Forskrift om studium ved Fagskulen Vestland

Kapittel 1. Generelle føresegner

§ 1-1 . Heimel og verkeområde

(1) Styret ved Fagskulen Vestland har med heimel i lov 8. juni 2018 nr. 28 om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) § 21 vedtatt forskrift som regulerer tilhøve knytt til eksamen, prøver og anna arbeid ved Fagskulen Vestland.

(2) Forskrifta regulerer også tilhøve knytt til mellom anna studierett, disiplinære sanksjonar, skikkavurdering, klagerett og klagehandsaming.

(3) Forskrifta gjeld for personar som har studierett og status som student ved Fagskulen Vestland. Formålet med forskrifta er å gi studentane utfyllande reglar og informasjon knytt til tilhøve ved fagskulen.

§ 1-2 . Forholdet til anna lovverk

(1) For studentar ved Fagskulen Vestland gjeld fagskoleloven med tilhøyrande forskrifter.

(2) Viss ikkje anna er bestemt, gjeld forvaltningsloven kapittel III–VI og VIII for avgjersler knytt til avsluttande vurdering, annullering av eksamen, bortvising, utestenging, skikkavurdering, godskriving og fritak, jf. fagskoleloven § 39 andre ledd. Fagskulen Vestland skal handsama saker i samsvar med føresegner i forvaltningsloven om habilitet og teieplikt.

(3) Lov og forskrift gitt av lovgivar eller NOKUT skal ved motstrid gå framfor føresegner gitt i denne forskrifta.

Kapittel 2. Studierett, progresjon og permisjon

§ 2-1 . Studierett

(1) Studierett er ein rett knytt til det å vere teken opp som student ved eit studium eller eit emne, og ha status som student. Studieretten er knytt til utdanninga eller emnet på den studiestaden studenten har fått opptak til, og gir rett til å følgje lukka undervisning, eventuelt praksis, kurs og seminar, og gå opp til eksamen i samsvar med gjeldande studieplan. Ved krav om betalt semester- eller studieavgift må denne vere innfridd for å oppnå studierett.

Ved opptak til ei utdanning blir studenten tildelt studierett med ei varigheit lik normert studietid for utdanninga. Ein student som er tatt opp til ei utdanning med mellom eitt og tre års studietid, kan etter avtale få fastsett ein avvikande studieplan, med utvida studierett på inntil eitt år utover normert studietid.

(3) Studieretten fell automatisk bort når studieprogrammet eller emnet er fullført og bestått. Ein student som har fullført ei utdanning, har rett til å forbetre karakteren i inntil eitt år etter at utdanninga er fullført.

§ 2-2 . Krav til studieprogresjon

(1) Dei helsefaglege utdanningane er emnestrukturerte, og dei ulike emna byggjer på kvarandre. Ein student må derfor ha bestått eitt emne for å kunne fortsette i studiet på det neste. Alle emna og praksis må vere bestått før studenten kan ta avsluttande eksamen. Ved særskilte tilhøve kan rektor gi dispensasjon til å utsette eller ta opp igjen emne etter søknad frå studenten.

(2) Ved dei maritime, tekniske og andre fagskuleutdanningane kan studenten ikkje ha stroke i meir enn eitt emne for å kunne gå vidare med utdanninga. Det er ikkje mogleg å utsette eitt emne fullt ut til året etter. Ved særskilte tilhøve kan rektor gi dispensasjon til å utsette eller ta opp igjen emne etter søknad frå studenten.

§ 2-3 . Tap av studierett

Ikkje betaler studie- eller semesteravgift til fastsett tid der dette er påkravd, jf. § 2-1 (1) Har brukt maksimalt antal forsøk på å gjennomføre eit emne, ein eksamen eller ein praksisperiode som er obligatorisk for studieprogrammet utan godkjent resultat, jf. § 3-3 Ikkje oppfyller krava til studieprogresjon, jf. § 2-2 Overskrid normert studietid for utdanninga, jf. § 2-1 (2) bokstav a Overskrid avtalt, utvida studierett utover normert studietid for utdanninga, jf. § 2-1 (2) bokstav b Opplyser fagskulen om at han eller ho ønsker å avslutte utdanninga.

(2) Studieretten fell automatisk bort når studieprogrammet eller emnet er fullført og bestått, jf. § 2-1 (3) i denne forskrifta.

(3) Ein student som har tapt studieretten etter første ledd, og som ønsker å fullføre utdanninga, får først tildelt nye forsøk i eit emne, ein eksamen eller praksisperiode ved eit eventuelt nytt opptak til same utdanning.

(4) Ved avgjersle om tap av studierett gjeld forvaltningsloven kapittel III–VI og VIII. Vedtak om tap av studierett blir fatta av fagskulen, og studenten kan klage til den lokale klagenemnda, jf. fagskoleloven § 20. Klage blir handsama nærmare i kapittel 5 i denne forskrifta.

§ 2-4 . Permisjon

(1) Ein student kan søke om permisjon dersom tungtvegande grunnar gjer det nødvendig, for eksempel ved sjukdom eller innkalling til førstegongsteneste. Permisjon blir som hovudregel gitt for ein periode på eitt studieår. I ekstraordinære tilfelle kan permisjonen bli forlenga med ytterlegare eitt år.

(2) Ein student som får barn eller adopterer barn under studiet, har rett til permisjon frå studiet under svangerskap og til omsorg for barn. I permisjonsperioden beheld studenten sin status som student, og har rett til å gjenoppta utdanninga på same nivå som før permisjonen, jf. fagskoleloven § 28 første ledd.

(3) Ein student som er gravid har rett til utsett eksamen viss eksamensdatoen er i perioden mellom tre veker før fastsett termindato og seks veker etter fødsel. Ein student som blir far har rett til utsett eksamen viss eksamensdatoen er innanfor to veker etter fødselen. Rett til utsett eksamen gjeld tilsvarande ved adopsjon, jf. fagskoleloven § 28 første og tredje ledd.

(4) Fagskulen Vestland skal så langt det er praktisk mogleg og rimeleg legge til rette for at studentar i permisjon etter andre og tredje ledd kan gjenoppta utdanninga så raskt som mogleg etter avslutta permisjon, jf. fagskoleloven § 28 andre ledd.

(5) Når ein student ikkje fullfører studiet eller emnet innan normert studietid, og det i mellomtida er gjort vesentlege endringar i studieplanen, gjeld retten til å fullføre etter den opphavelege studieplanen i eitt år etter at endringa blei gjort gjeldande.

