Hopp til innhold
Innhold65 paragrafer

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

Virkeområde

Forskriften gir bestemmelser som utfyller og presiserer yrkeskvalifikasjonsloven. For yrker som omfattes av lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. og lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell, gjelder § 9-1 og kapittel 10. For borgere av Sveits gjelder ikke bestemmelsene i kapittel 5, 6 og 7. Kapittel 3 og § 8-1, § 8-3, § 8-4, § 8-5, § 8-7 og § 8-8 gjelder for borgere med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland, om ikke annet er bestemt. For borgere med yrkeskvalifikasjoner fra Storbritannia gjelder kun kapittel 11, om ikke annet er bestemt. Definisjonene i yrkeskvalifikasjonsloven gjelder så langt de passer.

Denne forskriften utfyller og presiserer reglene i yrkeskvalifikasjonsloven. Den bestemmer hvilke deler av regelverket som gjelder for ulike yrkesgrupper og personer basert på hvor de har sine kvalifikasjoner fra.AI

Endret 1. desember 2023 · i kraft 1. desember 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 8 sep 2021 nr. 2753 (i kraft 1 jan 2022), 28 nov 2023 nr. 1934 (i kraft 1 des 2023).

Se ogsåForskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 9-1Forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 8-1 første leddForskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 8-3Forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 8-4

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Definisjoner

I forskriften forstås med a) foretaksleder: en person som i et foretak innenfor den aktuelle bransjen har utøvd en virksomhet -) som foretaksleder eller leder av en filial av et foretak, -) som stedfortreder for eieren av et foretak eller en foretaksleder, der stillingen innebærer et ansvar som tilsvarer eierens eller lederens ansvar, eller -) i en lederstilling med oppgaver av forretningsmessig eller teknisk art samt ansvar for én eller flere av foretakets avdelinger. b) livslang læring: allmenn utdanning, yrkesutdanning, ikke-formell opplæring og uformell læring som en yrkesutøver tilegner seg gjennom livet og som resulterer i økt kunnskap, ferdigheter og kompetanse, herunder faglig etikk. c) tvingende allmenne hensyn: årsaker eller hensyn som er anerkjent som dette i rettspraksis. d) beskyttet yrkestittel: en form for regulering av et yrke, der bruken av tittelen i forbindelse med en eller flere former for yrkesvirksomhet i henhold til lov, forskrift eller administrative bestemmelser, er direkte eller indirekte underlagt krav om en bestemt yrkeskvalifikasjon, og der urettmessig bruk av denne tittelen er underlagt sanksjoner. e) reservert yrkesvirksomhet: en form for regulering av et yrke der adgangen til en eller flere former for yrkesvirksomhet i henhold til lover, forskrifter eller administrative bestemmelser er direkte eller indirekte forbeholdt utøvere av et lovregulert yrke, som har en bestemt yrkeskvalifikasjon, herunder dersom yrkesvirksomheten utøves sammen med andre lovregulerte yrker.

Denne bestemmelsen forklarer hva ulike begreper betyr i forskriften. Den definerer hvem som regnes som foretaksleder, hva livslang læring er, og hva som menes med beskyttede titler og reservert yrkesvirksomhet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 28 nov 2023 nr. 1934 (i kraft 1 des 2023).

Kapittel 2. Midlertidig tjenesteytelse

Krav til yrkesutøver ved midlertidig tjenesteytelse

En yrkesutøver som er lovlig etablert i en annen EØS-stat eller Sveits, og som har rett til å utøve yrket der, har rett til å utøve det samme yrket midlertidig i Norge. Er verken yrket eller utdanningen lovregulert i etableringsstaten, må yrkesutøveren ha utøvet yrket i minst ett av de siste ti årene i en eller flere stater innen EØS eller Sveits. Tjenesteytelsens midlertidige karakter skal vurderes fra sak til sak, særlig på grunnlag av ytelsens varighet, hyppighet, regelmessighet og kontinuitet. Yrkesutøveren skal følge norske bestemmelser som gjelder for utøvelse av yrket.

Personer som har lovlig rett til å jobbe i et annet EØS-land eller Sveits, kan utføre det samme yrket midlertidig i Norge. Hvis yrket ikke er regulert i hjemlandet, kreves det erfaring fra de siste ti årene. Arbeidet i Norge skal følge norske regler.AI

Krav til dokumentasjon ved forhåndsmelding

Dersom yrkesutøveren skal arbeide i Norge for første gang, kan ansvarlig myndighet kreve at yrkesutøveren leverer følgende dokumenter i tillegg til en forhåndsmelding: a) bevis på identitet og nasjonalitet, b) bekreftelse på at yrkesutøver er lovlig etablert i en annen EØS-stat eller Sveits og at vedkommende har rett til å arbeide i staten, c) bevis på yrkeskvalifikasjoner, d) bekreftelse på at yrkesutøveren har arbeidet i minimum ett år i løpet av de siste ti årene i etableringsstaten, når verken yrket eller utdanningen er lovregulert der, e) vandelsattest, eller annen bekreftelse på at yrkesutøveren har rett til å arbeide i etableringsstaten, dersom yrkesutøver skal arbeide med yrker som gjelder offentlig sikkerhet eller undervisning av mindreårige, herunder barnehage, f) for yrker omfattet av automatisk godkjenning av yrkeserfaring, attest utstedt av ansvarlig myndighet som bekrefter innhold og omfang av aktiviteten. Ansvarlig myndighet kan kreve ny dokumentasjon etter første ledd hvis det er vesentlige endringer i yrkesutøverens tidligere innleverte dokumentasjon.

Myndighetene kan kreve spesifikk dokumentasjon når en yrkesutøver skal jobbe i Norge for første gang. Det kan også kreves ny dokumentasjon dersom det skjer vesentlige endringer i den tidligere innsendte informasjonen.AI

referert av 2

Saksbehandling ved midlertidig tjenesteytelse som krever forhåndskontroll

Den ansvarlige myndigheten skal innen en måned etter å ha mottatt forhåndsmelding informere yrkesutøveren om de vil tillate yrkesutøvelse uten videre kontroll, eller foreta kontroll av yrkeskvalifikasjonene herunder å a) kreve at yrkesutøveren gjennomfører en egnethetsprøve som nevnt i tredje ledd, eller b) tillate yrkesutøvelse av yrket. Hvis den ansvarlige myndigheten ikke kan overholde fristen som nevnt i første ledd, skal myndigheten innen én måned etter å ha mottatt forhåndsmeldingen, underrette yrkesutøveren om dette og årsaken til forsinkelsen. Årsaken til forsinkelsen skal løses innen én måned etter underrettelsen. Avgjørelse om yrkesutøveren kan utøve yrket skal treffes innen to måneder etter årsaken til forsinkelsen er løst. Yrkesutøveren kan pålegges å gjennomføre egnethetsprøve som nevnt i § 8-8, når det er vesentlig forskjell mellom yrkesutøverens yrkeskvalifikasjoner og de yrkeskvalifikasjonene som kreves for å utøve yrket i Norge, og denne forskjellen kan være skadelig for offentlig helse eller sikkerhet. Egnethetsprøve kan likevel ikke kreves dersom yrkesutøveren har tilstrekkelig yrkeserfaring eller kunnskap ved livslang læring til å avhjelpe den vesentlige forskjellen. Med vesentlig forskjell menes forskjeller i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som er nødvendig for å utøve yrket. Den ansvarlige myndigheten skal avgjøre om yrkesutøveren kan utøve yrket innen en måned etter at yrkesutøveren har gjennomført pålagt egnethetsprøve. Dersom den ansvarlige myndigheten ikke treffer avgjørelser innen disse fristene kan yrkesutøveren utøve yrket.

Myndighetene skal behandle meldinger om midlertidig arbeid innen bestemte frister. De kan kreve egnethetsprøve hvis kompetansen avviker vesentlig fra norske krav og dette kan være skadelig. Hvis fristene ikke overholdes, kan personen utøve yrket.AI

Se ogsåForskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 8-8referert av 1

Yrkesutøvers bruk av yrkestittel

Yrkesutøveren skal bruke tittelen på yrkeskvalifikasjonen som er gitt i etableringsstaten. Tittelen skal gjengis på etableringsstatens offisielle språk for å unngå sammenblanding med eksisterende norske lovbeskyttede yrkestitler. Dersom etableringsstaten ikke har en tittel for yrkesutøvers yrkeskvalifikasjon, skal yrkesutøveren benytte tittelen på kvalifikasjonsbeviset fra hjemstaten. Yrkesutøvere som er godkjent for å kunne utøve et yrke hvor det er krav til forhåndsgodkjenning etter § 2-3, kan benytte norsk yrkestittel.

Personer som yter midlertidige tjenester skal bruke yrkestittelen fra landet der de er kvalifisert, på det landets offisielle språk. Hvis man er formelt godkjent for et yrke med krav om forhåndsgodkjenning, kan man bruke norsk yrkestittel.AI

Se ogsåForskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 2-3referert av 1

Informasjon til tjenestebrukere

I de tilfeller yrkesutøveren bruker yrkestittelen fra en medlemsstat vedkommende er etablert i eller benytter tittelen på sitt kvalifikasjonsbevis, kan den ansvarlige myndigheten kreve at yrkesutøveren gir tjenestemottakerne en eller flere av følgende skriftlige opplysninger: a) registreringsnummer i offentlig register i etableringsstat eller annen type identifikasjon av yrkesutøver, b) navn og adresse på tilsynsmyndigheten i etableringsstaten, hvis virksomheten er underlagt en godkjenningsordning, c) navn på bransjeorganisasjon eller lignende hvor yrkesutøver er registrert, d) yrkestittel, eller eksamensbevis hvis yrkestittel ikke finnes, e) forsikringsdekning eller andre former for personlig eller kollektiv beskyttelse med hensyn til yrkesansvar.

Myndighetene kan kreve at yrkesutøvere som bruker en tittel fra et annet EU/EØS-land, gir skriftlig informasjon til sine kunder. Dette gjelder opplysninger om identifikasjon, tilsyn, utdanning og forsikring.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 8 sep 2021 nr. 2753 (i kraft 1 jan 2022).

Delvis adgang ved midlertidig tjenesteytelse etter forhåndskontroll

Yrkesutøver som ikke gis rett til å utøve yrket midlertidig, kan gis delvis adgang til yrket. Rett til delvis adgang gjelder for yrker som er omfattet av forhåndskontroll. Vilkårene for delvis adgang i § 3-7 gjelder tilsvarende.

Personer som ikke får full rett til å utøve et yrke midlertidig, kan i noen tilfeller få delvis adgang. Dette gjelder for yrker som krever forhåndskontroll.AI

Se ogsåForskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 3-7

Administrativt samarbeid

Den ansvarlige myndigheten i Norge kan ved begrunnet tvil be en ansvarlig myndighet i annen EØS-stat og Sveits om informasjon om yrkesutøveren a) er lovlig etablert b) har redelig adferd c) har vært ilagt disiplinære eller strafferettslige sanksjoner i forbindelse med utøvelse av yrket. I de tilfeller den ansvarlige myndigheten ønsker å kontrollere yrkesutøverens yrkeskvalifikasjoner, kan de be om informasjon om yrkesutøverens utdanningsløp fra ansvarlig myndighet i etableringsstaten. En slik kontroll kan gjennomføres for å kunne vurdere om det er vesentlige forskjeller i yrkesutøverens utdanning sammenliknet med den utdanningen som kreves i Norge, og hvorvidt de vesentlige forskjellene kan føre til skade på offentlig sikkerhet og helse. Utveksling av slik informasjon skal foregå via Det indre markeds informasjonssystem (IMI). Den ansvarlige myndigheten skal sikre at utveksling av opplysninger vedrørende klager fra en tjenestemottaker over en tjenesteyter behandles korrekt. Tjenestemottakeren skal underrettes om klagens resultat.

