Hopp til innhold
Forskrift
Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Forskrift om dagpenger under arbeidsløshet

Dagpengeforskriften

forskrift/1998-09-16-890·58 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen
I kraft 1998-10-01Sist endret ved forskrift/2025-12-17-2713 fra 2026-01-01
Hjemmel§ 1-3Folketrygdloven§ 21-10Folketrygdloven§ 25-15Folketrygdloven§ 4-12Folketrygdloven§ 4-13Folketrygdloven§ 4-14Folketrygdloven§ 4-2Folketrygdloven§ 4-26Folketrygdloven§ 4-3Folketrygdloven§ 4-4Folketrygdloven§ 4-5Folketrygdloven§ 4-6Folketrygdloven§ 4-7Folketrygdloven
Innhold58 paragrafer

Kapittel 1. Unntak fra kravet om opphold i Norge

§ 1-1

(utbetaling av dagpenger på Svalbard)

Det ytes dagpenger til medlem som oppholder seg på Svalbard. Det er et vilkår at vedkommende er villig til å ta arbeid på fastlandet. Dagpenger under opphold på Svalbard utbetales likevel ikke til medlem som har vært ansatt i åremålsstilling, når åremålstiden er utløpt.

Personer på Svalbard kan få dagpenger hvis de er villige til å jobbe på fastlandet. Det gis imidlertid ikke dagpenger til personer i åremålsstillinger etter at denne tiden er utløpt.AI

§ 1-2

(Utbetaling av dagpenger som forskutterte lønnsgarantimidler til medlemmer bosatt i utlandet)

Medlem bosatt i utlandet som er berettiget til dagpenger etter § 2-1 i denne forskriften, og som er tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten, er ved retur til bosettingslandet unntatt fra kravet etter folketrygdloven § 4-2 om opphold i Norge.

Personer bosatt i utlandet som har rett på dagpenger og er meldt til Arbeids- og velferdsetaten, slipper kravet om opphold i Norge når de reiser tilbake til landet sitt.AI

Endret 10. august 2004 · i kraft 2. august 2004
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 2 aug 2004 nr. 1143, endret ved forskrift 30 juni 2006 nr. 790 (i kraft 1 juli 2006, se endringsforskriften for overgangsregel).

Se ogsåDagpengeforskriften § 2-1Folketrygdloven § 4-2

§ 1-3

(Dagpenger ved midlertidig opphold i utlandet ved etablering av egen virksomhet)

Et medlem som mottar dagpenger under etablering etter kapittel 5 i denne forskriften, kan ved midlertidig opphold i utlandet etter søknad unntas fra kravet etter folketrygdloven § 4-2 om opphold i Norge. Unntak kan gis i de tilfellene utenlandsoppholdet er en integrert del av etableringsprosessen.

Personer som mottar dagpenger for å etablere egen virksomhet, kan søke om å få beholde støtten selv om de oppholder seg midlertidig i utlandet. Dette gjelder dersom oppholdet er en nødvendig del av etableringsprosessen.AI

Endret 10. august 2004 · i kraft 2. august 2004
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 2 aug 2004 nr. 1143.

Se ogsåFolketrygdloven § 4-2

§ 1-4

(Dagpenger ved midlertidig opphold i utlandet på grunn av jobbintervju)

Et medlem som er på jobbintervju i et annet EØS-land kan etter søknad unntas fra kravet i folketrygdloven § 4-2 om opphold i Norge i inntil tre dager.

Personer som er på jobbintervju i et annet EØS-land, kan søke om å slippe kravet om å oppholde seg i Norge. Dette unntaket kan gjelde i inntil tre dager.AI

Endret 29. juni 2012 · i kraft 22. juni 2012
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 5 jan 2005 nr. 2 (i kraft 5 jan 2005), opphevet ved forskrift 5 jan 2005 nr. 2 (i kraft 31 des 2005), tilføyd igjen ved forskrift 22 juni 2012 nr. 639 (i kraft 1 juni 2012).

Se ogsåFolketrygdloven § 4-2

§ 1-5

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 1-7

(søke arbeid i et annet EØS-land)

Et medlem som tar med seg dagpengene for å søke arbeid i et annet EØS-land i henhold til Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 883/2004 (trygdeforordningen) artikkel 64 er unntatt fra kravet i folketrygdloven § 4-2 om opphold i Norge.

Personer som søker arbeid i et annet EØS-land kan ta med seg dagpengene sine. Disse personene slipper kravet om at man må oppholde seg i Norge.AI

Endret 22. april 2022 · i kraft 1. juni 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 22 april 2022 nr. 600 (i kraft 1 juni 2022).

Se ogsåFolketrygdloven § 4-2

§ 1-8

(bosted i et annet EØS-land under siste arbeidsforhold i Norge)

Et medlem som mottar dagpenger etter Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 883/2004 (trygdeforordningen) artikkel 65 nr. 1 er unntatt fra kravet i folketrygdloven § 4-2 om opphold i Norge.

Personer som får dagpenger etter trygdeforordningen, er unntatt fra kravet om at man må oppholde seg i Norge.AI

Endret 22. april 2022 · i kraft 1. juni 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 22 april 2022 nr. 600 (i kraft 1 juni 2022).

Se ogsåFolketrygdloven § 4-2

Kapittel 2. Konkurs m.v.

§ 2-1

(dagpenger ved konkurs m.v.)

Medlemmet kan få forskuttert dagpenger for perioder hvor vedkommende har lønnskrav som er berettiget til dekning etter lov av 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v., når dette ennå ikke er dekket.

Personer kan få utbetalt dagpenger som et forskudd for perioder der de har lønnskrav etter lov om statsgaranti ved konkurs, så lenge kravene ennå ikke er dekket.AI

Endret 23. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023
Endringshistorikk (5)

referert av 3 →

§ 2-2

(om stønadsperiode og unntak fra egenandel)

Uker da medlemmet har fått forskuttert dagpenger skal ikke gå til forbruk av stønadsperioden etter folketrygdloven § 4-15. Det skal ikke beregnes egenandel etter folketrygdloven § 4-9 ved forskuttering av lønnsgaranti.

Uker med forskutterte dagpenger teller ikke mot den totale stønadsperioden. Det skal heller ikke betales egenandel når lønnsgaranti blir forskuttert.AI

Endret 27. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 nov 1998 nr. 1072 (i kraft 1 jan 1999), 20 des 2002 nr. 1730 (i kraft 1 jan 2003), 20 des 2012 nr. 1381 (i kraft 1 jan 2013), 20 des 2017 nr. 2302 (i kraft 1 jan 2018), 21 des 2023 nr. 2261 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåFolketrygdloven § 4-15Folketrygdloven § 4-9referert av 1 →

§ 2-3

(forholdet til minsteinntekt, jf. folketrygdloven § 4-4 )

Forskutterte dagpenger etter § 2-1 innberettes til likningsmyndighetene som lønn og medtas i kravet til minste arbeidsinntekt i folketrygdloven § 4-4 første ledd.

Forskutterte dagpenger regnes som lønn når de rapporteres til skattemyndighetene. Disse pengene teller med når man beregner om kravet til minste arbeidsinntekt er oppfylt.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 13 nov 1998 nr. 1072 (i kraft 1 jan 1999).

Se ogsåFolketrygdloven § 4-4Dagpengeforskriften § 2-1

Kapittel 3. Arbeidsmarkedstiltak

§ 3-1

(lønn i arbeidsmarkedstiltak som ikke skal regnes med i kravet til minsteinntekt)

Lønn fra arbeidsgiver til en deltaker i arbeidsmarkedstiltaket varig tilrettelagt arbeid skal ikke regnes med ved vurderingen av om kravet i folketrygdloven § 4-4 første ledd er oppfylt.
Endret 6. mai 2019 · i kraft 1. juli 2019
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 nov 1998 nr. 1072, 20 des 2001 nr. 1544 (i kraft 1 jan 2002), 5 mai 2019 nr. 566 (i kraft 1 jan 2020).