§ 2-5 . Studentorgan og studentrepresentasjon

(1) Studentane ved ein fagskule kan opprette studentorgan som skal ta vare på deira interesser og fremje deira synspunkt. Studentar ved den einskilde avdelinga ved ein fagskule kan opprette studentorgan på tilsvarande måte, jf. fagskoleloven § 14 første ledd.

(2) Styret ved fagskulen skal legge forholda til rette slik at studentorgana kan drive sitt arbeid på ein tilfredsstillande måte, jf. fagskoleloven § 14 andre ledd.

(3) Studentorgana skal høyrast i alle saker som angår studentane, jf. fagskoleloven § 14 tredje ledd.

(4) Studentar skal vere representert i alle kollegiale organ som er tildelt avgjerdsmynde ved ein fagskule, jf. fagskoleloven § 14 fjerde ledd.

Kapittel 3. Vurdering og eksamen

§ 3-1 . Vurdering og arbeidskrav

(1) Prøving og vurdering av studentane sine kunnskapar, ferdigheiter og kompetanse blir gjennomført på ein slik måte at fagskulen på eit mest mogleg sikkert grunnlag kan vurdere i kva grad studenten har nådd læringsutbyttet i studieplanen for utdanninga, jf. fagskoleloven § 21 første ledd.

(2) Følgande vurderingsformer blir nytta ved Fagskulen Vestland: Skriftleg eksamen Skriftleg eksamen er ein individuell eksamen arrangert i eksamenslokale under tilsyn, med fastsett tid for utlevering av oppgåve og innleveringsfrist. Skriftleg eksamen kan gjennomførast på papir eller digitalt. Munnleg eksamen Munnleg eksamen er ein eksamen der studenten blir eksaminert av minimum to sensorar. Munnleg eksamen kan bli gitt individuelt eller i grupper. Heimeeksamen Heimeeksamen er ein skriftleg eksamen, med fastsett tid for utlevering av oppgåve og innleveringsfrist. Heimeeksamen kan bli gitt individuelt eller i grupper. Praktisk eksamen Praktisk eksamen er ein eksamen der studenten skal løyse praktiske oppgåver. Praktisk eksamen kan bli gitt individuelt eller i grupper, og kan inkludere element av skriftleg og/eller munnleg eksaminasjon. Mappevurdering Mappevurdering er ei vurderingsform med rettleiing undervegs, der emnekarakter blir fastsett på grunnlag av innleveringar som kan etterprøvast, prøver eller andre produkt som blir samla i ei mappe. Innhaldet i mappa kan samlast over tid, og må vere fullført til fastsett frist. Praksis Praksis er ein del av utdanninga som føregår i eit relevant yrkesfelt med rettleiing og avsluttande vurdering. Hovudprosjekt Hovudprosjekt er eit eige emne som blir gjennomført mot slutten av studiet. Hovudprosjektet inneber at studentane arbeider med ei problemstilling og leverer ein rapport. Hovudprosjektet blir avslutta med ein munnleg og skriftleg eksamen.

(3) Styret kan gi utfyllande forskrift om tilhøve som er spesielle for den einskilde eksamen, jf. fagskoleloven § 21 femte ledd.

(4) Arbeidskrav i undervisning og praksis skal gå fram av studieplanen, samt kva krav som dannar grunnlag for ein emnekarakter.

(5) Krav om frammøte til utdanningar ved Fagskulen Vestland er nærmare spesifisert i studieplanane.

§ 3-2 . Karakterskala og vurderingsuttrykk

Nynorsk Symbol Nemning Generell, ikkje fagspesifikk omtale av vurderingskriterium A Framifrå Framifrå prestasjon som skil seg klart ut. Studenten syner særs god vurderingsevne og stor grad av sjølvstende. B Mykje god Mykje god prestasjon. Studenten syner mykje god vurderingsevne og sjølvstende. C God Jamt god prestasjon som er tilfredsstillande på dei fleste områda. Studenten syner god vurderingsevne og sjølvstende på dei viktigaste områda. D Nokså god Akseptabel prestasjon med nokre vesentlege manglar. Studenten syner ein viss grad av vurderingsevne og sjølvstende. E Tilstrekkeleg Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrava, men heller ikkje meir. Studenten syner lita vurderingsevne og lite sjølvstende. F Ikkje bestått Prestasjon som ikkje tilfredsstiller minimumskrava. Studenten syner både manglande vurderingsevne og sjølvstende.

Bokmål Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk omtale av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjonen tilfredsstiller ikke de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Engelsk Symbol Description General, qualitative, non-subject specific description of the assessment valuation criteria A Excellent An excellent performance, clearly outstanding. The student demonstrates excellent judgement and a high degree of independent thinking. B Very Good A very good performance. The student demonstrates sound judgement and a very good degree of independent thinking. C Good A good performance in most areas. The student demonstrates a good degree of judgment and independent thinking in the most important areas. D Satisfactory A satisfactory performance, but with significant shortcomings. The student demonstrates a limited degree of judgement and independent thinking. E Sufficient A performance that meets the minimum criteria, but no more. The student demonstrates a very limited degree of judgement and independent thinking. F Fail A performance that does not meet the minimum criteria. The student demonstrates an absence of both judgement and independent thinking.

(2) Ved einskilde emne kan vurderingsuttrykket «bestått–ikkje bestått» nyttast, jf. fagskoleforskriften § 40. Kva for emne dette gjeld går fram av studieplanen. Vurderingsuttrykket «bestått–ikkje bestått» er eit sjølvstendig vurderingsuttrykk utan samanheng med den graderte karakterskalaen A–F.

(3) Ved einskilde maritime konvensjonsemne kan vurderingsuttrykket «passed–not passed» nyttast. Kva for emne dette gjeld går fram av studieplanen. Vurderingsuttrykket «passed–not passed» er eit sjølvstendig vurderingsuttrykk utan samanheng med den graderte karakterskalaen A–F.

(4) Sensur kan ikkje bli fastsett dersom studenten ikkje har oppfylt dei særskilde arbeidskrava for eit emne. Retten til å gå opp til eksamen er nærmare regulert i § 3-3 i denne forskrifta.

§ 3-3 . Rett til å gå opp til eksamen

(1) Studentar som er tatt opp til eit emne eller eit studium ved Fagskulen Vestland, har rett til å gå opp til dei eksamenar og prøver som høyrer til emnet eller studiet. Det er ikkje høve til å gå opp som privatist ved Fagskulen Vestland.

(2) I kvart emne er det fastsett særskilde arbeidskrav som må vere fullført og bestått før eksamen kan gjennomførast. Slike særskilde arbeidskrav kan vere prøver, innleveringar, praksis eller krav om obligatorisk frammøte. Nærmare opplysningar om dette blir gitt i studieplanen.

