Forskrift om endring i forskrift om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler (matkontaktforskriften)
I kraft fra: 2024-10-28
I
I forskrift 21. desember 1993 nr. 1381 om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler (matkontaktforskriften) gjøres følgende endringer:
EØS-henvisningene skal lyde:
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 30 (direktiv 82/711/EØF som endret ved direktiv 93/8/EØF og direktiv 97/48/EF), nr. 34 (direktiv 84/500/EØF som endret ved direktiv 2005/31/EF), nr. 36 (direktiv 85/572/EØF som endret ved direktiv 2007/19/EF og forordning (EU) nr. 10/2011), nr. 54i (direktiv 93/11/EØF), nr. 54zt (direktiv 2002/16/EF som endret ved direktiv 2004/13/EF), nr. 54zzt (forordning (EF) nr. 1935/2004 som endret ved forordning (EU) 2019/1381), nr. 54zzw (forordning (EF) nr. 1895/2005), nr. 54zzzb (forordning (EF) nr. 2023/2006 som endret ved forordning (EF) nr. 282/2008), nr. 54zzzs (direktiv 2007/42/EF), nr. 54zzzzk (forordning (EF) nr. 450/2009), nr. 55 (forordning (EU) nr. 10/2011 som endret ved forordning (EU) nr. 321/2011, forordning (EU) nr. 1282/2011, forordning (EU) nr. 1183/2012, forordning (EU) nr. 202/2014, forordning (EU) 2015/174, forordning (EU) 2016/1416, forordning (EU) 2017/752, forordning (EU) 2018/79, forordning (EU) 2018/213, forordning (EU) 2018/831, forordning (EU) 2019/37, forordning (EU) 2019/1338, forordning (EU) 2019/988, forordning (EU) 2020/1245, forordning (EU) 2023/1442 og forordning (EU) 2023/1627), nr. 56 (forordning (EU) 2022/1616) og nr. 130 (forordning (EU) 2018/213).
§ 2d skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 56 (forordning (EU) 2022/1616 om materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler, og om oppheving av forordning (EF) nr. 282/2008) gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
II
Endringene trer i kraft straks.
Forordninger
Endringer som gjøres i avsnittet «Forordninger»:
Punktet Forordning (EF) nr. 282/2008 skal erstattes av følgende punkt:
Nedenfor gjengis til informasjon en norsk oversettelse av forordning (EU) 2022/1616. Dette er grunnrettsakten. Alle endringer av grunnrettsakten og de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg II kapittel XII nr. 56 er innarbeidet nedenfor.
► B Forordning (EU) 2022/1616
► EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 56
KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2022/1616 av 15. september 2022 om materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler, og om oppheving av forordning (EF) nr. 282/2008
EUROPAKOMMISJONEN HAR
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1935/2004 av 27. oktober 2004 om materialer og gjenstander beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler og om oppheving av direktiv 80/590/EØF og 89/109/EØF 1 , særlig artikkel 5 nr. 1 andre ledd bokstav h), i), k) og n), og
Som en del av handlingsplanen for den sirkulære økonomien fra 2015 2 fastslo Kommisjonen at økt materialgjenvinning av plast var en viktig forutsetning for omstillingen til en sirkulær økonomi, og forpliktet seg til å treffe målrettede tiltak for denne sektoren. Kommisjonen vedtok derfor i 2018 en europeisk strategi for plast i en sirkulær økonomi 3 , som inneholder viktige tilsagn om tiltak på unionsplan for å begrense skadevirkningene av plastforurensning. Målet er å utvide kapasiteten for materialgjenvinning av plast i Unionen, og øke materialgjenvunnet innhold i plastprodukter og plastemballasje. Ettersom en stor del av plastemballasjematerialene brukes som næringsmiddelemballasje, kan målene for strategien bare nås dersom også innholdet av materialgjenvunnet plast i næringsmiddelemballasjen øker. En forutsetning for en økning av materialgjenvunnet innhold i næringsmiddelemballasje og andre materialer beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler, er at det til enhver tid sikres et høyt vernenivå for menneskers helse. Avfall av plastmaterialer og plastgjenstander kan imidlertid, også når de stammer fra bruk til næringsmidler, inneholde forurensende stoffer som er relatert til denne bruken, og som potensielt kan utgjøre en fare for sikkerheten og kvaliteten til materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler. Selv om det er usannsynlig at slikt plastavfall er forurenset med en relativt stor mengde spesifikke stoffer som er kjent for å være farlige for menneskers helse, noe som kan være tilfelle for eksempel i plast som er brukt til industriformål, er identiteten til og mengden av tilfeldige forurensende stoffer som kan forekomme i innsamlet næringsmiddelemballasje, umulig å fastslå, vilkårlig, avhengig av kilden til og innsamlingsmetoden for plastavfallet, og kan variere fra innsamling til innsamling. Plasten bør derfor alltid dekontamineres under materialgjenvinningen til et nivå der det er sikkert at resterende forurensende stoffer ikke vil utgjøre en fare for menneskers helse eller på annen måte påvirke næringsmiddelet, hvis plasten brukes til produksjon av materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler. For å sikre at næringsmiddelforbrukere og driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal kunne ha tillit til dekontaminerte materialer og at det finnes en ensartet tolkning av hvilket omfang av dekontaminering som anses som tilstrekkelig, bør dekontaminering av materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler være underlagt et ensartet sett av regler. Kommisjonsforordning (EF) nr. 282/2008 4 har allerede fastsatt særlige krav til materialgjenvinningsprosesser for å sikre at materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler er i samsvar med artikkel 3 i forordning (EF) nr. 1935/2004. Forordning (EF) nr. 282/2008 gjaldt imidlertid ikke for alle materialgjenvinningsteknologier, ettersom kjemisk depolymerisering, bruk av avskjær og skrap og bruk av barrierelag var utelukket fra forordningens virkeområde. Bruken av materialer av materialgjenvunnet plast i kontakt med næringsmidler som er framstilt med disse utelukkede teknologiene, anses å være omfattet av kommisjonsforordning (EU) nr. 10/2011 5 om plastmaterialer og plastgjenstander. Forordning (EU) nr. 10/2011 gir imidlertid ingen tydelig støtte til disse utelukkede teknologiene, ettersom den ikke fastsetter regler for delvis depolymeriserte stoffer eller oligomerer, avskjær og prosessskrap, og begrenser de stoffene som kan brukes bak en funksjonell barriere. Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (heretter kalt «myndigheten») bemerket at det er umulig å forutsi identiteten til forurensende stoffer som potensielt kan forekomme i PET etter forbruksleddet, og som brukes som innsatsmaterialer i en materialgjenvinningsprosess, og dermed sikre at de ikke er genotoksiske 6 . Ettersom myndighetens resonnement også kan utvides til annet plastavfall, kan det generelt ikke uten ytterligere vitenskapelige data antas at slike andre avfallsstrømmer er frie for visse grupper av forurensende stoffer. Det kan derfor heller ikke antas at det er mulig å vurdere risikoen ved forurensende stoffer på samme måte som urenheter vurderes i henhold til forordning (EU) nr. 10/2011, eller at blandinger av kjemisk depolymeriserte materialer er frie for slike forurensende stoffer, eller at de kan hindres helt av funksjonelle plastbarrierer. Følgelig kan materialgjenvunnet plast som er framstilt med teknologier som er utelukket fra virkeområdet for forordning (EF) nr. 282/2008, heller ikke brukes i henhold til forordning (EU) nr. 10/2011. Følgelig gjelder forordning (EF) nr. 282/2008 og forordning (EU) nr. 10/2011 sammen ikke for alle materialgjenvinningsteknologier for plast eller materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast. Etter hvert som nye innovative materialgjenvinningsteknologier for plast utvikles og markedet for materialgjenvunnet plast vokser, skaper mangelen på klart anvendbare og egnede regler en potensiell risiko for menneskers helse og hindrer innovasjon. For å fastsette klare regler og håndtere risikoen for tilfeldige forurensende stoffer, er det derfor hensiktsmessig å erstatte forordning (EF) nr. 282/2008 med nye regler som dekker alle eksisterende og framtidige materialgjenvinningsteknologier for plast. Forordning (EU) nr. 10/2011 krever at stoffer som brukes til å framstille plastmaterialer og plastgjenstander, har en passende renhet, og at de resterende urenhetene skal kunne identifiseres slik at de kan gjøres til gjenstand for en risikovurdering. Ettersom enkeltstoffer kan renses til en grad som er egnet for dette formålet, begrenser det generelt ikke produksjonsmetodene for stoffene på EU-listen over godkjente stoffer. Det er derfor også mulig å framstille disse stoffene fra enhver kilde, også av avfallsmaterialer. Stoffer som er framstilt av avfall og som har oppnådd en høy renhetsgrad, kan dessuten ikke skilles fra de samme stoffene som er framstilt på andre måter. Derfor bør framstillingen av plastmaterialer og plastgjenstander av stoffer med høy renhetsgrad fra avfallsmaterialer, og som er oppført på EU-listen fastsatt ved forordning (EU) nr. 10/2011, eller som omfattes av visse unntak, omfattes av den forordningen, mens andre stoffer der tilfeldige forurensende stoffer ikke på forhånd kan antas å forekomme eller lett kan utelukkes, inkludert blandinger, oligomerer og polymerer framstilt av avfall, bør omfattes av denne forordningen. For å unngå usikkerhet om hvilken forordning som får anvendelse på en bestemt materialgjenvinningsteknologi som fører til stoffer på et mellomtrinn i materialgjenvinningen, bør stoffer som omfattes av forordning (EU) nr. 10/2011, klart utelukkes fra denne forordningens virkeområde. I dagligtale kan utbredt og allment brukt terminologi, som «teknologi», «prosess», «utstyr» og «installasjon», vise til identiske eller lignende begreper, og betydningen av disse kan overlappe, avhengig av sammenhengen og brukeren. For å presisere omfanget av og formålet med forpliktelsene fastsatt i denne forordningen, bør disse begrepene defineres tydelig i denne forordningen. Det er særlig nødvendig å skille mellom «materialgjenvinningsteknologi», som omfatter de generelle begrepene og prinsippene for hvordan forurensende stoffer fjernes fra plastavfall, og «materialgjenvinningsprosess», som viser til beskrivelsen av en bestemt sekvens av operasjoner og utstyr som er utformet ved hjelp av en bestemt materialgjenvinningsteknologi, samt «materialgjenvinningsinstallasjon», som bør vise til det faktiske fysiske utstyret som brukes under materialgjenvinningsprosessen til å framstille materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast. Denne forordningen krever at plast dekontamineres ved hjelp av en egnet materialgjenvinningsteknologi, og at bruk av kjemisk materialgjenvinningsteknologi omfattes av forordningens virkeområde. Når det vises til fjerning av forurensende stoffer fra stoffer eller blandinger, i stedet for fra materialer, brukes det imidlertid ofte rensing i stedet for dekontaminering. Når det brukes kjemiske materialgjenvinningsteknologier for å fjerne forurensende stoffer fra blandinger eller stoffer, kan dette derfor anses å føre til rensing snarere enn dekontaminering. Ettersom det i så tilfelle oppnås dekontaminering av plasten ved hjelp av rensing, bør det imidlertid presiseres at dekontaminering også omfatter rensing av stoffer eller blandinger. Materialgjenvinningsprosesser kan bestå av mange fortløpende grunnleggende operasjoner som bruker en enkelt omdanning («enhetsoperasjoner»), men bare noen av disse operasjonene fører til dekontaminering. Ettersom plastavfall alltid bør dekontamineres, og det bør finnes klare regler for dekontaminering, bør materialgjenvinningsoperasjoner som sammen sikrer dekontaminering, betegnes som dekontamineringsprosessen og skilles fra operasjoner som utføres før og etter dekontaminering. Dekontaminering skiller materialgjenvunnet plast som ikke er egnet for kontakt med næringsmidler, fra materialgjenvunnet plast som er gjort egnet for slik kontakt, selv om den bare er begrenset til mikrobiologisk dekontaminering. Dette trinnet bør derfor være kjernen i de offentlige kontrollene som utføres innenfor rammen av denne forordningen. Avhengig av den teknologien som er brukt, og/eller organiseringen av denne, kan dekontaminering finne sted på anlegg som tradisjonelt anses som avfallshåndteringsanlegg, materialgjenvinningsanlegg eller anlegg der omdanning av plast finner sted. For å sikre ensartethet og klarhet med hensyn til funksjonen til et anlegg der dekontaminering finner sted i henhold til denne forordningen, bør et slikt anlegg konsekvent omtales som et materialgjenvinningsanlegg. På bakgrunn av betydningen av kvalitetskontroll av materialet som materialgjenvinnes, for den endelige kvaliteten og sikkerheten til materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast, og for sporbarheten, bør det presiseres nøyaktig hva som menes med «partier», som reglene for kvalitetskontroll gjelder for. Prinsippet som ligger til grunn for forordning (EF) nr. 1935/2004, er at alle materialer eller gjenstander som er beregnet på å komme i direkte eller indirekte kontakt med næringsmidler, må være tilstrekkelig inerte til å hindre at stoffer overføres til næringsmidler i så store mengder at de setter menneskers helse i fare, medfører en uakseptabel endring i næringsmidlets sammensetning eller forringer dets organoleptiske egenskaper. Dette prinsippet gjelder derfor også for materialgjenvunne materialer beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler. I den forordningen forklares det imidlertid også at en forutsetning for å bruke materialgjenvunne materialer og gjenstander, bør være at det fastsettes strenge krav til næringsmiddeltrygghet. Det å sikre næringsmiddeltrygghet omfatter ikke bare overføring av stoffer som kan påvirke menneskers helse, eller som kan påvirke næringsmiddelets kvalitet, men også mikrobiologisk sikkerhet. Ettersom innsatsmaterialet til materialgjenvinningsprosessen stammer fra avfall, er det langt mer sannsynlig at det er mikrobiologisk forurenset enn materialer og gjenstander som er nyprodusert av utgangsstoffer. Denne forordningen bør derfor sikre at materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast ikke bare er tilstrekkelig inerte, men også mikrobiologisk sikre. Erfaringene fra vurderingen av prosesser i henhold til forordning (EF) nr. 282/2008 viser at det bør fastsettes vitenskapelige kriterier og kunnskaper som er spesifikke for en bestemt materialgjenvinningsteknologi, før vurderingen av de individuelle materialgjenvinningsprosessene som bruker denne teknologien, ettersom utilstrekkelig vitenskapelig kunnskap om innholdet av forurensende stoffer i innsatsmaterialene og om hvordan teknologien fungerer, ellers kan gi for mange usikkerhetsmomenter til at myndigheten kan trekke konklusjoner om sikkerheten ved de individuelle materialgjenvinningsprosessene. Erfaringen har også vist at andre materialgjenvinningsteknologier kan gi sikkerhet for at alle materialgjenvinningsprosesser som benytter dem, fører til trygg materialgjenvunnet plast, og at vurderingen av hver materialgjenvinningsprosess som bruker disse teknologiene, derfor ikke gir noen større fordeler sammenlignet med den byrden vurderingen utgjør både for driftsansvarlige for foretak og for myndigheten. Det bør derfor fastsettes at materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast i prinsippet bare kan bringes i omsetning der de er produsert ved hjelp av en teknologi som er tilstrekkelig godt forstått til å gjøre det mulig for Kommisjonen å beslutte om den i prinsippet tillater materialgjenvinning av plastavfall til plast som oppfyller kravene i forordning (EF) nr. 1935/2004, og om bruken av den bør omfattes av særlige krav, blant annet om materialgjenvinningsprosessene som benytter denne teknologien, skiller seg tilstrekkelig fra hverandre med hensyn til parametrene for dekontamineringsbehandlingen eller konfigurasjonen av prosessen, til å kreve en individuell godkjenning av hver enkelt prosess for å sikre at den materialgjenvunne plasten som framstilles med disse prosessene, er sikker og av god kvalitet. På grunnlag av myndighetens vurderinger av de søknadene om godkjenning som er innlevert i samsvar med forordning (EF) nr. 282/2008, kan mekanisk PET-gjenvinning og produktsykluser i en lukket og kontrollert kjede anses som egnede materialgjenvinningsteknologier for materialgjenvinning av plastavfall til plast som oppfyller kravene i artikkel 3 i forordning (EF) nr. 1935/2004, og det bør fastsettes særlige vilkår for bruken av dem. Særlig bør mekaniske PET-gjenvinningsprosesser godkjennes individuelt, ettersom intensiteten og varigheten av behandlingen av innsatsmaterialet av plast som brukes i dekontamineringsoperasjonene, og dermed deres dekontamineringsevne, avhenger av den spesifikke utformingen av disse prosessene, og derfor krever en vurdering fra sak til sak på grunnlag av fastsatte kriterier. Omvendt er det ikke nødvendig å kreve godkjenning av de individuelle materialgjenvinningsprosessene som bare mottar plast fra en lukket og kontrollert kjede som hindrer kontaminering, ettersom tilførselen av forurensende stoffer i kjeden i så fall kontrolleres tilstrekkelig for å sikre at den eneste kontamineringen av innsatsmaterialet av plast kan fjernes ved hjelp av de enkle rengjørings- og oppvarmingsprosessene som under alle omstendigheter behøves for å omforme materialene. For å sikre at materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast er sikre og av god kvalitet, bør det fastsettes regler for å bringe disse produktene i omsetning. Forordning (EU) nr. 10/2011 fastsetter krav til sammensetning som sikrer trygg bruk av plastmaterialer beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler, inkludert hvilke stoffer som er godkjente for framstillingen, og migrasjonsgrensene. For å sikre det samme sikkerhetsnivået for materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast bør de ha samme sammensetning som plast framstilt i samsvar med forordning (EU) nr. 10/2011 og overholde de begrensningene og spesifikasjonene, for eksempel migrasjonsgrensene, som er fastsatt i nevnte forordning. For å sikre gjennomsiktighet og lette kvalitetskontroll og sporbarhet bør det opprettes et offentlig register som