikasjoner fra Storbritannia og Nord-Irland har rett til å bruke yrkestittelen. De kan utøve et lovregulert yrke på samme måte som de som er utdannet i Norge.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 28 nov 2023 nr. 1934 (i kraft 1 des 2023).
Rett til godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra Storbritannia
Personer med yrkeskvalifikasjoner fra Storbritannia har rett til å få disse godkjent i Norge. Dette gjelder dersom de har tilsvarende kvalifikasjoner for det samme yrket i Storbritannia.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 28 nov 2023 nr. 1934 (i kraft 1 des 2023).
Utlikningstiltak
Myndighetene kan kreve at personer med yrkeskvalifikasjoner fra Storbritannia og Nord-Irland tar en egnethetsprøve eller fullfører en prøveperiode. Dette skjer dersom kvalifikasjonene er vesentlig forskjellige fra kravene i Norge.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 28 nov 2023 nr. 1934 (i kraft 1 des 2023).
Se ogsåForskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 3-6Forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 8-7Forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 8-8referert av 1 →
Unntak fra retten til godkjenning eller autorisasjon
Myndighetene kan nekte godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra Storbritannia og Nord-Irland i visse tilfeller. Dette gjelder dersom utøveren ikke gjennomfører pålagte tiltak, eller hvis andre lovbestemte krav til yrket ikke er oppfylt.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 28 nov 2023 nr. 1934 (i kraft 1 des 2023).
Se ogsåForskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 11-5
Saksbehandlingsregler
Reglene bestemmer hvordan søknader om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra Storbritannia og Nord-Irland skal behandles. De setter krav til bekreftelse av mottak, behandlingstid og hvilken dokumentasjon som kan kreves.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 28 nov 2023 nr. 1934 (i kraft 1 des 2023).
Andre bestemmelser
Myndighetene skal gi informasjon om hvilke yrkeskvalifikasjoner som trengs for å jobbe i et lovregulert yrke. De skal også informere om andre vilkår som gjelder for å utøve yrket.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 28 nov 2023 nr. 1934 (i kraft 1 des 2023).
Krav til språk
Myndighetene kan kreve bevis på at man har nødvendige språkkunnskaper for å jobbe i et lovregulert yrke. Eventuelle språktester skal være passende i forhold til yrket.AI
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 28 nov 2023 nr. 1934 (i kraft 1 des 2023).
Kapittel 12. Avsluttende bestemmelser
Ikrafttredelse
Forskriften begynte å gjelde fra 1. januar 2018. Enkelte deler av regelverket trådte i kraft på et senere tidspunkt.AI
Noter (2)
- EndringEndret ved forskrift 28 nov 2023 nr. 1934 (i kraft 1 des 2023, tidligere § 10-1).
- Note 1Kapittel 6 og 7 i kraft 1 mars 2019 ved vedtak 1 mars 2019 nr. 161 .
Gjennomføring av Kommisjonens gjennomføringsforordning 2015/983 og 2020/1190
Bestemmelsen slår fast at EUs regler for utstedelse av europeisk profesjonskort og bruk av varslingsmekanismer gjelder som norsk forskrift. Dette skjer med tilpasninger i tråd med EØS-avtalen.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrifter 28 jan 2022 nr. 142, 28 nov 2023 nr. 1934 (i kraft 1 des 2023, tidligere § 10-2).
Vedlegg
Vedlegg 1: Virksomhet knyttet til kategoriene av yrkeserfaring som vist til i § 4-2 til § 4-4 og yrkeskvalifikasjonsdirektivets artikkel 17, 18 og 19
Vedlegg 2: Dokumenter som kan kreves i samsvar med § 8-1 og artikkel 50 nr. 1) i yrkeskvalifikasjonsdirektivet
Vanlige spørsmål
✨ AI-generertForenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.
Hva er formålet med denne forskriften?
Denne forskriften utfyller og presiserer reglene i yrkeskvalifikasjonsloven. Den bestemmer hvilke deler av regelverket som gjelder for ulike yrkesgrupper og personer basert på hvor de har sine kvalifikasjoner fra.
Åpne § 1-1Hva legges til grunn for hvem som er foretaksleder?
Denne bestemmelsen forklarer hva ulike begreper betyr i forskriften. Den definerer hvem som regnes som foretaksleder, hva livslang læring er, og hva som menes med beskyttede titler og reservert yrkesvirksomhet.