Se ogsåFolketrygdloven § 4-4

Kapittel 3A. Søknadstidspunkt, opptjeningstid mv.

§ 3A-1

Søknadstidspunkt

Søknad om dagpenger anses som fremmet på det tidspunktet medlemmet enten a) har registrert og sendt en søknad elektronisk til Arbeids- og velferdsetaten, eller b) har levert en søknad på papir til Arbeids- og velferdsetaten. Dersom medlemmet har fremmet en søknad om dagpenger før hun eller han fyller vilkårene for rett til dagpenger, settes søknadstidspunktet til den datoen dagpengene tidligst kan innvilges, dersom denne ligger innenfor rimelig tid etter det faktiske søknadstidspunktet jf. første ledd.

En søknad om dagpenger regnes som sendt når den er levert elektronisk eller på papir til Arbeids- og velferdsetaten. Hvis søknaden er sendt før man har rett på pengene, kan tidspunktet i noen tilfeller flyttes til når retten inntreffer.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 25 juni 2019 nr. 894 (i kraft 1 juli 2019).
§ 3A-2

Siste avsluttede kalendermåned

Som sist avsluttede kalendermåned før søknad om dagpenger er fremmet, jf. folketrygdloven § 4-4 og § 4-11, regnes kalendermåneden forut for siste pliktige rapporteringsdato i medhold av a-opplysningsloven § 4, jf. a-opplysningsforskriften § 2-1.

Denne regelen bestemmer hvilken kalendermåned som regnes som den siste avsluttede måneden før man søker om dagpenger. Det er måneden før den siste datoen hvor arbeidsgiver pliktig må rapportere inn opplysninger.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 25 juni 2019 nr. 894 (i kraft 1 juli 2019).

Se ogsåFolketrygdloven § 4-4Folketrygdloven § 4-11A-opplysningsloven § 4A-opplysningsforskriften § 2-1

Kapittel 4. Aktivitetskrav, utdanning/opplæring, ulønnet arbeid etc.

§ 4-1

(aktiv arbeidssøking)

Et medlem som mottar dagpenger skal drive aktiv arbeidssøking eller annen aktivitet for å komme i arbeid, for at medlemmet skal kunne anses som reell arbeidssøker i henhold til folketrygdloven § 4-5 første ledd. Arbeids- og velferdsetaten og medlemmet avtaler hvilke konkrete aktiviteter medlemmet skal gjennomføre. Dersom enighet om aktivitet ikke oppnås eller når det ellers anses hensiktsmessig, kan Arbeids- og velferdsetaten pålegge medlemmet å gjennomføre nærmere angitt aktivitet. Arbeids- og velferdsetaten kan kreve at medlemmet dokumenterer gjennomført aktivitet.

For å få dagpenger må man søke aktivt etter jobb eller delta i andre aktiviteter for å få arbeid. Hvilke aktiviteter som skal gjøres, avtales eller bestemmes av Arbeids- og velferdsetaten. Det kan stilles krav om dokumentasjon på at aktivitetene er gjennomført.AI

Endret 30. august 2017 · i kraft 1. oktober 2017
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 3 okt 2003 nr. 1217, endret ved forskrifter 30 juni 2006 nr. 790 (i kraft 1 juli 2006), 30 aug 2017 nr. 1304 (i kraft 1 okt 2017).

Se ogsåFolketrygdloven § 4-5

§ 4-2

(fellesbestemmelser for deltaking i utdanning eller opplæring og ulønnet arbeid)

Deltaking i aktiviteter som nevnt i dette kapittel, må ikke være til hinder for at medlemmet fyller vilkårene i folketrygdloven § 4-5 om å være reell arbeidssøker. Medlemmet må være villig til å avbryte aktiviteten ved tilbud om høvelig arbeid eller hensiktsmessig arbeidsmarkedstiltak.

Deltaking i utdanning, opplæring eller ulønnet arbeid må ikke hindre at man er en reell arbeidssøker. Man må være villig til å avbryte aktiviteten hvis man får tilbud om passende arbeid eller et arbeidsmarkedstiltak.AI

Endret 22. april 2022 · i kraft 1. juni 2022
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 3 okt 2003 nr. 1217, tidligere § 4-1.

Se ogsåFolketrygdloven § 4-5

§ 4-3

(deltakelse i arbeidsmarkedstiltak)

Et medlem som deltar i et arbeidsmarkedstiltak i Arbeids- og velferdsetatens regi, jf. arbeidsmarkedsloven § 12, kan motta dagpenger dersom tiltaket ikke innebærer et ansettelsesforhold. De ordinære vilkårene for dagpenger gjelder.

Personer som deltar i et arbeidsmarkedstiltak i regi av Arbeids- og velferdsetaten kan få dagpenger. Dette gjelder så lenge tiltaket ikke er et ansettelsesforhold og de vanlige kravene for dagpenger er oppfylt.AI

Endret 8. januar 2025 · i kraft 7. januar 2025
Endringshistorikk (15)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 22 feb 2000 nr. 196 (i kraft 1 mars 2000), 20 des 2001 nr. 1544 (i kraft 1 jan 2002), 11 aug 2003 nr. 1040 (i kraft 1 sep 2003), 3 okt 2003 nr. 1217 (tidligere § 4-2), 15 feb 2005 nr. 143 (i kraft 1 juli 2005), 30 juni 2006 nr. 790 (i kraft 1 juli 2006, se endringsforskriften for overgangsregel), 17 nov 2009 nr. 1387, 20 nov 2013 nr. 1331 (i kraft 1 jan 2014), 10 mars 2014 nr. 259, 8 sep 2015 nr. 1052 (i kraft 1 okt 2015), 29 april 2016 nr. 442 (i kraft 1 mai 2016), 27 juni 2016 nr. 829 (i kraft 1 juli 2016), 13 des 2019 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2020, se endringsforskriften for overgangsbestemmelser), 15 sep 2021 nr. 2756 (i kraft 1 okt 2021).

Se ogsåArbeidsmarkedsloven § 12referert av 2 →

§ 4-3a

(opplæring for innvandrere)

Et medlem som fyller vilkårene for dagpenger under arbeidsløshet, kan etter søknad til Arbeids- og velferdsetaten beholde dagpengene når medlemmet a) deltar i introduksjonsprogrammet etter integreringsloven b) deltar i godkjent opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter integreringsloven i inntil ett år. Grensen på ett år etter første ledd bokstav b gjelder uavhengig av hvor mange undervisningstimer medlemmet deltar i. Perioden kan deles opp i bolker. Når særlige grunner taler for det, kan Arbeids- og velferdsetaten forlenge perioden for å fullføre en påbegynt opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Personer som har rett til dagpenger, kan beholde disse hvis de søker om og deltar i introduksjonsprogrammet eller godkjent opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Opplæringen i norsk og samfunnskunnskap kan vare i inntil ett år, med mulighet for forlengelse ved særlige grunner.AI

Endret 16. september 2021 · i kraft 1. oktober 2021
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 4 jan 2021 nr. 45 (med virkning fra og med 1 jan 2021), endret ved forskrift 1 juli 2021 nr. 2320, opphevet ved forskrift 1 juli 2021 nr. 2320 (i kraft 1 okt 2021), tilføyd ved forskrift 15 sep 2021 nr. 2756 (i kraft 1 okt 2021).
§ 4-3b

(grunnskoleopplæring, videregående opplæring og opplæring i grunnleggende ferdigheter)

Et medlem som er helt arbeidsledig eller helt permittert, og som har fylt 25 år, kan etter søknad til Arbeids- og velferdsetaten beholde dagpengene under grunnskoleopplæring eller videregående opplæring. Tilsvarende gjelder for et medlem som tar opplæring i grunnleggende ferdigheter. Arbeids- og velferdsetaten kan gi samtykke til opplæring på hel- eller deltid i hele dagpengeperioden. Medlemmet kan tidligst påbegynne opplæringen tolv uker etter vedtak om innvilgelse av dagpenger. Alderskravet i første ledd gjelder ikke for et medlem som tar opplæring påbegynt minst tolv uker før den datoen dagpengene ble innvilget fra. Kravet om forutgående arbeidssøkerperiode i annet ledd gjelder ikke for et medlem som mangler grunnskoleopplæring eller videregående opplæring, eller som tar opplæring påbegynt minst tolv uker før den datoen dagpenger ble innvilget fra. Et medlem som ikke tidligere har fullført og bestått opplæring som nevnt i første ledd første punktum, kan regnes som reell arbeidssøker selv om vedkommende bare søker arbeid innenfor et begrenset geografisk område, og arbeid som lar seg forene med opplæringen.