(3) Studentar som ikkje oppfyller eller består obligatoriske arbeidskrav i eitt eller fleire tema, har ikkje rett til å gå opp til eksamen i det aktuelle emnet. Studenten blir rekna for å ha avlagt eitt teljande forsøk om eksamen ikkje kan gjennomførast grunna manglande arbeidskrav.

(4) Studentar som følgjer normalt studieår, blir automatisk meldt opp til eksamen. Frist for å melde seg av eksamen er tre veker før eksamensdato. Denne fristen gjeld også for studentar som har meldt seg opp til ny eller utsett eksamen.

(5) Ein student har rett til å framstille seg for eksamen i same emne opptil tre gonger. Fagskulen Vestland ved rektor kan etter søknad frå studenten gi dispensasjon for eit fjerde forsøk, dersom særskilde tilhøve ligg føre.

trekker seg etter fristen for å melde seg av trekker seg under eksamen ikkje møter ikkje leverer svar, eller ikkje kan avlegge eksamen grunna manglande obligatoriske arbeidskrav.

(7) Gyldig fråværsårsak ved eksamen er sjukdom eller sterke velferdsgrunnar, og desse skal dokumenterast. Dokumentasjonen skal leverast/vere poststempla så raskt som mogleg, og seinast innan tre vekedagar etter eksamen.

(8) Fagskulen Vestland ved rektor kan etter søknad frå studenten innvilge gjennomføring av ny praksisperiode, dersom denne ikkje er bestått ved første forsøk.

(9) Når ein student har tatt eksamen på nytt, gjeld den beste karakteren.

(10) Når ein student ikkje fullfører studiet eller emnet innan normert studietid, og det i mellomtida er gjort vesentlege endringar i studieplanen, gjeld retten til å fullføre etter den opphavelege studieplanen i eitt år etter at endringa blei gjort gjeldande.

§ 3-4 . Tilrettelegging ved eksamen eller prøve

(1) Studentar som av medisinske eller andre grunnar har behov for tilrettelegging ved den praktiske gjennomføringa av eksamen eller prøve, kan etter søknad til rektor få innvilga eigna individuell tilrettelegging, jf. fagskoleloven § 15 femte ledd.

(2) Ei tilrettelegging har som formål å vege opp for ulemper som sjukdom, skade eller funksjonshemming, slik at studentane i størst mogleg grad blir prøvd likt. Tilrettelegginga skal likevel vere slik at prestasjonen blir vurdert etter vanlege faglege kriterium, jf. fagskoleloven § 15 femte ledd.

(3) Søknad om tilrettelegging må framsettast seinast tre veker før eksamen eller prøve. Dersom det oppstår akutte behov for tilrettelegging, kan det gjerast unntak frå søknadsfristen. Det skal normalt søkast om tilrettelegging for kvart semester, men unntak frå dette kan bli gjort dersom grunnlaget for tilrettelegginga er av permanent karakter.

(4) Ein søknad om tilrettelegging må innehalde dokumentasjon frå sakkyndig instans, med skildring av behovet for tilrettelegging i eksamens- eller prøvesituasjonen. Sakkyndig instans kan vere lege, logoped eller psykolog.

(5) Tilrettelegging ved eksamen eller prøve kan vere fysisk tilrettelegging for studenten, særskilte hjelpemiddel, utvida tid eller alternativ eksamensform i særlege tilfelle. Ved skriftleg eksamen kan det bli gitt utvida tid med inntil 25 % av normal eksamenstid, likevel ikkje utover 1 time.

(6) Avgjersler om tilrettelegging ved eksamen eller prøve, inkludert avslag på søknad om tilrettelegging, er enkeltvedtak og studenten kan klage etter reglane i forvaltningsloven. Klage blir handsama nærmare i kapittel 5 i denne forskrifta.

§ 3-5 . Sensur

(1) Ein sensor skal ha kompetanse til å vurdere om ein student har oppnådd læringsutbyttet for eit emne eller ei utdanning, jf. fagskoletilsynsforskriften § 2-5. Styret ved Fagskulen Vestland delegerer rektor mynde til å nemne opp sensor ved eksamen, prøve, vurdering av oppgåver eller anna arbeid når resultatet inngår i vitnemålet eller blir rekna inn i karakter for utdanninga. Studentane sine kunnskapar, ferdigheiter og kompetanse skal vurderast på ein upartisk og fagleg forsvarleg måte, jf. fagskoleloven § 21 første og andre ledd.

(2) Eksamensplanen for Fagskulen Vestland skal vere tilgjengeleg for studentane tre månadar før eksamen blir gjennomført. Eksamensplanen seier når og kvar det ligg føre sensur, og fagskulen skal ha rutinar som gjer studentane kjent med denne.

(3) Sensur skal liggje føre innan tre veker etter at eksamen, prøve, oppgåve eller anna arbeid er gjennomført, dersom ikkje særlege årsaker gjer det naudsynt å bruke meir tid. Ved sensurfrist på meir enn tre veker skal studentane varslast om dette. Styret sjølv kan gjere unntak for enkelteksamenar og fastsetje lengre frist om det ikkje er mogleg å skaffe det tal med kvalifiserte sensorar som er naudsynt for å avvikle sensuren på tre veker, jf. fagskoleloven § 21 tredje ledd.

(4) Ved ny sensur grunna klage på karakterfastsetting eller klage på formelle feil ved eksamen, jf. fagskoleloven § 22 og § 23, blir éin eller fleire sensorar nytta. Minst éin sensor skal vere ekstern. Ekstern sensor kan ikkje vere tilsett ved Fagskulen Vestland. Om ein karakter er fastsett på bakgrunn av både skriftleg og munnleg prøve, og karakteren blir endra etter ny sensur av den skriftlege delen, skal det gjennomførast ny munnleg prøve for å fastsette endeleg karakter, jf. fagskoleloven § 21 fjerde ledd.

(5) Karakteren kan endrast i favør eller disfavør av den som klagar, jf. fagskoleloven § 21 fjerde ledd. Klage blir handsama nærmare i kapittel 5 i denne forskrifta.

§ 3-6 . Grunngjeving for karakterfastsetting

(1) Ein student har rett til grunngjeving for karakterfastsetting, jf. fagskoleloven § 22 første ledd.