Norske myndigheter kan be om informasjon fra andre EØS-land og Sveits for å sjekke om en yrkesutøver er lovlig etablert, har redelig adferd eller har fått sanksjoner. De kan også kontrollere utdanningen for å se om det er vesentlige forskjeller som kan skade helse eller sikkerhet.AI

Kapittel 3. Etablering – godkjenning etter generell ordning

Kvalifikasjonsnivåer

Ved vurdering av vilkår for godkjenning etter dette kapittelet skal yrkeskvalifikasjonene inndeles i følgende nivå: Nivå A Kursbevis for kvalifikasjon utstedt av ansvarlig myndighet, på grunnlag av 1. opplæring som ikke leder til en formell kvalifikasjon 2. særskilt eksamen uten forutgående opplæring 3. utøvelse av yrket i tre sammenhengende år på fulltid eller av tilsvarende varighet på deltid i løpet av de siste ti år 4. dokumentasjon på antall år eller fullførte fag på grunnskole, eller kompetansebevis fra videregående opplæring dersom denne ikke er fullført Nivå B Vitnemål for fullført videregående opplæring. Med dette menes: 1. studieforberedende videregående opplæring 2. yrkesfaglig videregående opplæring, fag- og svennebrev Nivå C Vitnemål for fullført annen utdanning ut over videregående opplæringsnivå enn nivå D og E, dette gjelder 1. utdanning med en varighet på minst ett år 2. yrkesopplæring med særlig struktur som går utover det som kreves i nivå B Nivå D Vitnemål for fullført høyere utdanning med en varighet på minst tre år og høyst fire år ved et universitet eller annen høyere utdanningsinstitusjon. Utdanningen kan uttrykkes i et tilsvarende antall studiepoeng (ECTS). Niva E Vitnemål for fullført høyere utdanning med en varighet på minst fire år ved et universitet eller annen høyere utdanningsinstitusjon. Utdanningen kan uttrykkes i et tilsvarende antall studiepoeng (ECTS).

Bestemmelsen deler yrkeskvalifikasjoner inn i fem ulike nivåer fra A til E. Disse nivåene brukes for å vurdere om vilkårene for godkjenning er oppfylt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 8 sep 2021 nr. 2753 (i kraft 1 jan 2022).

referert av 4

Likebehandling av kvalifikasjonsbevis

Andre kvalifikasjonsbevis enn de som er nevnt i § 3-1, skal likestilles med bevis etter den bestemmelsen dersom følgende krav oppfylles: a) kvalifikasjonsbeviset er utstedt av en ansvarlig myndighet i en EØS-stat og har gitt søker rett til å utøve yrket der, og b) opplæringen er på tilsvarende nivå i en annen EØS-stat eller Sveits.

Visse kvalifikasjonsbevis skal behandles likt som andre godkjente bevis. Dette gjelder dersom beviset er utstedt av en ansvarlig myndighet i en EØS-stat og opplæringen er på tilsvarende nivå i en annen EØS-stat eller Sveits.AI

Se ogsåForskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 3-1

Vilkår for godkjenning

En yrkesutøver som har kvalifikasjoner nevnt i § 3-1 nivå A til E, har rett til å utøve et lovregulert yrke på lik linje med en yrkesutøver som har ervervet sine yrkeskvalifikasjoner i Norge. I tilfeller hvor yrket ikke er lovregulert i hjemstaten, skal kvalifikasjonsbeviset være utstedt av en ansvarlig myndighet i en EØS-stat eller Sveits og den ansvarlige myndigheten skal ha bekreftet at yrkesutøveren kan utøve yrket. Yrkesutøveren skal ha utøvd yrket i minst ett av de siste ti år i en eller flere stater innen EØS eller Sveits dersom yrket ikke er lovregulert i hjemstaten. Krav til praksis gjelder ikke hvis utdanningen til yrkesutøveren er lovregulert. Den ansvarlige myndigheten skal godta at opplæring med særlig struktur fra hjemstaten, som nevnt i § 3-1 nivå C nr. 2, tilsvarer nivået i norsk opplæring utover videregående opplæringsnivå med minst ett års varighet, som nevnt i § 3-1 nivå C nr. 1. I yrker hvor det kreves kvalifikasjoner med høyere utdanning med minst fire års utdanning, som nevnt i § 3-1 nivå E, kan en yrkesutøver med kvalifikasjoner som kursbevis, som nevnt i § 3-1 nivå A, nektes adgang til å utøve yrket. En yrkesutøver med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland kan få tilsvarende rett til å utøve yrket i Norge. Dette gjelder likevel ikke for yrkesutøver som har utdanning fra hjemstaten som nevnt under nivå A i § 3-1. Videre gjelder det ikke for yrker i Norge hvor kravet er som nevnt under nivå A i § 3-1. Reglene i andre til femte ledd gjelder tilsvarende for yrkesutøver med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland. Den ansvarlige myndigheten kan avslå søknad fra yrkesutøver med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland dersom hensynet til offentlig helse og sikkerhet tilsier det.

Personer med godkjente yrkeskvalifikasjoner fra EØS, Sveits eller tredjeland kan ha rett til å jobbe i et lovregulert yrke i Norge på lik linje med norske utdannede. Det stilles visse krav til dokumentasjon og praksis dersom yrket ikke er lovregulert i hjemlandet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 8 sep 2021 nr. 2753 (i kraft 1 jan 2022).

Se ogsåForskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 3-1referert av 1

Utligningstiltak

Den ansvarlige myndigheten kan pålegge yrkesutøveren å fullføre en prøveperiode i inntil tre år eller bestå en egnethetsprøve etter § 8-7 og § 8-8, når: a) innholdet i yrkesutøverens utdanning er vesentlig forskjellig fra innholdet i den norske utdanningen, eller b) yrket i Norge omfatter regulerte yrkesaktiviteter som ikke inngår i en sammenlignbar form i det tilsvarende yrket i yrkesutøvers hjemstat, og den norske utdanningen omfatter fag som er vesentlig forskjellig fra yrkesutøvers utdanning. Med vesentlig forskjell menes forskjeller i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som er nødvendig for å utøve yrket. For en yrkesutøver med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland som har en oppholdstillatelse i Norge, skal den ansvarlige myndigheten opplyse om mulige utligningstiltak som prøveperiode, egnethetstest eller kompletterende utdanning i den grad slike tiltak er tilgjengelige og anses hensiktsmessige, og kan utligne den vesentlige forskjellen. Når vilkårene i første ledd bokstav a eller b er oppfylt, kan den ansvarlige myndigheten avslå en søknad fra yrkesutøver med yrkeskvalifikasjoner fra et tredjeland. En prøveperiode for yrkesutøver med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland kan ikke være lenger enn to år.

Myndighetene kan kreve at man gjennomfører en prøveperiode eller en egnethetsprøve dersom utdanningen er vesentlig forskjellig fra den norske. For personer fra tredjeland kan søknaden om godkjenning også avslås dersom slike forskjeller foreligger.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 8 sep 2021 nr. 2753 (i kraft 1 jan 2022).

Se ogsåForskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 8-7Forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 8-8

Unntak fra yrkesutøvers valgfrihet ved utligningstiltak

Yrkesutøveren kan velge mellom en prøveperiode eller en egnethetsprøve. Dersom det er nødvendig, kan det gjøres unntak fra yrkesutøverens valgfrihet i følgende tilfeller: a) utøvelsen av yrket krever særlig kjennskap til nasjonal rett, og yrket består i vesentlig grad av å gi råd og veiledning om nasjonal rett, b) yrkesutøver som ikke omfattes av godkjenning av yrkeserfaring, som nevnt i kapittel 4, og som ønsker å etablere seg som selvstendig næringsdrivende innenfor et område som krever kunnskap om og anvendelse av nasjonale særregler, c) yrkesutøver med kvalifikasjoner vist med kursbevis som nevnt i § 3-1 nivå A, og hvor det i Norge kreves kvalifikasjoner på nivå C, d) yrkesutøver med kvalifikasjoner vist med attest med fullført videregående opplæring som nevnt i § 3-1 nivå B, og hvor det i Norge kreves kvalifikasjoner på nivå D, eller e) yrkesutøver som omfattes av forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav kapittel 26 om sikkerhet og helse ved arbeid under vann eller økt omgivende trykk. Dersom yrkesutøveren innehar kursbevis som nevnt i § 3-1 nivå A, men hvor yrket i Norge krever kvalifikasjoner på nivå D, kan den ansvarlige myndigheten pålegge yrkesutøveren å utføre både prøveperiode og egnethetsprøve. Adgangen til å velge mellom prøveperiode og egnethetsprøve gjelder ikke for yrkesutøver med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland.

Yrkesutøvere kan vanligvis velge mellom en prøveperiode eller en egnethetsprøve for å utligne forskjeller i kvalifikasjoner. Det finnes imidlertid tilfeller der dette valget ikke gjelder, eller hvor begge deler kan kreves. Personer med kvalifikasjoner fra tredjeland har ikke rett til å velge mellom disse to alternativene.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 8 sep 2021 nr. 2753 (i kraft 1 jan 2022).

Se ogsåForskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 3-1

Særlige krav som stilles til vedtak om utligningstiltak

Før vedtak om utligningstiltak treffes, skal den ansvarlige myndigheten vurdere om den kunnskap som yrkesutøveren har ervervet ved sin yrkeserfaring eller livslange læring, helt eller delvis utligner den vesentlige forskjellen fra utdanningen som kreves i Norge. Vedtak om utligningstiltak skal begrunnes og den ansvarlige myndigheten skal informere yrkesutøveren om a) hvilket kvalifikasjonsnivå som kreves for å utføre yrket og hvilket kvalifikasjonsnivå yrkesutøver har i henhold til § 3-1, og b) hvilke vesentlige forskjeller som ble lagt til grunn for vurderingen og begrunnelse for hvorfor forskjellene ikke kan bli avhjulpet av den kunnskapen som yrkesutøveren har ervervet ved sin yrkeserfaring eller livslang læring. Yrkesutøveren skal gis mulighet til å ta egnethetsprøve senest seks måneder etter vedtaket, der det ikke kreves prøveperiode.

Myndighetene skal vurdere om yrkeserfaring eller livslang læring kan tette gapet mellom en utenlandsk utdanning og kravene i Norge før det bestemmes utligningstiltak. Vedtaket skal begrunnes, og personen skal få vite om krav til kvalifikasjonsnivå og hvilke forskjeller som ligger til grunn.AI

Endret 1. desember 2023 · i kraft 1. desember 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 8 sep 2021 nr. 2753 (i kraft 1 jan 2022).

Se ogsåForskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 3-1referert av 1

Delvis adgang til et yrke ved etablering

Den ansvarlige myndigheten kan, etter en individuell vurdering, gi yrkesutøveren delvis adgang til et yrke når: a) yrkesutøveren er fullt ut kvalifisert til å utøve yrket i etableringsstaten, b) forskjellen mellom yrkesutøverens kvalifikasjoner og de kvalifikasjoner som kreves i Norge er så store at yrkesutøveren må ta hele utdanningen på nytt, og c) yrkesaktiviteten kan skilles ut fra annen aktivitet i det lovregulerte yrket i Norge. Den ansvarlige myndigheten skal i vurderingen av om yrkesutøveren kan få delvis adgang etter første ledd bokstav c, ta hensyn til om yrkesutøveren kan utøve yrket selvstendig i hjemstaten. Delvis adgang til et yrke kan avslås dersom tvingende allmenne hensyn tilsier det. Når yrkesutøveren får delvis adgang til et yrke, skal yrkesaktiviteten bli utøvet i tråd med den yrkestittelen som ble gitt i hjemstaten. Yrkesutøveren må tydeliggjøre omfanget av egen yrkesaktivitet overfor mottaker av tjenesten. Den ansvarlige myndigheten kan kreve at yrkestittelen oversettes til norsk.

Myndighetene kan gi noen lov til å utføre deler av et yrke i Norge dersom vedkommende er kvalifisert i sitt hjemland, men utdanningen er for forskjellig fra den norske til at man kan få full godkjenning. Det forutsetter at denne delen av yrket kan skilles ut fra resten av yrkesaktiviteten.AI

referert av 1

Kapittel 4. Etablering – Automatisk godkjenning på grunnlag av yrkeserfaring

Anvendelsesområde

For yrker som omfattes av aktivitet som krever spesifikk yrkeserfaring og opplæring, jf. vedlegg 1 til denne forskriften, kan yrkesutøveren få godkjenning basert på tidligere yrkeserfaring og opplæring. Yrkeserfaring og opplæring skal være tilstrekkelig dokumentert.

