Forskrift om endring i forskrift 13. mai 2011 nr. 512 om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven

I

I forskrift 13. mai 2011 nr. 512 om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven gjøres følgende endringer:

slåttemark, inkludert lauveng og semi-naturlig våteng med slåttemarkspreg, klassifisert av Miljødirektoratet som «svært viktig» (A-lokalitet) eller «viktig» (B-lokalitet), for lauveng omfattes også forekomster klassifisert som «lokalt viktig» (C-lokalitet), eller «svært høy», «høy» eller «moderat lokalitetskvalitet», eller «lav lokalitetskvalitet» med enten «moderat tilstand» eller «moderat naturmangfold», for lauveng omfattes også forekomster klassifisert som «lav» eller «svært lav lokalitetskvalitet». Med slåttemark menes åpen eller spredt tresatt eng med vegetasjon som er betinget av tradisjonell slått, og som har vært lite eller ikke gjødslet eller jordbearbeidet, og som fortsatt bærer preg av dette. Med lauveng menes slåttemark med spredte lauvtrær som er styvet/hamlet. Med semi-naturlig våteng med slåttemarkspreg menes slåttemark på våtmark som ikke danner torv.

slåttemyr klassifisert av Miljødirektoratet som «svært viktig» (A-lokalitet) eller «viktig» (B-lokalitet), eller «svært høy», «høy» eller «moderat lokalitetskvalitet», eller «lav lokalitetskvalitet» med «moderat tilstand». Med slåttemyr menes jordvannsmyr som er preget av langvarig hevd gjennom slått og som fortsatt bærer preg av dette.

kystlynghei klassifisert av Miljødirektoratet som «svært viktig» (A-lokalitet) eller «viktig» (B-lokalitet), eller «svært høy», «høy», «moderat» eller «lav lokalitetskvalitet». Med kystlynghei menes heipregete og i hovedsak trebare områder i et oseanisk klima, dominert av dvergbusker, særlig røsslyng ( Calluna vulgaris ), formet gjennom rydding av kratt og skog, og betinget av langvarig hevd med beite, og mange steder lyngbrenning og lyngslått.

II

Denne forskriften trer i kraft straks.