Personer over 25 år som er helt arbeidsledige eller permitterte, kan søke om å beholde dagpengene mens de tar grunnskole, videregående opplæring eller opplæring i grunnleggende ferdigheter. Det er mulig å få godkjent slik opplæring i hele dagpengeperioden.AI

Endret 16. september 2021 · i kraft 1. oktober 2021
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 15 sep 2021 nr. 2756 (i kraft 1 okt 2021).
§ 4-3c

(høyere yrkesfaglig utdanning)

Et medlem som er helt arbeidsledig eller helt permittert, og som har fylt 25 år, kan etter søknad til Arbeids- og velferdsetaten beholde dagpengene under høyere yrkesfaglig utdanning. Arbeids- og velferdsetaten kan gi samtykke til utdanning på hel- eller deltid i hele dagpengeperioden. Medlemmet kan tidligst påbegynne utdanningen tolv uker etter vedtak om innvilgelse av dagpenger. Alderskravet i første ledd og kravet om forutgående arbeidssøkerperiode i annet ledd gjelder ikke for et medlem som tar utdanning påbegynt minst tolv uker før den datoen dagpengene ble innvilget fra.

Personer over 25 år som er helt arbeidsledige eller permitterte, kan søke om å beholde dagpenger under høyere yrkesfaglig utdanning. Arbeids- og velferdsetaten kan godkjenne utdanning på hel- eller deltid i hele perioden.AI

Endret 16. september 2021 · i kraft 1. oktober 2021
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 15 sep 2021 nr. 2756 (i kraft 1 okt 2021).
§ 4-3d

(høyere utdanning)

Et medlem som er helt arbeidsledig eller helt permittert, og som har fylt 30 år, kan etter søknad til Arbeids- og velferdsetaten beholde dagpengene under utdanning på høyskole- eller universitetsnivå i inntil tolv måneder i løpet av dagpengeperioden. Utdanningen skal gi studiepoeng, og medlemmet kan ha en studieprogresjon på inntil 15 studiepoeng per halvår. Medlemmet kan tidligst påbegynne utdanningen tolv uker etter vedtak om innvilgelse av dagpenger. Alderskravet i første ledd og kravet om forutgående arbeidssøkerperiode i annet ledd gjelder ikke for et medlem som tar utdanning påbegynt minst tolv uker før den datoen dagpengene ble innvilget fra.

Personer over 30 år som er helt arbeidsledige eller permitterte, kan søke om å beholde dagpenger under høyere utdanning i opptil tolv måneder. Utdanningen må gi studiepoeng med en begrensning på 15 studiepoeng per halvår.AI

Endret 16. september 2021 · i kraft 1. oktober 2021
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 15 sep 2021 nr. 2756 (i kraft 1 okt 2021).

referert av 1 →

§ 4-3e

(deltakelse på kurs mv.)

Et medlem som er helt arbeidsledig eller helt permittert, og som har fylt 25 år, kan etter søknad til Arbeids- og velferdsetaten beholde dagpengene under deltakelse på kurs og annen opplæring som ikke er omfattet av § 4-3 til § 4-3d. Opplæringen skal ikke være en del av et lengre utdanningsløp, og kan i sin helhet tilsvare maksimalt tre måneders opplæring på fulltid. Medlemmet kan tidligst påbegynne opplæringen tolv uker etter vedtak om innvilgelse av dagpenger. Alderskravet i første ledd og kravet om forutgående arbeidssøkerperiode i annet ledd gjelder ikke for et medlem som tar opplæring påbegynt minst tolv uker før den datoen dagpengene ble innvilget fra.

Personer over 25 år som er helt arbeidsledige eller permitterte, kan søke om å beholde dagpenger mens de går på korte kurs eller opplæring. Opplæringen må ikke være del av et lengre utdanningsløp og kan vare i maksimalt tre måneder på fulltid.AI

Endret 16. september 2021 · i kraft 1. oktober 2021
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 15 sep 2021 nr. 2756 (i kraft 1 okt 2021).

Se ogsåDagpengeforskriften § 4-3Dagpengeforskriften § 4-3d

§ 4-3f

(opplæringsplan)

Det er et vilkår for å beholde dagpengene under opplæring og utdanning etter § 4-3b til § 4-3e at det utarbeides en konkret opplæringsplan for gjennomføringen av og målet for utdanningen eller opplæringen. Planen utarbeides av Arbeids- og velferdsetaten etter innspill fra medlemmet. Dersom medlemmet uten rimelig grunn har et vesentlig avvik fra opplæringsplanen, kan Arbeids- og velferdsetaten treffe vedtak om at adgangen til å ta opplæring eller utdanning i kombinasjon med dagpenger, opphører. Medlemmet kan tidligst fremme ny søknad om å beholde dagpenger under opplæring eller utdanning seks måneder etter vedtaket om opphør.

For å få dagpenger under utdanning eller opplæring må det lages en konkret opplæringsplan. Planen lages av Arbeids- og velferdsetaten med innspill fra medlemmet. Hvis planen ikke følges uten rimelig grunn, kan retten til dagpenger under utdanning opphøre.AI

Endret 16. september 2021 · i kraft 1. oktober 2021
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 15 sep 2021 nr. 2756 (i kraft 1 okt 2021).
§ 4-3g

(overgangsregler)

Medlemmer som har fått innvilget dagpenger under opplæring eller utdanning etter § 4-3 før 1. oktober 2021, kan fortsette opplæringen eller utdanningen på de samme vilkårene i det tidsrommet vedtaket gjelder for. Medlemmer som tar opplæring eller utdanning i dagpengeperioden etter § 4-3a slik paragrafen lød frem til 1. oktober 2021, kan fortsette opplæringen eller utdanningen på de samme vilkårene til og med 31. desember 2021. Fra 1. januar 2022 kan disse medlemmene søke om å fortsette påbegynt opplæring eller utdanning i dagpengeperioden dersom de fyller vilkårene i § 4-3a til § 4-3e. Alderskravene og kravet om innledende arbeidssøkerperiode etter § 4-3b til § 4-3e gjelder ikke for disse medlemmene.

Personer som fikk innvilget dagpenger under utdanning eller opplæring før 1. oktober 2021, kan fortsette dette under visse vilkår. Noen kan fortsette påbegynt utdanning fra 1. januar 2022 uten å måtte oppfylle alderskrav eller krav om arbeidssøkerperiode.AI

Endret 16. september 2021 · i kraft 1. oktober 2021
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 15 sep 2021 nr. 2756 (i kraft 1 okt 2021).