Personer i visse yrker kan få godkjent yrkeskvalifikasjonene sine basert på tidligere arbeidserfaring og opplæring. Det kreves at denne erfaringen og opplæringen er tilstrekkelig dokumentert.AI

referert av 3

Krav til yrkeserfaringens lengde som omfattes av yrker nevnt i vedlegg 1, liste 1

For å få godkjenning som nevnt i § 4-1, må yrkesutøveren ha utøvet slike aktiviteter som nevnt i liste 1 i: a) seks sammenhengende år som selvstendig næringsdrivende eller foretaksleder, b) tre sammenhengende år som selvstendig næringsdrivende eller foretaksleder kombinert med at vedkommende har minimum tre års opplæring innenfor fagområdet, c) fire sammenhengende år som selvstendig næringsdrivende eller foretaksleder kombinert med at vedkommende har minimum to års opplæring innenfor fagområdet, d) tre sammenhengende år som selvstendig næringsdrivende kombinert med at vedkommende har utøvet yrket innenfor fagområdet i minimum fem år som arbeidstaker, eller e) fem sammenhengende år i ledende stilling, hvorav minst tre år med tekniske oppgaver og med ansvar for minst en avdeling i foretaket, hvor yrkesutøver kan dokumentere at vedkommende har minimum tre års opplæring innenfor fagområdet.

Bestemmelsen fastsetter kravene til lengden på yrkeserfaring for å få automatisk godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Den beskriver ulike kombinasjoner av tid som selvstendig næringsdrivende, foretaksleder, ansatt eller i ledende stilling, ofte i sammenheng med opplæring.AI

Se ogsåForskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 4-1referert av 1

Krav til yrkeserfaringens lengde som omfattes av yrker nevnt i vedlegg 1, liste 2

For å få godkjenning som nevnt i § 4-1, må yrkesutøveren ha utøvet slike aktiviteter som nevnt i liste 2 i: a) fem sammenhengende år som selvstendig næringsdrivende eller foretaksleder, b) tre sammenhengende år som selvstendig næringsdrivende eller foretaksleder kombinert med at vedkommende har minimum tre års opplæring innenfor fagområdet, c) fire sammenhengende år som selvstendig næringsdrivende eller foretaksleder kombinert med at vedkommende har minimum to års opplæring innenfor fagområdet, d) tre sammenhengende år som selvstendig næringsdrivende kombinert med at vedkommende har utøvet yrket innenfor fagområdet i minimum fem år som arbeidstaker, e) fem sammenhengende år som arbeidstaker kombinert med at vedkommende har minimum tre års opplæring innenfor fagområdet, eller f) seks sammenhengende år som arbeidstaker kombinert med minimum to års opplæring innenfor fagområdet.

Bestemmelsen fastsetter hvor lang yrkeserfaring som kreves for å få automatisk godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Kravene varierer avhengig av om man har vært selvstendig næringsdrivende, foretaksleder eller arbeidstaker, og hvor mye opplæring man har.AI

Se ogsåForskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 4-1referert av 1

Krav til yrkeserfaringens lengde som omfattes av yrker nevnt i vedlegg 1, liste 3

For å få godkjenning som nevnt i § 4-1, må yrkesutøveren ha utøvet slike aktiviteter som nevnt i liste 3 i: a) tre sammenhengende år som selvstendig næringsdrivende eller foretaksleder, b) to sammenhengende år som selvstendig næringsdrivende eller foretaksleder og opplæring innenfor fagområdet, c) to sammenhengende år som selvstendig næringsdrivende eller foretaksleder kombinert med at vedkommende har utøvet yrket innenfor fagområdet i minimum tre år som arbeidstaker, eller d) tre sammenhengende år som selvstendig næringsdrivende eller foretaksleder kombinert med opplæring innenfor fagområdet.

Bestemmelsen fastslår hvor lang yrkeserfaring man må ha for å få automatisk godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Den gjelder for personer som har jobbet som selvstendig næringsdrivende eller foretaksleder.AI

Se ogsåForskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 4-1referert av 1

Krav til dokumentasjon av yrkeserfaring og eventuell opplæring

Den ansvarlige myndigheten kan be om en attest på virksomhetens art og varighet utstedt av en ansvarlig myndighet eller et organ i hjemstaten eller etableringsstaten. Dokumentasjon på eventuell opplæring skal bekreftes ved en attest som er godkjent av myndighetene, eller at opplæringen er ansett som fullt ut tilfredsstillende av et bransjeorgan. I tilfeller som nevnt i § 4-2 bokstav a og d, § 4-3 bokstav a og d og § 4-4 bokstav a og c, kan ikke yrkeserfaringen være eldre enn ti år innen søknad om godkjenning er sendt til en ansvarlig myndighet.

Myndighetene kan kreve dokumentasjon på hva slags arbeid og hvor lenge man har jobbet i utlandet. Opplæring må bekreftes av myndigheter eller et bransjeorgan. For enkelte tilfeller må yrkeserfaringen være fra de siste ti årene.AI

Se ogsåForskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 4-2Forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 4-3Forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 4-4

Kapittel 5. Etablering – godkjenning etter felles opplæringsramme og opplæringsprøve

Felles opplæringsrammer og opplæringsprøver

En felles opplæringsramme eller opplæringsprøve vil ikke erstatte nasjonale opplæringsprogrammer om ikke annet følger av lov eller forskrift. Ikke i kraft, jf. § 10-1.

Felles opplæringsrammer eller prøver erstatter normalt ikke nasjonale opplæringsprogrammer, med mindre lov eller forskrift sier noe annet. Bestemmelsen er foreløpig ikke i kraft.AI

Se ogsåForskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 10-1

Kapittel 6. Europeisk profesjonskort

Yrker regulert av yrkeskvalifikasjonsloven som omfattes av profesjonskort

Yrker som omfattes av ordningen med profesjonskort: a) eiendomsmegler b) fjellfører.

Denne regelen fastslår hvilke yrker som kan bruke ordningen med europeisk profesjonskort. Det gjelder for eiendomsmeglere og fjellførere.AI

Søknad om profesjonskort

Søknad om profesjonskort skal gjøres via nettportal etablert av Europakommisjonen. Yrkesutøveren skal legge inn den dokumentasjonen som er nødvendig for å behandle søknad om profesjonskort og i hvilken EØS-stat yrkesutøveren ønsker å utøve yrket. Dersom innehaveren av et profesjonskort ønsker å arbeide i en annen EØS-stat enn der hvor yrkesutøveren fikk innvilget profesjonskort, må yrkesutøveren søke om nytt profesjonskort for den EØS-staten.

Søknad om europeisk profesjonskort skal sendes via Europakommisjonens nettportal. Søkeren må oppgi nødvendig dokumentasjon og hvilket EØS-land man ønsker å jobbe i. Hvis man vil jobbe i et annet EØS-land enn der kortet ble gitt, må man søke om nytt kort.AI

Ansvarlig myndighet for behandling av profesjonskort hvor Norge er etableringsstat

Den ansvarlige myndigheten for europeisk profesjonskort er den myndighet som har ansvar for godkjenning av yrkeskvalifikasjonene for det aktuelle yrket. Oppgaven kan delegeres til en annen ansvarlig myndighet. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse er ansvarlig myndighet ved behandling av profesjonskort for ikke-lovregulerte yrker.

Bestemmelsen fastslår hvem som behandler europeiske profesjonskort når Norge er etableringsstat. Hovedregelen er at myndigheten som godkjenner yrkeskvalifikasjonene for det aktuelle yrket har ansvaret, men oppgaven kan delegeres. For ikke-lovregulerte yrker er det Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse som er ansvarlig.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 16 des 2022 nr. 2323 (i kraft 1 jan 2023).

Generelle regler for behandling av profesjonskort hvor Norge er etableringsstat

Den ansvarlig myndigheten skal behandle profesjonskort via IMI. Den ansvarlige myndigheten skal innen en uke bekrefte at søknaden om profesjonskort er mottatt, og opplyse om manglende dokumenter. Den ansvarlige myndigheten skal bekrefte at yrkesutøveren er lovlig etablert og verifisere at dokumentene er gyldige og autentiske. Dersom det foreligger begrunnet tvil, kan den ansvarlige myndigheten undersøke med utsteder av kvalifikasjonen direkte eller be yrkesutøveren om å levere bekreftede kopier av dokumentene. Den ansvarlige myndigheten skal ved forespørsel fra en ansvarlig myndighet i annen EØS-stat, sende opplysninger eller bekreftede kopier innen to uker.

Myndighetene behandler søknader om europeisk profesjonskort via IMI. De skal bekrefte mottak av søknaden, sjekke at dokumentene er gyldige og verifisere at personen er lovlig etablert.AI

Behandling av profesjonskort ved midlertidig tjenesteytelse når det ikke kreves forhåndskontroll i vertsstaten og hvor Norge er etableringsstat

Den ansvarlige myndigheten skal behandle søknaden og dokumentene til yrkesutøveren og utstede profesjonskort innen tre uker etter at søknad om profesjonskort er komplett. Den ansvarlige myndigheten skal deretter sende profesjonskortet til den ansvarlige myndigheten i vertsstaten og skal underrette søker om dette. Profesjonskortet gjelder for 18 måneder. Yrkesutøveren kan søke om en forlengelse av profesjonskortets gyldighet. Yrkesutøveren må levere ny dokumentasjon hvis det har skjedd endringer siden sist søknaden ble vurdert. Ansvarlig myndighet skal sende et oppdatert profesjonskort til yrkesutøveren og den ansvarlige myndigheten i vertsstaten.

Myndighetene skal behandle søknader og utstede profesjonskort innen tre uker når søknaden er komplett. Kortet er gyldig i 18 måneder, men det kan søkes om forlengelse. Ved endringer må ny dokumentasjon leveres for å få et oppdatert kort.AI

Behandling av profesjonskort ved etablering eller midlertidig tjenesteytelse når det kreves forhåndskontroll i vertsstaten og hvor Norge er etableringsstat

Den ansvarlige myndigheten skal behandle søknaden og dokumentene til yrkesutøveren innen en måned etter at søknaden er komplett, og sende søknaden til vertsstaten via IMI. Når søknaden sendes til vertsstaten for endelig behandling og utstedelse av profesjonskort, skal den ansvarlige myndigheten i etableringsstaten informere yrkesutøveren om dette.

Søknader om europeisk profesjonskort skal behandles innen en måned etter at alle dokumenter er mottatt. Myndighetene sender deretter søknaden videre til det landet der man ønsker å jobbe, og informerer yrkesutøveren om dette.AI

Behandling av profesjonskort ved etablering hvor Norge er vertsstat

Ved behandlingen av profesjonskort skal den ansvarlige myndigheten vurdere om yrkesutøveren kan utøve yrket i Norge. Søknad om profesjonskort skal derfor anses som en søknad om godkjenning. I yrker som omfattes av kapittel 3 i denne forskriften skal den ansvarlige myndigheten utstede profesjonskort eller pålegge yrkesutøveren utligningstiltak senest to måneder etter at søknad er mottatt fra hjemstaten. Hvis den ansvarlige myndigheten ikke fatter vedtak om profesjonskort innen fristene i andre ledd, utstedes profesjonskortet automatisk til yrkesutøveren via IMI. Den ansvarlige myndigheten kan forlenge fristene med inntil to uker. En fristforlengelse må være strengt nødvendig, og begrunnet med hensyn til offentlig helse eller tjenestemottakers sikkerhet. Den ansvarlige myndigheten skal informere yrkesutøveren om fristforlengelsen og begrunnelsen for denne. Dersom det foreligger behørig begrunnet tvil og yrket omfattes av kapittel 4 i forskriften, kan den ansvarlige myndigheten be den ansvarlige myndigheten i etableringsstaten eller hjemstaten om ytterligere opplysninger eller bekreftede kopier. Den ansvarlige myndigheten i etableringsstaten eller hjemstaten skal gi slike opplysninger innen to uker. Den ansvarlige myndigheten kan avslå søknad om profesjonskort dersom den ikke mottar de nødvendige opplysninger som den kan kreve etter forskriften, fra etableringsstaten, hjemstaten eller yrkesutøveren. Avslaget skal begrunnes.

