Forskrift om endring i forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner

I

I forskrift 22. desember 2017 nr. 2384 om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner gjøres følgende endringer:

§ 1-1 andre ledd skal lyde:

For yrker som omfattes av lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. og lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell, gjelder § 9-1 og kapittel 10. For borgere av Sveits gjelder ikke bestemmelsene i kapittel 5, 6 og 7. Kapittel 3 og § 8-1, § 8-3, § 8-4, § 8-5, § 8-7 og § 8-8 gjelder for borgere med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland, om ikke annet er bestemt.

§ 1-1 nytt tredje ledd skal lyde:

For borgere med yrkeskvalifikasjoner fra Storbritannia gjelder kun kapittel 11, om ikke annet er bestemt. Definisjonene i yrkeskvalifikasjonsloven gjelder så langt de passer.

beskyttet yrkestittel: en form for regulering av et yrke, der bruken av tittelen i forbindelse med en eller flere former for yrkesvirksomhet i henhold til lov, forskrift eller administrative bestemmelser, er direkte eller indirekte underlagt krav om en bestemt yrkeskvalifikasjon, og der urettmessig bruk av denne tittelen er underlagt sanksjoner. reservert yrkesvirksomhet: en form for regulering av et yrke der adgangen til en eller flere former for yrkesvirksomhet i henhold til lover, forskrifter eller administrative bestemmelser er direkte eller indirekte forbeholdt utøvere av et lovregulert yrke, som har en bestemt yrkeskvalifikasjon, herunder dersom yrkesvirksomheten utøves sammen med andre lovregulerte yrker.

Nytt kapittel 10 skal lyde:

Formålet med dette kapittelet er å gi rammer for gjennomføringen av forholdsmessighetsvurderinger før innføring av nye, eller endringer av eksisterende, regler som begrenser adgangen til, eller utøvelsen av, et lovregulert yrke.

Kapittelet gjelder for yrker som omfattes av yrkeskvalifikasjonsloven, helsepersonelloven, spesialistforskriften og dyrehelsepersonelloven.

Den ansvarlige myndigheten skal foreta en forholdsmessighetsvurdering før det vedtas nye, eller ved endring av eksisterende, regler som begrenser adgangen til et yrke eller utøvelsen av et yrke som omfattes av yrkeskvalifikasjonsloven.

stå i forhold til den foreslåtte regelen og dens karakter, innhold og virkning, følges av en beskrivelse som er tilstrekkelig detaljert til at det kan vurderes om forholdsmessighetsprinsippet er overholdt, understøttes av kvalitative og, når det er mulig og relevant, kvantitative opplysninger og skje på en objektiv og uavhengig måte.

kravene må verken direkte eller indirekte være diskriminerende på grunnlag av nasjonalitet eller bosted, kravene må være begrunnet ut fra formål i allmenhetens interesse, jf. § 10-5 og forholdsmessighetsvurderingen skal vise at de foreslåtte kravene er egnet til å sikre at det fastsatte formålet nås, og at kravene ikke går lenger enn det som er nødvendig.

offentlig orden, offentlig sikkerhet eller folkehelsen, bevaring av den økonomiske stabiliteten i trygdeordningen, vern av forbrukere, av tjenestemottakere og av arbeidstakere, sikring av god rettspleie, sikring av rettferdige handelstransaksjoner, bekjempelse av bedrageri og forebygging av skatteunndragelse og skatteflukt, og sikring av effektiv skattekontroll, transportsikkerhet, vern av miljø og bymiljø, dyrehelse, immaterialrettigheter og sikring og bevaring av den nasjonale historiske og kunstneriske arven, sosialpolitiske mål og kulturpolitiske mål.