inneholder informasjon om materialgjenvinnere, materialgjenvinningsinstallasjoner og materialgjenvinningsprosesser, og registrering i dette registeret bør være en forutsetning for å få bringe materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast i omsetning. Selv om forordning (EF) nr. 1935/2004 fastsetter særlige regler for merking av materialer og gjenstander for å informere brukerne om hvordan de skal brukes på en hensiktsmessig måte, finnes det ikke tilsvarende regler for etterbehandling av dekontaminert plast. Avhengig av omfanget av dekontamineringen kan imidlertid visse anvisninger gjelde for videre bearbeiding og bruk av materialgjenvunnet plast, for eksempel krav til blanding for å oppnå et så høyt materialgjenvunnet innhold som mulig, eller begrensninger i bruken av det. Selv om slike anvisninger skal overføres via dokumentasjon, er det kanskje ikke lett å gjenkjenne plastmaterialer som krever spesialbehandling. For å unngå feil og lette kontrollene bør materialgjenvunnet plast derfor også merkes på en tydelig og lett leselig måte for å sikre at den brukes riktig under etterbehandlingen i samsvar med anvisningene fra materialgjenvinneren. For å sikre at plastmaterialer og plastgjenstander under hele materialgjenvinningsprosessen omfattes av vilkår som garanterer at de er sikre og av god kvalitet, og for å lette håndhevingen og forsyningskjedens funksjon, bør det fastsettes regler for alle trinn i gjenvinningsprosessen, fra forbehandling til dekontaminering og etterbehandling. Særlig bør kontamineringsnivået i innsatsmaterialet av plast som inngår i dekontamineringsprosessen, aldri overskride den øvre grensen for når tilstrekkelig dekontaminering kan oppnås gjennom prosessen, og det bør derfor sikres at kvaliteten på innsatsmaterialet konsekvent oppfyller de relevante spesifikasjonene. Reglene fastsatt i kommisjonsforordning (EF) nr. 2023/2006 7 om god framstillingspraksis bør derfor, dersom det er relevant, også få anvendelse på avfallshåndtering som finner sted før dekontamineringsprosessen, og sikre at det benyttes et kvalitetssikringssystem. Med tanke på mangfoldet av materialgjenvinningsteknologier og materialgjenvinningsprosesser bør det imidlertid være mulig å vedta særlige regler som utfyller eller avviker fra noen av disse alminnelige reglene, for å ta hensyn til de særlige egenskapene ved en materialgjenvinningsteknologi eller en materialgjenvinningsprosess. Dessuten bør disse alminnelige reglene for alle trinn i materialgjenvinningsprosessen ikke gjelde for materialgjenvinningsteknologier som forutsetter at det innføres en særlig ordning for bruk og innsamling av plastmaterialer og plastgjenstander som materialgjenvinnere, driftsansvarlige for næringsmiddelforetak og andre driftsansvarlige deltar i, og som sikter mot å begrense kontamineringen av innsatsmaterialet av plast til et minimum og dermed redusere kravene til den benyttede dekontamineringsprosessen. Ettersom sikkerheten til den materialgjenvunne plasten derfor er avhengig av at kontaminering hindres og følgelig av at slike materialgjenvinningsordninger fungerer som de skal, snarere enn av behandlingen av avfall og dets etterfølgende dekontaminering, bør det i denne forordningen fastsettes regler for hvordan ordningen skal fungere. For å sikre klarhet i og ensartet anvendelse av en materialgjenvinningsordning bør bare én enhet ha ansvar for å forvalte dens overordnede funksjon, og denne enheten bør ha ansvar for å gi alle deltakende operatører bindende instrukser. Det bør også sikres at deltakere, tredjeparter og kontrollmyndigheter lett kan gjenkjenne de plastmaterialene og plastgjenstandene som skal brukes i henhold til en bestemt materialgjenvinningsordning. Selv om regelen bør være at bare materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast som er framstilt ved hjelp av teknologier som har vist seg å være egnede, kan bringes i omsetning, bør det, for å muliggjøre og oppmuntre til utvikling av slike teknologier, på strenge vilkår og i en begrenset periode tillates at materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast som er framstilt ved hjelp av nye teknologier, bringes i omsetning. Dette bør gjøre det mulig for utviklere å samle inn data om et så stort og representativt antall prøver at usikkerheten rundt karakteriseringen av innsatsmaterialet av plast og av materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast begrenses til et minimum, og dermed gjør det mulig å vurdere en ny teknologis egnethet og fastsette de særlige kravene når det er nødvendig. Det bør imidlertid fastsettes regler for å sikre at materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast som er framstilt med nye teknologier, medfører minimal risiko, og at muligheten for å bringe slike materialer og gjenstander i omsetning utnyttes effektivt for å samle inn informasjon og erfaringer som gjør det mulig å vurdere teknologien. Før disse materialgjenvunne materialene og gjenstandene bringes i omsetning, bør derfor all tilgjengelig informasjon om prinsippene, begrepene og praksisene som den nye teknologien bygger på, brukes til å minimere risikoene, og data om teknologiens dekontamineringseffektivitet bør være tilgjengelige. Dersom disse dataene ikke er tilstrekkelige til å verifisere at teknologien fungerer tilfredsstillende, særlig når dekontaminering ikke er det viktigste eller eneste prinsippet som brukes for å oppnå sikkerhet, bør det utformes utfyllende tester på grunnlag av den nye teknologiens særtrekk. For å fastsette innholdet av forurensende stoffer i innsatsmaterialene, samt restinnholdet av forurensede stoffer i de ferdige materialene og gjenstandene samt potensialet for at de overføres til næringsmidler, bør det dessuten fastsettes regler for særlig analytisk overvåking av materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast som framstilles ved hjelp av materialgjenvinningsteknologier som er under utvikling, og den mulige forekomsten av farlige stoffer. For å karakterisere eksponeringsrisikoen bør slik overvåking ikke bare fokusere på gjennomsnittsnivåer, men også vurdere andre faktorer, for eksempel om visse forurensende stoffer ofte forekommer i forskjellige partier eller er knyttet til en bestemt kilde. For å sikre tillit til, allmennhetens kunnskap om og forskriftsmessig kontroll av teknologier som er under utvikling, er det dessuten viktig at rapportene om materialenes sikkerhet og om slik overvåking offentliggjøres. For å sikre at muligheten for å bringe materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast som er framstilt med nye teknologier, i omsetning, fortsatt begrenses til det tidsrommet som er nødvendig for å samle inn den informasjonen og de erfaringene som er nødvendige for å vurdere teknologien, bør det fastsettes regler for innledning av denne vurderingen. Ettersom det imidlertid ikke er usannsynlig at flere utviklere samtidig og uavhengig av hverandre kan bruke lignende installasjoner som i det vesentlige bygger på samme teknologi, bør det være en viss fleksibilitet når det gjelder starten og omfanget av vurderingen av en ny teknologi, slik at denne vurderingen kan underbygges med informasjon fra alle berørte teknologiutviklere. Dersom det foreligger bevis eller indikasjoner som viser at materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast som er gjenvunnet ved hjelp av en egnet gjenvinningsteknologi eller med en ny teknologi, kan utgjøre en fare for forbrukernes helse, bør det være mulig for Kommisjonen å analysere teknologien og sikkerheten til de materialene og gjenstandene av materialgjenvunnet plast som produseres med teknologien, og treffe egnede og umiddelbare tiltak i forbindelse med den. Ettersom denne forordningen i visse tilfeller krever at materialgjenvinningsprosesser godkjennes individuelt, bør det fastsettes en framgangsmåte for dette formålet. Denne framgangsmåten bør ligne framgangsmåten for godkjenning av et nytt stoff fastsatt i forordning (EF) nr. 1935/2004, ved behov tilpasset den individuelle godkjenningen av materialgjenvinningsprosesser. Ettersom utarbeiding av en søknad om godkjenning krever at søkeren har inngående kjennskap til den aktuelle materialgjenvinningsprosessen, og for å unngå at det innleveres flere søknader for samme materialgjenvinningsprosess, bør det særlig fastsettes at bare den driftsansvarlige som har utviklet materialgjenvinningsprosessen, og ikke alle materialgjenvinnere som benytter den, kan søke om godkjenning. Godkjente materialgjenvinningsprosesser kan bli gjenstand for mindre og større tekniske og administrative endringer i løpet av sin livssyklus, og denne forordningen bør derfor også sikre klarhet om hvilke framgangsmåter som skal benyttes ved endringer av godkjente materialgjenvinningsprosesser. Ettersom materialgjenvinningsinstallasjoner er komplekse, og deres utforming og drift kan omfattes av mange parametrer og prosedyrer, og for å lette materialgjenvinnernes egen kontroll av samsvar samt effektive revisjoner som en del av de offentlige kontrollene, bør det kreves at materialgjenvinnere som driver et dekontamineringsanlegg, har tilgjengelig et dokument som på en standardisert måte oppsummerer driften, kontrollen og overvåkingen av installasjonen, samt den materialgjenvinningsinstallasjonen som den er en del av, på en måte som viser at denne forordningen overholdes. Dekontamineringen av materialgjenvunnet plast bør inspiseres og kontrolleres av vedkommende myndigheter. Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/625 om offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet som gjennomføres for å sikre anvendelsen av næringsmiddel- og fôrvareregelverket 8 , omfatter også offentlig kontroll av materialer beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler, og omfatter derfor dekontamineringsinstallasjoner. Selv om denne forordningen inneholder alminnelige regler for offentlig kontroll, fastsetter den imidlertid ikke noen spesifikke framgangsmåter for kontroll av dekontamineringsinstallasjoner. For å sikre en ensartet anvendelse av de offentlige kontrollene av dekontamineringsinstallasjoner, uansett hvor de ligger, er det derfor hensiktsmessig å fastsette passende kontrollteknikker, samt regler for når gjenvunnet plast bør anses å ikke være i samsvar med denne forordningen. For å sikre at materialgjenvunnet plast og materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast brukes på en hensiktsmessig og sporbar måte av omdanningsforetak og driftsansvarlige for næringsmiddelforetak, bør det framlegges en samsvarserklæring som skal ledsage partiene av materialgjenvunnet plast, med informasjon om materialgjenvinneres identitet, den materialgjenvunne plastens opprinnelse samt anvisninger til omdanningsforetak og sluttbrukerne om bruken av den. For å sikre at dokumentet kan forstås på samme måte av alle som mottar det, bør det kreves at operatørene bruker en forhåndsdefinert mal. Materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast bringes for tiden i omsetning i henhold til nasjonale regler. Det bør derfor fastsettes bestemmelser som sikrer en smidig overgang til denne forordningen, og som ikke forstyrrer det eksisterende markedet for materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast. Det bør særlig i en begrenset periode være mulig å søke om godkjenning av eksisterende materialgjenvinningsprosesser som i henhold til denne forordningen skal godkjennes individuelt, og å fortsette å bringe materialgjenvunnet plast og materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast som er framstilt ved hjelp av disse materialgjenvinningsprosessene, i omsetning, inntil godkjenningsprosedyren er avsluttet. Søknader som er innlevert i samsvar med forordning (EF) nr. 282/2008 om materialgjenvinningsprosesser, bør anses som søknader som er innlevert i henhold til denne forordningen. Søknader som er innlevert i henhold til forordning (EF) nr. 282/2008 om materialgjenvinningsprosesser som ikke omfattes av individuell godkjenning i henhold til denne forordningen, bør avsluttes fordi denne forordningen ikke gir grunnlag for godkjenning av de aktuelle prosessene. Materialgjenvinnere som i sine nåværende materialgjenvinningsoperasjoner benytter teknologier som ikke er oppført på listen over egnede materialgjenvinningsteknologier, bør få tilstrekkelig tid til å vurdere om de ønsker å utvikle denne teknologien ytterligere, slik at den kan oppføres som egnet, eller i motsatt fall avslutte bruken av disse materialgjenvinningsoperasjonene for framstilling av plastmaterialer og plastgjenstander. Det bør derfor i en begrenset periode fortsatt være tillatt å bringe materialgjenvunnet plast og materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast som er framstilt ved hjelp av materialgjenvinningsprosesser og -installasjoner som bygger på disse teknologiene, i omsetning, og i samsvar med gjeldende nasjonale regler. Dersom operatørene beslutter å utvikle teknologien ytterligere, slik at den kan oppføres som egnet, krever denne forordningen at teknologien meldes og at det utpekes en utvikler. Framgangsmåten for melding bør imidlertid på tidspunktet for meldingen kreve en utførlig begrunnelse for sikkerheten ved disse materialene og gjenstandene av materialgjenvunnet plast, samt offentliggjøring av en rapport basert på dette. Selv om operatører som allerede benytter disse teknologiene, bør ha informasjon om sikkerheten ved de materialene og gjenstandene av materialgjenvunnet plast som er framstilt med disse teknologiene, er kravene som fastsettes i denne forordningen for slike rapporter, omfattende. Ettersom det kan ta lang tid å innhente den nødvendige tilleggsinformasjonen, er det derfor hensiktsmessig å gi disse utviklerne mulighet til å framlegge denne informasjonen i månedene etter meldingen. I henhold til denne forordningen vil det eventuelt etter en viss dato ikke lenger være mulig lovlig å bringe materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast som er framstilt på en bestemt materialgjenvinningsinstallasjon, i omsetning. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan imidlertid fortsatt ha lagre av slike materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast, eller de kan allerede ha brukt disse til å emballere næringsmidler. Ettersom denne situasjonen ikke skyldes umiddelbare sikkerhetsproblemer, og disse materialene og gjenstandene av materialgjenvunnet plast ble brakt i omsetning under de nasjonale myndighetenes kontroll, bør matsvinn og byrder for de driftsansvarlige for næringsmiddelforetak unngås, og de bør kunne bruke slike materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast til å emballere næringsmidler og bringe dem i omsetning, inntil dette lageret er tømt. Blant de materialgjenvinningsteknologiene som omfattes av denne forordningens virkeområde, og som ikke er oppført som egnede materialgjenvinningsteknologier, bør det ved framstillingen av materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast rettes være særlig fokus på at den materialgjenvunne plasten brukes bak en funksjonell plastbarriere, fordi flere hundre materialgjenvinningsinstallasjoner for tiden allerede framstiller materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast med denne teknologien. Materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast som er framstilt med denne teknologien, er så langt brakt i omsetning under forutsetning av at de er i samsvar med forordning (EF) nr. 10/2011, og underlagt nasjonale vedkommende myndigheters kontroll. Den foreliggende informasjonen om disse materialene er ikke tilstrekkelig til å fjerne tvil om at de faktisk er i samsvar med den forordningen. Først og fremst finnes det ikke tilstrekkelig informasjon om de benyttede funksjonelle barrierenes evne til å hindre migrasjon til næringsmidler av forurensende stoffer i den materialgjenvunne plasten over et lengre tidsrom. Denne teknologien bør derfor ennå ikke anses som en egnet materialgjenvinningsteknologi. I motsetning til andre teknologier som skal anses som nye i henhold til denne forordningen, er imidlertid hovedprinsippene for denne teknologien allerede kjent. Dette gjør det mulig å fastsette særlige tilpasninger av reglene for nye teknologier når det gjelder bruk av denne teknologien, inntil det er truffet en beslutning om dens egnethet, og særlig å legge til et krav om kontroll av at barriereprinsippet er effektivt. Selv om det på den ene siden, på grunn av antallet eksisterende installasjoner, ikke ser ut til å være nødvendig å kreve overvåking av alle disse materialgjenvinningsinstallasjonene for å få tilstrekkelige data om kontamineringsnivåer, er det på den andre siden, med tanke på at det på grunnlag av allerede tilgjengelig kunnskap råder tvil om de funksjonelle barrierenes evne til å hindre migrasjon av forurensende stoffer på lang sikt, bør det dersom materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast som er framstilt med denne teknologien, skal bringes i omsetning, forutsette at det er utført ytterligere testing for å garantere denne evnen. Denne forordningen krever at visse avfallshåndterere som deltar i innsamling av plast, samt operatører som deltar i ytterligere operasjoner som er en del av forbehandlingen, oppretter et sertifisert kvalitetssikringssystem for å sikre kvaliteten og sporbarheten av innsatsmaterialet av plast. Ettersom disse operatørene trenger tid til å forberede seg fullt ut på en slik sertifisering, bør disse operatørene få tilstrekkelig tid til å tilpasse seg dette kravet. For å sikre en ensartet og hensiktsmessig bruk av analysemetoder kreves det i denne forordningen at materialgjenvinnere som overvåker innholdet av forurensende stoffer som en del av sine aktiviteter for utvikling av nye teknologier, deltar i sammenlignende laboratorieprøver. Ettersom dette kravet fastsettes for første gang i denne forordningen, krever disse sammenlignende laboratorieprøvene ytterligere tilpasning til bestemmelsene i denne forordningen, og laboratoriene trenger tid til å organisere sin deltakelse. Det bør derfor avsettes tilstrekkelig tid til å tilpasse og organisere slike sammenlignende laboratorieprøver. Forordning (EF) nr. 282/2008 bør oppheves. Tiltakene fastsatt i denne forordningen er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for planter, dyr, næringsmidler og fôr.