(2) Ved munnleg eksamen eller vurdering av praktiske ferdigheiter må krav om grunngjeving setjast fram straks etter at karakteren er kunngjort. Dersom karakteren blir kunngjort elektronisk, må krav om grunngjeving setjast fram innan éi veke etter kunngjeringa. Ved anna kunngjering av karakter må krav om grunngjeving normalt setjast fram innan éi veke etter at studenten fekk kjennskap til karakteren, men likevel ikkje seinare enn tre veker etter at karakteren blei kunngjort, jf. fagskoleloven § 22 første ledd.

(3) Grunngjeving kan vere munnleg eller skriftleg, og skal normalt vere gitt innan to veker etter at studenten har sett fram krav om det. Om grunngjeving ikkje kan bli gitt innan to veker, skal studenten varslast om dette. I grunngjevinga skal det gjerast greie for dei generelle prinsippa som ligg til grunn for vurderinga og for vurderinga av studenten sin prestasjon. Dersom det er gitt skriftlege retningslinjer for vurderinga, skal desse vere tilgjengelege for studentane etter at karakteren er fastsett, jf. fagskoleloven § 22 andre og tredje ledd.

(4) Ein student kan klage skriftleg over karakteren innan tre veker etter kunngjeringa av denne. Om studenten har sett fram krav om grunngjeving innan fristen i andre ledd, blir klagefristen rekna frå det tidspunktet studenten har motteke grunngjevinga for karakterfastsettinga, jf. fagskoleloven § 22 fjerde ledd. Studentar blir oppmoda om å be om grunngjeving før klage blir framsett, men dette er ikkje eit krav. Klage blir handsama nærmare i kapittel 5 i denne forskrifta.

§ 3-7 . Fusk og forsøk på fusk

(1) Det blir vurdert som fusk om ein student ulovleg samarbeider med enkeltpersonar eller grupper, nyttar ulovlege hjelpemiddel under eksamen, prøve eller innlevering, eller på andre måtar handlar i strid med eksamensreglement eller reglar om kjeldebruk bestemt av Fagskulen Vestland. Eksamensreglement og reglar for kjeldebruk er tilgjengeleg i kvalitetssystemet til Fagskulen Vestland.

(2) Om det under eksamenar eller prøver med tilsyn oppstår situasjonar som gjer at ein student kan mistenkast for fusk, skal studenten straks gjerast merksam på at forholda vil bli rapportert til administrasjonen ved Fagskulen Vestland for vidare handsaming. Studenten skal ha høve til å velje om han eller ho ønsker å avbryte eller fortsette gjennomføringa av eksamenen eller prøva. Det same gjeld for studentar som har hjelpt andre til fusk.

§ 3-8 . Annullering ved fusk eller forsøk på fusk

(1) Den lokale klagenemnda kan annullere resultatet av ein eksamen, prøve eller liknande eller godkjenning av eit emne, og vedta eventuelle disiplinære sanksjonar, dersom ein student forsettleg eller grovt aktlaust har fuska, eller forsettleg har forsøkt å fuske, i samanheng med eksamenen, prøva eller liknande eller under gjennomføringa av emnet, jf. fagskoleloven § 24 andre ledd.

(2) Etter avgjersle om annullering skal eventuelt vitnemål eller karakterutskrift leverast tilbake til Fagskulen Vestland. Om vitnemål eller karakterutskrift ikkje blir levert tilbake til fagskulen i rett tid, kan fagskulen krevje hjelp frå namsmannen i samsvar med reglane i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13, jf. fagskoleloven § 24 sjette ledd.

(3) Dannar vitnemålet grunnlag for autorisasjon for yrkesutøving, skal fagskulen gi melding om annullering til vedkomande mynde.

(4) Ein student kan klage på eit vedtak om annullering etter denne føresegna til Nasjonal klagenemnd for høyere yrkesfaglig utdanning, jf. fagskoleloven § 24 fjerde ledd. Ved avgjersle om annullering av eksamen gjeld forvaltningsloven kapittel III–VI og VIII, jf. fagskoleloven § 39 andre ledd. Klage blir handsama nærmare i kapittel 5 i denne forskrifta.

(5) Høve til annullering blir ikkje forelda, jf. fagskoleloven § 24 femte ledd.

§ 3-9 . Annullering på anna grunnlag

(1) Den lokale klagenemnda kan annullere eit resultat, og vedta eventuelle disiplinære sanksjonar, dersom ein student har brukt falskt vitnemål eller anna falske dokument eller har opptredd uærleg på annan måte, og slik fått tilgang til å gjennomføre eksamen, prøve eller anna arbeid som blir vurdert med karakter. Den lokale klagenemnda kan også annullere godkjenning av emne dersom ein student på tilsvarande urettmessig grunnlag har fått rett til å studere ved Fagskulen Vestland, jf. fagskoleloven § 24 første ledd.

(2) Dersom fagskulen oppdagar at ein student har levert falske vitnemål, anna falske dokument eller dokument som er skrive ut av falske institusjonar, skal fagskulen melde tilhøvet til politiet, jf. fagskoleloven § 24 sjuande ledd.

(3) Etter avgjersle om annullering skal eventuelt vitnemål eller karakterutskrift leverast tilbake til Fagskulen Vestland. Om vitnemål eller karakterutskrift ikkje blir levert tilbake til fagskulen i rett tid, kan fagskulen krevje hjelp frå namsmannen i samsvar med reglane i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13, jf. fagskoleloven § 24 sjette ledd.

(4) Dannar vitnemålet grunnlag for autorisasjon for yrkesutøving, skal fagskulen gi melding om annullering til vedkomande mynde.

(5) Ein student kan klage på eit vedtak om annullering etter denne føresegna til Nasjonal klagenemnd for høyere yrkesfaglig utdanning, jf. fagskoleloven § 24 fjerde ledd. Ved avgjersle om annullering av eksamen gjeld forvaltningsloven kapittel III–VI og VIII, jf. fagskoleloven § 39 andre ledd. Klage blir handsama nærmare i kapittel 5 i denne forskrifta.

(6) Høve til annullering blir ikkje forelda, jf. fagskoleloven § 24 femte ledd.

§ 3-10 . Godskriving og fritak

(1) Etter søknad frå ein student skal Fagskulen Vestland godskrive tidlegare beståtte emne frå andre akkrediterte fagskuleutdanningar som oppfyller dei faglege krava for emna det blir søkt om godkjenning for, dersom dei aktuelle fagskuleutdanningane ligg innanfor det same fagområdet eller nærliggande fagområde. Det blir ikkje gitt dobbel utteljing for det same faginnhaldet, jf. fagskoleloven § 8 første ledd.