Se ogsåDagpengeforskriften § 4-3

§ 4-4

(ulønnet arbeid)

Medlem som fyller vilkårene for rett til dagpenger under arbeidsløshet, kan i følgende tilfeller delta i arbeid som er ulønnet for den enkelte uten at det påvirker retten til dagpenger: a) arbeid for funksjonshemmede og eldre, som hjelp til tyngre rengjøring, innkjøp, vedhogging, hagearbeid o.l. som ellers normalt utføres uten hjelp utenfra. b) sosiale tjenester for eldre og funksjonshemmede for å bedre deres livskvalitet, så som høytlesing for blinde og svaksynte, ledsager ved turgåing o.l. c) besøkstjeneste o.l. hos beboere i sykehjem og andre institusjoner, trygdeboliger og hos brukere av hjemmetjenestene. d) arbeid for humanitære organisasjoner, religiøse organisasjoner, idrettslag o.l., når det gjelder arbeid som normalt utføres av medlemmer og sympatisører uten godtgjøring. Dette gjelder aktiviteter så som å hjelpe til ved arrangementer, loppemarkeder og loddsalg, distribusjon av opplysningsmateriell om arrangementer, rengjøring av lokaler på dugnad o.l. e) ulønnet arbeid som pålegges mottakere av sosialhjelp etter lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Aktiviteter som nevnt i første ledd, bokstavene a til d, må maksimalt tilsvare fire dagsverk pr. uke. Ulønnet arbeid som nevnt i første ledd, bokstavene a til d, må ikke inngå i næringsvirksomhet eller omfatte oppdrag for statlige, kommunale eller fylkeskommunale organer. Offentlige organer kan likevel opptre som rene formidlingsorganer for slikt arbeid, jf. siste ledd i denne paragraf. Ulønnet arbeid må ikke omfatte oppdrag knyttet til inntektsgivende virksomhet som frivillige organisasjoner, idrettslag o.l., driver i konkurranse med regulær næringsvirksomhet. Deltakelse i inntektsgivende virksomheter som sporadiske kakelotterier, loppemarkeder o.l., godtas, jf. første ledd bokstav d. Det har ingen betydning for retten til dagpenger under deltaking i ulønnet arbeid etter reglene i denne forskrift, om vedkommende skaffer seg slikt arbeid selv eller blir formidlet gjennom frivillighetssentraler, humanitære organisasjoner eller andre formidlingsinstanser.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 3 okt 2003 nr. 1217 (tidligere § 4-3), 10 mars 2014 nr. 259.
§ 4-5

(unntak fra reglene om gradering for fosterforeldre og meddommere)

Dagpengene reduseres ikke ved arbeid som fosterforeldre og tjenestegjøring som meddommer.

Dagpenger blir ikke redusert dersom man jobber som fosterforelder eller tjenestegjør som meddommer.AI

Endret 30. desember 2024 · i kraft 1. januar 2025
Endringshistorikk (7)
  • 30. desember 2024Forskrift om endring i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet (dagpengeforskriften)
  • 17. mars 2022Forskrift om endring i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet
  • 23. juni 2020Midl. endr. i dagpengeforskriften (unntak fra mobilitetskravet for faglærte utlendinger)
  • 6. mai 2019Endr. i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet
  • 22. desember 2017Endr. i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet
  • 4. januar 2016Endr. i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet
  • 10. oktober 2003Endr. i forskrift om dagpenger
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 20 des 2017 nr. 2302 (i kraft 1 jan 2018), endret ved forskrift 20 des 2024 nr. 3493 (i kraft 1 jan 2025).

Kapittel 5. Etablerere

§ 5-1

(vilkår for å motta dagpenger under etablering)

For å få rett til dagpenger under etablering, må etableringen gjelde ny virksomhet og antas å føre til at medlemmet blir selvforsørget. Tolvmånedersperioden jf. folketrygdloven § 4-6 tredje ledd, regnes tidligst fra datoen for vedtaket om innvilgelse av søknad om dagpenger under etablering. Medlemmet må innhente næringsfaglig vurdering av etableringsplanene fra fylkeskommune eller kommune. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan bestemme at slik uttalelse kan innhentes fra annen faglig kompetent instans. Utgifter til innhenting av næringsfaglig vurdering dekkes ikke av Arbeids- og velferdsetaten. Dersom en påbegynt etablering viser seg åpenbart ikke å la seg gjennomføre, skal det fattes vedtak om at dagpenger under etablering av egen virksomhet opphører. Dagpenger under etablering kan ikke tilstås den som er selvforskyldt ledig, som nevnt i folketrygdloven § 4-10 og § 4-20, i de siste 6 månedene før søknaden settes frem. Bestemmelsene i folketrygdloven § 4-20 første ledd bokstavene a-d og annet ledd anses ikke å omfatte vedkommende så lenge dagpenger er tilstått under etablering.

For å få dagpenger under etablering må man starte en ny virksomhet som forventes å gjøre personen selvforsørget. Det kreves en næringsfaglig vurdering av planene, og støtten kan opphøre dersom etableringen ikke lar seg gjennomføre.AI

Endret 22. desember 2017 · i kraft 1. januar 2018
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 juni 2006 nr. 790 (i kraft 1 juli 2006), 27 juni 2016 nr. 829 (i kraft 1 juli 2016, se endringsforskriften for overgangsregel), 20 des 2017 nr. 2302 (i kraft 1 jan 2018).

Se ogsåFolketrygdloven § 4-6Folketrygdloven § 4-10Folketrygdloven § 4-20 første ledd

Kapittel 6. Permitterte

§ 6-1

(vilkår for å motta dagpenger under permittering)

For å ha rett til dagpenger under permittering må søker i tillegg til de generelle vilkårene i folketrygdloven kapittel 4, også fylle vilkårene i folketrygdloven § 4-7. Det skal som hovedregel legges til grunn at vilkårene etter folketrygdloven § 4-7 er oppfylt dersom det dokumenteres enighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om at grunnlaget for permittering foreligger og det på denne måten godtgjøres at virksomheten har gjort det som med rimelighet kan forventes for å unngå permittering og at årsaken ligger utenfor det som arbeidsgiver kan påvirke. Unntaksvis kan det være tvil om vilkårene i folketrygdloven § 4-7 er oppfylt, selv om slik enighet er dokumentert. I slike tilfeller kan det innhentes ytterligere opplysninger om grunnlaget for permitteringen for å vurdere om vilkårene i § 4-7 er oppfylt. Når det ikke foreligger slik enighet som nevnt i annet ledd, vurderes vilkårene om midlertidighet og om mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke, jf. § 4-7.

For å få dagpenger under permittering må visse vilkår være oppfylt. Det legges normalt til grunn at vilkårene er møtt dersom arbeidsgiver og arbeidstaker er enige om grunnlaget for permitteringen.AI

Endret 23. juni 2020 · i kraft 22. juni 2020
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 30 jan 2014 nr. 82 (i kraft 3 feb 2014).

Se ogsåFolketrygdloven § 4-7

§ 6-2

(permittering i visse virksomheter)

Dagpenger ytes ikke ved permittering i statlig, fylkeskommunal eller kommunal virksomhet. Det ytes heller ikke dagpenger ved permittering i kulturinstitusjoner, organisert som aksjeselskap, stiftelse o.l., dersom disse i vesentlig grad får støtte til driften fra det offentlige. Begrensningene i første ledd gjelder ikke ved permitteringer som skyldes brann, ulykker, naturomstendigheter eller andre uforutseelige hendinger. Begrensningene i første ledd kommer heller ikke til anvendelse ved permitteringer i statlig, fylkeskommunal eller kommunal næringsvirksomhet, når virksomheten er etablert/organisert som selvstendig enhet, og drives etter samme prinsipper som privat næringsvirksomhet.

