Hopp til innhold
Forskrift
Klima- og miljødepartementet

Forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven

Forskrift om utvalgte naturtyper etter nml.

forskrift/2011-05-13-512·6 paragrafer·Sist endret 15. august 2025·Utforsk grafen
I kraft 2011-05-13Kunngjort 2011-05-24Sist endret ved forskrift/2025-08-15-1658

Formål

Formålet med forskriften er å ivareta mangfoldet av naturtyper innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype, jf. naturmangfoldloven § 4.

Formål

Formålet med forskriften er å ivareta mangfoldet av naturtyper innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype, jf. naturmangfoldloven § 4.

Denne forskriften skal bidra til å bevare ulike naturtyper der de naturlig hører hjemme. Målet er å ta vare på artsmangfoldet og de naturlige prosessene i hver naturtype.AI

Se ogsåNaturmangfoldloven § 4

Avgrensning

Forskriften gjelder på norsk territorium, herunder innsjøer og vassdrag, og i Norges territorialfarvann, med de begrensninger som måtte fremgå av § 3. Forskriften gjelder ikke i områder som er vernet etter naturmangfoldloven kap. V.

Denne forskriften gjelder i Norge, inkludert i innsjøer, vassdrag og territorialfarvann. Den gjelder ikke i områder som allerede er vernet etter naturmangfoldloven kapittel V.AI

Se ogsåForskrift om utvalgte naturtyper etter nml. § 3 første ledd

Utvalgte naturtyper

Utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven § 52 er forekomster av: 1) slåttemark, inkludert lauveng og semi-naturlig våteng med slåttemarkspreg, klassifisert av Miljødirektoratet som a) «svært viktig» (A-lokalitet) eller «viktig» (B-lokalitet), for lauveng omfattes også forekomster klassifisert som «lokalt viktig» (C-lokalitet), eller b) «svært høy», «høy» eller «moderat lokalitetskvalitet», eller «lav lokalitetskvalitet» med enten «moderat tilstand» eller «moderat naturmangfold», for lauveng omfattes også forekomster klassifisert som «lav» eller «svært lav lokalitetskvalitet». Med slåttemark menes åpen eller spredt tresatt eng med vegetasjon som er betinget av tradisjonell slått, og som har vært lite eller ikke gjødslet eller jordbearbeidet, og som fortsatt bærer preg av dette. Med lauveng menes slåttemark med spredte lauvtrær som er styvet/hamlet. Med semi-naturlig våteng med slåttemarkspreg menes slåttemark på våtmark som ikke danner torv. 2) slåttemyr klassifisert av Miljødirektoratet som a) «svært viktig» (A-lokalitet) eller «viktig» (B-lokalitet), eller b) «svært høy», «høy» eller «moderat lokalitetskvalitet», eller «lav lokalitetskvalitet» med «moderat tilstand». Med slåttemyr menes jordvannsmyr som er preget av langvarig hevd gjennom slått og som fortsatt bærer preg av dette. 3) hule eiker. Med hule eiker menes eiketrær som har en diameter på minst 63 cm, tilsvarende omkrets på 200 cm, samt eiketrær som er synlig hule og med en diameter på minst 30 cm, tilsvarende omkrets på minst 95 cm. Diameter og omkrets måles i brysthøyde (1,3 m) over bakken. Synlig hule defineres til å være eiketrær med et indre hulrom som er større enn åpningen og der åpningen er større enn 5 cm″. Unntatt er hule eiker i produktiv skog. 4) kalklindeskog. Kalklindeskog omfatter kalkskogsmark dominert av lind eller samdominert av lind og hassel/eik. 5) kalksjøer. Med kalksjøer menes innsjøer med kalsiuminnhold større eller lik 20 mg/l, og med forekomst av minst en av de følgende artene; Rødkrans (Chara tomentosa), Smaltaggkrans (C. rudis), Hårpiggkrans (C. polyacantha), Stinkkrans (C. vulgaris), Knippebustkrans (C. curta), Gråkrans (C. contraria), Blanktjønnaks (Potamogeton lucens), Sliretjønnaks (Stuckenia vaginata), Vasskrans (Zannichellia palustris) eller andre truede kalkkrevende plante- eller dyrearter. 6) kystlynghei klassifisert av Miljødirektoratet som a) «svært viktig» (A-lokalitet) eller «viktig» (B-lokalitet), eller b) «svært høy», «høy», «moderat» eller «lav lokalitetskvalitet». Med kystlynghei menes heipregete og i hovedsak trebare områder i et oseanisk klima, dominert av dvergbusker, særlig røsslyng (Calluna vulgaris), formet gjennom rydding av kratt og skog, og betinget av langvarig hevd med beite, og mange steder lyngbrenning og lyngslått. 7) åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone. Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone er jorddekt åpen naturmark som vokser på svært kalkrike bergarter under skoggrensa, og som forekommer i boreonemoral sone. Med boreonemoral sone menes den bioklimatiske sonen slik den er angitt i NIN-systemet. 8) olivinskog. Olivinskog omfatter fastmarksskogsmark på ultramafisk (ultrabasisk) grunn. Med ultramafisk grunn menes fattig til moderat kalkrik berggrunn med magnesiumsilikat og jernsilikat og innslag av tungmetallholdige mineraler som serpentin. Olivinskog er kjennetegnet ved et spesielt artsmangfold i markvegetasjonen og oftest dominert av furu. 9) Korallrev. Med korallrev menes et havbunnsområde med revbyggende koralldyr i kolonier bestående av både levende og døde deler, som dekker minst 25 m2. Korallrevet kan bestå av flere enkeltstående korallkolonier som sammen dekker minst 75 % av minsteområdet.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 7 mai 2015 nr. 464, 4 des 2020 nr. 2614, 21 sep 2023 nr. 1462, 15 aug 2025 nr. 1658.