(2) Etter søknad frå ein student kan Fagskulen Vestland også gi fritak for emne på grunnlag av anna dokumentert relevant utdanning og kompetanse, eller dokumentert realkompetanse, jf. fagskoleloven § 8 andre ledd. Fritak skal bygge på ei fagleg vurdering frå den enkelte fagskule. Fritak på grunnlag av realkompetanse er basert på ei fagleg vurdering av om den heilskaplege kompetansen til søkaren samla kan gi grunnlag for fritak for ein del av fagskuleutdanninga. Slik kompetanse kan vere opparbeidd gjennom arbeidsliv, frivillig sektor, utdanning og/eller anna, dvs. formell, ikkjeformell og uformell kompetanse, jf. fagskoleforskriften § 37 (2).

(3) Utgangspunktet for vurderinga av godskriving og fritak er omtale av læringsutbytte eller studieplan, studiepoeng eller andre vurderingar av omfang, nivå og arbeidsbelastning for emnet eller kompetansen det blir søkt om godskriving eller fritak for, jf. fagskoleforskriften § 37 (1).

(4) Spesielt for maritim utdanning: Det kan etter søknad bli gitt godskriving og fritak i emne som inngår i opplæringstilbodet dersom søkaren tidlegare har bestått sluttvurdering etter plan for skipsoffiserutdanninga i fagskulen, eller dersom vedkommande har gyldig sertifikat som skipsoffiser klasse 4 eller høgare. Det kan ikkje bli gitt fritak for emne underlagt forskrift om kvalifikasjonar og sertifikat for sjøfolk der eksaminasjonen er eldre enn fem år når studenten ville vore ferdig med si fagskuleutdanning, jf. forskrift om kvalifikasjonar og sertifikat for sjøfolk § 18-1.

vitnemål/karakterutskrift/ realkompetansevurdering oversikt over kva tema som inngår i emnet oversikt over læringsutbytteomtale av emnet eller studieplan, og eventuelle andre relevante dokument.

(6) Ved avgjersle om godskriving og fritak gjeld forvaltningsloven kapittel III–VI og VIII, jf. fagskoleloven § 39 andre ledd. Vedtak om godskriving av og fritak for emne blir fatta av rektor ved Fagskulen Vestland, og studenten kan klage til den lokale klagenemnda, jf. fagskoleloven § 8 tredje ledd, jf. § 20. Klage blir handsama nærmare i kapittel 5 i denne forskrifta.

§ 3-11 . Annullering av godskriving og fritak

(1) Den lokale klagenemnda ved Fagskulen Vestland kan annullere godskriving eller fritak etter § 3-10 dersom ein student har fått slik godskriving eller fritak ved å nytte eit falskt vitnemål eller anna falske dokument, eller ved å opptre utilbørleg på annan måte, jf. fagskoleloven § 24 tredje ledd.

(2) Dersom fagskulen oppdagar at ein student har levert falske vitnemål, anna falske dokument eller dokument som er skrive ut av falske institusjonar, skal fagskulen melde tilhøvet til politiet, jf. fagskoleloven § 24 sjuande ledd.

(3) Etter avgjersle om annullering skal eventuelt vitnemål eller karakterutskrift leverast tilbake til Fagskulen Vestland. Om vitnemål eller karakterutskrift ikkje blir levert tilbake til fagskulen i rett tid, kan fagskulen krevje hjelp frå namsmannen i samsvar med reglane i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13, jf. fagskoleloven § 24 sjette ledd.

(4) Dannar vitnemålet grunnlag for autorisasjon for yrkesutøving, skal fagskulen gi melding om annullering til vedkomande mynde.

(5) Ein student kan klage på eit vedtak om annullering etter denne føresegna til Nasjonal klagenemnd for høyere yrkesfaglig utdanning, jf. fagskoleloven § 24 fjerde ledd. Ved avgjersle om annullering av godskriving og fritak gjeld forvaltningsloven kapittel III–VI og VIII, jf. fagskoleloven § 39 andre ledd. Klage blir handsama nærmare i kapittel 5 i denne forskrifta.

(6) Høve til annullering blir ikkje forelda, jf. fagskoleloven § 24 femte ledd.

§ 3-12 . Gjennomføring av eksamen etter avbrote studium

Ein student som har avbrote ordinært studieprogram, og som kjem tilbake ved eit seinare høve for å fullføre utdanninga, må inngå skriftleg avtale med Fagskulen Vestland om kva for eksamenar som skal gjennomførast.

§ 3-13 . Vitnemål og karakterutskrift

(1) Fagskulen Vestland skal utdele vitnemål til studentar som fullfører og består ei fagskuleutdanning, jf. fagskoleloven § 19 første ledd.

(2) Studentar som ikkje har fullført, eller som har fullført, men ikkje bestått heile fagskuleutdanninga, kan be om ei karakterutskrift som viser fullførte og beståtte emne, prøver og andre vurderingar studenten har fått, jf. fagskoleloven § 19 første ledd.

oppnådd grad overordna læringsutbytte karaktersystemet som blir nytta emna som inngår i utdanninga omfang av emna og oppnådd karakter totalt oppnådde studiepoeng omtale av eventuell praksis tittel og omtale av hovudprosjekt eller fordjupingsemne nivå i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR), og krav om skikkavurdering der dette er pålagt.

(4) Om ein student får godkjent søknad om fritak av emne, skal dette gå fram av vitnemålet med referanse til bestått emne ved same eller annan institusjon. Vitnemålet er berre gyldig saman med dokumentasjonen som det blir referert til.

(5) For at fagskulen skal kunne skrive ut vitnemål eller annan dokumentasjon for fullført utdanning, må studenten ha avlagt studiepoeng ved fagskulen tilsvarande minste resultatberande eining i fagskuleutdanninga studenten ønskjer vitnemål eller annan dokumentasjon for. Det er normalt den siste fagskulen som har ein student før fullført utdanningsløp som har ansvaret for å skrive ut vitnemålet. Ved godskriving mellom fagskular kan det avtalast særskilte ordningar for utskriving av vitnemål mellom dei aktuelle fagskulane, jf. fagskoleforskriften § 38.

(6) Ved dei maritime fagskuleutdanningane skal vitnemål skrivast på engelsk.

Kapittel 4. Disiplinære sanksjonar

§ 4-1 . Bortvising og utestenging

Bortvising: Betyr at studenten til dømes kan nektast tilgang til bestemte område eller i bestemte samanhengar, men inneber ikkje at studenten mister retten til å gå opp til eksamen. Utestenging: Inneber at studenten mister retten til å gå opp til eksamen.