Det gis som hovedregel ikke dagpenger ved permittering i offentlig virksomhet eller offentlig støttede kulturinstitusjoner. Dette gjelder ikke ved uforutsette hendelser eller i offentlig næringsvirksomhet som drives som en selvstendig privat enhet.AI

Endret 4. februar 2014 · i kraft 3. februar 2014
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 juni 2003 nr. 875 (i kraft 1 juli 2003), 16 juli 2003 nr. 963, 30 jan 2014 nr. 82 (i kraft 3 feb 2014, tidligere § 6-1).
§ 6-3

(avkortning mot fortsatt lønnsutbetaling fra permitterende arbeidsgiver)

Dagpengene reduseres mot eventuell økonomisk engangsytelse eller periodiske ytelser til livsopphold som ytes fra en arbeidsgiver i forbindelse med permittering. Livrenter og lignende som arbeidsgiver kjøper i forbindelse med permittering, likestilles. Det samme gjelder andre økonomiske ytelser fra arbeidsgiver med sikte på å kompensere for tap i arbeidsinntekt. Lønnen omregnes til det antall arbeidstimer den tilsvarer, som oppgis på meldekortet og fører til trekk i dagpengeutbetalingen jf. folketrygdloven § 4-8 og § 4-13. Dagpengene skal ikke reduseres mot naturalytelser arbeidstaker også hadde tre måneder forut for iverksettingen av permitteringen.

Dagpenger reduseres hvis man mottar penger fra arbeidsgiver for å erstatte tapt lønn under permittering. Dette gjelder både engangssummer og faste utbetalinger. Naturalytelser man hadde før permitteringen fører ikke til reduksjon.AI

Endret 26. januar 2021 · i kraft 1. mars 2021
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 20 nov 2002 nr. 1317 (i kraft 1 jan 2003), 30 juni 2006 nr. 790 (i kraft 1 juli 2006, se endringsforskriften for overgangsregel), 30 jan 2014 nr. 82 (i kraft 3 feb 2014, tidligere § 6-2), opphevet ved forskrift 20 mars 2020 nr. 373, tilføyd ved forskrift 25 jan 2021 nr. 212 (i kraft 1 mars 2021).

Se ogsåFolketrygdloven § 4-8Folketrygdloven § 4-13

§ 6-4

(anvisning og utbetaling)

Arbeids- og velferdsdirektoratet kan i spesielle tilfelle samtykke i at stående anvisning nyttes, slik at utbetaling skjer som fastsatt i første utbetalingsordre inntil det kommer stopp- eller endringsmelding.

Arbeids- og velferdsdirektoratet kan i spesielle tilfelle godta at utbetalinger skjer automatisk etter en fast anvisning. Dette gjelder frem til det kommer en melding om at utbetalingen skal endres eller stoppes.AI

Endret 2. juli 2009 · i kraft 1. juli 2009
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 juni 2006 nr. 790 (i kraft 1 juli 2006, se endringsforskriften for overgangsregel), 30 jan 2014 nr. 82 (i kraft 3 feb 2014, tidligere § 6-3).
§ 6-5

(konsekvenser av avbrudd i permitteringen)

Når permittering har vært avbrutt av arbeid i mer enn seks uker hos den permitterende arbeidsgiver, må ny søknad om dagpenger settes frem. Ny egenandel jf. folketrygdloven § 4-9 påløper.

Hvis man har jobbet i mer enn seks uker hos arbeidsgiveren i løpet av en permittering, må man søke om dagpenger på nytt. Det vil da gjelde en ny egenandel.AI

Endret 27. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 20 des 2002 nr. 1730 (i kraft 1 feb 2003), 3 april 2003 nr. 429, 10 des 2007 nr. 1426 (i kraft 1 jan 2008), 26 juni 2009 nr. 911 (i kraft 1 juli 2009), 30 jan 2014 nr. 82 (i kraft 3 feb 2014, tidligere § 6-4), 27 april 2021 nr. 1337 (i kraft 8 mai 2021), 27 april 2021 nr. 1337 (i kraft 1 okt 2021), 21 des 2023 nr. 2261 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåFolketrygdloven § 4-9

§ 6-6

(stønadsperiode ved permittering som skyldes arbeidstvist)

Dersom permitteringen skyldes arbeidstvist gjelder bestemmelsene om antall stønadsuker i folketrygdloven § 4-15.

Hvis man er permittert på grunn av en arbeidstvist, er det reglene i folketrygdloven § 4-15 som bestemmer hvor mange uker man kan få stønad.AI

Endret 28. desember 2012 · i kraft 1. januar 2013
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 10 des 2007 nr. 1426 (i kraft 1 jan 2008), 30 jan 2014 nr. 82 (i kraft 3 feb 2014, tidligere § 6-5).

Se ogsåFolketrygdloven § 4-15

§ 6-7

(Permittering i fiskeforedlingsindustrien, sjømatindustrien og fiskeoljeindustrien)

For ansatte i fiskeforedlings- og sjømatindustrien, det vil si bedrifter for tilvirkning av saltfisk, tørrfisk og klippfisk, frysing av fisk, produksjon av fiskehermetikk og annen produksjon av sjømat- og fiskevarer, og i fiskeoljeindustrien gjelder følgende regler ved permittering: 1) Stønadsperioden utgjør maksimalt 52 uker innenfor en periode på 18 måneder. 2) Det påløper ikke egenandel etter folketrygdloven § 4-9 ved permitteringens begynnelse. 3) Når permitteringen har vært avbrutt av arbeid hos den permitterende arbeidsgiver i mer enn 26 uker, må ny søknad om dagpenger settes frem. 4) For å få rett til dagpenger, må vanlig arbeidstid være redusert med minst 40 prosent. For å få rett til graderte dagpenger etter reglene i folketrygdloven § 4-13, må arbeidstiden per meldeperiode være redusert med minst 40 prosent.

Særegne regler for permitterte i fiske- og sjømatindustrien. Reglene fastsetter hvor lenge man kan få stønad, krav til reduksjon i arbeidstid og når man må søke på nytt.AI

Endret 8. november 2024 · i kraft 1. desember 2024
Endringshistorikk (8)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 10 des 2007 nr. 1426 (i kraft 1 jan 2008), endret ved forskrifter 10 des 2008 nr. 1316 (i kraft 1 jan 2009), 26 juni 2009 nr. 911 (i kraft 1 juli 2009), 22 juni 2012 nr. 640 (i kraft 1 juli 2012), 20 des 2012 nr. 1381 (i kraft 1 jan 2013 og gjelder for permitteringer som iverksettes fra og med ikrafttredelsesdatoen), 30 jan 2014 nr. 82 (i kraft 3 feb 2014, tidligere § 6-6), 27 juni 2016 nr. 829 (i kraft 1 juli 2016), 23 des 2021 nr. 3887 (i kraft 1 jan 2022, for permitteringer som er iverksatt før 1 jan 2022 gjøres endringene gjeldende fra og med 1 jan 2023), 21 des 2023 nr. 2261 (i kraft 1 jan 2024), 7 nov 2024 nr. 2701 (i kraft 1 des 2024).

Se ogsåFolketrygdloven § 4-9Folketrygdloven § 4-13

§ 6-7a

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 6-8

(Dagpenger utover begrensningen i folketrygdloven § 4-7 annet ledd)

Medlem som mottar dagpenger under permittering, kan motta dagpenger utover perioden som fremgår av folketrygdloven § 4-7 annet ledd første punktum a) i den perioden arbeidsgiver er fritatt for lønnsplikt etter lov om lønnsplikt under permittering § 3 eller i forskrift gitt i medhold av denne, eller b) når medlemmet ved utløpet av perioden deltar i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten, men ikke utover varigheten på tiltaket. Medlemmet kan likevel ikke motta dagpenger utover den stønadsperioden som følger av folketrygdloven § 4-15.

Personer som er permitterte kan i visse tilfeller få dagpenger i en lengre periode enn det som er hovedregelen. Dette gjelder hvis arbeidsgiver er fritatt for lønnsplikt eller hvis personen deltar i arbeidsmarkedstiltak. Det er likevel en øvre grense for hvor lenge man kan motta stønad totalt.AI

Endret 4. januar 2016 · i kraft 1. januar 2016
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2001 nr. 1611 (i kraft 1 jan 2002), endret ved forskrifter 30 juni 2006 nr. 790 (i kraft 1 juli 2006), 10 des 2007 nr. 1426 (i kraft 1 jan 2008, tidligere § 6-6), 15 des 2011 nr. 1426 (i kraft 1 jan 2012, se endringsforskriften for overgangsregel), 30 jan 2014 nr. 82 (i kraft 3 feb 2014, tidligere § 6-7), 21 des 2015 nr. 1817 (i kraft 1 jan 2016).