Søknad om europeisk profesjonskort regnes som en søknad om godkjenning for å kunne jobbe i Norge. Myndighetene skal behandle søknaden innen en fastsatt frist, ellers kan kortet bli utstedt automatisk.AI

Oppdateringer og tilgang til informasjon i IMI

Den ansvarlige myndigheten skal gi yrkesutøveren de registrerte opplysningene i IMI om vedkommende dersom yrkesutøveren ber om det. Den ansvarlige myndigheten skal så raskt som mulig oppdatere opplysningene i IMI dersom yrkesutøveren har fått disiplinære eller straffbare sanksjoner som har konsekvenser for utøvelse av et yrke. Innholdet i informasjonen som skal oppdateres følger av § 7-1 første ledd. Personlige opplysninger i IMI er registrert så lenge yrkesutøveren innehar et profesjonskort. Yrkesutøveren har rett til uten kostnad, å kreve retting av feilaktig eller ufullstendig informasjon. Dette gjelder også sletting eller blokkering av yrkesutøverens opplysninger i IMI, med unntak for opplysninger registrert etter § 20 i yrkeskvalifikasjonsloven. Yrkesutøveren skal få informasjon om denne retten når profesjonskortet utstedes.

Yrkesutøvere kan be om innsyn i egne opplysninger i IMI og få rettet feil eller slettet informasjon gratis. Myndighetene skal oppdatere IMI dersom utøveren får straffbare eller disiplinære sanksjoner som påvirker yrkesutøvelsen.AI

Se ogsåForskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 7-1Yrkeskvalifikasjonsloven § 20

Kapittel 7. Varslingsplikt hvor yrkesutøver har fått begrenset retten til å utøve yrket

Innholdet i varslingen

Varslingsplikten omfatter yrker som gjelder opplæring av mindreårige, inkludert barnehage, og hvor yrkesutøver har fått begrenset retten til å utøve yrket av nasjonal myndigheter eller domstoler, både midlertidig og permanent. Varslingsplikten omfatter også tilfeller der en yrkesutøver er dømt for bruk av falske dokumenter i forbindelse med søknad om godkjenning til et lovregulert yrke som omfattes av loven. Den ansvarlige myndigheten skal sende varsel til andre ansvarlige myndigheter i EØS via IMI med følgende opplysninger: a) yrkesutøvers identitet, b) hvilket yrke det gjelder, c) opplysninger om den nasjonale myndigheten eller domstolen som har truffet avgjørelsen om begrensning eller forbudet, d) omfanget av begrensningen eller forbudet, og e) tidsrommet som begrensningen eller forbudet gjelder for. Opplysningene om varsler kan behandles i IMI så lenge de er gyldige. Dersom vedtaket eller dom opphører, skal varslingen slettes i løpet av tre dager. Den ansvarlige myndigheten som la inn varselet skal via IMI orientere andre ansvarlige myndigheter i EØS uten ugrunnet opphold om når begrensningen eller forbudet mot å utøve yrket opphører for en yrkesutøver.

Myndigheter skal varsle andre EØS-land hvis en person får begrenset retten til å jobbe med opplæring av mindreårige, eller er dømt for bruk av falske dokumenter ved søknad om godkjenning. Varselet inneholder informasjon om personen, yrket og selve begrensningen.AI

referert av 3

Klagerett på varslingen

Den ansvarlige myndigheten skal skriftlig underrette yrkesutøveren om avgjørelsen om varsling samtidig med at den sendes via IMI. Yrkesutøver har rett til å klage på varslingen etter reglene i forvaltningsloven. Yrkesutøver kan søke om erstatning dersom varslingen er feil.

Myndigheten skal gi skriftlig beskjed til yrkesutøveren når det sendes ut et varsel via IMI. Det er mulig å klage på dette varselet, og man kan søke om erstatning hvis varslingen er feil.AI

Kapittel 8. Saksbehandlingsregler

Krav til dokumentasjon ved søknad om etablering

Den ansvarlige myndigheten kan ved søknad om etablering kreve dokumentasjon som nevnt i vedlegg 2 i forskriften. Dokumenter som nevnt i vedlegg 2 bokstav d, e og f skal ikke være eldre enn tre måneder. Den ansvarlige myndigheten må sørge for at opplysningene den mottar behandles fortrolig. Dersom det foreligger begrunnet tvil, kan den ansvarlige myndigheten kreve at hjemstatens eller etableringsstatens ansvarlige myndighet bekrefter ektheten av utstedt attest og kvalifikasjonsbevis. Der det er relevant kan den ansvarlige myndigheten kreve en bekreftelse på at yrkesutøveren oppfyller kravene til automatisk godkjenning etter kapittel 4. For kvalifikasjonsbevis som er utstedt av en ansvarlig myndighet i hjemstaten, og som omfatter opplæring helt eller delvis tatt i en annen EØS-stat enn hjemstaten, kan den ansvarlige myndigheten i Norge ved begrunnet tvil, og i samarbeid med hjemstaten, kontrollere: a) om opplæringen ved den berørte utdanningsinstitusjonen er formelt godkjent av utdanningsinstitusjonen i hjemstaten, b) om det utstedte kvalifikasjonsbeviset er det samme som ville vært utstedt dersom opplæringen i sin helhet hadde funnet sted i hjemstaten, og c) om kvalifikasjonsbeviset gir samme yrkesmessige rettigheter i hjemstaten hvor kvalifikasjonsbeviset er utstedt. Dersom det foreligger begrunnet tvil kan den ansvarlige myndigheten be om en bekreftelse fra ansvarlig myndighet i annen EØS-stat om at yrkesutøveren ikke har fått begrenset, eller et forbud mot å utøve yrket, som følge av alvorlig forsømmelse eller dom for et straffbart forhold i forbindelse med utøvelsen av yrket. Utveksling av opplysninger i henhold til denne bestemmelsen skal foregå via IMI. For yrkesutøver med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland gjelder de samme kravene til dokumentasjon som for EU/EØS-borgere. Den ansvarlige myndigheten kan kreve at søkeren fremlegger nødvendig dokumentasjon for å få behandlet søknaden, som for eksempel: a) bevis på statsborgerskap, b) kopi av kompetanse- eller kvalifikasjonsbevis, og dersom det er hensiktsmessig attest på yrkeserfaring, c) opplysninger om utdanningen, d) bevis på god vandel eller hederlighet, e) bevis på at yrkesutøver ikke er erklært konkurs, f) bevis for yrkesutøvers finansielle stilling, g) bevis for at yrkesutøver ikke midlertidig eller endelig er frakjent retten til å utøve yrket eller dømt for noe straffbart forhold. Den ansvarlige myndigheten kan kreve at søkeren innhenter bekreftelse på ektheten av utstedte attester og kvalifikasjonsbevis. Personer som er innvilget beskyttelse i Norge kan ikke pålegges å ta kontakt med hjemlandets myndigheter dersom dette kan komme i konflikt med deres beskyttelsesbehov.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 8 sep 2021 nr. 2753 (i kraft 1 jan 2022).

referert av 1

Generelle saksbehandlingsfrister ved søknad om etablering

Den ansvarlige myndigheten skal bekrefte mottak av søknaden innen en måned etter at den er mottatt, og opplyse om eventuelle manglende dokumenter eller mangler ved søknaden. Søknaden skal behandles innen tre måneder etter at søknaden er komplett. For yrker som omfattes av kapittel 3 og 4, kan fristen forlenges med en måned. For yrker som omfattes av kapittel 6 gjelder de saksbehandlingsfrister som omtales der.

Myndighetene skal bekrefte at søknaden er mottatt og melde fra om mangler innen en måned. Søknaden skal behandles innen tre måneder etter at den er komplett, men for enkelte yrker kan fristen forlenges med en måned.AI

Krav til språkkunnskaper og språkkontroll

Den ansvarlige myndigheten kan kun utføre språkkontroll når en yrkesutøver har fått sine yrkeskvalifikasjoner godkjent. Språkkontroll kan foretas dersom det er alvorlig og konkret tvil om hvorvidt yrkesutøveren har tilstrekkelige språkkunnskaper for å kunne utøve yrket i Norge. Språkkontrollen og krav til språkkunnskaper skal stå i rimelig forhold til den aktivitet som skal utføres. Yrkesutøveren kan påklage språkkontrollen.

Språkkontroll kan kun skje etter at yrkeskvalifikasjonene er godkjent. Det kreves at det er alvorlig og konkret tvil om språkkunnskapene er gode nok for yrket i Norge. Kravet til språk skal være rimelig i forhold til arbeidet som skal gjøres.AI

Endret 1. desember 2023 · i kraft 1. desember 2023
Endringshistorikk (2)

referert av 1

Bruk av akademisk tittel

Med forbehold om bestemmelsene § 2-4 i denne forskriften og § 16 i loven, har yrkesutøveren rett til å benytte akademisk tittel og eventuelle forkortelser fra hjemlandets språk. Den ansvarlige myndigheten kan kreve at den tittelen etterfølges av navn og adresse til den utdanningsinstitusjonen som har tildelt graden eventuelt hvilken myndighet som har godkjent graden. Hvis den akademiske tittelen på hjemstatens språk kan forveksles med en tittel hvor det kreves en tilleggsutdanning som yrkesutøveren ikke har, kan den ansvarlige myndigheten kreve at yrkesutøveren benytter akademisk tittel fra hjemstaten i en form som gjør at titlene ikke forveksles.

Yrkesutøvere kan bruke akademiske titler og forkortelser fra sitt hjemland. Myndighetene kan kreve at utdanningsinstitusjonen opplyses, eller at tittelen endres dersom den kan forveksles med en tittel som krever tilleggsutdanning.AI

Endret 1. desember 2023 · i kraft 1. desember 2023
Endringshistorikk (2)

Se ogsåForskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 2-4referert av 1

Elektronisk søknad

Yrkesutøver kan søke om godkjenning av sine yrkeskvalifikasjoner elektronisk. Den ansvarlige myndigheten kan be om bekreftede kopier på et senere tidspunkt ved begrunnet tvil og dersom det er strengt nødvendig. Første ledd får ikke anvendelse ved gjennomføringen av prøveperiode eller egnethetsprøve.

Søknad om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner kan sendes elektronisk. Myndighetene kan kreve bekreftede kopier av dokumenter senere dersom det er strengt nødvendig og det foreligger begrunnet tvil. Dette gjelder ikke for prøveperioder eller egnethetsprøver.AI

Endret 1. desember 2023 · i kraft 1. desember 2023
Endringshistorikk (2)

referert av 1

Kvalifikasjonsbevis ervervet i tredjeland og tredjelandsborger

En yrkesutøver fra en EØS-stat har rett til å få sin søknad om godkjenning vurdert etter forskriften kapittel 3 dersom yrkesutøveren har kvalifikasjonsbevis utstedt i et tredjeland og har minst tre års yrkeserfaring fra den EØS-staten som har godkjent kvalifikasjonen. En yrkesutøver fra tredjeland og som omfattes av direktiv 2004/38/EF har rett til å få sin søknad om godkjenning vurdert dersom yrkesutøveren har et kvalifikasjonsbevis utstedt i en EØS-stat.

Reglene bestemmer hvem som kan få vurdert sin søknad om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Dette gjelder personer fra EØS-stater med bevis fra tredjeland, samt personer fra tredjelandsborger med bevis fra en EØS-stat.AI

Prøveperiode

Prøveperioden skal være gjenstand for en vurdering. De nærmere reglene om gjennomføringen av prøveperioden og vurderingen av denne skal fastsettes av den ansvarlige myndigheten.