(2) Uønska og forstyrrande åtferd av mildare karakter, som likevel krev at fagskulen grip inn av omsyn til undervisninga, andre studentar og tilsette, kan med heimel i privat eigedomsrett medføre bortvising av studentar. Slik bortvising må ikkje bli forveksla med bortvising etter tredje ledd som regulerer grovare tilfelle av forstyrrande åtferd, og kor skulen kan vedta bortvising over lengre tid.

(3) Ein student som trass skriftleg varsel frå fagskulen gjentatte gonger opptrer på ein måte som verkar grovt forstyrrande for medstudentar sitt arbeid eller for verksemda ved fagskulen elles, kan etter vedtak fatta av den lokale klagenemnda bli vist bort frå fagskulen i inntil eitt år, jf. fagskoleloven § 25 første ledd, jf. § 20 første ledd.

(4) Dersom ein student på trass av skriftleg varsel frå fagskulen ikkje etterkjem eit vedtak om bortvising, kan den lokale klagenemnda vedta å stenge ute studenten frå utdanninga i inntil eitt år, jf. fagskoleloven § 25 andre ledd, jf. § 20 første ledd.

(5) Dersom ein student har skapt fare for liv eller helse, eller har oppført seg grovt usømmeleg overfor nokon studenten har møtt i samband med undervisning eller praksisopplæring, kan den lokale klagenemnda vedta å stenge ute studenten frå fagskuleutdanning med klinisk undervisning og praksisopplæring i inntil tre år. Det same gjeld dersom ein student har brote lovfesta teieplikt, jf. fagskoleloven § 25 tredje ledd, jf. § 20 første ledd.

(6) Dersom ein student har nytta falsk vitnemål, andre falske dokument eller vist anna form for ureieleg framferd, eller har fuska eller forsøkt å fuske, kan den lokale klagenemnda vedta å stenge ute studenten frå all utdanning ved fagskulen i inntil eitt år. Det same gjeld dersom ein student forsettleg har medverka til fusk, jf. fagskoleloven § 25 fjerde ledd, jf. § 20 første ledd.

(7) Eit vedtak om bortvising eller utestenging av ein student skal fattast med minst to tredels fleirtal i den lokale klagenemnda. Rektor ved Fagskulen Vestland kan fatte midlertidig vedtak om bortvising dersom avgjerd i saka ikkje kan vente til den lokale klagenemnda kan kome saman i møte, jf. fagskoleloven § 25 første og femte ledd, jf. § 12 andre ledd.

(8) Ved avgjersle om bortvising eller utestenging gjeld forvaltningsloven kapittel III–VI og VIII, jf. fagskoleloven § 39 andre ledd. Studenten kan klage på vedtaket til Nasjonal klagenemnd for høyere yrkesfaglig utdanning, jf. fagskoleloven § 25 femte ledd. Klage blir handsama nærmare i kapittel 5 i denne forskrifta.

§ 4-2 . Forbod mot bruk av klesplagg som heilt eller delvis dekker ansiktet

(1) Studentar og tilsette skal ikkje nytte klesplagg som heilt eller delvis dekker ansiktet i samband med undervisning eller tilsvarande, inkludert på turar, ekspedisjonar og liknande, jf. fagskoleloven § 43 første ledd.

(2) Dersom ein student på trass av skriftleg varsel har nytta klesplagg som heilt eller delvis dekker ansiktet i strid med første ledd, kan rektor eller den rektor gir mynde til vedta å vise bort studenten i inntil eitt år. Ved avgjersle om bortvising gjeld forvaltningsloven kapittel III–VI og VIII, jf. fagskoleloven § 39 andre ledd. Studenten kan klage på vedtaket til den lokale klagenemnda jf. fagskoleloven § 43 andre ledd, jf. § 20 første ledd. Klage blir handsama nærmare i kapittel 5 i denne forskrifta.

(3) Dersom ein student på trass av skriftleg varsel ikkje etterkjem eit vedtak om bortvising, kan den lokale klagenemnda vedta å stenge ute studenten frå utdanninga i inntil eitt år. Ved avgjersle om utestenging gjeld forvaltningsloven kapittel III–VI og VIII, jf. fagskoleloven § 39 andre ledd. Studenten kan klage på vedtaket til Nasjonal klagenemnd for høyere yrkesfaglig utdanning, jf. fagskoleloven § 43 andre ledd, jf. § 20 femte ledd. Klage blir handsama nærmare i kapittel 5 i denne forskrifta.

§ 4-3 . Skikkavurdering

(1) Ei skikkavurdering er ei kontinuerleg vurdering gjennom studieløpet av om ein student har dei nødvendige forutsetningane for å kunne utøve eit bestemt yrke, jf. fagskoleforskriften § 26, jf. § 28. Ein student er uskikka dersom eitt eller fleire av kriteria i fagskoleforskriften § 29 er oppfylt.

(2) Ei skikkavurdering skal gjerast ved alle utdanningar der studenten under utdanninga eller i framtidig yrkesutøving kan utgjere ein fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse eller rettar og tryggleik til barn, unge eller vaksne i sårbare situasjonar, jf. fagskoleforskriften § 27 (1), jf. § 26.

Psykisk helsearbeid og rusarbeid Psykisk helsearbeid Spesialreinhald og sterilforsyning i helsetenesta Rehabilitering Rus og avhengigheitsproblematikk Kreftomsorg og lindrande pleie Møtet mellom teknologi og omsorg – moglegheiter og utfordringar knytt til velferdsteknologi Velferdsteknologi, digitalisering og e-helse Implementering av velferdsteknologi i helse- og omsorgssektoren – helsefagarbeiderens nye rolle.

(4) Fagskulen har plikt til å underrette studentane om at skikkavurdering vil finne stad ved utdanningar der dette er eit krav, og sørge for at studentane får informasjon om reglane for skikkavurdering, jf. fagskoleforskriften § 30.

§ 4-4 . Melding om tvil og behandling hos skikkaansvarleg

(1) Ved tvil om ein student er skikka, skal dette meldast skriftleg til skikkaansvarleg ved fagskulen. Den som leverer melding om tvil, er ikkje sjølv part i saka, jf. fagskoleforskriften § 33 (1).

(2) Studenten skal ha skriftleg varsel om at det ligg føre tvil om vedkomande er skikka for yrket, og at han vil bli innkalla av skikkaansvarleg til ei vurderingssamtale. Studenten skal få tilbod om ei utvida oppfølging og rettleiing, med mindre det er klart at slik oppfølging og rettleiing ikkje er eigna til å hjelpe studenten. Praksisperiodar kan bli utsett frå det tidspunktet ei melding om tvil er motteke og fram til utvida oppfølging og rettleiing er avslutta, eller til saka er avgjort, jf. fagskoleforskriften § 34 (1).

