Forskrift om endring i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet

I

I forskrift 16. september 1998 nr. 890 om dagpenger under arbeidsløshet gjøres følgende endringer:

Ny § 1-6 skal lyde:

Kravet om opphold i Norge etter folketrygdloven § 4-2 gjelder ikke for lørdag og søndag.

Ny § 1-7 skal lyde:

Et medlem som tar med seg dagpengene for å søke arbeid i et annet EØS-land i henhold til Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 883/2004 (trygdeforordningen) artikkel 64 er unntatt fra kravet i folketrygdloven § 4-2 om opphold i Norge.

Ny § 1-8 skal lyde:

Et medlem som mottar dagpenger etter Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 883/2004 (trygdeforordningen) artikkel 65 nr. 1 er unntatt fra kravet i folketrygdloven § 4-2 om opphold i Norge.

Ny § 7-2 skal lyde:

Barnetillegg etter folketrygdloven § 4-12, ytes også for forsørget barn som er bosatt i et annet EØS-land, Norden eller Sveits, når den andre forsørgeren ikke mottar et barnetillegg til arbeidsløshetsytelser for samme barn.

For et medlem som omfattes av EØS/EFTA-landenes separasjonsavtale med Storbritannia, gjelder første ledd tilsvarende for barn som oppholder seg i Storbritannia.

Kapittel 13 skal lyde:

Arbeidsperioder utført som arbeidstaker og likestilte perioder i andre EØS-land, Norden eller Sveits likestilles med kravet om minste arbeidsinntekt (kvalifikasjonskravet) i folketrygdloven § 4-4.

Kvalifikasjonskravet anses oppfylt når det kan dokumenteres at søkeren har hatt arbeid eller likestilte perioder tilsvarende fulltid i minst 16 uker i løpet av de siste 12 avsluttede kalendermånedene eller 32 uker i løpet av de 36 siste avsluttede kalendermånedene før søknad om dagpenger settes frem. Arbeidsinntekt, jf. folketrygdloven § 4-4, kan omregnes til uker og legges til ukene etter første punktum.

Vilkåret i artikkel 61 nr. 2 gjelder ikke for personer som omfattes av Nordisk konvensjon om trygd av 12. juni 2012 og som vender tilbake til Norge etter at de har hatt arbeid i annet nordisk land, og innenfor de siste fem årene har mottatt eller opptjent rett til dagpenger i Norge, og melder seg til Arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker innen åtte uker regnet fra flytting til Norge.

Dersom stønadsperioden fastsettes ut fra arbeids- og trygdeperioder fra et annet EØS-land, Norden eller Sveits ytes hele eller graderte dagpenger i en full stønadsperiode på til sammen 104 uker til medlemmer som har hatt arbeid og likestilte perioder tilsvarende fulltid i minst 21 uker i løpet av de siste 12 avsluttede kalendermånedene eller i gjennomsnitt av de 36 siste avsluttede kalendermånedene før søknad om dagpenger settes frem.

Dersom medlemmet har hatt arbeid og likestilte perioder tilsvarende fulltid i mindre enn 21 uker, utgjør full stønadsperiode 52 uker.

Perioden en dagpengemottaker kan beholde dagpengene mens han eller hun søker arbeid i et annet EØS-land, Norden eller Sveits, jf. trygdeforordningen artikkel 64 nr. 1 bokstav c, kan ikke forlenges slik at den samlet sett overstiger tre måneder i løpet av en dagpengeperiode.

I tilfeller der den arbeidsløse skal følge ektefelle eller samboer til et annet EØS-land, Norden eller Sveits der denne har tatt arbeid, gis unntak fra kravet i artikkel 64 nr. 1 bokstav a om å ha vært registrert som arbeidssøker i minst fire uker.

Arbeids- og velferdsdirektoratet kan i unntakstilfeller forlenge fristen på sju dager som arbeidssøkeren etter artikkel 64 nr. 1 bokstav b har på å melde seg som arbeidssøker for arbeidsformidlingen i det landet hun eller han reiser til.

II

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. juni 2022.