1 EUT L 338 av 13.11.2004, s. 4.
2 COM(2015) 614 final.
3 COM(2018) 28 final.
4 Kommisjonsforordning (EF) nr. 282/2008 av 27. mars 2008 om materiale og gjenstandar av attvunnen plast som er meinte for å kome i kontakt med næringsmiddel, og om endring av forordning (EF) nr. 2023/2006 (EUT L 86 av 28.3.2008, s. 9).
5 Kommisjonsforordning (EU) nr. 10/2011 av 14. januar 2011 om plastmaterialer og plastgjenstander beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler (EUT L 12 av 15.1.2011, s. 1).
6 «Scientific Opinion on the criteria to be used for safety evaluation of a mechanical recycling process to produce recycled PET intended to be used for manufacture of materials and articles in contact with food», EFSA Journal 2011;9(7):2184.
7 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2023/2006 av 22. desember 2006 om god framstillingspraksis for materiale og gjenstandar som er meinte for å kome i kontakt med næringsmiddel (EUT L 384 av 29.12.2006, s. 75).
8 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/625 av 15. mars 2017 om offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet som gjennomføres for å sikre anvendelsen av næringsmiddel- og fôrvareregelverket samt regler for dyrs helse og velferd, plantehelse og plantevernmidler, om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001, (EF) nr. 396/2005, (EF) nr. 1069/2009, (EF) nr. 1107/2009, (EU) nr. 1151/2012, (EU) nr. 652/2014, (EU) 2016/429 og (EU) 2016/2031, rådsforordning (EF) nr. 1/2005 og (EF) nr. 1099/2009 samt rådsdirektiv 98/58/EF, 1999/74/EF, 2007/43/EF, 2008/119/EF og 2008/120/EF og om oppheving av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 og (EF) nr. 882/2004, rådsdirektiv 89/608/EØF, 89/662/EØF, 90/425/EØF, 91/496/EØF, 96/23/EF, 96/93/EF og 97/78/EF og rådsvedtak 92/438/EØF (forordningen om offentlig kontroll) (EUT L 95 av 7.4.2017, s. 1).
VEDTATT DENNE FORORDNINGEN:
KAPITTEL I FORMÅL, VIRKEOMRÅDE OG DEFINISJONER
1. Denne forordningen er et særlig tiltak i henhold til artikkel 5 i forordning (EF) nr. 1935/2004.
å bringe i omsetning plastmaterialer og plastgjenstander som omfattes av artikkel 1 nr. 2 i forordning (EF) nr. 1935/2004, og som inneholder plast som stammer fra eller er framstilt av avfall, utvikling og bruk av materialgjenvinningsteknologier, materialgjenvinningsprosesser og materialgjenvinningsinstallasjoner for å framstille materialgjenvunnet plast til bruk i disse plastmaterialene og plastgjenstandene, bruk av materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast samt av materialer og gjenstander av plast som er beregnet på materialgjenvinning, i kontakt med næringsmidler.
3. Denne forordningen får ikke anvendelse på bruk av avfall til framstilling av stoffer som er oppført på EU-listen over godkjente stoffer i samsvar med artikkel 5 i forordning (EU) nr. 10/2011, og til framstilling av stoffer som omfattes av artikkel 6 nr. 1, 2 og 3 bokstav a) i samme forordning, når de er beregnet på senere bruk i samsvar med den forordningen.
1. I denne forordningen får definisjonene i artikkel 3 i forordning (EF) nr. 10/2011 og i artikkel 3 i forordning (EF) nr. 2023/2006 anvendelse.
«avfall», «kommunalt avfall», «avfallshåndtering», «avfallsinnsamling», «ombruk», «materialgjenvinning» og «ikke-farlig avfall» som fastsatt i artikkel 3 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/98/EF 9 , «næringsmiddelforetak» og «driftsansvarlig for næringsmiddelforetak» som fastsatt i artikkel 3 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 10 , «vedkommende myndigheter» og «revisjon» som fastsatt i artikkel 3 i forordning (EU) 2017/625.
«materialgjenvinningsteknologi» en spesifikk kombinasjon av fysiske eller kjemiske begreper, prinsipper og praksiser for å materialgjenvinne en avfallsstrøm av en bestemt type som er samlet inn på en bestemt måte, til materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast av en bestemt type og beregnet på et bruksområde, og som omfatter en dekontamineringsteknologi, «dekontamineringsteknologi» en spesifikk kombinasjon av fysiske eller kjemiske begreper, prinsipper og praksiser som inngår i en materialgjenvinningsteknologi, og som har som hovedformål å fjerne kontaminering eller å rense, «materialgjenvinningsprosess» en sekvens av enhetsoperasjoner som er beregnet på framstilling av materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast gjennom forbehandling, en dekontamineringsprosess og etterbehandling, og som er basert på en bestemt materialgjenvinningsteknologi, «materialgjenvunnet plast» plast som er et resultat av dekontamineringsprosessen i en materialgjenvinningsprosess, og plast som er et resultat av etterfølgende etterbehandling, og som ennå ikke er omdannet til materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast, «materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast» materialer og gjenstander i ferdigprodusert tilstand beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler, og som er framstilt enten helt eller delvis av materialgjenvunnet plast, «materialgjenvunnet innhold» mengden materialgjenvunnet plast som er et direkte resultat av dekontamineringsprosessen i en materialgjenvinningsprosess, og som inngår enten i ytterligere etterbehandlet materialgjenvunnet plast eller materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast framstilt av disse, «forbehandling» all avfallshåndtering som utføres for å sortere, fragmentere, vaske, blande eller på annen måte behandle plastavfall for å gjøre det egnet for dekontamineringsprosessen, «innsatsmateriale av plast» plastmaterialer som er et resultat av forbehandling og som innføres i en dekontamineringsprosess, «dekontamineringsprosess» en bestemt sekvens av enhetsoperasjoner som til sammen har som hovedformål, ved hjelp av en bestemt dekontamineringsteknologi, å fjerne forurensning fra innsatsmateriale av plast for å gjøre det egnet for kontakt med næringsmidler, «tilfeldig kontaminering» kontaminering som finnes i innsatsmateriale av plast som stammer fra næringsmidler, fra plastmaterialer og plastgjenstander som er beregnet på og brukes i kontakt med næringsmidler, fra deres bruk eller feilbruk av disse til andre formål enn næringsmidler, og fra utilsiktet forekomst av andre stoffer, materialer og gjenstander som følge av avfallshåndtering, «etterbehandling» alle enhetsoperasjoner som etterfølger dekontamineringsprosessen der produktet polymeriseres ytterligere, behandles på annen måte og/eller omdannes, noe som resulterer i materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast i ferdig tilstand, «materialgjenvinningsinstallasjon» utstyret som brukes til driften av minst en del av en materialgjenvinningsprosess, «dekontamineringsinstallasjon» spesifikt utstyr til drift av en dekontamineringsprosess, «materialgjenvinningsanlegg» et sted hvor det befinner seg minst én dekontamineringsinstallasjon, «materialgjenvinningsordning» en ordning mellom rettssubjekter for å håndtere bruk, separat innsamling og materialgjenvinning av plastmaterialer og plastgjenstander med det formål å begrense eller hindre at de kontamineres, slik at de blir lettere å materialgjenvinne, «materialgjenvinner» enhver fysisk eller juridisk person som benytter en dekontamineringsprosess, «omdanningsforetak» enhver fysisk eller juridisk person som utfører én eller flere enhetsoperasjoner for etterbehandling, «enhetsoperasjon» en grunnleggende operasjon som er en del av en prosess, og der innsatsmaterialet underkastes en enkelt omdanning, eller flere omdanninger dersom de inntreffer i kombinasjon, «framstillingstrinn» én eller flere sekvensielle enhetsoperasjoner som etterfølges av en kvalitetsvurdering av materialet som er et resultat av dette trinnet, «parti» en mengde materiale av samme kvalitet som er framstilt ved bruk av ensartede produksjonsparametrer på et bestemt framstillingstrinn, som er lagret og innesluttet for å utelukke blanding med andre materialer, eller kontaminering, og som betegnes som dette med et enkelt produksjonsnummer.
9 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/98/EF av 19. november 2008 om avfall og om oppheving av visse direktiver (EUT L 312 av 22.11.2008, s. 3).
10 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet (EFT L 31 av 1.2.2002, s. 1).
1. En materialgjenvinningsteknologi skal anses som egnet dersom det er påvist at den kan gjenvinne avfall til materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast som er i samsvar med artikkel 3 i forordning (EF) nr. 1935/2004, og som er mikrobiologisk sikre.
Innsatsmaterialets type, innsamlingsmåte og opprinnelse. Den spesifikke kombinasjonen av fysiske og kjemiske begreper, prinsipper og praksiser som brukes for å dekontaminere innsatsmaterialet. Typen og den tiltenkte bruken av materialene og gjenstandene av materialgjenvunnet plast. Behovet for eller fravær av dette behovet for vurdering og godkjenning av materialgjenvinningsprosessen som bruker denne teknologien, og kriteriene for dette.
3. Egnede materialgjenvinningsteknologier er oppført i vedlegg I. Vedlegg I kan endres i samsvar med artikkel 15 og 16.
4. Dersom kapasiteten til å oppnå tilstrekkelig dekontaminering av materialgjenvinningsprosesser som bruker en bestemt materialgjenvinningsteknologi, avhenger av den nøyaktige spesifikasjonen av innsatsmaterialet, den detaljerte konfigurasjonen av disse prosessene eller de benyttede driftsvilkårene, og når denne spesifikasjonen, konfigurasjonen eller disse vilkårene ikke kan fastsettes i form av enkle regler på det tidspunktet da det fastslås at teknologien er egnet, skal hver materialgjenvinningsprosess som bruker denne teknologien, godkjennes enkeltvis av Kommisjonen etter framgangsmåten i kapittel V, særlig artikkel 19 nr. 1 («godkjenningen»).
5. I vedlegg I skal det angis om individuelle materialgjenvinningsprosesser skal godkjennes for en materialgjenvinningsteknologi.
6. Enhver materialgjenvinningsteknologi som ikke har vært gjenstand for en beslutning om dens egnethet i samsvar med artikkel 15 eller 16, skal anses som en ny teknologi for denne forordningens formål.
KAPITTEL II BRINGING I OMSETNING AV MATERIALGJENVUNNET PLAST OG MATERIALER OG GJENSTANDER AV MATERIALGJENVUNNET PLAST
1. Materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast skal bare bringes i omsetning dersom kravene i nr. 2–7 er oppfylt under framstillingen av dem.
2. Kravene fastsatt i kapittel II og III og kapittel V i forordning (EU) nr. 10/2011 får anvendelse på materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast.
en egnet materialgjenvinningsteknologi oppført i vedlegg I, eller en ny teknologi som nevnt i artikkel 3 nr. 6 og utviklet i samsvar med kapittel IV.
Dersom det er relevant, er materialgjenvinningsprosessen som brukes til å framstille materialene og gjenstandene av materialgjenvunnet plast, blitt godkjent. Materialgjenvinningen og bruken av materialgjenvunnet plast til framstilling av materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast oppfyller de generelle kravene i artikkel 6, 7 og 8, utfylt med spesifikasjonene for og kravene til teknologien angitt i vedlegg I tabell 1 kolonne 8, og fastsatt i godkjenningen med forbehold om de særlige unntakene i vedlegg I tabell 1 kolonne 9, og i godkjenningen. Som unntak fra bokstav b), dersom den egnede materialgjenvinningsteknologien skal gjennomføres via en materialgjenvinningsordning, skal materialgjenvinningen og bruken av materialene og gjenstandene av materialgjenvunnet plast oppfylle de generelle kravene i artikkel 9, og, dersom det er relevant, de særlige reglene for teknologien i vedlegg I.
5. Dersom materialene og gjenstandene av materialgjenvunnet plast er framstilt ved hjelp av en ny teknologi, er kravene i artikkel 10–13 oppfylt.
Dekontamineringsinstallasjonen der den materialgjenvunne plasten ble framstilt, adressen til materialgjenvinningsanlegget og identiteten til materialgjenvinneren som driver det, Den godkjente materialgjenvinningsprosessen som er brukt, dersom den egnede materialgjenvinningsteknologien som er benyttet, krever godkjenning av materialgjenvinningsprosessen. Navnet på materialgjenvinningsordningen som er brukt, identiteten til den enheten som forvalter den og den påførte merkingen, dersom den benyttede materialgjenvinningsteknologien krever bruk av en materialgjenvinningsordning. Navnet på den nye teknologien, dersom framstillingen av den materialgjenvunne plasten bruker en ny materialgjenvinningsteknologi.
7. Dersom det er relevant, er statusen i registeret som er opprettet i henhold til artikkel 24 for den godkjente materialgjenvinningsprosessen som brukes til framstillingen, ikke «midlertidig opphevet» eller «tilbakekalt».
8. Statusen for den dekontamineringsinstallasjonen som brukes til framstillingen, er ikke «midlertidig opphevet» i det registeret som er opprettet i henhold til artikkel 24.
1. De enkelte partiene av materialgjenvunnet plast og av materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast skal være omfattet av ett enkelt dokument eller en registrering av deres kvalitet, og skal identifiseres gjennom et unikt nummer og navnet på det framstillingstrinnet de stammer fra.
2. Materialgjenvunnet plast som bringes i omsetning, skal ledsages av en samsvarserklæring i samsvar med artikkel 29.
symbolet og registreringsnummeret til den dekontamineringsinstallasjonen hvor den materialgjenvunne plasten ble framstilt i samsvar med artikkel 24, symbolet etterfulgt av partinummeret, materialgjenvunnet innhold i vektprosent, den høyeste vektprosenten av materialgjenvunnet innhold som ferdige materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast som inneholder den materialgjenvunne plasten, kan inneholde, dersom denne er mindre enn 100 %, og når erklæringen nevnt i nr. 2 gir ytterligere anvisninger, symbolet definert i ISO 7000 med referansenummer 1641.
Den minste skriftstørrelsen på merkingene skal være minst 17 punkter (6 mm) på beholdere hvor det største målet er mindre enn 75 cm, 23 punkter på beholdere hvor det største målet er mellom 75 cm og 125 cm, og 30 punkter på beholdere hvor det største målet er over 125 cm.
5. Som unntak fra nr. 4 kan merking utelates fra faste beholdere montert i installasjoner eller på kjøretøyer.
6. De begrensningene og spesifikasjonene som er fastsatt i vedlegg I om bruk av materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast som er framstilt ved hjelp av en egnet materialgjenvinningsteknologi, og, dersom det er relevant, de begrensningene og spesifikasjonene som er fastsatt i godkjenningen for bruk av materialgjenvunne materialer eller gjenstander som er framstilt ved hjelp av en materialgjenvinningsprosess, skal inngå i merkingen som kreves i artikkel 15 i forordning (EF) nr. 1935/2004 av materialgjenvunne materialer eller gjenstander som leveres til driftsansvarlige for næringsmiddelforetak eller til sluttforbrukere.
KAPITTEL III GENERELLE KRAV TIL MATERIALGJENVINNING AV PLAST OG BRUK AV MATERIALGJENVUNNET PLAST
Plastavfallet kommer bare fra kommunalt avfall eller fra detaljsalg av næringsmidler eller andre næringsmiddelforetak dersom det bare var beregnet på og brukt til kontakt med næringsmidler, inkludert avfall som kasseres fra en materialgjenvinningsordning i samsvar med artikkel 9 nr. 6. Plastavfallet kommer bare fra plastmaterialer og plastgjenstander framstilt i samsvar med forordning (EU) nr. 10/2011 eller fra materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast framstilt i samsvar med denne forordningen. Plastavfallet er samlet inn separat. Forekomsten av andre plastmaterialer og plastgjenstander enn den plasten som dekontamineringsprosessen er beregnet på, inkludert lokk, etiketter og klebemidler, andre materialer og stoffer samt resterende næringsmidler, er redusert til et nivå som er angitt i kravene til innsatsmaterialer av plast gitt av materialgjenvinneren, og som ikke skal svekke det oppnådde dekontamineringsnivået.
Det består bare av plastmaterialer og plastgjenstander som oppfyller kravene i nr. 1 bokstav a) og b), og som er samlet inn for materialgjenvinning separat fra alt annet avfall. Det er samlet inn sammen med andre emballasjeavfallsfraksjoner av kommunalt avfall eller sammen med andre plast-, metall-, papir- eller glassfraksjoner av kommunalt avfall som er samlet inn separat fra restavfall til materialgjenvinning, og følgende krav er oppfylt: Innsamlingssystemet samler bare inn ikke-farlig avfall. Innsamlingen av avfall og den etterfølgende sorteringen er utformet og gjennomføres for å minimere risikoen for at innsamlet plastavfall kontamineres av plastavfall som ikke oppfyller kravene i nr. 1 bokstav a) og b), eller annet avfall.
sikre at vilkårene og kravene i nr. 1 og 2 er oppfylt, sikre sporbarhet for hvert parti fram til første sortering av det innsamlede plastavfallet, og være sertifisert av en uavhengig tredjepart.
Artikkel 4, 5, 6 og7 i kommisjonsforordning (EF) nr. 2023/2006 samt punkt B i vedlegget til den forordningen skal gjelde tilsvarende med nødvendige endringer med hensyn til god framstillingspraksis, kvalitetskontroll- og kvalitetssikringssystemer samt relevant dokumentasjon.