(3) Om utvida oppfølging og rettleiing ikkje fører til naudsynt endring og utvikling hos studenten, skal skikkaansvarleg fremje saka for skikkanemnda, jf. fagskoleforskriften § 34 (3).

§ 4-5 . Behandling i skikkanemnda

(1) Studenten skal varslast i god tid om tidspunkt for møte i skikkanemnda, og bli gjort kjent med opplysningane i saka. Studenten skal ha høve til å leggje fram sine synspunkt for skikkanemnda før møtet, jf. fagskoleforskriften § 35 (2).

(2) Skikkanemnda lagar ei innstilling til den lokale klagenemnda ved fagskulen med ei vurdering av om studenten er skikka eller ikkje, om studenten bør stengast ute heilt eller delvis frå den aktuelle utdanninga, samt lengda på utestengingsperioden og eventuelle vilkår for at studenten skal få starte opp igjen ved utdanninga, jf. fagskoleforskriften § 35 (3).

§ 4-6 . Behandling i lokal klagenemnd

(1) Det er den lokale klagenemnda ved fagskulen, som på bakgrunn av innstilling frå skikkanemnda, fattar vedtak om at ein student ikkje er skikka. Ein student som ikkje er skikka, får ikkje vitnemål for utdanninga, jf. fagskoleforskriften § 36 (1).

(2) Ein student som ikkje er skikka kan stengast ute frå utdanninga i inntil fem år, dersom den lokale klagenemnda ved fagskulen fattar særskilt vedtak om dette. Vedtak om at studenten ikkje er skikka for eit yrke, og eit vedtak om utestenging på dette grunnlag, skal fattast med minst to tredels fleirtal, jf. fagskoleloven § 26 tredje og fjerde ledd.

(3) Ved kortare utestenging enn fem år kan den lokale klagenemnda stille vilkår som må vere oppfylt før utdanninga kan starte opp igjen, jf. fagskoleforskriften § 36 (2).

(4) Eit vedtak om utestenging skal informere studenten om at han/ho ikkje kan søke eller ta imot plass ved liknande utdanningar i perioden for utestenging, og at studenten må søke nytt opptak dersom utdanninga skal takast opp igjen etter perioden, jf. fagskoleforskriften § 36 (3).

(5) Ved avgjersle om skikkavurdering og eventuell utestenging gjeld forvaltningsloven kapittel III–VI og VIII, jf. fagskoleloven § 39 andre ledd. Studenten kan klage på vedtak om skikkavurdering og eventuell utestenging til Nasjonal klagenemnd for høyere yrkesfaglig utdanning, jf. fagskoleloven § 26 fjerde ledd, jf. § 20 femte ledd. Klage blir handsama nærmare i kapittel 5 i denne forskrifta.

§ 4-7 . Fornya vandelskontroll

Fornya vandelskontroll kan krevjast undervegs i utdanninga i samsvar med politiregisterloven § 43, jf. fagskoleforskriften § 22.

§ 4-8 . Utestenging frå klinisk undervisning eller praksis på grunnlag av politiattest

(1) Politiattest med merknad er regulert i fagskoleforskriften § 23.

studenten er dømd eller har vedteke eit førelegg for eit straffbart forhold som nemnt i politiregisterloven § 39 første ledd, jf. fagskoleloven § 27 femte ledd, eller studenten er sikta eller tiltalt for eit straffbart forhold som nemnt i politiregisterloven § 39 første ledd, jf. fagskoleloven § 27 sjette ledd.

(3) Ein student kan klage på vedtak om utestenging etter denne føresegna til Nasjonal klagenemnd for høyere yrkesfaglig utdanning, jf. fagskoleloven § 27 åttande ledd. Klage blir handsama nærmare i kapittel 5 i denne forskrifta.

Kapittel 5. Klage og klagehandsaming

§ 5-1 . Klageinstans

(1) Fagskulen Vestland skal opprette ei lokal klagenemnd som skal handsame klager på enkeltvedtak som er gjort ved fagskulen, jf. fagskoleloven § 20 første ledd. Den lokale klagenemnda har fem medlemmer med personlege varamedlemmer. Leiaren og vara for leiar skal fylle dei lovbestemte krava for lagdommarar, og skal ikkje vere tilsett ved fagskulen. To av medlemmene skal vere studentar. Den lokale klagenemnda er vedtaksfør når leiar eller vara for leiar og minst to andre medlemmer eller varamedlemmer er til stades, jf. fagskoleloven § 20 andre og tredje ledd.

formelle feil ved eksamen, prøve eller liknande tilrettelegging ved eksamen eller prøve opptak på grunnlag av realkompetanse eller spesielle opptakskrav fritak eller godskriving av emne tap av studierett bortvising på grunnlag av klesplagg som heilt eller delvis dekker ansiktet.

(3) Vedtak fatta av den lokale klagenemnda i saker som gjeld klage på fagskulen sine enkeltvedtak, kan ikkje klagast på, jf. fagskoleloven § 20 fjerde ledd.

annullering av godskriving, fritak, resultat ved eksamen, prøve eller liknande eller godkjenning av emne bortvising utestenging skikkavurdering og utestenging på dette grunnlag inndraging og karantenetid ved bruk av falske dokument ved opptak tap av rettar knytt til politiattest.

(5) Nasjonal klagenemnd for høyere yrkesfaglig utdanning er klageinstans for enkeltvedtak som er fatta av den lokale klagenemnda som første instans. Det same gjeld for ordinært opptak gjennom Samordna opptak.

§ 5-2 . Framgangsmåte og fristar

klagar må vere part i saka eller ha rettsleg klageinteresse, klage må vere framsett seinast tre veker etter at vedtaket er gjort kjent for klagar, eller klagar har hatt rimeleg høve til å gjere seg kjent med vedtaket, vedtaket må vere av ein slik art at det kan påklagast.

kven som klagar (namn og adresse) vedtak/tilhøve det blir klaga over kva klagen gjeld dato og underskrift.

(3) Klageinstansen skal førebu og avgjere ei sak utan ugrunna opphald. I saker som gjeld enkeltvedtak, skal fagskulen gi førebels svar på saka dersom saka ikkje kan svarast på innan ein månad etter at den er motteken, jf. forvaltningsloven § 11a.