Økonomiske eller administrative hensyn kan ikke begrunne en begrensning av adgangen til, eller utøvelsen av, et lovregulert yrke.

arten av risiko som er knyttet til de ønskede målene, særlig risikoene for mottakerne av tjenestene, herunder forbrukere, yrkesutøvere og tredjeparter, om eksisterende regler av spesifikk eller mer generell art, slik som de i produktsikkerhets- eller forbrukervernlovgivning er utilstrekkelige for å nå det ønskede målet, bestemmelsens egnethet, om den er hensiktsmessig for å nå det ønskede målet og om den faktisk gjenspeiler målet på en konsekvent og systematisk måte, sammenliknet med hvordan lignende risiko i sammenlignbare yrkesvirksomheter blir behandlet, virkningen for fri bevegelse av personer og tjenester, forbrukernes valgmuligheter og tjenestens kvalitet, muligheten for å bruke mindre restriktive midler for å nå målet i allmennhetens interesse, og om de nye eller endrede reglene hver for seg bidrar til, og er nødvendige for, å nå formålet i allmenhetens interesse når de kombineres med andre krav som begrenser adgangen til yrket.

om yrket reguleres ved en beskyttet yrkestittel, reservert yrkesvirksomhet eller annen måte, om det stilles krav til å gjennomgå løpende faglig utvikling, krav til organisering av yrket, yrkesetikk eller tilsyn, krav til medlemskap i en yrkesorganisasjon eller bransjeorgan, registrerings- eller godkjenningsordning, særlig når kravene forutsetter en bestemt yrkeskvalifikasjon, kvantitative restriksjoner, spesielt krav som begrenser antallet tillatelser til utøvelse av yrket, eller krav til antall ansatte, ledere eller representanter med bestemte yrkeskvalifikasjoner, krav til en bestemt juridisk organisasjonsform eller krav til aksjeinnehav eller ledelsen i et selskap, og som er direkte knyttet til utøvelsen av det lovregulerte yrket, regionale begrensninger, begrensninger i muligheten til å utøve et lovregulert yrke sammen med andre yrkesvirksomheter, krav til forsikringsdekning, språkkrav, i det omfang de er nødvendige for å utøve yrket, krav om faste minstesatser eller minimumssatser og krav som gjelder markedsføring.

hvordan kravet er knyttet til den yrkesvirksomhet som omfattes av yrket, eller er forbeholdt yrket og den yrkeskvalifikasjonen som kreves, hvordan kravet er knyttet til de aktuelle oppgavenes kompleksitet og de yrkeskvalifikasjonene som kreves, særlig når det gjelder nivået, arten og varigheten til opplæringen eller yrkeserfaringen, muligheten til å tilegne seg yrkeskvalifikasjonen på alternative måter, om yrkesvirksomhet som er forbeholdt visse yrker, kan eller ikke kan utøves sammen med andre yrker, graden av selvstendighet ved utøvelse av yrket og vitenskapelig og teknisk utvikling som påvirker forbrukernes mulighet til å vurdere kvaliteten på tjenesten som ytes av yrkesutøveren.

Om et forslag til regler medfører begrensninger i retten til å utøve yrket midlertidig, skal den ansvarlige myndigheten foreta en forholdsmessighetsvurdering av disse begrensningene.

Ved regulering av helseyrker som har konsekvenser for pasientsikkerheten, skal myndigheten særlig ta hensyn til målet om å sikre et høyt nivå for vern av menneskers helse.

Den ansvarlige myndigheten skal sende forholdsmessighetsvurderingen til Kunnskapsdepartementet eller den myndighet departementet bestemmer.

Kunnskapsdepartementet eller den myndighet departementet bestemmer, skal ta imot og sende forholdsmessighetsvurderingen og forslaget til regler til andre EØS-stater, EFTAs overvåkingsorgan og Europakommisjonen, slik at de gis mulighet til å kommentere vurderingen og forslaget til regulering.

Nytt kapittel 11 skal lyde:

Formålet med dette kapittelet er å legge til rette for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra Storbritannia.

Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder for yrkesutøvere som har ervervet yrkeskvalifikasjoner i Storbritannia og som søker om yrkesgodkjenning til et yrke som er omfattet av yrkeskvalifikasjonsloven. Bestemmelsene gjelder ikke for yrkesutøvere som omfattes av helsepersonelloven eller dyrehelsepersonelloven.

For borgere fra EU/EØS som har ervervet sine yrkeskvalifikasjoner fra Storbritannia før 1. januar 2021, gjelder bestemmelsene i kapittel 3 til 9.

En yrkesutøver som får godkjenning eller autorisasjon etter dette kapittelet har rett til å bruke yrkestittelen og utøve et lovregulert yrke på lik linje med yrkesutøveren som har ervervet sine yrkeskvalifikasjoner i Norge.

Den ansvarlige myndigheten skal godkjenne yrkeskvalifikasjonene til en yrkesutøver som søker om godkjenning i Norge, hvis yrkesutøveren har tilsvarende yrkeskvalifikasjoner for samme yrke i Storbritannia.

det er en vesentlig forskjell mellom yrkesutøverens yrkeskvalifikasjoner og de kvalifikasjonene som kreves for å utøve yrket i Norge, eller yrket i Norge omfatter en eller flere former for yrkesvirksomheter som omfatter fagområder som er vesentlig forskjellig fra dem som omfattes av yrkesutøverens yrkeskvalifikasjoner.

Bestemmelsene i § 3-6 første ledd, § 8-7 og § 8-8 gjelder tilsvarende.

Den ansvarlige myndigheten kan bestemme hvilket utlikningstiltak yrkesutøveren skal gjennomføre.

Den ansvarlige myndigheten skal avholde egnethetsprøve med en rimelig hyppighet og minst en gang i året.

yrkesutøveren unnlater eller nekter å gjennomføre utlikningstiltak etter § 11-5, utlikningstiltaket etter § 11-5 vil innebære å kreve at yrkesutøveren må gjennomføre en yrkesutdanning som tilsvarer den norske utdanningen for yrket, adgang til, og utøvelse av, et lovregulert yrke i Norge er omfattet av andre vilkår enn besittelse av bestemte yrkeskvalifikasjoner, og yrkesutøveren ikke oppfyller disse vilkårene, for eksempel alderskrav.

Den ansvarlige myndigheten skal bekrefte mottak av søknad innen en måned etter at den er mottatt, og opplyse om eventuelle manglende dokumenter eller mangler ved søknaden.

Søknaden skal behandles innen fire måneder etter at søknaden er komplett.

Den ansvarlige myndigheten kan kreve at yrkesutøveren dokumenterer sine yrkeskvalifikasjoner, men ikke mer enn det som er nødvendig for å avgjøre om yrkesutøveren har tilsvarende yrkeskvalifikasjoner som de som kreves i Norge.

Kopier av dokumenter skal anses som tilstrekkelig dokumentasjon, med mindre det anses nødvendig å kreve originaldokumenter for å beskytte godkjenningsprosessens integritet. Den ansvarlige myndigheten kan kreve at kopiene er bekreftet etter nasjonale regler.

Den ansvarlige myndigheten kan dele personopplysninger, inkludert personopplysninger som er nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, om en yrkesutøver med ansvarlig myndighet i Storbritannia.

Den ansvarlige myndigheten skal gjøre tilgjengelig for yrkesutøvere opplysninger om de yrkeskvalifikasjonene som kreves for å utøve det lovregulerte yrket. Den ansvarlige myndigheten skal også gjøre tilgjengelig opplysninger som forklarer eventuelle andre vilkår som gjelder for utøvelsen av det lovregulerte yrket.

Den ansvarlige myndigheten kan kreve at yrkesutøveren dokumenterer å ha språkkunnskapene som er nødvendige for å utøve det lovregulerte yrket. Alle språktester skal stå i rimelig forhold til yrkesvirksomheten som skal utøves.

Gjeldende kapittel 10 blir kapittel 12.

II

Forskriften trer i kraft 1. desember 2023.