1. Innsatsmaterialet av plast og produktet fra den benyttede dekontamineringsprosessen skal oppfylle spesifikasjonene i vedlegg I tabell 1 kolonne 3, 5 og 6 for den relevante materialgjenvinningsteknologien og, i relevante tilfeller, de særlige kriteriene angitt i godkjenningen.
2. Dekontamineringsprosessen skal utføres i samsvar med de relevante spesifikasjonene og kravene fastsatt i vedlegg I tabell 1 kolonne 8, og, i relevante tilfeller, de særlige kriteriene angitt i godkjenningen. Materialgjenvinnerne skal sikre samsvar med forordning (EF) nr. 2023/2006.
Den skal befinne seg i et enkelt materialgjenvinningsanlegg, som er organisert slik at det sikres at det ikke forekommer noen ny kontaminering av materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast. Dens konfigurasjon og drift tilsvarer den materialgjenvinningsprosessen som den benytter. Den drives som beskrevet i det sammenfattende skjemaet for samsvarskontroll som er utarbeidet i samsvar med artikkel 26.
4. Det skal føres et arkiv over registreringer som brukes til å registrere informasjon om kvaliteten på de enkelte partiene, som definert i punkt 4.1 i det sammenfattende skjemaet for samsvarskontroll nevnt i nr. 3 bokstav c). Registreringer som er lagret i dette arkivet, skal oppbevares i minst fem år.
De skal etterbehandle gjenvunnet plast i samsvar med anvisningene fra materialgjenvinneren eller det leverende omdanningsforetaket i samsvar med artikkel 5 nr. 3. De skal, dersom det er relevant, gi etterfølgende omdanningsforetak anvisninger i samsvar med artikkel 5 nr. 3, 4 og 5. De skal, dersom det er relevant, gi brukerne av materialene og gjenstandene av materialgjenvunnet plast anvisninger i samsvar med artikkel 5 nr. 6.
De skal formidle relevante anvisninger til forbrukere av næringsmidler som er emballert i slike materialer og gjenstander, og/eller til andre driftsansvarlige for næringsmiddelforetak dersom det er relevant.
3. Detaljister av materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast som ennå ikke har vært i kontakt med næringsmidler, skal formidle relevante anvisninger til brukerne av slike materialer og gjenstander dersom slike anvisninger ikke framgår av merking som allerede er påført disse materialene og gjenstandene.
Minst 15 virkedager før oppstart av driften av en materialgjenvinningsordning skal forvalteren av materialgjenvinningsordningen underrette den vedkommende myndigheten på det territoriet der forvalteren er etablert, og Kommisjonen for å registrere den i det unionsregisteret som er opprettet i samsvar med artikkel 24.
Forvalteren skal oppgi navn, adresse, kontaktpersoner, ordningens navn, et sammendrag av ordningen som ikke overstiger 300 ord, merkingen nevnt i nr. 5, en liste over medlemsstater der driftsansvarlige som deltar i ordningene, befinner seg, og henvisninger til eventuelle dekontamineringsinstallasjoner som benyttes i ordningen. Deretter skal lederen sørge for at denne informasjonen holdes oppdatert.
2. Det skal ikke opprettes et sammenfattende skjema for samsvarskontroll, og artikkel 25 nr. 1 bokstav c) og artikkel 26 får ikke anvendelse når materialgjenvinnere melder om produksjon av gjenvunnet plast som en del av en materialgjenvinningsordning, med mindre det kreves i vedlegg I tabell 1 kolonne 8. Dersom artikkel 25 nr. 1 bokstav c) og artikkel 26 ikke får anvendelse, skal registreringsstatusen i samsvar med artikkel 24 nr. 2 bokstav g), som nevnt i artikkel 25 nr. 2, være «aktiv».
3. Forvalteren av materialgjenvinningsordningen skal framlegge et enkelt dokument for alle deltakende driftsansvarlige og andre deltakende organisasjoner. Dette dokumentet skal beskrive målene for ordningen, forklare hvordan den fungerer, gi anvisninger og beskrive i detalj de forpliktelsene som deltakerne pålegges. Forklaringen skal inneholde en beskrivelse av materialgjenvinningsoperasjonene.
Et avfallsinnsamlingssystem skal være en del av en materialgjenvinningsordning og skal være forbeholdt ordningen for å sikre at det bare samles inn materialer og gjenstander som omfattes av ordningen.
5. Alle materialer og gjenstander som omfattes av en materialgjenvinningsordning skal under de bruksfasene der det er beregnet eller forventet at de kommer i kontakt med næringsmidler, være påført en merking som er registrert i det unionsregisteret som er opprettet i henhold til artikkel 24. Merkingen skal være klart synlig, ikke mulig å slette og unik for materialgjenvinningsordningen.
De er merket, brukt og rengjort i samsvar med anvisningene fra forvalteren av materialgjenvinningsordningen. De brukes bare til distribusjon, lagring, utstilling og salg av de næringsmidlene de er beregnet på. De ikke er kontaminert med andre materialer eller stoffer enn dem som er tillatt i henhold til materialgjenvinningsordningen.
Dersom noen av disse kravene ikke er oppfylt, skal materialene eller gjenstandene utelukkes fra materialgjenvinningsordningen og kasseres.
7. Dersom en ordning tillater innsamling fra forbrukere, skal innsamlingen skje atskilt fra annet avfall ved utpekte innsamlingssteder som er egnet til å sikre at avfallsinnsamlingen skjer i samsvar med ordningen.
8. Materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast som er produsert i samsvar med ordningen, kan ikke bringes i omsetning for bruk utenfor ordningen, med mindre det i vedlegg I kolonne 9 er fastsatt et unntak fra dette kravet.
skal ha et kvalitetssikringssystem i samsvar med forordning (EU) nr. 2023/2006 som er utformet for å sikre at kravene i ordningen oppfylles, eller kan som et alternativ for driftsansvarlige for små næringsmiddelforetak gjennomføre kravene i ordningen som en del av sine faste prosedyrer basert på prinsippene for «risikoanalyse og kritiske styringspunkter» (HACCP), som nevnt i artikkel 5 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004 11 , og benytte disse prosedyrene tilsvarende med nødvendige endringer ved fare for kontaminering av plasten.
11 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004 av 29. april 2004 om næringsmiddelhygiene (EUT L 139 av 30.4.2004, s. 1).
KAPITTEL IV UTVIKLING OG LISTEFØRING AV MATERIALGJENVINNINGSTEKNOLOGIER
Dersom driftsansvarlige eller andre organisasjoner samarbeider om utviklingen av en ny teknologi, skal et enkelt rettssubjekt representere disse driftsansvarlige eller organisasjonene og fungere som utvikler av den nye teknologien.
Med henblikk på registrering av den nye teknologien i unionsregisteret som er opprettet i henhold til artikkel 24, skal utvikleren i denne meldingen ta med navn, adresse, kontaktpersoner, navnet på den nye teknologien, en sammenfattende beskrivelse av den nye teknologien som ikke overstiger 300 ord, en URL-adresse (Uniform Resource Locator) til de rapportene som skal offentliggjøres i samsvar med nr. 4 og artikkel 13 nr. 4, og navn på og adresser til eller numre på alle materialgjenvinningsanlegg der utviklingen av teknologien forventes å finne sted.
En beskrivelse av den nye teknologien basert på egenskapene til materialgjenvinningsteknologier fastsatt i artikkel 3 nr. 2. En forklaring på eventuelle avvik fra kravene i artikkel 6, 7 og 8, eller hvorvidt den nye teknologien omfatter en materialgjenvinningsordning. En utførlig begrunnelse samt vitenskapelig dokumentasjon og studier, utarbeidet av utvikleren, som viser at den nye teknologien gjør det mulig å framstille materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast som er i samsvar med artikkel 3 i forordning (EF) nr. 1935/2004, som også sikrer deres mikrobiologiske sikkerhet, inkludert en beskrivelse av innholdet av forurensende stoffer i innsatsmaterialene av plast i den materialgjenvunne plasten, bestemmelse av dekontamineringseffektiviteten og overføringen av disse forurensende stoffene fra materialene og gjenstandene av materialgjenvunnet plast til næringsmiddelet, samt en begrunnelse for hvorfor de benyttede begrepene, prinsippene og praksisene er tilstrekkelige til å oppfylle disse kravene. En beskrivelse av en eller flere typiske materialgjenvinningsprosesser som benytter teknologien, inkludert et blokkdiagram over de viktigste framstillingstrinnene og, dersom det er relevant, en forklaring på den benyttede materialgjenvinningsordningen og reglene for dens funksjon. En forklaring basert på bokstav a) som beskriver hvorfor teknologien skal anses å være forskjellig fra eksisterende teknologi og kan anses som ny. Et sammendrag med forslag til myndigheten om vurderingskriterier for dens eventuelle framtidige vurdering av materialgjenvinningsprosesser som benytter den nye teknologien som installasjonen er basert på, som påkrevd i artikkel 20 nr. 2. Et overslag over det forventede antallet dekontamineringsinstallasjoner som vil bli drevet for å utvikle den nye teknologien, og adressene til de stedene der materialgjenvinningsanleggene forventes plassert.
Med hensyn til bokstav c) skal dataene som brukes til å bestemme dekontamineringseffektiviteten, innhentes enten gjennom drift av et forsøksanlegg eller komme fra kommersiell produksjon av materialgjenvunnet plast som ikke er beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler. Når det er nødvendig for fullt ut å fastslå om plastmaterialene og plastgjenstandene er sikre, skal dataene suppleres med tester som er utformet for å vurdere de begrepene, prinsippene og praksisene som er spesifikke for teknologien. Dersom innsatsmaterialet av plast kan inneholde plast som ikke er framstilt i samsvar med forordning (EU) nr. 10/2011, skal den dokumentasjonen som kreves, vise at teknologien fjerner stoffer som ble brukt ved framstillingen av nevnte plast i det omfanget som er nødvendig for å sikre at kravet i artikkel 4 nr. 2 er oppfylt.
Informasjonen nevnt i første og andre ledd skal være tilgjengelig for medlemsstatene og myndigheten. Utvikleren skal også framlegge informasjonen for alle materialgjenvinnere som benytter den nye teknologien. Den skal oppdateres omgående dersom det framkommer ny informasjon fra utviklingsaktiviteter. Informasjonen skal anses å være kommersielt relevant for utvikleren, og skal ikke offentliggjøres før Kommisjonen har bedt myndigheten om å vurdere materialgjenvinningsteknologien i samsvar med artikkel 14.
4. På tidspunktet for meldingen skal materialgjenvinneren, på sitt nettsted og med den URL-adressen som er oppgitt i samsvar med nr. 2, også offentliggjøre en detaljert første rapport om sikkerheten til den framstilte plasten på grunnlag av informasjonen gitt i nr. 3. Denne rapporten kan utelate detaljer om materialgjenvinningsprosesser og -installasjoner som benytter den nye teknologien, i den grad disse detaljene er berettigede ut fra kommersielle hensyn, og skal inneholde et utførlig sammendrag med all informasjon som kreves for å foreta en uavhengig vurdering av teknologien uten at det er nødvendig å søke informasjonen i mer detaljerte rapporter og studier.
5. Utvikleren skal tilpasse malen for det sammenfattende skjemaet for samsvarskontroll i vedlegg II i den grad det er nødvendig for å gjenspeile særtrekkene ved den nye teknologien. Utvikleren skal levere denne tilpassede malen for det sammenfattende skjemaet for samsvarskontroll til alle materialgjenvinnere som benytter den nye teknologien.
6. Dersom en teknologi benytter en materialgjenvinningsordning, skal utvikleren fungere som forvalter av materialgjenvinningsordningen nevnt i artikkel 9 nr. 1. Artikkel 6, 7 og 8 og artikkel 9 nr. 2 får ikke anvendelse.
7. Utvikleren skal sikre en løpende dialog med alle materialgjenvinnere som benytter den nye teknologien, for å utveksle kunnskap om dens funksjon og evne til å dekontaminere innsatsmaterialet av plast. Utvikleren skal føre fortegnelser over disse forholdene og redegjøre for de spørsmålene som er drøftet, og konklusjonene om teknologiens funksjon og dekontamineringskapasitet, som på anmodning skal gjøres tilgjengelige for alle vedkommende myndigheter på et territorium der utvikleren og/eller materialgjenvinneren befinner seg.
Dersom den vedkommende myndigheten anser at disse kravene ikke er oppfylt, skal den informere utvikleren om sine betenkeligheter, og den kan pålegge utvikleren å utsette oppstarten av driften av den første dekontamineringsinstallasjonen i samsvar med nr. 2 til utvikleren har fulgt opp disse betenkelighetene.
Utvikleren skal informere den vedkommende myndigheten om hvilke tiltak utvikleren har truffet for å følge opp disse betenkelighetene, eller avklare hvorfor den mener at det ikke er nødvendig å treffe tiltak.
Dersom den vedkommende myndigheten har alvorlige betenkeligheter med hensyn til sikkerheten ved materialene og gjenstandene av materialgjenvunnet plast, skal den vedkommende myndigheten informere Kommisjonen om dette.
1. En materialgjenvinningsinstallasjon som benytter en ny materialgjenvinningsteknologi, skal være basert på en ny teknologi som er meldt i samsvar med artikkel 10 nr. 2.
2. Materialgjenvinneren skal oppfylle de administrative kravene i artikkel 25.
3. En materialgjenvinningsinstallasjon som brukes til å utvikle en ny teknologi, kan drives på en måte som avviker fra ett eller flere av de særlige kravene i artikkel 6, 7 og 8, eller bruke en materialgjenvinningsordning i samsvar med artikkel 9, forutsatt at alle avvik eller all bruk av denne ordningen er begrunnet i den forklaringen som er gitt i samsvar med artikkel 10 nr. 3 bokstav b).
4. Materialgjenvinneren skal ha dokumentert utfyllende informasjon tilgjengelig i samsvar med artikkel 12 som viser at den materialgjenvunne plasten som er framstilt ved materialgjenvinningsinstallasjonen, oppfyller kravene i artikkel 3 i forordning (EF) nr. 1935/2004 og er mikrobiologisk sikker.
5. Materialgjenvinneren skal ha et utfylt sammenfattende skjema for samsvarskontroll basert på den malen som utvikleren har levert i samsvar med artikkel 10 nr. 5.
6. Den utfyllende informasjonen nevnt i nr. 3, inkludert eventuell underlagsdokumentasjon, og det sammenfattende skjemaet for samsvarskontroll nevnt i nr. 4 skal på anmodning leveres til utvikleren og vedkommende myndigheter.
Et sammendrag av den nye teknologien som ikke overstiger 250 ord. Et sammendrag som beskriver den fullstendige materialgjenvinningsinstallasjonen og den prosessen den bruker, som ikke overstiger 1 500 ord. Dette sammendraget skal vise at den materialgjenvunne plasten som er framstilt i installasjonen, er sikker, og skal være basert på informasjonen fra utvikleren i samsvar med artikkel 10 nr. 3, samt vurderingskriteriene nevnt i artikkel 10 nr. 3 bokstav f). Et detaljert blokkdiagram som viser rekkefølgen av de viktigste framstillingstrinnene i materialgjenvinningsinstallasjonen, inkludert alle individuelle enhetsoperasjoner som finner sted ved materialgjenvinningsinstallasjonen. Et rør- og instrumentdiagram over dekontamineringsprosessen i samsvar med nr. 4.4 i ISO 10628-1:2014, som bare viser de instrumentene som er relevante for dekontamineringen.
2. Den utfyllende informasjonen i nr. 1 skal oppdateres omgående som følge av den løpende dialogen mellom utvikleren og materialgjenvinnerne, når ny informasjon blir tilgjengelig, enten som følge av drift og utvikling av installasjonen, eller av overvåkingen i samsvar med artikkel 13, eller når utvikleren endrer teknologien eller samler inn nye målinger av den nye teknologiens ytelse eller funksjon. Materialgjenvinneren skal deretter gi utvikleren den oppdaterte informasjonen og underlagsdokumentasjonen.
Informasjon om nivået av tilfeldig kontaminering i innsatsmaterialet av plast, og informasjon om andre typer kontaminering og omfanget av dette, særlig dersom innsatsmaterialet av plast på grunnlag av artikkel 11 nr. 3 ikke oppfyller ett eller flere av kravene i artikkel 6. Informasjon om den mengden eller prosentdelen av kontamineringen som dekontamineringsprosessen kan fjerne («dekontamineringseffektiviteten»). Informasjon om anslått restkontaminering i produktet av dekontamineringsprosessen, idet det tas hensyn til dekontamineringseffektiviteten, inkludert potensielt resterende genotoksiske og hormonforstyrrende stoffer og stoffer nevnt i artikkel 13 nr. 4 bokstav a) i forordning (EU) nr. 10/2011, også dersom innholdet av dem ligger under påvisningsgrensen for de analyseteknikkene som benyttes. Informasjon om hva som skjer med forurensende stoffer som fjernes i dekontamineringsprosessen. Informasjon om migrasjon til næringsmidler av restkontamineringen som forekommer i materialet og gjenstanden av materialgjenvunnet plast, som er etterbehandlet i samsvar med kravene i materialgjenvinningsprosessen, og idet det tas hensyn til de bruksvilkårene som er fastsatt for de aktuelle materialene og gjenstandene. En allmenn begrunnelse, diskusjon og konklusjon om sikkerheten til materialene og gjenstandene av materialgjenvunnet plast på grunnlag av informasjonen i bokstav a)–e).