(4) I saker som gjeld enkeltvedtak, skal den instansen som har treft vedtaket (underinstansen) ta stilling til om det er grunn til å oppheve eller endre vedtaket det blir klaga på. Dersom slik grunn ikkje ligg føre, skal saka sendast til handsaming i overordna klageinstans, jf. forvaltningsloven § 28 og § 33.

(5) I saker som gjeld enkeltvedtak, har studenten rett til å gjere seg kjent med dokumenta i saka, jf. forvaltningsloven § 18.

§ 5-3 . Klage på mappevurdering og emnekarakter

(1) Studentar ved Fagskulen Vestland har rett til å klage på karakterfastsetting ved alle prøver og innleveringar som har betydning for avsluttande vurdering i eit emne, jf. fagskoleloven § 22 fjerde ledd siste punktum.

(2) Ein student kan klage skriftleg på karakter ved prøver eller innleveringar innan tre veker etter kunngjeringa av denne. Er det sett fram krav om grunngjeving for karakterfastsettinga eller klage over formelle feil innan fristen i fagskoleloven § 22 første ledd og § 23 første ledd, blir klagefristen rekna frå det tidspunktet studenten har motteke grunngjevinga eller endeleg avgjerd av klaga på formelle feil ligg føre, jf. fagskoleloven § 22 fjerde ledd. Studentar blir oppmoda til å be om grunngjeving før klage blir framsett, men dette er ikkje eit krav.

(3) Om studenten set fram klage på karakter ved prøve, innlevering og andre arbeidskrav som har betydning for avsluttande vurdering i eit emne, skal det gjennomførast ny sensur, med éin eller fleire nye sensorar. Minst éin sensor skal vere ekstern, jf. fagskoleloven § 21 fjerde ledd. Ekstern sensor kan ikkje vere tilsett ved Fagskulen Vestland. Ved klage på mappevurdering eller emnekarakter skal det gjerast ny vurdering av ein annan fagskule. Ved klage på endeleg karakter på mappevurdering eller emnekarakter er det berre mogleg å klage på sluttvurderinga, og ikkje på enkeltståande prøver og innleveringar tilbake i tid.

(4) Ved ny sensur skal sensorane ikkje få kjennskap til den opphavlege karakteren det blir klaga på, grunngiving for karakteren eller klagar si grunngiving for klagen, jf. fagskoleloven § 22 fjerde ledd.

(5) Ved klage over karakterfastsetting på vurdering av arbeid utført i gruppe, der ein får gruppekarakter, må alle gruppemedlemmene samla samtykke i og skrive under på klaga.

(6) Karakteren kan endrast i favør eller disfavør av den som klagar, jf. fagskoleloven § 21 fjerde ledd.

(7) Karakterfastsetting ved ny sensur kan ikkje klagast på, jf. fagskoleloven § 22 sjette ledd.

§ 5-4 . Klage på eksamensvurdering

(1) Ein student kan klage skriftleg på karakter ved eksamen innan tre veker etter kunngjeringa av denne. Er det framsett krav om grunngjeving for karakterfastsettinga eller klage over formelle feil innan fristen i fagskoleloven § 22 første ledd og § 23 første ledd, blir klagefristen rekna frå det tidspunktet studenten har motteke grunngjevinga eller endeleg avgjerd av klaga på formelle feil ligg føre, jf. fagskoleloven § 22 fjerde ledd. Ny sensur skal liggje føre innan same fristar som gjeld for ordinær eksamen.

(2) Ved klage over karakterfastsetting ved ein eksamen skal det gjennomførast ny sensur, med éin eller fleire nye sensorar. Minst éin sensor skal vere ekstern, jf. fagskoleloven § 21 fjerde ledd. Ekstern sensor kan ikkje vere tilsett ved Fagskulen Vestland.

(3) Ved ny sensur skal sensorane ikkje få kjennskap til den opphavlege karakteren det blir klaga på, sensor si grunngiving for karakteren eller klagar si grunngiving for klagen, jf. fagskoleloven § 22 fjerde ledd.

(4) Om den endelege karakteren blir fastsett på grunnlag av skriftleg og munnleg prøve, og klagar får medhald i ei klage på sensuren av den skriftlege delen av eksamen, skal det haldast ny munnleg eksamen før ny endeleg karakter kan settast, jf. fagskoleloven § 21 fjerde ledd.

(5) Vurdering av munnleg prestasjon eller anna vurdering som på grunn av sin art ikkje let seg etterprøve, kan ikkje klagast på med mindre det gjeld formelle feil ved eksamen, jf. fagskoleloven § 22 femte ledd.

(6) Karakteren kan endrast i favør eller disfavør av den som klagar, jf. fagskoleloven § 21 fjerde ledd.

(7) Karakterfastsetting ved ny sensur kan ikkje klagast på, jf. fagskoleloven § 22 sjette ledd.

§ 5-5 . Klage på formelle feil ved eksamen, prøve eller likande

(1) Ein student som har vore oppe til eksamen, prøve eller liknande som blir vurdert med karakter, kan klage på formelle feil innan tre veker etter at studenten er blitt kjent med feilen, eller burde ha gjort seg kjent med denne, jf. fagskoleloven § 23 første ledd.

(2) Eit sensurvedtak skal opphevast dersom det er gjort feil som kan ha hatt noko å seie for studenten sin prestasjon, eller den faglege vurderinga av prestasjonen. Dersom feilen kan rettast opp gjennom ny sensur, skal dette gjennomførast. Dersom feilen ikkje kan rettast opp gjennom ny sensur, skal det haldast ny eksamen, prøve eller liknande med nye sensorar. Ein student kan klage på karakterfastsettinga etter fagskoleloven § 22 ved ny sensur etter denne føresegna, jf. fagskoleloven § 23 andre ledd.

(3) Fagskulen eller den lokale klagenemnda kan bestemme at det skal gjennomførast ny sensur eller haldast ny eksamen, prøve eller liknande dersom det er gjort formelle feil som kan ha hatt innverknad på ein eller fleire studentar sin prestasjon eller den faglege vurderinga av desse, jf. fagskoleloven § 23 fjerde ledd.

Kapittel 6. Ikraftsetjing og oppheving

§ 6-1 . Ikraftsetjing og oppheving

Denne forskrifta trer i kraft 1. januar 2022. Frå same tid blir forskrift 28. november 2019 nr. 1613 om eksamen, disiplinære sanksjonar og klagehandsaming for Fagskolen i Hordaland (forskrift for Fagskolen i Hordaland) og forskrift 9. desember 2019 nr. 2187 om høgare yrkesfagleg utdanning ved Fagskulen i Sogn og Fjordane oppheva.