Åpne § 1-2Kan jeg jobbe midlertidig i Norge hvis jeg har lov til det i et annet EØS-land?
Personer som har lovlig rett til å jobbe i et annet EØS-land eller Sveits, kan utføre det samme yrket midlertidig i Norge. Hvis yrket ikke er regulert i hjemlandet, kreves det erfaring fra de siste ti årene. Arbeidet i Norge skal følge norske regler.
Åpne § 2-1Hva kan myndighetene kreve at jeg sender inn når jeg skal jobbe i Norge for første gang?
Myndighetene kan kreve spesifikk dokumentasjon når en yrkesutøver skal jobbe i Norge for første gang. Det kan også kreves ny dokumentasjon dersom det skjer vesentlige endringer i den tidligere innsendte informasjonen.
Åpne § 2-2Hva skjer hvis myndighetene ikke svarer innen fristen?
Myndighetene skal behandle meldinger om midlertidig arbeid innen bestemte frister. De kan kreve egnethetsprøve hvis kompetansen avviker vesentlig fra norske krav og dette kan være skadelig. Hvis fristene ikke overholdes, kan personen utøve yrket.
Åpne § 2-3Hvilken yrkestittel skal jeg bruke?
Personer som yter midlertidige tjenester skal bruke yrkestittelen fra landet der de er kvalifisert, på det landets offisielle språk. Hvis man er formelt godkjent for et yrke med krav om forhåndsgodkjenning, kan man bruke norsk yrkestittel.
Åpne § 2-4Hva slags informasjon kan myndighetene kreve at en yrkesutøver gir til kundene sine?
Myndighetene kan kreve at yrkesutøvere som bruker en tittel fra et annet EU/EØS-land, gir skriftlig informasjon til sine kunder. Dette gjelder opplysninger om identifikasjon, tilsyn, utdanning og forsikring.
Åpne § 2-5Kan man få lov til å utøve et yrke delvis hvis man ikke får full rett?
Personer som ikke får full rett til å utøve et yrke midlertidig, kan i noen tilfeller få delvis adgang. Dette gjelder for yrker som krever forhåndskontroll.
Åpne § 2-6Endringshistorikk
Følg endringer (RSS)Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.
2023
- 1. desember 2023Forskrift om endring i forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner29 §§ endretKunnskapsdepartementet
2022
- 31. januar 2022i kraft 28. januar 2022Forskrift om endring i forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner1 §§ endret: § 10-2Kunnskapsdepartementet
2021
- 16. september 2021i kraft 1. januar 2022Endr. i forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner14 §§ endretKunnskapsdepartementet
- 27. juli 2021i kraft 1. august 2021Endr. i forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner1 §§ endret: § 10-3Kunnskapsdepartementet
2020
- 21. desember 2020i kraft 18. desember 2020Endr. i forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner1 §§ endret: § 1-1aKunnskapsdepartementet
2019
- 21. oktober 2019i kraft 18. oktober 2019Endr. i forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner (brexit)1 §§ endret: § 1-1aKunnskapsdepartementet
- 10. april 2019Endr. i forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner (brexit)1 §§ endret: § 1-1aKunnskapsdepartementet
- 1. mars 2019Ikrafts. av for 2017:2384, om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner kapittel 6 og 71 §§ endret: § 10-1Kunnskapsdepartementet
Forarbeider og bakgrunn
EØS-grunnlag
EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.
- Direktiv (EF) 46/1995 ↗
- Direktiv (EF) 58/2002 ↗
- Direktiv (EF) 38/2004 ↗
- Direktiv (EF) 36/2005 ↗
- Direktiv (EF) 100/2006 ↗
- Forordning (EF) 1430/2007 ↗
- Forordning (EF) 755/2008 ↗
- Forordning (EF) 279/2009 ↗
- Forordning (EU) 213/2011 ↗
- Forordning (EU) 623/2012 ↗
- Forordning (EU) 1024/2012 ↗
- Direktiv (EU) 25/2013 ↗
- Direktiv (EU) 55/2013 ↗
- Forordning (EU) 2015/983 ↗
- Direktiv (EU) 2018/958 ↗
- Forordning (EU) 2020/1190 ↗