En prøveperiode skal vurderes. Den ansvarlige myndigheten bestemmer reglene for hvordan prøveperioden skal gjennomføres og vurderes.AI

Endret 1. desember 2023 · i kraft 1. desember 2023
Endringshistorikk (2)

referert av 3

Egnethetsprøve

Den ansvarlige myndigheten skal sammenligne utdanningen som kreves i Norge med utdanningen som yrkesutøveren har, og utarbeide en liste over de fag som ikke dekkes av det vitnemål eller andre kvalifikasjonsbeviser som yrkesutøveren har. Egnethetsprøven skal ta hensyn til at yrkesutøveren er kvalifisert i hjemstaten eller den EØS-stat hvor yrkesutøveren sist oppholdt seg. Prøven skal omfatte fag som velges fra listen og som det er en vesentlig forutsetning å ha kunnskap om for å kunne utøve yrket i Norge. Prøven kan også omfatte kunnskap om de yrkesetiske regler som gjelder for den berørte virksomheten i Norge. Den ansvarlige myndigheten fastsetter detaljerte regler om gjennomføring av egnethetsprøven.

Myndigheten sammenligner utenlandsk utdanning med norsk utdanning for å finne manglende fag. En egnethetsprøve brukes for å teste kunnskap i disse fagene og i norske yrkesetiske regler.AI

Endret 1. desember 2023 · i kraft 1. desember 2023
Endringshistorikk (2)

referert av 4

Kapittel 9. Administrative bestemmelser

Assistansesenter

Assistansesenteret skal gi yrkesutøvere og assistansesentre i andre EØS-stater informasjon om nasjonal lovgivning som gjelder for lovregulerte yrker og utøvelsen av disse, og der det er relevant, yrkesetiske regler. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse er assistansesenter i Norge.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse fungerer som assistansesenter i Norge. Senteret skal gi informasjon om nasjonale lover og yrkesetiske regler for lovregulerte yrker til yrkesutøvere og assistansesentre i EØS-stater.AI

Endret 1. desember 2023 · i kraft 1. desember 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 16 des 2022 nr. 2323 (i kraft 1 jan 2023).

referert av 1

Statistikk

Kunnskapsdepartementet kan be om statistikkrapportering. Statistikkrapportering kan blant annet innebære antall søknader, innvilgelser og avslag, samt søkerland og saksbehandlingstid etter yrkeskvalifikasjonsloven og denne forskriften. Departementet kan gi nærmere retningslinjer for innholdet i statistikkrapporteringen. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse skal innhente statistikk fra de ansvarlige myndigheter.

Kunnskapsdepartementet kan be om statistikk over godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Dette kan gjelde antall søknader, svar og saksbehandlingstid. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse henter inn denne statistikken.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 8 sep 2021 nr. 2753 (i kraft 1 jan 2022), 16 des 2022 nr. 2323 (i kraft 1 jan 2023).

Kapittel 10. Forholdsmessighetsvurdering ved regulering av yrker

Formål og virkeområde

Formålet med dette kapittelet er å gi rammer for gjennomføringen av forholdsmessighetsvurderinger før innføring av nye, eller endringer av eksisterende, regler som begrenser adgangen til, eller utøvelsen av, et lovregulert yrke. Kapittelet gjelder for yrker som omfattes av yrkeskvalifikasjonsloven, helsepersonelloven, spesialistforskriften og dyrehelsepersonelloven.

Dette kapittelet bestemmer at det skal gjøres en vurdering av om det er rimelig før man innfører eller endrer regler som begrenser tilgangen til eller utøvelsen av visse lovregulerte yrker.AI

Endret 1. desember 2023 · i kraft 1. desember 2023
Endringshistorikk (2)
  • 1. desember 2023Forskrift om endring i forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner
  • 1. mars 2019Ikrafts. av for 2017:2384, om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner kapittel 6 og 7
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 28 nov 2023 nr. 1934 (i kraft 1 des 2023).

referert av 1

Krav om forholdsmessighetsvurdering

Den ansvarlige myndigheten skal foreta en forholdsmessighetsvurdering før det vedtas nye, eller ved endring av eksisterende, regler som begrenser adgangen til et yrke eller utøvelsen av et yrke som omfattes av yrkeskvalifikasjonsloven.

Myndighetene må vurdere om det er rimelig og nødvendig før de innfører eller endrer regler som begrenser hvem som kan jobbe i et yrke, eller hvordan yrket utøves.AI

Endret 1. desember 2023 · i kraft 1. desember 2023
Endringshistorikk (2)
  • 1. desember 2023Forskrift om endring i forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner
  • 31. januar 2022Forskrift om endring i forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 28 nov 2023 nr. 1934 (i kraft 1 des 2023).

Krav til forholdsmessighetsvurderingen

Forholdsmessighetsvurderingen skal a) stå i forhold til den foreslåtte regelen og dens karakter, innhold og virkning, b) følges av en beskrivelse som er tilstrekkelig detaljert til at det kan vurderes om forholdsmessighetsprinsippet er overholdt, c) understøttes av kvalitative og, når det er mulig og relevant, kvantitative opplysninger og d) skje på en objektiv og uavhengig måte.

Når yrker skal reguleres, må det gjøres en vurdering av om tiltakene er rimelige. Vurderingen skal være objektiv, uavhengig og basert på tilgjengelig informasjon.AI

Endret 1. desember 2023 · i kraft 1. desember 2023
Endringshistorikk (2)
  • 1. desember 2023Forskrift om endring i forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner
  • 27. juli 2021Endr. i forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 28 nov 2023 nr. 1934 (i kraft 1 des 2023).

Krav til regulering

Den ansvarlige myndigheten skal sikre at forslaget er forenlig med følgende prinsipper: a) kravene må verken direkte eller indirekte være diskriminerende på grunnlag av nasjonalitet eller bosted, b) kravene må være begrunnet ut fra formål i allmenhetens interesse, jf. § 10-5 og c) forholdsmessighetsvurderingen skal vise at de foreslåtte kravene er egnet til å sikre at det fastsatte formålet nås, og at kravene ikke går lenger enn det som er nødvendig.

Myndighetene må sikre at krav for regulering av yrker ikke diskriminerer basert på nasjonalitet eller bosted. Kravene skal være begrunnet i allmennhetens interesse og ikke være strengere enn nødvendig for å nå målet.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 28 nov 2023 nr. 1934 (i kraft 1 des 2023).

Se ogsåForskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 10-5referert av 1

Formål i allmenhetens interesse

Formål i allmennhetens interesse som kan begrunne et forslag til regler er blant annet: a) offentlig orden, offentlig sikkerhet eller folkehelsen, b) bevaring av den økonomiske stabiliteten i trygdeordningen, c) vern av forbrukere, av tjenestemottakere og av arbeidstakere, d) sikring av god rettspleie, e) sikring av rettferdige handelstransaksjoner, f) bekjempelse av bedrageri og forebygging av skatteunndragelse og skatteflukt, og sikring av effektiv skattekontroll, g) transportsikkerhet, h) vern av miljø og bymiljø, i) dyrehelse, j) immaterialrettigheter og k) sikring og bevaring av den nasjonale historiske og kunstneriske arven, sosialpolitiske mål og kulturpolitiske mål. Økonomiske eller administrative hensyn kan ikke begrunne en begrensning av adgangen til, eller utøvelsen av, et lovregulert yrke.

Regler for lovregulerte yrker kan begrunnes i hensyn til allmennhetens interesse, som for eksempel folkehelse, miljø og sikkerhet. Økonomiske eller administrative grunner kan ikke brukes for å begrense tilgangen til eller utøvelsen av slike yrker.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 28 nov 2023 nr. 1934 (i kraft 1 des 2023).

referert av 1

Vurdering av forholdsmessighet

I forholdsmessighetsvurderingen etter § 10-4 bokstav c skal myndigheten med utgangspunkt i formål i allmenhetens interesse vurdere: a) arten av risiko som er knyttet til de ønskede målene, særlig risikoene for mottakerne av tjenestene, herunder forbrukere, yrkesutøvere og tredjeparter, b) om eksisterende regler av spesifikk eller mer generell art, slik som de i produktsikkerhets- eller forbrukervernlovgivning er utilstrekkelige for å nå det ønskede målet, c) bestemmelsens egnethet, om den er hensiktsmessig for å nå det ønskede målet og om den faktisk gjenspeiler målet på en konsekvent og systematisk måte, sammenliknet med hvordan lignende risiko i sammenlignbare yrkesvirksomheter blir behandlet, d) virkningen for fri bevegelse av personer og tjenester, forbrukernes valgmuligheter og tjenestens kvalitet, e) muligheten for å bruke mindre restriktive midler for å nå målet i allmennhetens interesse, og f) om de nye eller endrede reglene hver for seg bidrar til, og er nødvendige for, å nå formålet i allmenhetens interesse når de kombineres med andre krav som begrenser adgangen til yrket.

Myndighetene skal vurdere om det er rimelig å regulere et yrke ut fra allmennhetens interesse. De må se på risiko, om andre regler er nok, og om det finnes mindre strenge måter å oppnå målet på.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 28 nov 2023 nr. 1934 (i kraft 1 des 2023).

Se ogsåForskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 10-4referert av 1

Momenter i forholdsmessighetsvurderingen når nye eller endrede regler kombineres med andre krav som begrenser adgangen til yrket

I forholdsmessighetsvurderingen etter § 10-6 bokstav f skal det tas særskilt hensyn til: a) om yrket reguleres ved en beskyttet yrkestittel, reservert yrkesvirksomhet eller annen måte, b) om det stilles krav til å gjennomgå løpende faglig utvikling, c) krav til organisering av yrket, yrkesetikk eller tilsyn, d) krav til medlemskap i en yrkesorganisasjon eller bransjeorgan, registrerings- eller godkjenningsordning, særlig når kravene forutsetter en bestemt yrkeskvalifikasjon, e) kvantitative restriksjoner, spesielt krav som begrenser antallet tillatelser til utøvelse av yrket, eller krav til antall ansatte, ledere eller representanter med bestemte yrkeskvalifikasjoner, f) krav til en bestemt juridisk organisasjonsform eller krav til aksjeinnehav eller ledelsen i et selskap, og som er direkte knyttet til utøvelsen av det lovregulerte yrket, g) regionale begrensninger, h) begrensninger i muligheten til å utøve et lovregulert yrke sammen med andre yrkesvirksomheter, i) krav til forsikringsdekning, j) språkkrav, i det omfang de er nødvendige for å utøve yrket, k) krav om faste minstesatser eller minimumssatser og l) krav som gjelder markedsføring.

Denne bestemmelsen lister opp hva som skal vurderes når man ser på om nye eller endrede regler for et yrke er rimelige. Det skal tas hensyn til ulike begrensninger, krav til kvalifikasjoner og organisering av yrket.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 28 nov 2023 nr. 1934 (i kraft 1 des 2023).

Se ogsåForskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 10-6

Andre relevante vurderinger av forholdsmessighet

Når det er relevant, skal myndigheten også ta hensyn til følgende i forholdsmessighetsvurderingen: a) hvordan kravet er knyttet til den yrkesvirksomhet som omfattes av yrket, eller er forbeholdt yrket og den yrkeskvalifikasjonen som kreves, b) hvordan kravet er knyttet til de aktuelle oppgavenes kompleksitet og de yrkeskvalifikasjonene som kreves, særlig når det gjelder nivået, arten og varigheten til opplæringen eller yrkeserfaringen, c) muligheten til å tilegne seg yrkeskvalifikasjonen på alternative måter, d) om yrkesvirksomhet som er forbeholdt visse yrker, kan eller ikke kan utøves sammen med andre yrker, e) graden av selvstendighet ved utøvelse av yrket og f) vitenskapelig og teknisk utvikling som påvirker forbrukernes mulighet til å vurdere kvaliteten på tjenesten som ytes av yrkesutøveren.

Myndighetene skal vurdere om krav til yrkeskvalifikasjoner er rimelige. Vurderingen skal se på sammenhengen mellom kravene, oppgavene som skal løses, utdanning, erfaring og teknisk utvikling.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 28 nov 2023 nr. 1934 (i kraft 1 des 2023).

