§ 3. Utvalgte naturtyper

Utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven § 52 er forekomster av: 1) slåttemark, inkludert lauveng og semi-naturlig våteng med slåttemarkspreg, klassifisert av Miljødirektoratet som a) «svært viktig» (A-lokalitet) eller «viktig» (B-lokalitet), for lauveng omfattes også forekomster klassifisert som «lokalt viktig» (C-lokalitet), eller b) «svært høy», «høy» eller «moderat lokalitetskvalitet», eller «lav lokalitetskvalitet» med enten «moderat tilstand» eller «moderat naturmangfold», for lauveng omfattes også forekomster klassifisert som «lav» eller «svært lav lokalitetskvalitet». Med slåttemark menes åpen eller spredt tresatt eng med vegetasjon som er betinget av tradisjonell slått, og som har vært lite eller ikke gjødslet eller jordbearbeidet, og som fortsatt bærer preg av dette. Med lauveng menes slåttemark med spredte lauvtrær som er styvet/hamlet. Med semi-naturlig våteng med slåttemarkspreg menes slåttemark på våtmark som ikke danner torv. 2) slåttemyr klassifisert av Miljødirektoratet som a) «svært viktig» (A-lokalitet) eller «viktig» (B-lokalitet), eller b) «svært høy», «høy» eller «moderat lokalitetskvalitet», eller «lav lokalitetskvalitet» med «moderat tilstand». Med slåttemyr menes jordvannsmyr som er preget av langvarig hevd gjennom slått og som fortsatt bærer preg av dette. 3) hule eiker. Med hule eiker menes eiketrær som har en diameter på minst 63 cm, tilsvarende omkrets på 200 cm, samt eiketrær som er synlig hule og med en diameter på minst 30 cm, tilsvarende omkrets på minst 95 cm. Diameter og omkrets måles i brysthøyde (1,3 m) over bakken. Synlig hule defineres til å være eiketrær med et indre hulrom som er større enn åpningen og der åpningen er større enn 5 cm″. Unntatt er hule eiker i produktiv skog. 4) kalklindeskog. Kalklindeskog omfatter kalkskogsmark dominert av lind eller samdominert av lind og hassel/eik. 5) kalksjøer. Med kalksjøer menes innsjøer med kalsiuminnhold større eller lik 20 mg/l, og med forekomst av minst en av de følgende artene; Rødkrans (Chara tomentosa), Smaltaggkrans (C. rudis), Hårpiggkrans (C. polyacantha), Stinkkrans (C. vulgaris), Knippebustkrans (C. curta), Gråkrans (C. contraria), Blanktjønnaks (Potamogeton lucens), Sliretjønnaks (Stuckenia vaginata), Vasskrans (Zannichellia palustris) eller andre truede kalkkrevende plante- eller dyrearter. 6) kystlynghei klassifisert av Miljødirektoratet som a) «svært viktig» (A-lokalitet) eller «viktig» (B-lokalitet), eller b) «svært høy», «høy», «moderat» eller «lav lokalitetskvalitet». Med kystlynghei menes heipregete og i hovedsak trebare områder i et oseanisk klima, dominert av dvergbusker, særlig røsslyng (Calluna vulgaris), formet gjennom rydding av kratt og skog, og betinget av langvarig hevd med beite, og mange steder lyngbrenning og lyngslått. 7) åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone. Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone er jorddekt åpen naturmark som vokser på svært kalkrike bergarter under skoggrensa, og som forekommer i boreonemoral sone. Med boreonemoral sone menes den bioklimatiske sonen slik den er angitt i NIN-systemet. 8) olivinskog. Olivinskog omfatter fastmarksskogsmark på ultramafisk (ultrabasisk) grunn. Med ultramafisk grunn menes fattig til moderat kalkrik berggrunn med magnesiumsilikat og jernsilikat og innslag av tungmetallholdige mineraler som serpentin. Olivinskog er kjennetegnet ved et spesielt artsmangfold i markvegetasjonen og oftest dominert av furu. 9) Korallrev. Med korallrev menes et havbunnsområde med revbyggende koralldyr i kolonier bestående av både levende og døde deler, som dekker minst 25 m2. Korallrevet kan bestå av flere enkeltstående korallkolonier som sammen dekker minst 75 % av minsteområdet.