Forskrift om endring i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14

I

I forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endringer:

Ny § 18-3-29 til § 18-3-33 med deloverskrift skal lyde:

For kontrakter inngått før 1. januar 2024 må både kraftprodusent og sluttbruker befinne seg innenfor et samlet, sørlig eller et samlet, nordlig prisområde. Det samlede sørlige prisområdet består av prisområdene NO1, NO2 og NO5. Det samlede nordlige prisområdet består av prisområde NO3 og NO4. Kontrakten og avtalene med sluttbrukere må ha en varighet på 3, 5, eller 7 år. Kontraktene og avtalene i sluttbrukermarkedet må gjelde et fast volum. Det kan ikke avtales et variabelt volum til fastpris, som en del av standard fastprisavtale i sluttbrukermarkedet. Det må følge av kontrakten mellom kraftprodusent og strømleverandør at avtalt kraftvolum etter kontrakten, skal tilsvare kraftvolum som er avtalt videresolgt til sluttbruker. Videresalget må være avtalt i henhold til Energi Norges Standardavtale fastpris 3, 5 og 7 år – Næring, eller avtale som inneholder tilsvarende vilkår. Kontraktene som inngås mellom kraftprodusenter og strømleverandører, må samsvare med avtalene som inngås mellom strømleverandører og sluttbrukere, når det gjelder varighet, avtalt volum, tiden for avtalt levering og prisområde i henhold til inndelingen i dette ledd nr. 1. Fastprisavtalene kan også inngås direkte mellom kraftprodusent og sluttbruker, i henhold til Energi Norges Standardavtale fastpris 3, 5 og 7 år – Næring, eller avtale som inneholder tilsvarende vilkår. Det må følge av kontrakten at prispåslaget ved salg i sluttbrukermarkedet maksimalt kan utgjøre 2,5 øre/kWh, samt et maksimalt pristillegg på 99 kroner per målepunkt, ikke medregnet merverdiavgift eller pris for elsertifikater. Kontrakten og avtaler om strøm i sluttbrukermarkedet må være inngått på forretningsmessig grunnlag. Dette gjelder også for avtalt pris ved oppgjør av over- og underforbruk. Tilleggstjenester kan ikke inngå i de standardiserte fastprisavtalene, men kan tilbys i separate avtaler med sluttbrukere. Kraftprodusenten må rapportere de oppnådde kontraktsprisene time for time, samlet og volumvektet for kontrakter inngått med den enkelte leverandør.

Kraft som forbrukes i produksjonsvirksomhet som nevnt i § 18-3-4. Når kraften leveres til sluttbrukere som ikke har kraftkjøpsavtaler med fastpris på til sammen 150 GWh eller mer, gjelder unntaket uavhengig av bestemmelsen i forrige punktum. Konsesjonskraft som omfattes av skatteloven § 18-3 andre ledd bokstav a nr. 2.

(3) Det er ikke til hinder for verdsettelse til kontraktspris, jf. første ledd, at strømleverandør har organisert kraftkjøpsvirksomheten og salgsvirksomheten til sluttbruker i selskaper som er atskilte skattesubjekter. Samlet prispåslag kan likevel ikke overstige 2,5 øre/kWh.

Prisen etter skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 4, jf. § 18-3-29 første ledd, legges til grunn ved skattleggingen også når spotmarkedsprisen er lavere.

(1) Ved brudd på betingelsene som nevnt i § 18-3-29, herunder krav om standard fastprisavtaler med sluttbruker og maksimalt prispåslag, verdsettes kraften som er avtalt levert til den aktuelle sluttbrukeren, til spotmarkedspris hos produsenten for inntektsåret og den resterende kontraktsperioden. Dersom kontraktsprisen for kraftvolumet er høyere enn spotmarkedsprisen, et inntektsår sett under ett, verdsettes kraften likevel til kontraktsprisen.

(2) Første ledd gjelder ikke dersom en fastprisavtale med sluttbruker avsluttes.

(3) Vederlag til en kraftprodusent ved avslutning eller endring av en fastpriskontrakt skal inngå i beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatt. Vederlag fra kraftprodusent til kraftkjøper kommer til fradrag i beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatt.

For fastpriskontrakter som skal verdsettes til kontraktsprisen etter skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 4, jf. § 18-3-29 første ledd, skal avtalt uttaksprofil, slik den fremgår av fastpriskontrakten, legges til grunn.

(1) Leveranser som det skal tas hensyn til etter skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 4, fordeles etter kraftverkenes faktiske årsproduksjon på kraftverk som den skattepliktige eller selskap i samme konsern, jf. skatteloven § 10-4, eier i det aktuelle prisområdet. Leveranser som nevnt i forrige punktum, får ikke innvirkning på verdsettingen i andre prisområder. Dersom leveranser som omfattes av skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 4, og som er tilordnet et kraftverk, overstiger faktisk kraftproduksjon ved kraftverket, etter tilordning av leveranser som omfattes av skatteloven § 18-3 annet ledd a nr. 1 til 3, skal differansen anses dekket ved kraftkjøp til tilhørende spotmarkedspris i det aktuelle prisområdet. Differansen kommer til fradrag ved verdsettingen av produksjonen for kraftverket.

(2) Første ledd gjelder ikke for avtaler inngått før 1. januar 2024. For slike avtaler fordeles leveransene etter kraftverkenes faktiske årsproduksjon på alle kraftverk innenfor hhv. samlet sørlig og samlet nordlig prisområde, jf. § 18-3-29 første ledd nr. 1. Bestemmelsen i § 18-3-24 gjelder tilsvarende. Eventuell differanse dekkes med kraftkjøp til tilhørende spotmarkedspris i sluttbrukers prisområde.

(3) Når skattepliktig eller selskap i samme konsern eier en andel av et bruttolignet kraftverk, skal leveranser som nevnt i første og annet ledd fordeles på denne andelen av verkets faktiske årsproduksjon.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2023 og med virkning for kontrakter mellom kraftprodusent og strømleverandør inngått i 2022, 2023 og 2024 og for kraft som leveres fra og med 1. januar 2023.