Se ogsåFolketrygdloven § 4-7Permitteringslønnsloven § 3 første leddFolketrygdloven § 4-15

§ 6-9

(unntak fra kravet i folketrygdloven § 4-5 om å være arbeidsfør for permitterte deltakere i arbeidsmarkedstiltaket varig lønnstilskudd)

For medlemmer som deltar i arbeidsmarkedstiltaket varig lønnstilskudd etter forskrift 11. desember 2015 nr. 1598 om arbeidsmarkedstiltak kapittel 10, og som permitteres fra sin stilling, gjelder ikke kravet i folketrygdloven § 4-5 om å være arbeidsfør for å kunne anses som reell arbeidssøker.

Personer som er permittert fra en stilling med varig lønnstilskudd, trenger ikke å oppfylle kravet om å være arbeidsføre for å bli regnet som reelle arbeidssøkere.AI

Endret 6. mai 2019 · i kraft 1. juli 2019
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 5 mai 2019 nr. 566 (i kraft 1 juli 2019).

Se ogsåFolketrygdloven § 4-5

§ 6-10

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 6-11

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 7. Barnetillegg

§ 7-1

(stønadens størrelse)

Barnetillegg ytes med 38 kroner per dag for hvert barn, for fem dager i uka.

Personer som mottar dagpenger kan få et tillegg per barn. Beløpet utbetales for fem dager i uken.AI

Endret 19. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 des 2022 nr. 2446 (i kraft 1 feb 2023), 21 des 2023 nr. 2261 (i kraft 1 jan 2024), 18 des 2024 nr. 3267 (i kraft 1 jan 2025), 17 des 2025 nr. 2713 (i kraft 1 jan 2026).
§ 7-2

(unntak fra bostedskravet)

Barnetillegg etter folketrygdloven § 4-12, ytes også for forsørget barn som er bosatt i et annet EØS-land, Norden eller Sveits. For et medlem som omfattes av EØS/EFTA-landenes separasjonsavtale med Storbritannia eller av EØS/EFTA-landenes konvensjon om trygdekoordinering med Storbritannia, gjelder første ledd tilsvarende for barn som oppholder seg i Storbritannia.

Barnetillegg kan gis for barn som bor i andre EØS-land, i Norden, i Sveits eller i Storbritannia.AI

Endret 15. januar 2024 · i kraft 12. januar 2024
Endringshistorikk (3)
  • 15. januar 2024Forskrift om endring i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet (dagpengeforskriften)
  • 23. desember 2022Forskrift om endring i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet
  • 22. april 2022Forskrift om endring i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 22 april 2022 nr. 600 (i kraft 1 juni 2022), endret ved forskrifter 21 des 2022 nr. 2446 (i kraft 1 jan 2023), 12 jan 2024 nr. 65 (med virkning fra 1 jan 2024).

Se ogsåFolketrygdloven § 4-12

Kapittel 8. Ferietillegg

§ 8-1

(beregning av ferietillegg)

Medlemmer som har fått utbetalt dagpenger i mer enn åtte uker i løpet av et kalenderår, får et ferietillegg som utgjør 9,5 prosent av brutto dagpengeutbetaling i kalenderåret (opptjeningsåret). Utbetalt ferietillegg inngår ikke i beregningsgrunnlaget for nytt ferietillegg. Det samme gjelder forskutterte lønnsgarantimidler, jf. § 2-1.

Personer som har mottatt dagpenger i over åtte uker i et kalenderår, får et ferietillegg. Tillegget er på 9,5 prosent av brutto dagpengeutbetaling i det året pengene ble opptjent.AI

Endret 23. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023
Endringshistorikk (2)
  • 23. desember 2022Forskrift om endring i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet
  • 17. mars 2022Forskrift om endring i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet
Noter (1)
  • EndringOpphevet ved forskrift 23 des 2021 nr. 3887 (i kraft 1 jan 2022), tilføyd ved forskrift 16 mars 2022 nr. 398, endret ved forskrift 21 des 2022 nr. 2446 (i kraft 1 jan 2023).

Se ogsåDagpengeforskriften § 2-1referert av 1 →

§ 8-2

(utbetaling av ferietillegget)

Ferietillegget utbetales som hovedregel i juni året etter opptjeningsåret.

Ferietillegget utbetales normalt i juni året etter at man har tjent det opp.AI

Endret 23. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2022 nr. 2446 (i kraft 1 jan 2023).

Kapittel 9. Ytelser fra arbeidsgiver ved opphør av arbeidsforhold

§ 9-1

(samordning med ytelser fra arbeidsgiver)

Dagpengene reduseres med samme beløp som en eventuell økonomisk engangsytelse eller periodiske ytelser til livsopphold som ytes fra en arbeidsgiver eller en tidligere arbeidsgiver etter avtale som inngås i forbindelse med oppsigelse eller fratreden. Livrenter og lignende som arbeidsgiver kjøper til dette formål, likestilles. Det samme gjelder andre økonomiske ytelser fra arbeidsgiver med sikte på å kompensere for framtidig tap i arbeidsinntekt. Ved samordning etter første ledd skal dagpenger likevel ikke reduseres i større utstrekning enn at summen pr. uke av dagpenger og de ytelser det samordnes med, minst svarer til 3 prosent av grunnbeløpet. Arbeidstaker som har inngått avtale med arbeidsgiver om ytelse i tillegg til dagpengene og som kan dokumentere at arbeidsavtalen er sagt opp før 9. desember 1994 med et fastsatt fratredelsestidspunkt, unntas fra samordning etter denne paragraf mellom dagpengene og ytelsen når vedkommende senere søker om dagpenger. Medlem som mottar dagpenger og en ytelse fra arbeidsgiver som er unntatt fra samordning, kan, dersom vedkommende setter fram ny søknad om dagpenger, fortsatt unntas fra samordning.

Dagpenger blir redusert dersom man får penger fra arbeidsgiver som skal erstatte tapt lønn etter en oppsigelse. Det finnes likevel en nedre grense for hvor mye dagpengene kan reduseres. Enkelte eldre avtaler kan være unntatt fra denne regelen.AI

Kapittel 10. Utbetaling og stans

§ 10-1

(anvisning og utbetaling av dagpenger)

Anvisning og utbetaling av dagpenger skjer etterskuddsvis fra Arbeids- og velferdsetaten.

Dagpenger blir utbetalt av Arbeids- og velferdsetaten. Pengene utbetales etter at perioden man har tjent dem er over.AI

Endret 7. januar 2003 · i kraft 1. januar 2003
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 20 des 2002 nr. 1730 (i kraft 1 jan 2003), 30 juni 2006 nr. 790 (i kraft 1 juli 2006, se endringsforskriften for overgangsregel).
§ 10-2

(forskuddsanvisning)

I forbindelse med jul/nyttår og påske kan dagpenger anvises på forskudd for en periode på inntil 14 dager. Når dagpenger er anvist på forskudd, plikter stønadsmottakeren å melde fra til Arbeids- og velferdsetaten om endringer i de forhold som er lagt til grunn ved anvisningen.

Det er mulig å få utbetalt dagpenger på forskudd i forbindelse med jul, nyttår og påske for opptil 14 dager. Mottakeren må gi beskjed dersom forholdene som ligger til grunn for forskuddet endrer seg.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 aug 2006 nr. 1010.

referert av 1 →

§ 10-3

(korrigering av forskuddsanvisning)

For lite eller for mye utbetalt stønad pga endringer som nevnt i § 2-2 og § 10-2 i denne forskriften, skal korrigeres ved første mulige anvisning for så vidt gjelder personer som fortsetter stønadsforholdet etter forskuddsperioden. Personer som ikke fortsetter stønadsforholdet, plikter å tilbakebetale for mye utbetalt stønad. For lite utbetalt stønad skal etterbetales uten ugrunnet opphold.