Informasjonen nevnt i dette nummeret skal holdes oppdatert og bygge på den seneste informasjonen som er relevant for disse elementene, inkludert informasjon fra leverandørene av innsatsmaterialet av plast og brukerne av den materialgjenvunne plasten, og informasjon som framkommer i forbindelse med overvåkingen i samsvar med artikkel 13 og dialogen nevnt i artikkel 10 nr. 7.
Prøvetakingen skal i utgangspunktet omfatte alle partier av innsatsmaterialer og tilsvarende partier av produkter, men prøvetakingsfrekvensen kan reduseres når det er oppnådd stabile gjennomsnitt. Prøvetakingsfrekvensen skal under alle omstendigheter holdes på et passende nivå for å oppdage tendenser og/eller andre endringer i kontamineringsnivåene for innsatsmaterialet av plast, og for å fastslå om forurensende stoffer forekommer igjen.
Dersom det på grunn av materialgjenvinningsprosessens særtrekk ikke er praktisk mulig å fastsette prøvetakingsfrekvensen på grunnlag av partiene av innsatsmaterialet av plast, skal frekvensen fastsettes på grunnlag av partier som brukes ved den nærmeste forbehandlingsoperasjonen for hvilken det er praktisk mulig å fastsette prøvetakingsfrekvensen.
Restinnholdet av forurensende stoffer i produktene skal fastsettes før eventuell fortynning av materialet i produktene gjennom tilsetning av annet materiale. Hvis innholdet av forurensende stoffer i produktet ligger under nivået for mengdebestemmelse for de analysemetodene som brukes ved overvåking, kan overvåkingen av produktet erstattes med én eller flere undersøkelser som fastsetter restinnholdet av forurensende stoffer i et begrenset antall partier av produktet ved hjelp av analysemetoder med en grense for mengdebestemmelse som er tilstrekkelig lav til å bestemme den faktiske dekontamineringseffektiviteten som er oppnådd i dekontamineringsinstallasjonen. Dersom restkontamineringen i produktet er så lav at det ikke er mulig å mengdebestemme den, skal påvisningsnivået for disse metodene være tilstrekkelig lavt til å begrunne at dekontamineringseffektiviteten er tilstrekkelig til å sikre at materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast er i samsvar med artikkel 3 i forordning (EF) nr. 1935/2004.
2. For analyser og tester som kreves for å bestemme kontamineringsnivået i samsvar med nr. 1, skal laboratorier som utfører disse aktivitetene, delta regelmessig og med tilfredsstillende resultater i sammenlignende laboratorieprøver som passer til dette formålet. Den første gangen et laboratorium deltar i en slik sammenlignende laboratorieprøve skal være før oppstart av driften ved materialgjenvinningsanlegget.
3. Materialgjenvinnere skal minst hver sjette måned gi utvikleren de dataene som framkommer i forbindelse med overvåkingen, sammen med deres oppdaterte begrunnelse i samsvar med artikkel 12 nr. 3 bokstav f), dersom den har endret seg på grunnlag av disse dataene.
4. Utvikleren skal på sitt nettsted hver sjette måned offentliggjøre en rapport basert på den nyeste informasjonen som er mottatt i samsvar med nr. 3, fra alle installasjoner som bruker den nye teknologien.
en kort beskrivelse av den nye teknologien på grunnlag av informasjonen nevnt i artikkel 10 nr. 3, inkludert informasjonen som kreves i nevnte artikkels bokstav a), b), d) og f). Et sammendrag av begrunnelsen for at den nye teknologien og materialgjenvinningsprosessene gjør det mulig å framstille materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast som er i samsvar med artikkel 3 i forordning (EF) nr. 1935/2004, og som er mikrobiologisk sikre på grunnlag av informasjonen i artikkel 10 nr. 3 bokstav a)–f), og idet det tas hensyn til den informasjonen som er mottatt i samsvar med nr. 3. En liste over alle stoffer med en molekylvekt på under 1 000 dalton, som er funnet i innsatsmaterialet av plast til hver enkelt dekontamineringsinstallasjon og i produkter av materialgjenvunnet plast derfra, sortert i fallende orden etter deres relative forekomst, og av disse er minst de første 20 påviste tilfeldige forurensende stoffene i innsatsmaterialet blitt identifisert, og mengden av de enkelte stoffene skal være angitt som en massefraksjon av innsatsmaterialene og produktene, En liste over forurensende materialer som regelmessig finnes i innsatsmaterialet av plast, inkludert polymertyper som skiller seg fra det ønskede innsatsmaterialet av plast, plast som ikke er beregnet på å komme kontakt med næringsmidler, og andre materialer som finnes i de innsatsmaterialene og produktene som er nevnt i bokstav c), samt mengden av de enkelte materialene angitt som en massefraksjon av innsatsmaterialene og produktene. En analyse av de mest sannsynlige kildene til de identifiserte forurensende stoffene nevnt i bokstav c) og d), og om disse kildene kan gi opphav til samtidig forekomst av andre stoffer som gir grunn til bekymring, som enten ikke oppdages eller identifiseres med de benyttede analyseteknikkene. En måling eller estimering av omfanget av migrasjonen til næringsmidler av forurensende stoffer som finnes i materialene og gjenstandene av materialgjenvunnet plast. En detaljert beskrivelse av den prøvetakingsstrategien som er brukt. En detaljert beskrivelse av de analyseprosedyrene og -metodene som er brukt, inkludert prøvetakingsprosedyrer og påvisningsgrenser og grenser for mengdebestemmelse, samt valideringsdata og en begrunnelse for at de egner seg. En analyse og forklaring av eventuelle avvik som er observert mellom det forventede innholdet av forurensende stoffer i innsatsmaterialet av plast og i produktet fra installasjonen og dennes dekontamineringseffektivitet, basert på begrunnelsen gitt i bokstav b) og de faktiske resultatene i bokstav c). En analyse av eventuelle forskjeller fra tidligere rapporter som er offentliggjort i samsvar med dette nummeret.
1. Dersom Kommisjonen anser at det finnes tilstrekkelige data om en ny teknologi, kan den på eget initiativ be myndigheten om å vurdere denne teknologien, og inkludere andre nye teknologier i denne anmodningen, forutsatt at disse teknologiene i det vesentlige er lignende eller identiske.
Dersom utvikleren ber om en vurdering av den nye teknologien, kan Kommisjonen utsette anmodningen til myndigheten med inntil to år dersom den anser at den tilgjengelige kunnskapen om den nye teknologien fortsatt er utilstrekkelig, eller dersom andre operatører er i ferd med å utvikle identiske eller lignende nye teknologier.
Egnethetsvurderingen skal omfatte effektiviteten av de benyttede kjemiske og/eller fysiske prinsippene for å dekontaminere et bestemt innsatsmateriale av plast, slik at plastmaterialene og plastgjenstandene produsert av materialgjenvunnet plast som er framstilt med den nye teknologien, oppfyller kravene i artikkel 3 i forordning (EF) nr. 1935/2004. Den skal også omfatte mikrobiologisk sikkerhet.
En beskrivelse av materialgjenvinningsteknologien basert på egenskapene fastsatt i artikkel 3 nr. 2. En analyse av og en konklusjon om myndighetens vurdering av den nye teknologiens evne til å materialgjenvinne plastavfall i samsvar med nr. 3, inkludert særlige merknader eller betenkeligheter som myndigheten har om teknologien, og om prosesser og installasjoner som bruker den, samt en definisjon av og en begrunnelse for eventuelle begrensninger og spesifikasjoner som anses som nødvendige. En konklusjon om hvorvidt de individuelle materialgjenvinningsprosessene som benytter denne materialgjenvinningsteknologien, krever en ytterligere enkeltvurdering i samsvar med artikkel 17–20. Dersom myndigheten konkluderer med at en enkeltvurdering av materialgjenvinningsprosessene er nødvendig, særlige retningslinjer som nevnt i artikkel 20 nr. 2. Dersom myndigheten konkluderer med at en enkeltvurdering av materialgjenvinningsprosessene ikke er nødvendig, informasjon som tilsvarer den informasjonen som kreves i artikkel 18 nr. 4 bokstav c)–g).
5. Dersom myndigheten anser at det er nødvendig å innkalle nye eksperter for å vurdere en ny teknologi, kan den forlenge perioden fastsatt i nr. 3 med inntil ett år.
6. Myndigheten kan, når det er nødvendig for å fullføre vurderingen, be utviklerne av de nye teknologiene som vurderes, om å utfylle den informasjonen som den har tilgang til, med informasjon utarbeidet i samsvar med artikkel 10 og 12, samt med annen informasjon eller forklaringer som den anser som nødvendige for dette formålet, og innen de fristene som den angir, som ikke skal overstige ett år til sammen. Dersom myndigheten ber om slik utfyllende informasjon, skal fristen fastsatt i nr. 4 forlenges inntil den påkrevde informasjonen er mottatt fra en, flere eller alle utviklere, etter hva som er hensiktsmessig for vurderingen.
7. Kommisjonen kan, etter samråd med myndigheten og utviklerne av denne teknologien, beslutte å tilpasse fristene nevnt i nr. 3, 4 og 5 for vurdering av en bestemt ny teknologi.
I forbindelse med vurdering av teknologier skal myndigheten behandle utfyllende informasjon som den ber om, om aspekter som er spesifikke for individuelle materialgjenvinningsprosesser og -installasjoner som brukes av en materialgjenvinner, som fortrolig. Informasjon nevnt i artikkel 12 nr. 1 bokstav b) og e) og artikkel 12 nr. 3 skal ikke behandles fortrolig.
Informasjon som anses som fortrolig i samsvar med dette nummeret, skal ikke deles med eller mellom andre utviklere, materialgjenvinnere eller tredjeparter uten samtykke fra eieren av denne informasjonen.
9. Når utviklere av andre nye teknologier som ikke omfattes av vurderingen, offentliggjør ny informasjon som er relevant for vurderingen, kan myndigheten ta hensyn til denne informasjonen.
Dersom Kommisjonen anser at en ny teknologi er en egnet materialgjenvinningsteknologi, skal den etter behov fastsette de særlige kravene som gjelder for denne teknologien, og treffe beslutning om hvorvidt materialgjenvinningsprosesser som benytter den, skal være underlagt krav om godkjenning, og om den skal omfatte bruk av en materialgjenvinningsordning.
2. Dersom Kommisjonen anser at materialgjenvinningsprosesser som benytter en teknologi, skal være underlagt krav om godkjenning, skal den fastsette bestemmelser om driften av materialgjenvinningsinstallasjoner som er meldt i samsvar med artikkel 10 nr. 2.
3. En teknologi som ikke ble ansett som egnet i samsvar med nr. 1, skal ikke lenger anses som en ny teknologi. Utviklere kan bruke denne teknologien som grunnlag for å starte utvikling av en annen ny teknologi, forutsatt at den endres vesentlig for å svare på de betenkelighetene som myndigheten og/eller Kommisjonen har gitt uttrykk for.
► EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 56
Punkt 4 bokstav d) i protokoll 1 til EØS-avtalen skal ikke gjelde for artiklene 16, 19 og 23 nr. 3 i forordningen.
EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 56 ◄
1. Kommisjonen kan på anmodning fra en medlemsstat eller på eget initiativ undersøke om det er grunnlag for å endre vilkårene for å bringe materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast som er framstilt med en bestemt materialgjenvinningsteknologi, i omsetning, eller forhindre helt at de bringes i omsetning, selv om denne teknologien er blitt ansett som egnet.
2. I forbindelse med undersøkelsen nevnt i nr. 1 skal utvikleren av teknologien, utviklerne, produsentene eller leverandørene av materialgjenvinningsprosesser eller materialgjenvinningsinstallasjoner som bruker teknologien, som dem som er nevnt i artikkel 17 nr. 1, materialgjenvinnere, omdanningsforetak og medlemsstatene gi Kommisjonen all informasjon som de har innhentet om materialgjenvinningsteknologien. Kommisjonen kan ved behov rådføre seg med myndigheten.
3. Kommisjonen kan oppfordre aktørene nevnt i nr. 2 om å gjennomføre et spesifikt overvåkingsprogram eller migrasjonstesting. Kommisjonen kan fastsette innen hvilke frister disse aktørene skal framlegge den informasjonen eller de rapportene som kreves.
om nødvendig fastsette begrensninger og spesifikasjoner for teknologien, anse materialgjenvinningsteknologien som uegnet.
5. Dersom Kommisjonen beslutter at en materialgjenvinningsteknologi er uegnet, får artikkel 15 nr. 3 anvendelse.
KAPITTEL V FRAMGANGSMÅTE FOR GODKJENNING AV INDIVIDUELLE MATERIALGJENVINNINGSPROSESSER
1. For å få godkjent en individuell materialgjenvinningsprosess skal den fysiske person eller det rettssubjektet som utviklet dekontamineringsprosessen i materialgjenvinningsprosessen, enten utelukkende til egne formål som materialgjenvinner eller for salg eller lisensiering av materialgjenvinnings- eller dekontamineringsinstallasjoner til materialgjenvinnere, det vil si «søkeren», innlevere en søknad i samsvar med nr. 2.
søkerens navn og adresse, tekniske data som inneholder informasjonen angitt i nr. 5, et sammendrag av de tekniske dataene.
skriftlig bekrefte mottak av søknaden til søkeren innen 14 dager etter at søknaden er mottatt, med angivelse av datoen for mottaket, umiddelbart underrette myndigheten, stille søknaden og eventuell utfyllende informasjon den har mottatt fra søkeren, til rådighet for myndigheten.
underrette Kommisjonen og de andre medlemsstatene om søknaden og gi dem tilgang til søknaden og eventuell utfyllende informasjon fra søkeren, offentliggjøre søknaden, relevant underlagsdokumentasjon og eventuell utfyllende informasjon fra søkeren, i samsvar med artikkel 19 og 20 i forordning (EF) nr. 1935/2004, med mindre annet er fastsatt i nr. 6 i denne artikkelen.
All informasjon som kreves i de detaljerte retningslinjene som myndigheten har offentliggjort i samsvar med artikkel 20 nr. 2. En beskrivelse av forbehandlingen som utføres for å framstille et innsatsmateriale av plast som er egnet til å inngå i dekontamineringsprosessen, og av de særlige kvalitetskontrollprosedyrene som brukes under innsamling og forbehandling, inkludert en detaljert spesifikasjon av det forbehandlede innsatsmaterialet av plast. En beskrivelse av eventuell påkrevd etterbehandling av den materialgjenvunne plasten og av den planlagte bruken av de plastmaterialene og plastgjenstandene som er resultat av denne behandlingen, og bruksområder som den ikke ville være egnet til, inkludert relevante anvisninger og merking som skal stilles til rådighet for ledere av omdanningsforetak og sluttbrukere av materialene og gjenstandene av gjenvunnet plast. Et enkelt blokkdiagram over alle enhetsoperasjoner som inngår i dekontamineringsprosessen, med henvisninger til det innsatsmaterialet, det produktet og de kvalitetskontrollprosedyrene som benyttes til hver operasjon. Et rør- og instrumentdiagram over dekontamineringsprosessen i samsvar med nr. 4.4 i ISO 10628-1:2014, som bare viser de instrumentene som er relevante for dekontamineringen. En beskrivelse av de kvalitetskontrollprosedyrene som brukes ved hver enhetsoperasjon i dekontamineringsprosessen, inkludert verdiene for overvåkede parametrer som driftstemperaturer, trykk, strømningshastigheter og konsentrasjoner samt akseptable områder for disse, eventuelle laboratorieanalyser og hyppigheten av disse, prosedyrer for korrigering og føring av registre, og all annen informasjon som søkeren anser som relevant for en fullstendig beskrivelse av sine kvalitetskontrollprosedyrer.
6. Informasjon som er framlagt i samsvar med nr. 5 bokstav e) og f), og tilsvarende informasjon som er framlagt i samsvar med nr. 5 bokstav a), kan behandles fortrolig i henhold til artikkel 20 nr. 2 i forordning (EF) nr. 1935/2004.
Myndigheten kan forlenge fristen fastsatt i første ledd med ytterligere seks måneder. I slike tilfeller skal den gi en forklaring på forlengelsen til søkeren, Kommisjonen og medlemsstatene.
2. Myndighet kan, dersom det er relevant, be søkeren om å utfylle, enten skriftlig eller muntlig, de opplysningene som er vedlagt søknaden innen en fastsatt frist. Dersom myndigheten krever utfyllende informasjon, skal fristen fastsatt i nr. 1 forlenges inntil denne informasjonen er framlagt.
kontrollere at informasjonen og dokumentene som søkeren har framlagt, er i samsvar med artikkel 17 nr. 5, og i så fall skal søknaden anses som gyldig, informere søkeren, Kommisjonen og medlemsstatene dersom søknaden ikke er gyldig.
Søkerens identifikasjon og adresse. Det nummeret som i tabell 1 i vedlegg I er tildelt den egnede materialgjenvinningsteknologien som brukes i prosessen. En kort beskrivelse av materialgjenvinningsprosessen, inkludert en kort beskrivelse av de nødvendige forbehandlings- og etterbehandlingstrinnene, en beskrivelse av innsatsmaterialet av plast samt vilkårene og begrensningene for bruk av produktet. Et prosessflytdiagram for dekontamineringsprosessen som viser rekkefølgen av de ulike enhetsoperasjonene som myndigheten har vurdert, sammen med en beskrivelse av hver av disse operasjonene og hvordan eventuelle parametrer som er kritiske for driften av dem, kontrolleres. En vitenskapelig vurdering av dekontamineringseffektiviteten i samsvar med retningslinjene i artikkel 20 nr. 2. En analyse av og en konklusjon om hvorvidt materialgjenvinningsprosessen gjør det mulig å framstille materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast som er i samsvar med artikkel 3 i forordning (EF) nr. 1935/2004, og som er mikrobiologisk sikre, inkludert en begrunnelse for begrensninger og spesifikasjoner som i henhold til myndighetens uttalelse bør gjelde for innsatsmaterialet av plast, konfigurasjonen og driften av dekontamineringsprosessen og bruken av materialgjenvunnet plast og materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast. Eventuelle anbefalinger for overvåking av at materialgjenvinningsprosessen oppfyller godkjenningsvilkårene.
► EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 56
Punkt 4 bokstav d) i protokoll 1 til EØS-avtalen skal ikke gjelde for artiklene 16, 19 og 23 nr. 3 i forordningen.
EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 56 ◄
Kommisjonen skal utarbeide et utkast til beslutning som er rettet til søkeren, og som innvilger eller avslår godkjenningen av materialgjenvinningsprosessen. Artikkel 23 nr. 1 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1935/2004 og artikkel 5 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 182/2011 12 får anvendelse.
Dersom utkastet til beslutning ikke er i samsvar med myndighetens uttalelse, skal Kommisjonen grunngi sin beslutning.
Et godkjenningsnummer for materialgjenvinningsprosessen (RAN – Recycling Process Authorisation Number). Materialgjenvinningsprosessens navn. Den materialgjenvinningsteknologien, som oppført i vedlegg I, som prosessen er godkjent for. Navn og adresse til godkjenningsinnehaveren. En henvisning til uttalelsen fra myndigheten som beslutningen bygger på. Eventuelle særlige krav til driften av dekontamineringsprosessen, forbehandlingen og etterbehandlingen som utfyller eller avviker fra de generelle kravene fastsatt i artikkel 6, 7 og 8 eller artikkel 9. Eventuelle særlige krav for overvåking og kontroll av at materialgjenvinningsprosessen oppfyller godkjenningsvilkårene. Eventuelle vilkår, spesifikasjoner og særlige krav til merking i forbindelse med bruk av materialgjenvunnet plast som stammer fra prosessen.
12 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 182/2011 av 16. februar 2011 om fastsettelse av allmenne regler og prinsipper for medlemsstatenes kontroll med Kommisjonens utøvelse av sin gjennomføringsmyndighet (EUT L 55 av 28.2.2011, s. 13).
1. Myndigheten skal etter avtale med Kommisjonen offentliggjøre detaljerte retningslinjer om hvordan en søknad skal utarbeides og innleveres, idet det tas hensyn til standardiserte dataformater, dersom slike finnes, i samsvar med artikkel 39f i forordning (EF) nr. 178/2002, som gjelder tilsvarende med nødvendige endringer.
2. For hver egnet materialgjenvinningsteknologi for hvilken det kreves godkjenning av individuelle materialgjenvinningsprosesser, skal myndigheten offentliggjøre vitenskapelige retningslinjer som beskriver vurderingskriteriene og den vitenskapelige vurderingsmetoden den vil bruke for å vurdere dekontamineringsevnen til disse materialgjenvinningsprosessene. I retningslinjene skal det presiseres hvilken informasjon som skal inngå i dokumentasjonen for en søknad om godkjenning av en materialgjenvinningsprosess som benytter den spesifikke teknologien.
1. Tildelingen av en godkjenning av en materialgjenvinningsprosess skal ikke påvirke det sivile og strafferettslige ansvaret til en driftsansvarlig med hensyn til den godkjente materialgjenvinningsprosessen, en materialgjenvinningsinstallasjon som benytter prosessen, materialgjenvunnet plast og materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast som er oppnådd gjennom materialgjenvinningsprosessen, og de næringsmidlene som er i kontakt med slikt materiale eller slike gjenstander.
2. Godkjenningsinnehaveren eller en materialgjenvinner skal umiddelbart underrette Kommisjonen om alle nye vitenskapelige eller tekniske opplysninger som kan påvirke vurderingen som ligger til grunn for godkjenningen.
3. En godkjenningsinnehaver kan gi tredjeparter tillatelse til å drive en dekontamineringsinstallasjon under sin lisens som materialgjenvinner. Godkjenningsinnehaveren skal sikre at disse materialgjenvinnerne får all nødvendig informasjon, alle nødvendige anvisninger og all nødvendig støtte for å sikre at driften av installasjonen og den materialgjenvunne plasten som er resultat av dette, er i samsvar med denne forordningen.
4. Godkjenningsinnehaveren skal umiddelbart underrette den vedkommende myndigheten på det territoriet der vedkommende er etablert, og Kommisjonen om alle endringer av sine kontaktpunkter, handelsnavn og firmanavn eller andre opplysninger i registeret som er opprettet i samsvar med artikkel 24, og andre opplysninger som er relevante for godkjenningen av en materialgjenvinningsprosess.
5. Godkjenningsinnehaveren skal umiddelbart underrette den vedkommende myndigheten på det territoriet der vedkommende er etablert, og Kommisjonen om en situasjon der vedkommende ikke lenger kan eller vil påta seg sitt ansvar som godkjenningsinnehaver i samsvar med denne artikkelen. Godkjenningsinnehaveren skal framlegge alle opplysninger som er nødvendige for at Kommisjonen skal kunne avgjøre om godkjenningen av en materialgjenvinningsprosess skal endres eller tilbakekalles.
1. Godkjenningsinnehaveren kan søke om en endring av godkjenningen av en materialgjenvinningsprosess.
2. Endringen nevnt i nr. 1 skal omfattes av framgangsmåten fastsatt i artikkel 17–20, med mindre annet er fastsatt i denne artikkelen.
En henvisning til den opprinnelige søknaden. Tekniske data som inneholder informasjonen som kreves i artikkel 17 nr. 5, inkludert informasjonen i de tekniske dataene som allerede er framlagt i den opprinnelige søknaden i samsvar med artikkel 17 nr. 5 og artikkel 18 nr. 2, oppdatert med endringene. Alle endringer (slettinger og tilføyelser) skal være tydelig markert og synlig i de tekniske dataene. Et nytt, fullstendig sammendrag av de tekniske dataene i standardisert form. Minst ett fullstendig sammenfattende skjema for samsvarskontroll knyttet til en dekontamineringsinstallasjon som driver den godkjente prosessen, og som er framlagt for en vedkommende myndighet i samsvar med artikkel 26, og en oppdatert versjon som inneholder alle eventuelle endringer som forventes å følge av den ønskede endringen.
4. Dersom endringen gjelder en overføring av godkjenningen av en materialgjenvinningsprosess til en tredjepart, skal godkjenningsinnehaveren underrette Kommisjonen før overføringen, og angi denne tredjepartens navn, adresse og kontaktopplysninger. På tidspunktet for overføringen skal den gi den meldte godkjenningen, de tekniske dataene og alle dokumentene som inngår i disse, til tredjeparten. Tredjeparten skal umiddelbart kontakte Kommisjonen per rekommandert brev, og angi at den godtar overføringen, har mottatt alle dokumenter og godtar å oppfylle alle forpliktelsene som følger av denne forordningen og godkjenningen.
► EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 56
Punkt 4 bokstav d) i protokoll 1 til EØS-avtalen skal ikke gjelde for artiklene 16, 19 og 23 nr. 3 i forordningen.
EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 56 ◄
1. Myndigheten skal på eget initiativ eller etter en anmodning fra en medlemsstat eller Kommisjonen vurdere om uttalelsen, godkjenningen av en materialgjenvinningsprosess og/eller materialgjenvinningsprosessen fortsatt er i samsvar med denne forordningen, etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 18, som skal gjelde tilsvarende med nødvendige endringer. Myndigheten kan om nødvendig rådføre seg med godkjenningsinnehaveren.
2. Før Kommisjonen eller en medlemsstat innleverer en anmodning i samsvar med nr. 1, skal den rådføre seg med myndigheten om det er nødvendig med en ny vurdering av den godkjente prosessen på grunnlag av opplysningene i anmodningen. Myndigheten skal meddele Kommisjonen og, dersom det er relevant, den anmodende medlemsstaten sine synspunkter innen 20 virkedager. Dersom myndigheten anser at en vurdering ikke er nødvendig, skal den framlegge en skriftlig forklaring for Kommisjonen og, dersom det er relevant, for den anmodende medlemsstaten.
3. På grunnlag av uttalelsen fra myndigheten som er offentliggjort i samsvar med artikkel 18 nr. 1, kan Kommisjonen beslutte å endre eller tilbakekalle godkjenningen. Materialgjenvinningsprosessen eller driften av bestemte dekontamineringsinstallasjoner kan om nødvendig oppheves midlertidig inntil disse endringene er gjennomført i de materialgjenvinningsinstallasjonene som er basert på prosessen. Registreringens status i unionsregisteret skal endres tilsvarende.
KAPITTEL VI REGISTRERING AV INFORMASJON SOM ER NØDVENDIG FOR KONTROLLER
1. Det opprettes et offentlig unionsregister over nye teknologier, materialgjenvinningsprosesser, materialgjenvinningsordninger og dekontamineringsinstallasjoner (heretter kalt «registeret»).
Navn på nye teknologier og navn og adressene til utviklerne, og URL-adressen nevnt i artikkel 10 nr. 2. Navn på godkjente materialgjenvinningsprosesser og navn og adresser til godkjenningsinnehavere, og hvilken teknologi hver prosess er basert på. Godkjenningsstatusen for hver registrert materialgjenvinningsprosess, inkludert om godkjenningen er midlertidig opphevet, tilbakekalt eller omfattes av overgangsbestemmelser, og den siste datoen for endring av godkjenningsstatusen. Firmanavn og adresse til hovedkontoret til materialgjenvinnere som driver en dekontamineringsinstallasjon. Adressene til materialgjenvinningsanleggene. Dekontamineringsinstallasjoner, den teknologien de bruker, anlegget der de befinner seg og den godkjente prosessen de benytter, dersom det er relevant. Registreringsstatusen for dekontamineringsinstallasjoner, inkludert om statusen er nyregistrert, under etablering, aktiv eller midlertidig opphevet, og den siste datoen for endring av denne statusen. Navn på materialgjenvinningsordninger og navn og adresser til den enheten som forvalter ordningen. Merkingene som kreves i samsvar med artikkel 9 nr. 5. Dersom det er relevant, informasjonen som kreves i samsvar med artikkel 19 nr. 2. Krysshenvisninger mellom teknologier, prosesser, anlegg, materialgjenvinnere, installasjoner og ordninger.
Godkjente materialgjenvinningsprosesser tildeles et godkjenningsnummer for materialgjenvinning (RAN – Recycling Authorisation Number). Materialgjenvinnere tildeles et nummer for materialgjenvinningsforetak (RON – Recycler Operator Number). Dekontamineringsinstallasjoner tildeles et nummer for materialgjenvinningsinstallasjoner (RIN – Recycling Installation Number). Materialgjenvinningsordninger tildeles et nummer for materialgjenvinningsordninger (RSN – Recycling Scheme Number). Materialgjenvinningsanleggene tildeles et nummer for materialgjenvinningsanlegg (RFN – Recycling Facility Number). Nye materialgjenvinningsteknologier tildeles et nummer for ny teknologi (NTN – Novel Technology Number).
4. Registeret skal være tilgjengelig for offentligheten.
Minst 30 virkedager før startdatoen for produksjonen av materialgjenvunnet plast i en dekontamineringsinstallasjon skal materialgjenvinneren gi melding om installasjonen og enten adressen til anlegget der den befinner seg eller anleggsnummeret til Kommisjonen og til den vedkommende myndigheten på territoriet der installasjonen ligger, samt sitt eget registreringsnummer dersom materialgjenvinneren allerede er registrert, godkjenningsnummeret for materialgjenvinning dersom det benyttes en godkjent prosess, og nummeret på den egnede eller nye teknologien, alt etter hva som er relevant. Materialgjenvinneren skal etter å ha gitt melding om sin første dekontamineringsinstallasjon i samsvar med bokstav a), informere Kommisjonen og den vedkommende myndigheten på territoriet der hovedkontoret ligger, om sitt firmanavn, sine kontaktpersoner og adressen til sitt hovedkontor. Materialgjenvinneren skal ha et utfylt sammenfattende skjema for samsvarskontroll i samsvar med vedlegg II tilgjengelig på materialgjenvinningsinstallasjonen og skal ha framlagt det for den vedkommende myndigheten i samsvar med artikkel 26.
2. Etter at det er gitt melding i samsvar med nr. 1 bokstav a), skal installasjonen registreres i unionsregistret, og registreringsstatusen i samsvar med artikkel 24 nr. 2 bokstav g) skal være «nyregistrert».
3. Meldingen nevnt i nr. 1 bokstav a) skal inneholde en henvisning til den godkjente materialgjenvinningsprosessen som ligger til grunn for driften av den eventuelle dekontamineringsinstallasjonen, til den egnede eller nye teknologien den benytter, og, dersom det er relevant, til den materialgjenvinningsordningen den omfattes av.
4. Materialgjenvinneren skal underrette Kommisjonen og den vedkommende myndigheten på det territoriet der dekontamineringsinstallasjonen ligger eller der materialgjenvinneren er etablert, etter hva som er relevant, om eventuelle endringer i registreringsopplysningene som er framlagt i samsvar med denne artikkelen.
Det sammenfattende skjemaet for samsvarskontroll skal inneholde et sammendrag som klart beskriver materialgjenvinnings-installasjonen, dens drift, de relevante prosedyrene og dokumentene på en måte som godtgjør samsvar med denne forordningen.
Materialgjenvinnere skal ta hensyn til de gjeldende retningslinjene offentliggjort av Kommisjonen om det sammenfattende skjemaet for samsvarskontroll, samt den særlige situasjonen ved det materialgjenvinningsanlegget der installasjonen befinner seg.
2. Materialgjenvinnere skal sende inn det sammenfattende skjemaet for samsvarskontroll til den vedkommende myndigheten på det territoriet der dekontamineringsinstallasjonen ligger, innen én måned fra startdatoen for produksjonen av materialgjenvunnet plast i den installasjonen. Den vedkommende myndigheten skal omgående underrette Kommisjonen om mottaket av det sammenfattende skjemaet for samsvarskontroll. Registreringsstatusen i samsvar med artikkel 24 nr. 2 bokstav g) skal endres til «under etablering».
Dersom det ikke kan fastslås at kravene er oppfylt, skal den vedkommende myndigheten be materialgjenvinneren om å oppdatere informasjonen i det sammenfattende skjemaet for samsvarskontroll, driften av materialgjenvinningsinstallasjonen eller begge, alt etter hva som er relevant.
Dersom det er fastslått at kravene er oppfylt, skal den vedkommende myndigheten informere Kommisjonen om dette. Registreringsstatusen i samsvar med artikkel 24 nr. 2 bokstav g) skal endres til «aktiv».
Dersom statusen for en dekontamineringsinstallasjon «oppheves midlertidig» i ett år, skal de registrerte opplysningene om installasjonen slettes fra registeret.
KAPITTEL VII OFFENTLIGE KONTROLLER
Offentlig kontroll av materialgjenvinningsinstallasjoner og materialgjenvinnere skal særlig omfatte revisjoner i samsvar med artikkel 14 bokstav i) i forordning (EU) 2017/625.
En vurdering av framgangsmåtene for god framstillingspraksis i samsvar med artikkel 14 bokstav d) i forordning (EU) 2017/625. En undersøkelse i samsvar med artikkel 14 bokstav a) og e) i forordning (EU) 2017/625 av det sammenfattende skjemaet for samsvarskontroll som er utarbeidet i samsvar med artikkel 26, og, på grunnlag av dette sammenfattende skjemaet, av den kontrollen som operatører har innført, og av dokumenter og registre som det vises til i dette sammenfattende skjemaet.
en materialgjenvinner har brakt partiet i omsetning uten relevant dokumentasjon eller merking, en materialgjenvinner ikke er i stand til på grunnlag av sine registre og annen dokumentasjon å godtgjøre at det er framstilt i samsvar med denne forordningen, partiet ble framstilt i en materialgjenvinningsinstallasjon som ikke ble drevet i samsvar med denne forordningen i en periode fastsatt i henhold til nr. 3.
2. Dersom det fastslås at ett eller flere parti ikke oppfyller kravene, skal den vedkommende myndigheten treffe hensiktsmessige tiltak i samsvar med artikkel 138 i forordning (EU) 2017/625.
minst to partier ikke oppfyller kravene på grunnlag av nr. 1 bokstav b) på grunn av mangler ved driften av materialgjenvinningsinstallasjonen, og at disse manglene på grunn av sin art sannsynligvis vil påvirke andre partier, framstillingen av materialgjenvunnet plast ved materialgjenvinningsinstallasjonen ikke oppfyller de generelle kravene i denne forordningen og, dersom det er relevant, de særlige kravene som gjelder for den egnede materialgjenvinningsteknologien som benyttes og den materialgjenvinningsprosessen som brukes, eller med kravene som gjelder for den nye teknologien som benyttes, eller den, dersom det er relevant, ikke kunne verifisere det sammenfattende skjemaet for samsvarskontroll i samsvar med artikkel 24 nr. 3 innen ett år fra startdatoen for produksjonen av materialgjenvunnet plast i dekontamineringsinstallasjonen.
Når den vedkommende myndigheten fastslår at driften av en materialgjenvinningsinstallasjon ikke er i samsvar med denne forordningen, skal den vedkommende myndigheten fastslå hvor lenge dette har vært tilfelle, idet det tas hensyn til all tilgjengelig dokumentasjon eller mangel på dette. Når det gjelder første ledd bokstav c) skal dette være hele driftsperioden for materialgjenvinningsinstallasjonen.