Forholdsmessighetsvurdering ved midlertidig begrensning i retten til å utøve et yrke

Om et forslag til regler medfører begrensninger i retten til å utøve yrket midlertidig, skal den ansvarlige myndigheten foreta en forholdsmessighetsvurdering av disse begrensningene.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 28 nov 2023 nr. 1934 (i kraft 1 des 2023).

Forholdsmessighetsvurdering ved regulering av helseyrker

Ved regulering av helseyrker som har konsekvenser for pasientsikkerheten, skal myndigheten særlig ta hensyn til målet om å sikre et høyt nivå for vern av menneskers helse.

Når myndighetene regulerer helseyrker som påvirker pasientsikkerheten, skal de legge særlig vekt på å sikre et høyt beskyttelsesnivå for menneskers helse.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 28 nov 2023 nr. 1934 (i kraft 1 des 2023).

Informasjonsutveksling

Den ansvarlige myndigheten skal sende forholdsmessighetsvurderingen til Kunnskapsdepartementet eller den myndighet departementet bestemmer. Kunnskapsdepartementet eller den myndighet departementet bestemmer, skal ta imot og sende forholdsmessighetsvurderingen og forslaget til regler til andre EØS-stater, EFTAs overvåkingsorgan og Europakommisjonen, slik at de gis mulighet til å kommentere vurderingen og forslaget til regulering.

Myndigheten som utarbeider en forholdsmessighetsvurdering skal sende denne til Kunnskapsdepartementet eller et annet bestemt organ. Deretter skal vurderingen og regelkrav sendes videre til andre EØS-stater, EFTAs overvåkingsorgan og Europakommisjonen for kommentarer.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 28 nov 2023 nr. 1934 (i kraft 1 des 2023).

Kapittel 11. Godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland

Formål

Formålet med dette kapittelet er å legge til rette for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra Storbritannia.

Dette kapittelet skal gjøre det lettere å få godkjent yrkeskvalifikasjoner som kommer fra Storbritannia.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 28 nov 2023 nr. 1934 (i kraft 1 des 2023).

Virkeområde

Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder for yrkesutøvere som har ervervet yrkeskvalifikasjoner i Storbritannia og som søker om yrkesgodkjenning til et yrke som er omfattet av yrkeskvalifikasjonsloven. Bestemmelsene gjelder ikke for yrkesutøvere som omfattes av helsepersonelloven eller dyrehelsepersonelloven. For borgere fra EU/EØS som har ervervet sine yrkeskvalifikasjoner fra Storbritannia før 1. januar 2021, gjelder bestemmelsene i kapittel 3 til 9.

Reglene gjelder for personer som har fått yrkeskvalifikasjoner i Storbritannia og søker godkjenning i yrker under yrkeskvalifikasjonsloven. Reglene gjelder ikke for personell under helsepersonelloven eller dyrehelsepersonelloven.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 28 nov 2023 nr. 1934 (i kraft 1 des 2023).

Virkning av godkjenning

En yrkesutøver som får godkjenning eller autorisasjon etter dette kapittelet har rett til å bruke yrkestittelen og utøve et lovregulert yrke på lik linje med yrkesutøveren som har ervervet sine yrkeskvalifikasjoner i Norge.

Personer med godkjente yrkeskvalifikasjoner fra Storbritannia og Nord-Irland har rett til å bruke yrkestittelen. De kan utøve et lovregulert yrke på samme måte som de som er utdannet i Norge.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 28 nov 2023 nr. 1934 (i kraft 1 des 2023).

Rett til godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra Storbritannia

Den ansvarlige myndigheten skal godkjenne yrkeskvalifikasjonene til en yrkesutøver som søker om godkjenning i Norge, hvis yrkesutøveren har tilsvarende yrkeskvalifikasjoner for samme yrke i Storbritannia.

Personer med yrkeskvalifikasjoner fra Storbritannia har rett til å få disse godkjent i Norge. Dette gjelder dersom de har tilsvarende kvalifikasjoner for det samme yrket i Storbritannia.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 28 nov 2023 nr. 1934 (i kraft 1 des 2023).

Utlikningstiltak

Den ansvarlige myndigheten kan pålegge yrkesutøveren å fullføre en prøveperiode eller bestå en egnethetsprøve, når a) det er en vesentlig forskjell mellom yrkesutøverens yrkeskvalifikasjoner og de kvalifikasjonene som kreves for å utøve yrket i Norge, eller b) yrket i Norge omfatter en eller flere former for yrkesvirksomheter som omfatter fagområder som er vesentlig forskjellig fra dem som omfattes av yrkesutøverens yrkeskvalifikasjoner. Bestemmelsene i § 3-6 første ledd, § 8-7 og § 8-8 gjelder tilsvarende. Den ansvarlige myndigheten kan bestemme hvilket utlikningstiltak yrkesutøveren skal gjennomføre. Den ansvarlige myndigheten skal avholde egnethetsprøve med en rimelig hyppighet og minst en gang i året.

Myndighetene kan kreve at personer med yrkeskvalifikasjoner fra Storbritannia og Nord-Irland tar en egnethetsprøve eller fullfører en prøveperiode. Dette skjer dersom kvalifikasjonene er vesentlig forskjellige fra kravene i Norge.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 28 nov 2023 nr. 1934 (i kraft 1 des 2023).

Se ogsåForskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 3-6Forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 8-7Forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 8-8referert av 1

Unntak fra retten til godkjenning eller autorisasjon

Den ansvarlige myndigheten kan nekte godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for samme yrket dersom a) yrkesutøveren unnlater eller nekter å gjennomføre utlikningstiltak etter § 11-5, b) utlikningstiltaket etter § 11-5 vil innebære å kreve at yrkesutøveren må gjennomføre en yrkesutdanning som tilsvarer den norske utdanningen for yrket, c) adgang til, og utøvelse av, et lovregulert yrke i Norge er omfattet av andre vilkår enn besittelse av bestemte yrkeskvalifikasjoner, og yrkesutøveren ikke oppfyller disse vilkårene, for eksempel alderskrav.

Myndighetene kan nekte godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra Storbritannia og Nord-Irland i visse tilfeller. Dette gjelder dersom utøveren ikke gjennomfører pålagte tiltak, eller hvis andre lovbestemte krav til yrket ikke er oppfylt.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 28 nov 2023 nr. 1934 (i kraft 1 des 2023).

Se ogsåForskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 11-5

Saksbehandlingsregler

Den ansvarlige myndigheten skal bekrefte mottak av søknad innen en måned etter at den er mottatt, og opplyse om eventuelle manglende dokumenter eller mangler ved søknaden. Søknaden skal behandles innen fire måneder etter at søknaden er komplett. Den ansvarlige myndigheten kan kreve at yrkesutøveren dokumenterer sine yrkeskvalifikasjoner, men ikke mer enn det som er nødvendig for å avgjøre om yrkesutøveren har tilsvarende yrkeskvalifikasjoner som de som kreves i Norge. Kopier av dokumenter skal anses som tilstrekkelig dokumentasjon, med mindre det anses nødvendig å kreve originaldokumenter for å beskytte godkjenningsprosessens integritet. Den ansvarlige myndigheten kan kreve at kopiene er bekreftet etter nasjonale regler. Den ansvarlige myndigheten kan dele personopplysninger, inkludert personopplysninger som er nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, om en yrkesutøver med ansvarlig myndighet i Storbritannia.

Reglene bestemmer hvordan søknader om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra Storbritannia og Nord-Irland skal behandles. De setter krav til bekreftelse av mottak, behandlingstid og hvilken dokumentasjon som kan kreves.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 28 nov 2023 nr. 1934 (i kraft 1 des 2023).

Andre bestemmelser

Den ansvarlige myndigheten skal gjøre tilgjengelig for yrkesutøvere opplysninger om de yrkeskvalifikasjonene som kreves for å utøve det lovregulerte yrket. Den ansvarlige myndigheten skal også gjøre tilgjengelig opplysninger som forklarer eventuelle andre vilkår som gjelder for utøvelsen av det lovregulerte yrket.

Myndighetene skal gi informasjon om hvilke yrkeskvalifikasjoner som trengs for å jobbe i et lovregulert yrke. De skal også informere om andre vilkår som gjelder for å utøve yrket.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 28 nov 2023 nr. 1934 (i kraft 1 des 2023).

Krav til språk

Den ansvarlige myndigheten kan kreve at yrkesutøveren dokumenterer å ha språkkunnskapene som er nødvendige for å utøve det lovregulerte yrket. Alle språktester skal stå i rimelig forhold til yrkesvirksomheten som skal utøves.

Myndighetene kan kreve bevis på at man har nødvendige språkkunnskaper for å jobbe i et lovregulert yrke. Eventuelle språktester skal være passende i forhold til yrket.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 28 nov 2023 nr. 1934 (i kraft 1 des 2023).

Kapittel 12. Avsluttende bestemmelser

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2018 med unntak av bestemmelsene i kapittel 5, 6 og 7, som trer i kraft senere.

Forskriften begynte å gjelde fra 1. januar 2018. Enkelte deler av regelverket trådte i kraft på et senere tidspunkt.AI

Noter (2)
  • EndringEndret ved forskrift 28 nov 2023 nr. 1934 (i kraft 1 des 2023, tidligere § 10-1).
  • Note 1Kapittel 6 og 7 i kraft 1 mars 2019 ved vedtak 1 mars 2019 nr. 161 .

Gjennomføring av Kommisjonens gjennomføringsforordning 2015/983 og 2020/1190

EØS-avtalens vedlegg VII nr. 1b Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/983 av 24. juni 2015 om prosedyren for utstedelse av europeisk profesjonskort og bruk av varslingsmekanismer i henhold til Europaparlamentets og Rådets direktiv 2005/36/EF gjelder som norsk forskrift med de generelle tilpasninger som følger av EØS-avtalens protokoll 1 og EØS-avtalen for øvrig. EØS-avtalens vedlegg VII nr. 1b Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/1190 av 11. august 2020 om endring av Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/983 om prosedyren for utstedelse av europeisk profesjonskort og bruk av varslingsmekanismer i henhold til Europaparlamentets og Rådets direktiv 2005/36/EF gjelder som norsk forskrift med de generelle tilpasninger som følger av EØS-avtalens protokoll 1 og EØS-avtalen for øvrig.

Bestemmelsen slår fast at EUs regler for utstedelse av europeisk profesjonskort og bruk av varslingsmekanismer gjelder som norsk forskrift. Dette skjer med tilpasninger i tråd med EØS-avtalen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 28 jan 2022 nr. 142, 28 nov 2023 nr. 1934 (i kraft 1 des 2023, tidligere § 10-2).