Hvis det er utbetalt feil beløp i stønad, skal dette rettes ved neste utbetaling for dem som fortsatt mottar støtte. De som ikke lenger får støtte, må betale tilbake for mye penger. For lite utbetalt stønad skal betales ut igjen raskt.AI

Se ogsåDagpengeforskriften § 2-2Dagpengeforskriften § 10-2

§ 10-4

(stans av dagpenger når vilkårene for rett til dagpenger ikke lenger er oppfylt)

Arbeids- og velferdsetaten kan fatte vedtak om stans etter folketrygdloven § 4-21 med virkning tilbake i tid når dagpengene ennå ikke er beregnet og utbetalt. Arbeids- og velferdsetaten fatter vedtak om stans etter folketrygdloven § 4-21, dersom medlemmet i tre påfølgende meldeperioder ikke har hatt tilstrekkelig tap av arbeidstid jf. folketrygdloven § 4-3 andre ledd og § 4-13.

Utbetaling av dagpenger kan stanses dersom vilkårene for støtten ikke lenger er oppfylt. Stansen kan gjelde for perioder før vedtaket ble fattet, så lenge pengene ikke er utbetalt. Stans skjer blant annet hvis man ikke har hatt nok tap av arbeidstid i tre meldeperioder på rad.AI

Endret 8. januar 2025 · i kraft 7. januar 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 7 jan 2025 nr. 7 (med virkning fra 1 jan 2025).

Se ogsåFolketrygdloven § 4-21Folketrygdloven § 4-3Folketrygdloven § 4-13

Kapittel 11. Vanlig arbeidstid

§ 11-1

(innhold)

Med vanlig arbeidstid forstås den arbeidstiden som legges til grunn for beregning av arbeidstidsreduksjon jf. folketrygdloven § 4-3 annet ledd, og ved gradering av dagpenger jf. folketrygdloven § 4-13. Vanlig arbeidstid gir uttrykk for medlemmets faktiske arbeidslivstilknytning forut for arbeidstidsreduksjonen.

Vanlig arbeidstid er den tiden som brukes for å beregne reduksjon i arbeidstiden og gradering av dagpenger. Den viser personens faktiske tilknytning til arbeidslivet før arbeidstiden ble redusert.AI

Endret 5. august 2008 · i kraft 1. september 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 7 juli 2008 nr. 868 (i kraft 1 sep 2008).

Se ogsåFolketrygdloven § 4-3Folketrygdloven § 4-13

§ 11-2

(beregning av vanlig arbeidstid)

Som vanlig arbeidstid regnes den samlede arbeidstiden medlemmet hadde før siste arbeidstidsreduksjon, når arbeidstiden har vært fast i minst seks måneder. Dersom medlemmet har hatt varierende arbeidstid, settes vanlig arbeidstid i stedet til gjennomsnittet av den samlede arbeidstiden medlemmet har hatt de siste tolv månedene før siste arbeidstidsreduksjon. Et medlem som dokumenterer arbeidstiden, kan kreve en gjennomsnittsberegning på grunnlag av arbeidstimene hun eller han hadde de siste 36 månedene forut for siste arbeidstidsreduksjon. Perioder med rett til sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8, rett til stønad ved barns og andre nærståendes sykdom etter folketrygdloven kapittel 9 og rett til ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon etter folketrygdloven kapittel 14 regnes som perioder med arbeid, med tilsvarende arbeidstid som medlemmet hadde i arbeidsforhold forut for sykmeldings- eller permisjonsperioden. Det samme gjelder perioder medlemmet mottar ytelse fra arbeidsgiver som trer i stedet for arbeidsinntekt, jf. folketrygdloven § 4-3 første ledd tredje punktum. Uker med avtjent verneplikt regnes som 37,5 timer arbeid per uke. For medlemmer som har rett til dagpenger etter folketrygdloven § 4-19 etter avtjent verneplikt settes vanlig arbeidstid til 37,5 timer per uke. Ved gjennomsnittsberegning for arbeidstakere i fiskeforedlingsindustrien og i fiskeoljeindustrien inngår kun uker med arbeid i beregningen.

Reglene bestemmer hvordan man regner ut vanlig arbeidstid. Dette gjøres enten basert på fast arbeidstid eller som et gjennomsnitt over en lengre periode. Noen fraværsperioder, som sykdom og permisjon, regnes som vanlig arbeidstid.AI

Endret 14. mars 2022 · i kraft 11. mars 2022
Endringshistorikk (9)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 7 juli 2008 nr. 868 (i kraft 1 sep 2008), endret ved forskrifter 14 jan 2011 nr. 35, 27 feb 2017 nr. 230 (i kraft 1 juli 2017), 25 juni 2019 nr. 894 (i kraft 1 juli 2019).

Se ogsåFolketrygdloven § 4-3Folketrygdloven § 4-19

§ 11-2a

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 12. Unntak fra plikten til å gi melding om vedtak

§ 12-1

(unnlatt melding om vedtak om reduksjon eller stans av utbetalingen)

Melding om vedtak om reduksjon eller stans i utbetaling av dagpenger under arbeidsløshet kan unnlates når reduksjonen eller stansen skyldes at medlemmet: a) unnlater å melde seg hos Arbeids- og velferdsetaten, jf. folketrygdloven § 4-8, b) kommer i fullt arbeid, c) er syk, d) tar ferie, e) er i utlandet, f) deltar på arbeidsmarkedstiltak, g) avtjener militærtjeneste eller obligatorisk sivilforsvarstjeneste h) er i fengsel, varetekt eller frisoning, i) har omsorgspermisjon på grunn av fødsel eller adopsjon, j) får følgende fulle ytelser fra folketrygden: sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, alderspensjon, k) får full avtalefestet pensjon med statstilskott (AFP). Bestemmelsen i første ledd gjelder bare når ytelsen stanses eller reduseres av grunner som åpenbart er kjent for medlemmet, og det er gitt forhåndsorientering om at retten til ytelse faller bort eller reduseres i slike tilfeller.

Det er visse situasjoner der man ikke trenger å få et formelt varsel når utbetalingen av dagpenger reduseres eller stopper. Dette gjelder kun hvis årsaken til endringen er åpenbart kjent for personen, og man har fått informasjon om dette på forhånd.AI

Endret 22. desember 2017 · i kraft 1. januar 2018
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 10 feb 2010 nr. 154 (i kraft 1 mars 2010), endret ved forskrifter 25 feb 2015 nr. 162, 20 des 2017 nr. 2302 (i kraft 1 jan 2018).

Se ogsåFolketrygdloven § 4-8

Kapittel 13. Supplerende regler til Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 883/2004 om koordinering av trygdeordninger (trygdeforordningen)

§ 13-1

(minsteinntektskravet – supplerende regler til trygdeforordningen artikkel 61)

Arbeidsperioder utført som arbeidstaker og likestilte perioder i andre EØS-land, Norden eller Sveits likestilles med kravet om minste arbeidsinntekt (kvalifikasjonskravet) i folketrygdloven § 4-4. For et medlem som omfattes av EØS/EFTA-landenes konvensjon om trygdekoordinering med Storbritannia, gjelder første punktum tilsvarende for arbeidsperioder og likestilte perioder i Storbritannia. Kvalifikasjonskravet anses oppfylt når det kan dokumenteres at søkeren har hatt arbeid eller likestilte perioder tilsvarende fulltid i minst 16 uker i løpet av de siste 12 avsluttede kalendermånedene eller 32 uker i løpet av de 36 siste avsluttede kalendermånedene før søknad om dagpenger settes frem. Arbeidsinntekt, jf. folketrygdloven § 4-4, kan omregnes til uker og legges til ukene etter første punktum. Vilkåret i artikkel 61 nr. 2 gjelder ikke for personer som omfattes av Nordisk konvensjon om trygd av 12. juni 2012 og som vender tilbake til Norge etter at de har hatt arbeid i annet nordisk land, og innenfor de siste fem årene har mottatt eller opptjent rett til dagpenger i Norge, og melder seg til Arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker innen åtte uker regnet fra flytting til Norge.