4. Dersom den vedkommende myndigheten anser at det er nødvendig å endre materialgjenvinningsinstallasjonen, kan bruken av en dekontamineringsinstallasjon som utgjør en del av denne, oppheves midlertidig. Dersom denne midlertidige opphevingen forventes å vare lenger enn to måneder, skal den angis i unionsregistret i samsvar med artikkel 24 nr. 2 bokstav g).
KAPITTEL VIII DOKUMENTASJON AV SAMSVAR
1. Materialgjenvinnere skal framlegge en samsvarserklæring i samsvar med beskrivelsen og malen i vedlegg III del A.
2. Samsvarserklæringen skal inneholde anvisninger til omdanningsforetak, som er tilstrekkelige til å sikre at omdanningsforetak kan viderebearbeide den materialgjenvunne plasten til materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast som er i samsvar med artikkel 3 i forordning (EF) nr. 1935/2004. Disse anvisningene skal være basert på spesifikasjonene, kravene eller begrensningene som er fastsatt for den materialgjenvinningsteknologien som er benyttet, og eventuelt den materialgjenvinningsprosessen som er brukt.
3. Omdanningsforetak skal framlegge en samsvarserklæring på grunnlag av beskrivelsen og malen i vedlegg III del B.
KAPITTEL IX SLUTTBESTEMMELSER
Forordning (EF) nr. 282/2008 oppheves.
1. Materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast som er framstilt ved hjelp av en materialgjenvinningsprosess basert på en egnet materialgjenvinningsteknologi for hvilken det i denne forordningen kreves individuell godkjenning av materialgjenvinningsprosesser, og for hvilken det er innlevert en gyldig søknad til den vedkommende myndigheten i samsvar med artikkel 5 i forordning (EF) nr. 282/2008, eller for hvilken det er innlevert en søknad i samsvar med artikkel 17 nr. 1 eller artikkel 22 nr. 1 i denne forordningen senest 10. juli 2023, kan bringes i omsetning inntil søkeren trekker tilbake sin søknad, eller inntil Kommisjonen vedtar en beslutning om å innvilge eller avslå godkjenning av materialgjenvinningsprosessen i samsvar med artikkel 19 nr. 1.
2. Søknader som er innlevert i samsvar med forordning (EF) nr. 282/2008 om godkjenning av materialgjenvinningsprosesser basert på en materialgjenvinningsteknologi, som ikke er oppført som en egnet materialgjenvinningsteknologi i vedlegg I på tidspunktet når denne forordningen trer i kraft, og om produktsykluser innenfor en lukket og kontrollert kjede, skal anses som avsluttet.
3. Materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast som er framstilt ved hjelp av en materialgjenvinningsprosess basert på en materialgjenvinningsteknologi som ikke anses som egnet i henhold til denne forordningen, kan fortsatt bringes i omsetning bare inntil 10. juli 2023, med mindre de er framstilt med en materialgjenvinningsinstallasjon som drives med det formål å utvikle en ny teknologi i samsvar med kapittel IV.
4. I denne forordningen skal startdatoen for en dekontamineringsinstallasjon som ble brukt til å produsere materialgjenvunnet plast før 10. oktober 2022, være 10. desember 2022 for en dekontamineringsinstallasjon som er basert på en egnet materialgjenvinningsteknologi, eller 10. juni 2023 for en dekontamineringsinstallasjon som drives med formål om å utvikle en ny teknologi i samsvar med kapittel IV.
5. Som unntak fra fristen angitt i artikkel 10 nr. 2 skal utviklere av teknologier som allerede er i bruk for å framstille materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast før 10. oktober 2022, framlegge informasjonen som kreves i artikkel 10 nr. 3, og offentliggjøre rapporten som kreves i artikkel 10 nr. 4, før 10. april 2023. Fristen på fem måneder nevnt i artikkel 10 nr. 8 første ledd får anvendelse fra den datoen da den vedkommende myndigheten mottar informasjonen fastsatt i artikkel 10 nr. 3. Den muligheten en vedkommende myndighet har til å utsette driftsstarten for den første dekontamineringsinstallasjonen fastsatt i artikkel 10 nr. 8 andre ledd, skal ikke gjelde.
6. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan bruke materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast som er lovlig brakt i omsetning, til å emballere næringsmidler og bringe dem i omsetning inntil lagrene er tømt.
Den dekontamineringsinstallasjonen som framstiller den materialgjenvunne plasten samt alle etterbehandlingsinstallasjoner som legger til den funksjonelle barrieren, er oppført på en liste over installasjoner som er framlagt av en utvikler, og som i samsvar med artikkel 10 nr. 2 melder om den spesifikke materialgjenvinningsteknologien som benyttes av alle installasjoner på listen. Resultatene fra migrasjonstester, belastningstester og/eller migrasjonsmodellering, alt etter hva som er hensiktsmessig og relevant for den meldte materialgjenvinningsteknologien og for detaljene i den prosessen som materialgjenvinningsinstallasjonen benytter, viser entydig at den funksjonelle barrieren, idet det tas hensyn til kontamineringsnivået for den materialgjenvunne plasten, er i stand til å fungere som en funksjonell barriere i samsvar med forordning (EU) nr. 10/2011 under den forventede holdbarhetstiden for materialene og gjenstandene av materialgjenvunnet plast, som omfatter tiden fra framstillingstidspunktet og framover, og den maksimale holdbarhetstiden for det emballerte næringsmidlet, dersom det er relevant.
Utvikleren skal oversende listen nevnt i punkt i) og en undersøkelsesrapport som inneholder de testresultatene som kreves i punkt ii), til den vedkommende myndigheten og Kommisjonen før 10. april 2023. Et utførlig sammendrag av undersøkelsen skal inngå som en del av den første rapporten som offentliggjøres i samsvar med artikkel 10 nr. 4.
2. Individuelle materialgjenvinnere, omdanningsforetak eller andre operatører som deltar i framstillingen av materialene nevnt i nr. 1, skal ikke fungere som utviklere i samsvar med nr. 1 punkt i). Dersom utvikleren av en bestemt teknologi er den individuelle materialgjenvinneren, omdanningsforetaket eller andre operatører som bruker installasjonen eller deler av den, eller hvis utvikleren ikke kan identifiseres, ikke lenger eksisterer eller ikke er villig til å påta seg de forpliktelsene som er fastsatt i denne forordningen, skal minst én av operatørene som bruker installasjonen, slutte seg til et konsortium eller en sammenslutning som kan fungere som utvikler på dennes vegne, eller be en uavhengig tredjepart om å fungere som utvikler. Dersom et konsortium, en sammenslutning eller en tredjepart mottar flere anmodninger fra slike operatører, skal den slå sammen disse anmodningene i grupper på grunnlag av teknisk ekvivalens mellom de benyttede materialgjenvinningsinstallasjonene og -prosessene for å begrense antallet teknologier de melder om.
3. Som unntak fra artikkel 13 nr. 1 kan materialgjenvinnere som driver dekontamineringsinstallasjoner som er meldt av samme utvikler, avtale å overvåke kontamineringsnivåene i bare en tredel av installasjonene som er oppført på listen framlagt i samsvar med nr. 1 bokstav i), forutsatt at de installasjonene der overvåkingen utføres, er oppført på denne listen, at overvåking utføres ved alle materialgjenvinningsanlegg og at den overordnede prøvetakingsstrategien ikke blir mindre robust.
Denne forordningen trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Artikkel 6 nr. 3 bokstav c) og artikkel 13 nr. 2 får anvendelse fra 10. oktober 2024.
Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel 15. september 2022.
For Kommisjonen Ursula VON DER LEYEN President
VEDLEGG I Egnede materialgjenvinningsteknologier som nevnt i artikkel 3
Kolonne 1: Nummeret som er tildelt materialgjenvinningsteknologien. Kolonne 2: Navn på materialgjenvinningsteknologien. Kolonne 3: Polymertyper som materialgjenvinningsteknologien gjør det mulig å materialgjenvinne. Kolonne 4: Kort beskrivelse av materialgjenvinningsteknologien og henvisning til en nærmere beskrivelse i tabell 3. Kolonne 5: Typen innsatsmateriale som kan bli dekontaminert gjennom materialgjenvinningsteknologien, og det menes med PCW (Post-Consumer Waste), «forbrukeravfall», plastavfall som er innsamlet i samsvar med artikkel 6, FG (Food-Grade), «næringsmiddelkvalitet», plast som i egenskap av primærmateriale er i samsvar med forordning (EU) nr. 10/2011, «PCW som ikke er næringsmidler» emballasje som ikke brukes til å emballere næringsmidler, og som eventuelt ikke er framstilt fullt ut i samsvar med forordning (EU) nr. 10/2011, og andre plastmaterialer etter forbruksleddet som ikke er beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler, «% som ikke er næringsmidler» (i vektprosent) den største mengden PCW som ikke er næringsmidler som forekommer i innsatsmaterialet. Kolonne 6: Typen produkt som er framstilt med materialgjenvinningsteknologien. Kolonne 7: Dersom det står «ja» i kolonne 7, skal individuelle materialgjenvinningsprosesser godkjennes i samsvar med artikkel 17–19. Kolonne 8: Henvisning til tabell 4 om spesifikasjoner og krav som gjelder for bruken av teknologien i samsvar med artikkel 4 nr. 4 bokstav b), som utfyller kravene i artikkel 6–8. Kolonne 9: Unntak fra artikkel 6–8 i samsvar med artikkel 4 nr. 4 bokstav b), og unntak fra artikkel 9 nr. 8. Kolonne 10: Dersom det står «ja» i kolonne 10, skal materialgjenvinningsteknologien bare brukes som en del av en materialgjenvinningsordning i samsvar med artikkel 9.
(1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) (10) Nummer på material- gjenvinnings- teknologien Teknologiens navn Polymertype (detaljert spesifikasjon i tabell 2) Kort beskrivelse av material- gjenvinnings- teknologien (detaljert spesifikasjon i tabell 3) Spesifikasjon for innsatsmateriale av plast Spesifikasjon for produkter Omfattes av krav om god-kjenning av individuelle prosesser Spesifikasjoner og krav (hen- visning til tabell 4) Unntak (hen- visning til tabell 5) Material-gjen-vinningsordning skal benyttes 1 Mekanisk gjenvinning av PET etter forbruksleddet PET (2.1) Mekanisk materialgjenvinning (3.1) Bare PET-PCW som inneholder høyst 5 % av materialer og gjenstander som er brukt i kontakt med materialer eller stoffer som ikke er næringsmidler. Dekontaminert PET, ferdige materialer og gjenstander som ikke skal brukes i mikrobølgeovner og konvensjonelle ovner; ytterligere spesifikasjoner kan gjelde for produkter fra individuelle prosesser Ja – – Nei 2 Materialgjenvinning fra produktsykluser innenfor en lukket og kontrollert kjede Alle polymerer framstilt som primærmaterialer i samsvar med forordning (EU) nr. 10/2011 Grunnleggende rengjøring og mikrobiologisk dekontaminering under omforming (3.2) Plastmaterialer og -gjenstander som ikke er kjemisk kontaminert, framstilt av en enkelt polymer eller av kompatible polymerer som er brukt eller beregnet på bruk under de samme bruksvilkårene, og som utelukkende kommer fra en produktsyklus innenfor en lukket og kontrollert kjede, og som utelukker innsamling fra forbrukere Omformede materialer og gjenstander som er beregnet på å brukes til samme formål og under de samme bruksvilkårene som de materialene og gjenstandene som sirkuleres i materialgjenvinningsordningen som innsatsmaterialet av plast kommer fra. Nei 4.1 – Ja
Referansenummer Forkortelse Harpiksnummer og/eller gjenvinningssymbol, dersom relevant 1 Detaljert spesifikasjon for bruk med denne forordningen 2.1 PET 1 Polyetylentereftalat-polymer framstilt ved polykondensasjon av komonomerene etylenglykol og tereftalsyre eller dimetyltereftalat, der den polymere grunnstrukturen inneholder inntil 10 vektprosent andre komonomerer oppført i tabell 1 i vedlegg I til forordning (EU) nr. 10/2011, som for eksempel isoftalsyre og dietylenglykol
1 Som definert i beslutning 97/129/EF, ASTM D7611 eller GB/T 16288-2008.
Referansenr. Navn Detaljert beskrivelse 3.1 Mekanisk materialgjenvinning Denne materialgjenvinningsteknologien gjenvinner innsamlet plast ved hjelp av mekaniske og fysiske prosesser, vanligvis sortering, maling, vasking, separering av materialer, tørking og rekrystallisering for å framstille innsatsmateriale av plast som beholder den innsamlede plastens kjemiske identitet. Den kritiske fasen av denne materialgjenvinningsteknologien er dekontamineringen, der innsatsmaterialet av plast i hvert fall i et minstetidsrom utsettes for varme samt vakuum eller en gasstrøm, for å fjerne tilfeldig kontaminering ned til et nivå som ikke fører til helseproblemer. Denne fasen kan etterfølges av ytterligere materialgjenvinnings- og omdanningstrinn, som filtrering, regranulering, blanding, ekstrudering og forming. Ved bruk av denne materialgjenvinningsteknologien beholdes polymerkjedene som utgjør plasten, og kan øke deres molekylvekt. En liten utilsiktet reduksjon i molekylvekt kan også forekomme. 3.2 Materialgjenvinning fra produktsykluser innenfor en lukket og kontrollert kjede En materialgjenvinningsteknologi som bare gjenvinner plast fra enheter som deltar i lukkede sykluser som består av framstillings-, distribusjons- eller cateringtrinn, og som deltar i en materialgjenvinningsordning i samsvar med artikkel 9. Innsatsmaterialer av plast stammer utelukkende fra materialer og gjenstander som er beregnet på og brukt til kontakt med næringsmidler, og all annen kontaminering enn overflaterester fra næringsmidler og merking, kan utelukkes. Innsatsmaterialet av plast kan inneholde fragmenterte materialer og gjenstander, samt avskjær og skrap fra framstillingen av plastmaterialer og plastgjenstander. Ordningen utelukker innsamling av materialer og gjenstander som innsatsmateriale av plast dersom disse er blitt levert til forbrukere for bruk utenfor lokalene til enhetene som deltar i materialgjenvinningsordningen, og/eller utenfor disse enhetenes kontroll. Den dekontamineringsteknologien som brukes som en del av denne materialgjenvinningsteknologien, innebærer mikrobiologisk dekontaminering ved høy temperatur under omformingen etter grunnleggende overflaterengjøring gjennom vasking eller etter andre metoder som er egnet for å forberede materialet for omforming. Det kan dessuten tilsettes ny plast for å hindre kvalitetstap for den materialgjenvunne plasten, som vil gjøre den uegnet for den bruken den er beregnet på. Den materialgjenvunne plasten brukes bare til framstilling av plastmaterialer og plastgjenstander som er beregnet på å komme i kontakt med de samme næringsmidlene og på de samme vilkårene som de innsamlede materialene og gjenstandene var beregnet på, og for hvilke det opprinnelig ble verifisert at de var i samsvar med forordning (EU) nr. 10/2011.
Referansenummer Spesifikasjoner/krav 4.1 a) Teknologien og bruken av den skal samsvare helt med beskrivelsen i tabell 3 nr. 3.2. b) Dersom materialer skal ombrukes i distribusjonskjeden, uten materialgjenvinningsoperasjoner, skal de rengjøres regelmessig og tilstrekkelig til å hindre akkumulering av rester fra næringsmidler, bruk og merking. c) Bruk, ombruk, rengjøring i samsvar med bokstav b) og materialgjenvinning skal gjennomføres på en måte som er utformet for å hindre tilfeldig kontaminering av innsatsmaterialet av plast, som ikke kan fjernes med overflaterengjøring. d) Bruken av merking eller trykking på plastmaterialer og plastgjenstander som ikke kan fjernes helt med ren-gjøringen som utføres før omforming, skal utelukkes, e) Det dokumentet som framlegges i samsvar med artikkel 9 nr. 3, skal inneholde uttrykkelige anvisninger og framgangsmåter for driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som deltar i materialgjenvinningsordningen, for å hindre tilførsel av eksternt materiale og tilfeldig kontaminering. f) Innsatsmaterialet av plast og den materialgjenvunne plasten skal til enhver tid oppfylle alle krav i forordning (EU) nr. 10/2011. Akkumulering av bestanddeler i plastmaterialet, som forekommer på grunn av gjentatt materialgjenvinning, for eksempel rester av tilsetningsstoffer eller nedbrytingsprodukter, skal anses som utilsiktet tilsatte stoffer i samsvar med artikkel 6 nr. 4 bokstav a) i forordning (EU) nr. 10/2011. Forekomsten av dem skal ikke overstige et nivå som anses som usikkert i en risikovurdering i samsvar med artikkel 19 i nevnte forordning. Dersom det er nødvendig for å sikre kvaliteten på materialene og gjenstandene av materialgjenvunnet plast, skal ny plast som er framstilt i samsvar med nevnte forordning, tilsettes. g) Det finnes dokumenterte vitenskapelige bevis på at plastmaterialer og -gjenstander som materialgjenvinnes som en del av ordningen, ikke utgjør en risiko for menneskers helse på grunn av – akkumulering av bestanddeler i plastmaterialet, for eksempel rester av tilsetningsstoffer eller nedbrytingsprodukter som følge av gjentatt materialgjenvinning, eller – forekomsten av vanlige rester fra andre kilder som næringsmidler, vaskemidler og merking.