Vedlegg

Vedlegg 1: Virksomhet knyttet til kategoriene av yrkeserfaring som vist til i § 4-2 til § 4-4 og yrkeskvalifikasjonsdirektivets artikkel 17, 18 og 19

Liste I Næringshovedgrupper som omfattes av direktiv 64/427/EØF, endret ved direktiv 69/77/EØF, og av direktiv 68/366/EØF og 82/489/EØF1 (liberaliseringsdirektiv 64/429/EØF) NICE-nomenklatur (tilsvarer Nærings- hovedgruppene 23–40 ISIC) Nærings- hovedgruppe 23 Tekstilindustri 232 Foredling av tekstilråvarer på ullbearbeidingsmaskiner 233 Foredling av tekstilråvarer på bomullsbearbeidingsmaskiner 234 Foredling av tekstilråvarer på silkebearbeidingsmaskiner 235 Foredling av tekstilråvarer på lin- og hampbearbeidingsmaskiner 236 Annen tekstilfiberindustri (jute, harde fibrer osv.), repslageri 237 Veving og strikking 238 Etterbehandling av tekstiler 239 Annen tekstilindustri Nærings- hovedgruppe 24 Produksjon av sko, klær og sengetøy 241 Serieproduksjon av sko (unntatt gummi- og tresko) 242 Håndsøm og reparasjon av sko 243 Produksjon av klær (unntatt pelsvarer) 244 Produksjon av madrasser og sengetøy 245 Pelsvareindustri Nærings- hovedgruppe 25 Tre- og korkindustri, unntatt tremøbelindustri 251 Sagbruk og høvleri 252 Produksjon av halvfabrikata av tre 253 Serieproduksjon av byggeelementer av tre og parkett 254 Produksjon av treemballasje 255 Produksjon av andre trevarer (unntatt møbler) 259 Produksjon av strå-, kurv-, kork-, flette- og børstevarer Nærings- hovedgruppe 26 260 Tremøbelindustri Nærings- hovedgruppe 27 Treforedlingsindustri 271 Produksjon av tremasse, cellulose, papir og papp 272 Foredling av papir og papp Nærings- hovedgruppe 28 280 Grafisk virksomhet og forlagsvirksomhet Nærings- hovedgruppe 29 Produksjon av lær og lærvarer 291 Produksjon av lær (garving og beredning) 292 Produksjon av lærvarer ex nærings- hovedgruppe 30 Produksjon av gummi, basisplast, kunstige og syntetiske fibrer og stivelsesprodukter 301 Gummi- og asbestforedling 302 Foredling av basisplast 303 Produksjon av kunstige og syntetiske fibrer ex nærings- hovedgruppe 31 Kjemisk industri 311 Produksjon av kjemiske grunnstoffer og videreforedling av disse produkter 312 Spesialisert produksjon av kjemiske produkter, hovedsakelig for anvendelse innenfor industri og landbruk (herunder produksjon av industrielt fett og oljer av vegetabilsk eller animalsk opprinnelse innbefattet i næringsgruppe 312 ISIC) 313 Spesialisert produksjon av kjemiske produkter hovedsakelig for privat forbruk og for kontorbruk (bortsett fra framstilling av legemidler og farmasøytiske produkter (ex næringsgruppe 319 ISIC) Nærings- hovedgruppe 32 320 Petroleumsindustri Nærings- hovedgruppe 33 Produksjon av mineralprodukter (unntatt metaller) 331 Teglverk 332 Produksjon av glass og glassvarer 333 Produksjon av steintøy, porselen, fajanse og ildfaste produkter 334 Produksjon av sement, foredling av kalkstein og gipsstein 335 Produksjon av bygningsmaterialer og materialer til offentlige arbeider av betong, sement og gips 339 Bearbeiding og foredling av naturstein og produksjon av andre ikke-metalliske mineralprodukter Nærings- hovedgruppe 34 Jern- og metallindustri 341 Jern- og stålproduserende industri (i henhold til EKSF-traktaten, herunder smelteovner) 342 Stålrørsproduksjon 343 Trekkerier og kaldvalseverk 344 Produksjon og første foredling av ikke-jernholdige metaller 345 Støperier Nærings- hovedgruppe 35 Jern- og metallvareindustri (unntatt maskiner og transportmidler) 351 Smi-, press- og hammerverk 352 Videreforedling og overflatebehandling av stål 353 Produksjon av stål- og lettmetallkonstruksjoner 354 Bygging av kjeler og beholdere 355 Produksjon av verktøy og artikler av metall (unntatt elektrisk materiell) 359 Forskjellig hjelpevirksomhet for mekanisk industri Nærings- hovedgruppe 36 Maskinindustri 361 Produksjon av landbruksmaskiner og traktorer 362 Produksjon av kontormaskiner 363 Produksjon av metallbearbeidingsmaskiner, innretninger for maskiner og maskinverktøy 364 Produksjon av tekstilmaskiner med tilbehør og symaskiner 365 Produksjon av maskiner og apparater for nærings- og nytelsesmiddelindustrien, kjemisk industri og tilknyttet industri 366 Produksjon av smelte- og valseverksinnretninger, bergverksmaskiner, støperimaskiner, bygningsmaskiner, løfte- og frakteinnretninger 367 Produksjon av tannhjul, drivhjul, valselagre og andre drivkraftelementer 368 Produksjon av maskiner for andre bestemte industribransjer 369 Produksjon av andre maskiner og apparater Nærings- hovedgruppe 37 Elektronisk industri 371 Produksjon av isolerte elektrokabler og ledninger 372 Produksjon av elektromotorer, generatorer og transformatorer og fordelings- og installasjonsutstyr 373 Produksjon av industrielt elektrisk utstyr 374 Produksjon av telekommunikasjonsutstyr, måle- og regneapparater og elektromedisinske apparater 375 Produksjon av radio- og fjernsynsmottakere, elektroakustisk utstyr og elektronisk utstyr 376 Produksjon av elektriske husholdningsapparater 377 Produksjon av lamper og belysningsartikler 378 Produksjon av batterier og akkumulatorer 379 Reparasjon montering og teknisk installasjon av elektroniske produkter ex nærings- hovedgruppe 38 Produksjon av transportmidler 383 Produksjon av motorvogner og motorvogndeler 384 Motorvogn- og sykkelreparasjonsverksteder 385 Produksjon av motorsykler, sykler og deler til disse 389 Produksjon av andre transportmidler Nærings- hovedgruppe 39 Finmekanikk, optikk og annen foredlingsvirksomhet 391 Produksjon av finmekaniske produkter, måle- og kontrollapparater 392 Produksjon av medisinsk-mekaniske og ortopedisk-mekaniske produkter (unntatt ortopedisk skotøy) 393 Produksjon av optisk og fotografisk utstyr 394 Produksjon og reparasjon av ur 395 Produksjon av smykke- og gullsmedvarer, bearbeiding av edelstener 396 Produksjon og reparasjon av musikkinstrumenter 397 Produksjon av leke- og sportsvarer 399 Annen foredlingsvirksomhet Nærings- hovedgruppe 40 Bygge- og anleggsvirksomhet 400 Alminnelig bygge- og anleggsvirksomhet (ikke spesialisert), nedrivningsvirksomhet 401 Oppføring av råbygg (for beboelseshus og annet) 402 Anleggsvirksomhet, bygging av veier, broer, jernbaner osv. 403 Installasjonsvirksomhet 404 Innredningsvirksomhet 2 Direktiv 68/366/EØF (liberaliseringsdirektiv 68/365/EØF) NICE-nomenklatur Nærings- hovedgruppe 20A 200 Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fett 20B Produksjon av næringsmidler, unntatt drikkevarer 201 Slakting og produksjon av kjøttvarer, herunder kjøtthermetikk 202 Produksjon av meierivarer 203 Konservering av frukt og grønnsaker 204 Konservering av fisk og andre produkter fra havet 205 Produksjon av kornvarer 206 Produksjon av baker- og konditorvarer 207 Sukkerindustri 208 Produksjon av kakao, sjokolade og andre sukkervarer 209 Produksjon av næringsmidler ellers Nærings- hovedgruppe 21 Produksjon av drikkevarer 211 Produksjon av etylalkohol ved gjæring, gjær og sprit 212 Produksjon av vin og alkoholholdige drikkevarer uten malt 213 Produksjon av øl, malt og maltdrikker 214 Tapping av mineralvann og produksjon av alkoholfrie drikkevarer ex 30 Foredling av gummi, basisplast, kunstige og syntetiske fibrer og stivelsesprodukter 304 Produksjon av stivelsesprodukter 3 Direktiv 82/489/EØF ISIC-nomenklatur ex 855 frisørvirksomhet (unntatt fotterapeutvirksomhet og fagskoler for skjønnhetspleie) Liste II Næringshovedgrupper som omfattes av direktiv 75/368/EØF, 75/369/EØF, og 82/470/EØF1 Direktiv 75/368/EØF (virksomhet vist til i artikkel 5 nr. 1)) ISIC-nomenklatur ex 04 Fiske 043 Innlandsfiske ex 38 Produksjon av transportmidler 381 Skipsbygging og reparasjon av skip 382 Produksjon av jernbanemateriell 386 Produksjon av luftfartøy (herunder romfartsmateriell) ex 71 Virksomhet knyttet til transport og annen virksomhet enn transport innenfor følgende grupper: ex 711 Drift av sove- og spisevogner; vedlikehold av jernbanemateriell på reparasjonsverksteder; rengjøring av jernbanevogner ex 712 Vedlikehold av materiell til persontransport i by- og forstadsområder samt mellom byer ex 713 Vedlikehold av annet materiell til persontransport på landevei (f.eks. biler, rutebiler, drosjer) ex 714 Drift og vedlikehold av anlegg i forbindelse med landeveistransport (f.eks. landeveier, tunneler og broer med bompenger, rutebilstasjoner, parkeringsplasser, vognstaller for buss og sporvogner) ex 716 Virksomhet knyttet til transport på innlands vannvei (f.eks. drift og vedlikehold av vannvei, havner og andre anlegg for transport på innlands vannvei; bukserings- og losvirksomhet i havner, merking av farvann, lasting og lossing av fartøy og andre tilsvarende virksomheter som f.eks. berging av skip, tauing, drift av båthus) 73 Kommunikasjon: posttjenester og telekommunikasjoner ex 85 Personlige tjenesteytelser 854 Vask, kjemisk rensing, farging ex 856 Fotografatelier: portrettfotografering, kommersiell fotografering, unntatt pressefotografer ex 859 Personlige tjenesteytelser ikke nevnt andre steder (kun vedlikehold og rengjøring av bygninger eller lokaler) 2 Direktiv 75/369/EØF (artikkel 6: der virksomheten anses for å være industri- eller håndverksvirksomhet) ISIC-nomenklatur Følgende virksomhet utenom fast utsalgssted: a) Kjøp og salg av varer -) ved omreisende selgere, dørselgere og gateselgere (ex næringsgruppe 612 ISIC), -) utenom faste anlegg i salgshaller, og på torg; b) virksomhet som omfattes av overgangstiltak som allerede er vedtatt, og som uttrykkelig utelukker eller unnlater å nevne utøvelse av slik virksomhet utenom fast utsalgssted. 3 Direktiv 82/470/EØF (artikkel 6 nr. 1) og 3)) Gruppe 718 og 720 i ISIC-nomenklaturen Virksomheten består særlig i -) å tilrettelegge, tilby og selge, til fast pris eller mot provisjon, enkeltstående eller samlede arrangementer i forbindelse med en reise eller et opphold (transport, kost, losji, utflukter osv.), uansett formålet med reisen (artikkel 2 avsnitt B bokstav a)), -) å opptre som mellommann mellom speditører innenfor de forskjellige transportformer og avsendere eller mottakere av gods, samt å utføre forskjellige oppgaver i tilknytning til dette, som for eksempel aa) å inngå kontrakter med speditørene for oppdragsgivernes regning, bb) å velge den transportform, det foretak og den rute som anses mest fordelaktig for oppdragsgiveren, cc) å sørge for den praktiske tilrettelegging av transporten (f.eks. den nødvendige emballasje) og utføre forskjellige tilleggsoppgaver under transporten (f.eks. sørge for isforsyning til kjølevogner), dd) å utføre formalitetene i forbindelse med transporten, f.eks. utstede fraktbrev, og å samle og fordele forsendelser, ee) å samordne de forskjellige transportetapper ved å sørge for transitt, videreforsendelse og omlasting og forskjellige avsluttende oppgaver, ff) å sørge for frakter til transportørene og transportmuligheter for avsendere og mottakere av gods, -) å beregne transportkostnadene og kontrollere avregningen av disse, -) å treffe visse midlertidige eller permanente tiltak i en reders eller en sjøtransportvirksomhets navn og for dennes regning (overfor havnemyndigheter, skipsutstyrsfirmaer osv.). De virksomheter som det er vist til i artikkel 2 avsnitt A) bokstav a), b) og d). Liste III Direktiv 64/222/EØF, 68/364/EØF, 68/368/EØF, 75/368/EØF, 75/369/EØF, 70/523/EØF og 82/470/EØF1 Direktiv 64/222/EØF (liberaliseringsdirektiv 64/223/EØF og 64/224/EØF) 1) Selvstendig virksomhet innenfor engroshandel, med unntak av engroshandel i legemidler og farmasøytiske produkter, i giftige produkter og sykdomsframkallende stoffer og i kull (ex næringsgruppe 611). 2) Yrkesvirksomhet som mellommann som i henhold til en eller flere fullmakter har i oppdrag å forberede eller avslutte forretninger i en annens navn og for en annens regning. 3) Yrkesvirksomhet som mellommann som, uten å ha varig oppdrag, etablerer forbindelser mellom personer som ønsker å inngå kontrakter direkte med hverandre, forbereder deres forretninger eller hjelper til med avslutningen av disse. 4) Yrkesvirksomhet som mellommann som avslutter forretninger i eget navn og for en annens regning. 5) Yrkesvirksomhet som mellommann som gjennomfører engroshandelsauksjoner for en annens regning. 6) Yrkesvirksomhet som mellommann som går fra dør til dør for å oppta bestillinger. 7) Virksomhet som består i forretningsmessig ytelse av tjenester gjennom en lønnet mellommann som er i lønnet arbeid ved et eller flere foretak innenfor handel, industri eller håndverk. 2 Direktiv 68/364/EØF (liberaliseringsdirektiv 68/363/EØF) Ex næringsgruppe 612 ISIC: Detaljhandel Virksomheter som ikke omfattes: 012 Utleie av landbruksmaskiner 640 Omsetning av fast eiendom, utleie 713 Utleie av motorvogner, vogner og hester 718 Utleie av jernbanevogner og -godsvogner 839 Utleie av maskiner til handelsbedrifter 841 Utleie av kinoplasser og -filmer 842 Utleie av teaterplasser og teaterutstyr 843 Utleie av skip, båter, sykler og myntautomater 853 Utleie av møblerte rom 854 Utleie av hvitvask 859 Utleie av klær 3 Direktiv 68/368/EØF (liberaliseringsdirektiv 68/367/EØF) ISIC-nomenklatur Ex Næringshovedgruppe 85 ISIC: 1) Restauranter og skjenkesteder (næringsgruppe 852 ISIC) 2) Hoteller og andre overnattingssteder og campingplasser (næringsgruppe 853 ISIC) 4 Direktiv 75/368/EØF (artikkel 7) All virksomhet oppført i vedlegget til direktiv 75/368/EØF, bortsett fra virksomhet som vist til i artikkel 5 nr. 1 i dette direktiv (liste II nr. 1 i dette vedlegg). ISIC-nomenklatur ex 62 Banker og andre finansinstitusjoner ex 620 Foretak som kjøper og lisensierer patentrettigheter ex 71 Transport ex 713 Persontransport på landevei, unntatt transport med motorkjøretøyer ex 719 Transport i rørledninger av hydrokarboner og andre flytende kjemiske produkter ex 82 Tjenesteytelser til allmennheten 827 Biblioteker, museer, botaniske og zoologiske hager ex 84 Fritidsaktiviteter 843 Fritidsaktiviteter som ikke er oppført andre steder: – Idrettsaktiviteter (idrettsplasser, arrangement av idrettsstevner osv.), unntatt virksomhet som idrettsinstruktør – Spill (veddeløpsstaller, spillebaner, veddeløpsbaner osv.) – Andre fritidstilbud (sirkus, fornøyelsesparker og annen underholdning osv.) ex 85 Personlige tjenesteytelser ex 851 Hushjelp ex 855 Skjønnhetspleie og manikyrevirksomhet, unntatt pedikyrevirksomhet, fagskoler for skjønnhetspleie og frisører ex 859 Personlige tjenesteytelser ikke nevnt andre steder, unntatt idrettsmassasje og paramedisinsk massasje utført av ikke-legeutdannede personer, og dessuten fjellførervirksomhet, gruppert som følger: – Desinfeksjon og skadedyrbekjempelse – Utleie av klær og oppbevaring – Ekteskapsbyråer og liknende virksomhet – Virksomhet som har karakter av sannsiger- og spådomsvirksomhet – Tjenester innenfor hygiene og virksomhet knyttet til dette – Begravelsesbyråer og vedlikehold av kirkegårder – Reiseledere og turisttolker 5 Direktiv 75/369/EØF (artikkel 5) Følgende virksomhet utenom fast utsalgssted: a) Kjøp og salg av varer -) ved omreisende selgere, dørselgere og gateselgere (ex næringsgruppe 612 ISIC), -) utenom faste anlegg i salgshaller, og på torg; b) virksomhet som omfattes av overgangstiltak som allerede er vedtatt, og som uttrykkelig utelukker eller unnlater å nevne utøvelse av slik virksomhet utenom fast utsalgssted. 6 Direktiv 70/523/EØF Selvstendig virksomhet innenfor engroshandel med kull og mellommannsvirksomhet på kullsektoren (ex næringsgruppe 6112 ISIC). 7 Direktiv 82/470/EØF (artikkel 6 nr. 2)) De virksomheter det er vist til i artikkel 2 avsnitt A) bokstav c) og e), avsnitt B) bokstav b), avsnitt C) og avsnitt D). Disse virksomhetene består særlig i -) å leie jernbanevogner til person- eller godstransport, -) å opptre som mellommann ved kjøp, salg eller leie av fartøyer, -) å utarbeide, forhandle og avslutte kontrakter om transport av emigranter, -) å motta til oppbevaring for deponentens regning alle slags gjenstander og varer, uansett om disse er undergitt tollbehandling eller ikke, i lager, pakkhus, møbellager, kjølelager, siloer osv., -) å utstede til deponenten en kvittering for den gjenstand eller vare som er mottatt til oppbevaring, -) å skaffe innhegninger, fôr og salgssteder for kveg i midlertidig forvaring, enten i påvente av salg, eller i transitt til eller fra markedet, -) å foreta kontroll eller teknisk vurdering av motorkjøretøyer, -) å måle og veie varer.