Se ogsåNaturmangfoldloven § 52referert av 2

Utvelgelsens betydning

Betydningen av at en naturtype er en utvalgt naturtype etter forskriften, følger av naturmangfoldloven § 53 til § 56. Frist for kommunen til å gi tilbakemelding på melding om skogbrukstiltak, jf. naturmangfoldloven § 54, og jordbrukstiltak, jf. naturmangfoldloven § 55, er 3 uker fra meldingen kom inn til kommunen. Tilbakemelding skal foreligge før tiltaket utføres. Det er meldeplikt for alle tiltak som ikke beskrives i handlingsplanen, eller som beskrives som tiltak som er egnet til å endre karakteren eller omfanget av en forekomst av en utvalgt naturtype. For tiltak som i handlingsplanen angis som positive for naturtypen og på den måten bygger opp under naturtypens utbredelse og forekomstenes økologiske tilstand gjelder imidlertid ikke meldeplikten. Kunngjøringsplikten etter naturmangfoldloven § 56 første ledd påligger den forvaltningsmyndighet som har fattet vedtaket som tillater tiltak i forekomst av en utvalgt naturtype. Kunngjøringsplikten gjelder også for godkjente miljøplaner som berører tiltak i utvalgte naturtyper, jf. naturmangfoldloven § 55 annet ledd.

Visse naturtyper er utvalgte, og tiltak i disse områdene kan kreve melding til kommunen. Det er meldeplikt for tiltak som kan endre naturtypen, med mindre tiltaket er definert som positivt i en handlingsplan. Vedtak om tiltak skal kunngjøres.AI

Se ogsåNaturmangfoldloven § 53Naturmangfoldloven § 56Naturmangfoldloven § 54Naturmangfoldloven § 55

Handlingsplan

Det skal utarbeides handlingsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning, skjøtsel og andre tiltak for naturtypene nevnt i § 3 nr. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, og 9.

Det skal lages en handlingsplan for bestemte naturtyper. Planen skal inneholde retningslinjer for hvordan naturtypene skal forvaltes, skjøttes og hvilke tiltak som skal gjøres.AI

Endret 18. august 2025 · i kraft 15. august 2025
Endringshistorikk (2)
  • 18. august 2025Forskrift om endring i forskrift 13. mai 2011 nr. 512 om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven
  • 7. desember 2020Endr. i forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 4 des 2020 nr. 2614, 15 aug 2025 nr. 1658.

Se ogsåForskrift om utvalgte naturtyper etter nml. § 3 første ledd

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft straks.

Denne forskriften gjelder fra nå av.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med denne forskriften?

Denne forskriften skal bidra til å bevare ulike naturtyper der de naturlig hører hjemme. Målet er å ta vare på artsmangfoldet og de naturlige prosessene i hver naturtype.

Åpne § 1
Hvor i Norge gjelder denne forskriften?

Denne forskriften gjelder i Norge, inkludert i innsjøer, vassdrag og territorialfarvann. Den gjelder ikke i områder som allerede er vernet etter naturmangfoldloven kapittel V.

Åpne § 2
Hva er fristen for kommunen til å svare på melding om skog- eller jordbrukstiltak?

Visse naturtyper er utvalgte, og tiltak i disse områdene kan kreve melding til kommunen. Det er meldeplikt for tiltak som kan endre naturtypen, med mindre tiltaket er definert som positivt i en handlingsplan. Vedtak om tiltak skal kunngjøres.

Åpne § 4
Hva skal det utarbeides en plan for?

Det skal lages en handlingsplan for bestemte naturtyper. Planen skal inneholde retningslinjer for hvordan naturtypene skal forvaltes, skjøttes og hvilke tiltak som skal gjøres.

Åpne § 5
Når begynner forskriften å gjelde?

Denne forskriften gjelder fra nå av.

Åpne § 6

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025

  2. 2020

Forarbeider og bakgrunn