Referansenummer Spesifikasjoner/krav
VEDLEGG II Mal for sammenfattende skjema for samsvarskontroll i samsvar med artikkel 26 i forordning (EU) 2022/1616
Malen skal fylles ut idet det tas hensyn til definisjonene i forordning (EF) nr. 2023/2006 om god framstillingspraksis og vedlegg B til samme forordning.
QA: Kvalitetsvurdering SOP: Standardprosedyre SOP-kode: En SOP-kode består av to tall, nummeret på standardprosedyren og nummeret på det dokumentet hvor den er beskrevet, i formatet SOP-nr. – Dok-nr. Dokumentnummeret skal tilsvare dokumentnummeret oppført i avsnitt 2.3, og SOP-nummeret materialgjenvinnerens nummereringssystem.
AVSNITT 1: IDENTIFIKASJON
Numrene (RIN, RFN, RON, RAN, NTN) nevnt i dette avsnittet skal tilsvare numrene i unionsregistret som er opprettet i samsvar med artikkel 24 i forordning (EU) 2022/1616.
Identifikasjon av materialgjenvinningsinstallasjonen Installasjonens navn Benyttet materialgjenvinningsteknologi i samsvar med vedlegg I EU-registernummer (nummer for materialgjenvinningsinstallasjon, RIN) Anleggets adresse Nummer for materialgjenvinningsanlegg (RFN) Kontaktopplysninger Kontaktpersonenes stilling/rolle Eventuelle relevante nasjonale registernumre Dato for melding (artikkel 25 nr. 1 bokstav a)
Identifikasjon av materialgjenvinneren Firmanavn EU-registernummer (nummer for materialgjenvinningsforetak, RON) Hovedkontorets adresse Kontaktopplysninger Hovedkontaktpersons stilling/rolle Eventuelle relevante nasjonale registernumre Godkjenningsinnehaver? (Ja / Nei / Ikke relevant)
Identifikasjon av beslutningen om godkjenning eller den nye teknologien som brukes i den prosessen som installasjonen benytter: EU-registernummer, dvs. godkjenningsnummer for materialgjenvinningsprosessen (RAN), nummer for ny teknologi (NTN) Godkjenningsinnehaveren eller utvikleren av ny teknologi Navn på godkjenningsinnehaveren * / teknologi-utvikleren ** , avhengig av hva som er relevant Adresse Kontaktopplysninger Stilling/rolle
* Navnet på godkjenningsinnehaveren og dennes adresse skal være det samme som i beslutningen om godkjenning.
** Den teknologiutvikleren som har meldt om den nye teknologien som brukes i den prosessen som installasjonen gjør bruk av, i samsvar med artikkel 10 nr. 2.
Dokumentreferanser som brukes av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) EFSA-spørsmålsnummer Dato for offentliggjøring av EFSAs uttalelse EFSA-publikasjonsnummer (output number) Nummer på beslutning om fortrolig behandling Dato for beslutning om fortrolig behandling
Medansvarlig(e) person(er) for driften av materialgjenvinningsinstallasjonen Navn Stilling/rolle Kontaktopplysninger
AVSNITT 2: DRIFT AV MATERIALGJENVINNINGSINSTALLASJONEN
For både avsnitt 2.1.1 og 2.1.2 skal erklæringen være på høyst 3 000 tegn, inkludert mellomrom
2.1.1 Erklæring fra materialgjenvinneren som beskriver produksjonen og kvaliteten på den materialgjenvunne plasten
Dette avsnittet gjelder bare for godkjente prosesser.
Et diagram over de viktigste framstillingstrinnene som er en del av materialgjenvinningsprosessen og som utføres på materialgjenvinningsanlegget («anleggsdiagram»). En tabell som beskriver disse framstillingstrinnene og de materialstrømmene som forbinder dem, utført på materialgjenvinningsanlegget, og som tilsvarer dette diagrammet.
2.2.1. Diagram over de viktigste framstillingstrinnene som utføres på materialgjenvinningsanlegget (anleggsdiagram)
Beskrivelse av de viktigste framstillingstrinnene som utføres på materialgjenvinningsanlegget og de strømmene som forbinder dem Trinn nr. Navn Beskrivelse Gjennomsnittlig behandlet antall tonn per år Strøm nr. Navn Beskrivelse Gjennomsnittlig strømstørrelse
Det skal framlegges en omfattende liste over dokumenter som er relevante for driften av prosessen og kvalitetsstyringen samt andre administrative prosedyrer knyttet til dette, samt dokumenter knyttet til godkjenningen. Dokumentene skal nummereres, og disse numrene skal brukes i avsnitt 3 for å vise til disse dokumentene. Materialgjenvinneren kan bruke sitt eget nummereringssystem. Dokumenttype Dokumentnummer Tilhørende produksjonstrinn Tittel Beskrivelse Dato, versjon, forfatter
Inngående parti: den ubearbeidede plasten som føres inn på gjenvinningsanlegget av leverandører. Parti av innsatsmateriale: innsatsmateriale av plast som bearbeides på anlegget og tilføres på dekontamineringstrinnet. Produktparti: den materialgjenvunne plasten som er et resultat av dekontamineringstrinnet. Utgående parti: den materialgjenvunne plasten (eller materialene og gjenstandene av materialgjenvunnet plast) som forlater anlegget for videre bearbeiding eller bruk. Alle andre mellompartier som tilsvarer en kvalitetssikringskontroll.
Når enten det inngående partiet eller partiet av innsatsmateriale er det samme fordi ingen ytterligere kvalitetssikring utføres, skal bare partiet av innsatsmateriale defineres. Samme framgangsmåte skal brukes for produktpartier og utgående partier. Dersom det finnes ulike typer inngående og/eller utgående partier, skal disse defineres separat og gis et navn som gir mening.
Kvalitetssikringen skal nummereres på samme måte som i anleggsdiagrammet (avsnitt 2.2.1).
Type parti Internt partinavn Strøm/QA-nr. Definisjon/beskrivelse Typisk størrelsesintervall Sporbarhetsregel
Legg til et rør- og instrumentdiagram i samsvar med nr. 4.4 i ISO 10628-1:2014, idet det tas hensyn til ISO 10628-2.
Tabellen nedenfor skal inneholde en henvisning til de leddene, trinnene eller operasjonene som EFSA har identifisert som kritiske, et kontrollkriterium for hver kritisk parameter, de aktuelle kontrollinstrumentene og beskrivelsen av korrigerende tiltak dersom kontrollkriteriet ikke oppfylles. Ytterligere informasjon om vurderingen av komplekse kontrollregler skal legges til dersom det er relevant. Kritisk operasjon (og henvisning til EFSA-uttalelse) Kontrollkriterium Måle- eller kontrollinstrument (henvisning til 2.5) Kort beskrivelse av korrigerende tiltak dersom kontrollregelen ikke er oppfylt SOP-kode (SOP-nr. – Dok-nr.)
2.6.1. Ytterligere informasjon om komplekse kontrollregler, dersom det er relevant
Tabellen nedenfor skal inneholde en henvisning til hver SOP som brukes til driften av installasjonen, gi en kort beskrivelse av denne og angi hvor den gjennomføres. SOP-kode Kort beskrivelse Sted
AVSNITT 3: KVALITETSVURDERING
Hvert kvalitetsvurderingstrinn skal beskrives i tabellen nedenfor: Kvalitetsvurderingstrinn og -nummer Vurderingens betegnelse Definisjon/beskrivelse Kriterium Registrerte data SOP-kode (SOP-nr. – Dok-nr.)
inngangstrinnet (det første kvalitetssikringstrinnet der materialet kommer inn på anlegget), innsatsmaterialetrinnet (der innsatsmaterialet av plast tilføres dekontamineringsprosessen), produkttrinnet (der materialet forlater dekontamineringsprosessen), utgangstrinnet (der materialgjenvunnet plast eller materialene og gjenstandene av materialgjenvunnet plast forlater anlegget).
Det skal legges til ytterligere mellomtrinn dersom det er relevant for materialets kvalitet i andre trinn. Disse mellomtrinnene skal gis et navn som gir mening.
Tabellen nedenfor skal inneholde en henvisning til hver standardprosedyre som brukes på kvalitetssikringstrinnene, gi en kort beskrivelse av disse og angi hvor de gjennomføres. Kvalitetsvurdering (QA) nr. (ref 3.1) SOP-kode (SOP-nr. – Dok-nr.) Kort beskrivelse Sted (for QA)
AVSNITT 4: DATALAGER FOR REGISTER
Systemer for registrering av kvalitetsvurdering Kvalitetsvurderingsnr. (ref 3.1) Navn Definisjon/beskrivelse Sted Sikkerhetskopi SOP-kode (SOP-nr. – Dok-nr.) Vern mot endring
Liste over koder for standardprosedyrer for registreringssystemet Kvalitetsvurderingsnr. (ref 3.1) SOP-kode (SOP-nr. – Dok-nr.) Kort beskrivelse Sted (for innføring i registreringssystemet)
Andre relevante registreringer/systemer Prosedyre Beskrivelse/dokumentasjon
VEDLEGG III Maler for samsvarserklæring
MATERIALGJENVINNERES ERKLÆRING OM SAMSVAR MED FORORDNING (EU) 2022/1616 Undertegnede erklærer på vegne av [LEGG TIL MATERIALGJENVINNERENS NAVN] som identifisert i avsnitt 1.1, at det materialgjenvunne plastmaterialet som er angitt i avsnitt 1.2, er framstilt i samsvar med forordning (EU) 2022/1616. Det materialgjenvunne materialet som omfattes av denne erklæringen, er beregnet på bruk i kontakt med næringsmidler, forutsatt at det brukes i samsvar med begrensningene fastsatt i avsnitt 3 i denne erklæringen, og med anvisningene i denne erklæringen og med merkingen på produktet. Jeg erklærer med dette at innholdet i denne erklæringen er korrekt så langt jeg kjenner til og i samsvar med forordning (EU) 2022/1616.
Avsnitt 1: Identifikasjon 1.1 Materialgjenvinner 1.2 Materialgjenvunnet produkt 1.3 Vedkommende myndighet 1.1.1 Navn 1.2.1 Handelsnavn/betegnelse 1.3.1 Navn 1.1.2 FCM-RON * 1.2.2 Partinr. 1.3.2 Adresse 1.1.3 Land 1.2.3 FCM-RIN * 1.3.3 Land/region 1.1.4 FCM-RFN * 1.2.4 Annen informasjon 1.3.4 Tildelt registreringsnummer
Avsnitt 2: Samsvar 2.1 Grunnlag for godkjenning eller driftstillatelse (kryss bare av i en rute) 2.1.1 ☐ Beslutning om godkjenning RAN * 2.1.2 ☐ Materialgjenvinningsordning RSN * 2.1.3 ☐ Ingen godkjenning eller materialgjenvinningsordning kreves 2.1.4 ☐ Ny teknologi NTN * 2.2 Resultater av samsvarsvurderingen som angitt i vedlegg II tabell 3.1 for de obligatoriske kvalitetsvurderingstrinnene; bare obligatorisk dersom felt 2.1.1 er krysset av Viktig: Det er ikke nødvendig å fylle ut felt 2.2.2–2.2.4, forutsatt at felt 2.2.5 er krysset av Trinn ** Beslutningskriterier og resultat(er) Partinummer 2.2.1 Utgående 2.2.2 Inngående 2.2.3 Innsatsmateriale 2.2.4 Produkt 2.2.5 Undertegnede bekrefter at informasjonen som kreves i felt 2.2.2–2.2.4 vil bli gjort tilgjengelig for den vedkommende myndigheten på anmodning innen 3 virkedager ☐
Avsnitt 3: Anvisninger og informasjon til brukere av produktet 3.1 Anvisninger til omdanningsforetak 3.1.1 Høyeste materialgjenvunnet innhold (vektprosent) % 3.1.2 Nåværende materialgjenvunnet innhold (vektprosent) % 3.1.3 Begrensninger for bruk ** 3.1.4 Andre anvisninger 3.2 Anvisninger til brukere nedover i forsyningskjeden, inkludert sluttbrukere 3.2.1 Begrensninger for bruk ** 3.2.2 Sammendrag av merking 3.2.3 Andre anvisninger
Avsnitt 4: Underskrift 4.1 Underskrift og firmastempel 4.2 Underskrivers navn 4.3 Underskrivers rolle/stilling 4.4 Dato og sted
* RAN – godkjenningsnummer for materialgjenvinning, RON – nummer for materialgjenvinningsforetak (materialgjenvinnere), RIN – nummer for materialgjenvinningsinstallasjon, RSN – nummer for materialgjenvinningsordning, NTN – nummer for ny teknologi, RFN – nummer for materialgjenvinningsanlegg.
** Det er obligatorisk å fylle ut feltene for utgangstrinnet (partiet som bringes i omsetning og som er ledsaget av denne erklæringen). Det er frivillig å fylle ut de andre feltene, men dersom denne informasjonen ikke gis gjennom denne erklæringen, skal den på anmodning gjøres tilgjengelig for en vedkommende myndighet innen 3 virkedager.
*** Begrensninger for bruk skal være i samsvar med alle gjeldende vilkår for bruk av den materialgjenvunne plasten, i samsvar med vedlegg I for den teknologien som er brukt, artikkel 7, 8 eller 9, den eventuelle godkjenningen av materialgjenvinningsprosessen, eller andre begrensninger som materialgjenvinneren anser som nødvendige.
ERKLÆRING FRA OMDANNINGSFORETAK OM SAMSVAR MED FORORDNING (EU) 2022/1616 Undertegnede erklærer på vegne av [LEGG TIL OMDANNINGSFORETAKETS NAVN] som identifisert i avsnitt 1.1, at det materialgjenvunne plastmaterialet som er angitt i avsnitt 1.2, er framstilt i samsvar med forordning (EU) 2022/1616. Det materialgjenvunne materialet som omfattes av denne erklæringen, er beregnet på bruk i kontakt med næringsmidler, forutsatt at det brukes i samsvar med begrensningene fastsatt i avsnitt 3 i denne erklæringen, og med anvisningene i denne erklæringen og med merkingen på produktet. Jeg erklærer med dette at innholdet i denne erklæringen er korrekt så langt jeg kjenner til og i samsvar med forordning (EU) 2022/1616.
Avsnitt 1: Identifikasjon 1.1 Omdanningsforetak 1.2 Produkt med materialgjenvunnet plast 1.3 Vedkommende myndighet 1.1.1 Navn 1.2.1 Handelsnavn/betegnelse 1.3.1 Navn 1.1.2 Adresse 1.2.2 Partinr. 1.3.2 Adresse 1.1.3 Land 1.2.4 Annen informasjon 1.3.3 Land/region 1.3.4 Registreringsnr.
Avsnitt 2: Samsvar 2.1 2.1.1 Opprinnelsen til den materialgjenvunne plasten; RIN-numre 2.1.2 Partinummer for materialgjenvunnet plast fra dekontamineringsinstallasjonen 2.1.3 Høyeste materialgjenvunnet innhold angitt av materialgjenvinneren (del A, punkt 3.1.1) vektprosent 2.1.4 Faktisk materialgjenvunnet innhold i dette produktet vektprosent 2.1.5 De begrensningene som er angitt i samsvarserklæringen mottatt fra materialgjenvinneren, er oppfylt ☐ 2.1.6 Tilsetning av tilsetningsstoffer eller utgangsstoffer ☐ Tilsatte tilsetningsstoffer eller utgangsstoffer er i samsvar med forordning (EU) nr. 10/2011 ☐ Ingen tilsetninger
Avsnitt 3: Anvisninger og informasjon til brukere av produktet 3.2 Anvisninger til brukere nedover i forsyningskjeden, inkludert sluttbrukere 3.2.1 Produktet som er angitt i avsnitt 1.2, er: (kryss av det som er relevant, begge ruter kan krysses av) A) Materialgjenvunnet plast for ytterligere omdanningstrinn ☐ B) Et ferdig plastmateriale eller en ferdig plastgjenstand som er egnet for kontakt med næringsmidler uten ytterligere bearbeiding. ☐ 3.2.2 Næringsmiddeltype(r) som materialet eller gjenstanden er beregnet på å komme i kontakt med 3.2.3 Varighet og temperatur for behandling og lagring i kontakt med næringsmiddelet 3.2.4 Det største forholdet mellom overflate som kommer i kontakt med næringsmiddelet, og mengden næringsmiddel som samsvar er kontrollert for 3.2.5 Liste over tilsatte stoffer med migrasjonsgrenser; rader legges til ved behov. (Merknad: FCM-nummer og spesifikk migrasjonsgrense (SML) foreligger kanskje ikke for visse stoffer) FCM-nr.* Annen betegnelse (CAS-nr., kjemisk betegnelse) SMG* (mg/kg næringsmiddel) 3.2.6 Andre relevante opplysninger og anvisninger, inkludert i samsvar med nr. 7 og 9 i vedlegg IV til kommisjonsforordning (EU) nr. 10/2011 1 3.2.7 Den materialgjenvunne plasten som omfattes av denne erklæringen, er innelukket i et lag i flerlags materialer eller gjenstander som omfattes av henholdsvis artikkel 13 eller 14 i forordning (EU) nr. 10/2011, og som inneholder plast framstilt i samsvar med nevnte forordning i ett eller flere andre lag. Det foreligger en separat samsvarserklæring i samsvar med artikkel 15 i den forordningen for det eller de lagene, som må tas i betraktning. ☐
Avsnitt 4: Underskrift 4.1 Underskrift og firmastempel 4.2 Underskrivers navn 4.3 Underskrivers rolle/stilling 4.4 Dato og sted
1 Kommisjonsforordning (EU) nr. 10/2011 av 14. januar 2011 om plastmaterialer og plastgjenstander beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler (EUT L 12 av 15.1.2011, s. 1).