Arbeidsperioder i EØS-land, Norden, Sveits og Storbritannia teller med for å oppfylle kravet til minste inntekt for dagpenger. Kravet er oppfylt ved dokumentert arbeid i et visst antall uker over en gitt periode før søknaden sendes.AI

Endret 15. januar 2024 · i kraft 12. januar 2024
Endringshistorikk (3)
  • 15. januar 2024Forskrift om endring i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet (dagpengeforskriften)
  • 22. april 2022Forskrift om endring i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet
  • 29. juni 2012Endr. i dagpengeforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 22 april 2022 nr. 600 (i kraft 1 juni 2022), 12 jan 2024 nr. 65 (med virkning fra 1 jan 2024).

Se ogsåFolketrygdloven § 4-4

§ 13-2

(stønadsperioden – supplerende regler trygdeforordningen artikkel 5)

Dersom stønadsperioden fastsettes ut fra arbeids- og trygdeperioder fra et annet EØS-land, Norden eller Sveits ytes hele eller graderte dagpenger i en full stønadsperiode på til sammen 104 uker til medlemmer som har hatt arbeid og likestilte perioder tilsvarende fulltid i minst 21 uker i løpet av de siste 12 avsluttede kalendermånedene eller i gjennomsnitt av de 36 siste avsluttede kalendermånedene før søknad om dagpenger settes frem. Dersom medlemmet har hatt arbeid og likestilte perioder tilsvarende fulltid i mindre enn 21 uker, utgjør full stønadsperiode 52 uker. For et medlem som omfattes av EØS/EFTA-landenes konvensjon om trygdekoordinering med Storbritannia, gjelder første og andre ledd tilsvarende for arbeids- og trygdeperioder fra Storbritannia.

Bestemmelsen fastsetter hvor lenge man kan få dagpenger basert på arbeid i EØS, Norden, Sveits eller Storbritannia. Lengden på stønadsperioden avhenger av hvor mange uker man har jobbet i en gitt periode før søknaden.AI

Endret 15. januar 2024 · i kraft 12. januar 2024
Endringshistorikk (3)
  • 15. januar 2024Forskrift om endring i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet (dagpengeforskriften)
  • 22. april 2022Forskrift om endring i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet
  • 29. juni 2012Endr. i dagpengeforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 22 april 2022 nr. 600 (i kraft 1 juni 2022), 12 jan 2024 nr. 65 (med virkning fra 1 jan 2024).
§ 13-3

(maksimal varighet for eksport av dagpenger etter trygdeforordningen artikkel 64)

Perioden en dagpengemottaker kan beholde dagpengene mens han eller hun søker arbeid i et annet EØS-land, Norden eller Sveits, jf. trygdeforordningen artikkel 64 nr. 1 bokstav c, kan ikke forlenges slik at den samlet sett overstiger tre måneder i løpet av en dagpengeperiode.

Det er en øvre grense for hvor lenge man kan ta med seg dagpenger til et annet EØS-land, Norden eller Sveits mens man søker jobb. Samlet sett kan denne perioden ikke vare i mer enn tre måneder i løpet av en dagpengeperiode.AI

Endret 22. april 2022 · i kraft 1. juni 2022
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 22 april 2022 nr. 600 (i kraft 1 juni 2022).
§ 13-4

(supplerende regler til trygdeforordningen artikkel 64 nr. 1)

I tilfeller der den arbeidsløse skal følge ektefelle eller samboer til et annet EØS-land, Norden eller Sveits der denne har tatt arbeid, gis unntak fra kravet i artikkel 64 nr. 1 bokstav a om å ha vært registrert som arbeidssøker i minst fire uker. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan i unntakstilfeller forlenge fristen på sju dager som arbeidssøkeren etter artikkel 64 nr. 1 bokstav b har på å melde seg som arbeidssøker for arbeidsformidlingen i det landet hun eller han reiser til.

Det gis unntak fra kravet om å ha vært registrert som arbeidssøker i fire uker dersom man flytter til et annet EØS-land, Norden eller Sveits for å følge ektefelle eller samboer i arbeid. Fristen for å melde seg som arbeidssøker i det nye landet kan i visse tilfeller forlenges.AI

Endret 22. april 2022 · i kraft 1. juni 2022
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 22 april 2022 nr. 600 (i kraft 1 juni 2022).

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Kan man få dagpenger mens man oppholder seg på Svalbard?

Personer på Svalbard kan få dagpenger hvis de er villige til å jobbe på fastlandet. Det gis imidlertid ikke dagpenger til personer i åremålsstillinger etter at denne tiden er utløpt.

Åpne § 1-1
Må jeg bo i Norge for å få utbetalt dagpenger hvis jeg er bosatt i utlandet?

Personer bosatt i utlandet som har rett på dagpenger og er meldt til Arbeids- og velferdsetaten, slipper kravet om opphold i Norge når de reiser tilbake til landet sitt.

Åpne § 1-2
Kan jeg få dagpenger selv om jeg er i utlandet under etablering av egen virksomhet?

Personer som mottar dagpenger for å etablere egen virksomhet, kan søke om å få beholde støtten selv om de oppholder seg midlertidig i utlandet. Dette gjelder dersom oppholdet er en nødvendig del av etableringsprosessen.

Åpne § 1-3
Kan jeg få dagpenger selv om jeg er i et annet EØS-land for et jobbintervju?

Personer som er på jobbintervju i et annet EØS-land, kan søke om å slippe kravet om å oppholde seg i Norge. Dette unntaket kan gjelde i inntil tre dager.

Åpne § 1-4
Må jeg være i Norge i helgene for å beholde dagpengene?

Kravet om at man må oppholde seg i Norge gjelder ikke på lørdager og søndager.

Åpne § 1-6
Kan jeg søke jobb i et annet EØS-land mens jeg får dagpenger?

Personer som søker arbeid i et annet EØS-land kan ta med seg dagpengene sine. Disse personene slipper kravet om at man må oppholde seg i Norge.

Åpne § 1-7
Må jeg bo i Norge for å få dagpenger hvis jeg faller under trygdeforordningen?

Personer som får dagpenger etter trygdeforordningen, er unntatt fra kravet om at man må oppholde seg i Norge.

Åpne § 1-8
Kan jeg få dagpenger som forskudd ved konkurs?

Personer kan få utbetalt dagpenger som et forskudd for perioder der de har lønnskrav etter lov om statsgaranti ved konkurs, så lenge kravene ennå ikke er dekket.

Åpne § 2-1

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025

  2. 2024

  3. 2023

  4. 2022

  5. 2021

  6. 2020

  7. 2019

  8. 2017

  9. 2016

  10. 2015

  11. 2014

  12. 2013

  13. 2012

  14. 2011

  15. 2010

  16. 2009

  17. 2008

  18. 2007

    • 18. desember 2007i kraft 1. januar 2008Endr. i forskrift om dagpenger4 §§ endret: § 6-4, § 6-5, § 6-6, § 6-7Arbeids- og inkluderingsdepartementet

  19. 2005

  20. 2004

    • 10. august 2004i kraft 2. august 2004Endr. i forskr. om dagpenger5 §§ endret: § 1-2, § 1-3, § 2-1, § 2-4, § 4-2Arbeids- og administrasjonsdepartementet
    • 2. april 2004i kraft 23. mars 2004Endr. i forskrift om dagpenger3 §§ endret: § 2-1, § 2-4, § 4-2Arbeids- og administrasjonsdepartementet

  21. 2003

  22. 2002

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 33 L (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 26. oktober 2022

Innst. 19 S (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 6. oktober 2020

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.