Vedlegg 2: Dokumenter som kan kreves i samsvar med § 8-1 og artikkel 50 nr. 1) i yrkeskvalifikasjonsdirektivet

a) Bevis på vedkommendes statsborgerskap. b) Kopier av kompetanse- eller kvalifikasjonsbeviser som gir adgang til det berørte yrket, samt, der det er hensiktsmessig, en attestering av vedkommendes yrkeserfaring. Den ansvarlige myndigheten i vertsstaten kan anmode søkeren om å legge fram opplysninger om utdanning i den utstrekning det er nødvendig for å slå fast om det foreligger mulige vesentlige forskjeller sammenliknet med den utdanningen som kreves i vertsstaten. Har ikke søker mulighet til å legge fram disse opplysningene, skal den ansvarlige myndigheten i vertsstaten henvende seg til assistansesenteret, den ansvarlige myndigheten eller annet relevant organ i hjemstaten. c) Når det gjelder tilfellene i forskriftens kapittel 4, en attest på virksomhetens art og varighet utstedt av en ansvarlig myndighet eller et organ i hjemstaten eller i den seneste oppholdsstaten. Den ansvarlige myndigheten skal fremlegge de nødvendige dokumentene innen to måneder. d) I enkelte tilfeller kan den ansvarlige myndigheten i vertsstaten gjør adgang til et lovregulert yrke betinget av ett eller flere av følgende: -) at søkeren legger fram bevis på god vandel eller hederlighet, -) at søkeren legger frem bevis på at vedkommende ikke er erklært konkurs, -) utelukker eller forbyr utøvelse av yrket på grunn av alvorlig forsømmelse i utøvelsen eller overtredelse av straffeloven. Da skal denne medlemsstaten godta som tilstrekkelig bevis, når det gjelder borgere i andre medlemsstater som ønsker å utøve dette yrket på denne statens territorium, dokumenter utstedt av en ansvarlig myndighet i hjemstaten eller den seneste oppholdsstaten, som viser at disse kravene er oppfylt. Der den ansvarlige myndigheten i hjemstaten eller den seneste oppholdsstaten ikke utsteder dokumenter nevnt i første ledd, kan dette erstattes av en erklæring under ed, eller i stater der det ikke er anledning til slik edsavleggelse, av en forsikring på ære og samvittighet, avgitt av den berørte personen for vedkommende retts- eller forvaltningsmyndighet, eventuelt for en notarius publicus eller et kvalifisert bransjeorgan i hjemstaten eller seneste oppholdsstat, som utsteder en attest som bekrefter gyldigheten av nevnte erklæring eller forsikring. e) Dersom en vertsstat krever at egne borgere som ønsker å starte en lovregulert virksomhet legger frem attest på vedkommendes fysiske eller psykiske helse, skal denne medlemsstaten godta som tilstrekkelig bevis det dokument som kreves i hjemstaten. I tilfeller der hjemstaten ikke utsteder et slikt dokument, skal vertsstaten godta en attest utstedt av den ansvarlige myndigheten i denne staten. I så fall skal den ansvarlige myndigheten i hjemstaten legge frem de nødvendige dokumentene innen to måneder. f) Dersom en vertsstat krever at egne borgere som ønsker å starte i et lovregulert yrke, legger frem -) bevis på søkerens finansielle stilling, -) bevis på at søker er søkeren er forsikret mot den økonomiske risiko som er forbundet med deres yrkesansvar i samsvar med gjeldende lover og forskrifter i vertsstaten om forsikringens vilkår og dekning, skal denne medlemsstaten godta som tilstrekkelig bevis en attest om dette utstedt av banker eller forsikringsselskaper i en annen medlemsstat. g) Der medlemsstaten krever dette for egne borgere, bevis for at tjenesteyteren ikke er midlertidig eller endelig frakjent retten til å utøve yrket eller dømt for noe straffbart forhold.

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med denne forskriften?

Denne forskriften utfyller og presiserer reglene i yrkeskvalifikasjonsloven. Den bestemmer hvilke deler av regelverket som gjelder for ulike yrkesgrupper og personer basert på hvor de har sine kvalifikasjoner fra.

Åpne § 1-1
Hva legges til grunn for hvem som er foretaksleder?

Denne bestemmelsen forklarer hva ulike begreper betyr i forskriften. Den definerer hvem som regnes som foretaksleder, hva livslang læring er, og hva som menes med beskyttede titler og reservert yrkesvirksomhet.

Åpne § 1-2
Kan jeg jobbe midlertidig i Norge hvis jeg har lov til det i et annet EØS-land?

Personer som har lovlig rett til å jobbe i et annet EØS-land eller Sveits, kan utføre det samme yrket midlertidig i Norge. Hvis yrket ikke er regulert i hjemlandet, kreves det erfaring fra de siste ti årene. Arbeidet i Norge skal følge norske regler.

Åpne § 2-1
Hva kan myndighetene kreve at jeg sender inn når jeg skal jobbe i Norge for første gang?

Myndighetene kan kreve spesifikk dokumentasjon når en yrkesutøver skal jobbe i Norge for første gang. Det kan også kreves ny dokumentasjon dersom det skjer vesentlige endringer i den tidligere innsendte informasjonen.

Åpne § 2-2
Hva skjer hvis myndighetene ikke svarer innen fristen?

Myndighetene skal behandle meldinger om midlertidig arbeid innen bestemte frister. De kan kreve egnethetsprøve hvis kompetansen avviker vesentlig fra norske krav og dette kan være skadelig. Hvis fristene ikke overholdes, kan personen utøve yrket.

Åpne § 2-3
Hvilken yrkestittel skal jeg bruke?

Personer som yter midlertidige tjenester skal bruke yrkestittelen fra landet der de er kvalifisert, på det landets offisielle språk. Hvis man er formelt godkjent for et yrke med krav om forhåndsgodkjenning, kan man bruke norsk yrkestittel.

Åpne § 2-4
Hva slags informasjon kan myndighetene kreve at en yrkesutøver gir til kundene sine?

Myndighetene kan kreve at yrkesutøvere som bruker en tittel fra et annet EU/EØS-land, gir skriftlig informasjon til sine kunder. Dette gjelder opplysninger om identifikasjon, tilsyn, utdanning og forsikring.

Åpne § 2-5
Kan man få lov til å utøve et yrke delvis hvis man ikke får full rett?

Personer som ikke får full rett til å utøve et yrke midlertidig, kan i noen tilfeller få delvis adgang. Dette gjelder for yrker som krever forhåndskontroll.

Åpne § 2-6

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2023

  2. 2022

  3. 2021

  4. 2020

  5. 2019

Forarbeider og bakgrunn

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.