Forskrift om endring i forskrift om prøving og godkjenning av plantesorter

I

I forskrift 1. oktober 1999 nr. 1069 om prøving og godkjenning av plantesorter gjøres følgende endringer:

EØS-henvisningsfeltet skal lyde:

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. III del 1 nr. 10 (direktiv 2002/53/EF), nr. 12 (direktiv 2002/55/EF), nr. 14 (direktiv 2003/90/EF som sist endret ved direktiv (EU) 2022/905), nr. 15 (direktiv 2003/91/EF som sist endret ved direktiv (EU) 2022/905) og del 2 nr. 52 (direktiv 2008/62/EF), nr. 55 (direktiv 2009/145/EF), nr. 18 (forordning (EU) 2021/384), nr. 14 (direktiv (EU) 2022/1647) og nr. 15 (direktiv (EU) 2022/1648).

§ 2a nytt andre ledd skal lyde:

For bevaringsverdige sorter og tradisjonssorter av grønnsaker som var kjent før 25. mai 2000, kan Mattilsynet tillate unntak fra kravet i første ledd under forutsetning av at det ikke går utover en tredjepart som har en eldre rettighet til et varemerke identisk med eller som ligner forslaget til sortsnavn. Det kan aksepteres mer enn ett navn på bevaringsverdige sorter og tradisjonssorter av grønnsaker hvis disse navnene er historisk kjente.

§ 3 Definisjon bokstav c:

§ 3 bokstav c skal oppheves.

§ 4 skal lyde som følger:

En plantesort kan godkjennes dersom den har fått godkjent nyhetsprøving og det er gjennomført verdiprøving med det resultat at sorten anses å ha en tilfredsstillende dyrkings- og bruksverdi i Norge. For godkjenning av bevaringsverdige sorter og tradisjonssorter av grønnsaker gjelder § 4a, og for godkjenning av økologiske plantesorter gjelder § 4b.

Nyhetsprøven skal gjennomføres i samsvar med tekniske retningslinjer fastsatt av det europeiske plantesortsbyrået CPVO. Dersom CPVO ikke har fastsatt retningslinjer for arten, skal prøven gjennomføres i samsvar med den internasjonale konvensjonen for beskyttelse av plantenyheter (UPOV).

En sort skal anses for å ha tilfredsstillende dyrkings- og bruksverdi når den, sammenlignet med andre godkjente sorter, har egenskaper som sett under ett, klart forbedrer enten dyrkingen av sorten eller utnyttelsen av avlingen eller produkter av den, i hvert fall når det gjelder produksjonen i en landsdel. Særlige gunstige egenskaper kan veie opp for enkelte andre ugunstige egenskaper.

såvarer av sorten skal sertifiseres eller kontrolleres som standardfrø såvarer av sorten skal kontrolleres som standardfrø.

sorter av arter som i forskrift om såvarer er definert i gruppen hagebruksfrø, med unntak av sorter av rotsikori, sorter av gras som ikke er beregnet til bruk som fôrvekst, sorter der frøet skal omsettes i et annet land i EØS-området der sorten allerede er verdiprøvd og godkjent og sorter, herunder innavlede linjer og hybrider, som kun skal benyttes som komponenter for hybridsorter.

§ 4a skal lyde som følger:

betegnelse på sorten, beskrivelse av sorten, resultater fra uoffisielle forsøk og dokumentasjon fra søker om erfaring fra praktiske forsøk med dyrking, oppformering og bruk.

For bevaringsverdig sort gjelder i tillegg til kravene i første ledd, at sorten er av interesse for bevaring av plantegenetiske ressurser, at sortens opprinnelsesområde kan identifiseres, og at vedlikehold av sorten skal foregå i sortens opprinnelsesområde.

For tradisjonssorter av grønnsaker gjelder i tillegg til kravene i første ledd, at sorten ikke har særlig kommersiell produksjonsverdi.

En sort kan ikke godkjennes som bevaringsverdig sort eller tradisjonssort hvis den er eller har vært oppført på en offisiell sortsliste i den siste toårsperioden før godkjenningssøknaden ble fremmet. Dersom det er innvilget en utvidet omsetningsperiode, kan en tidligere godkjent sort heller ikke godkjennes som bevaringsverdig eller tradisjonssort, før det har gått to år etter at omsetningsperioden er utløpt. Det samme gjelder dersom sorten er søkt, eller allerede er beskyttet av planteforedlerrett.

§ 4b skal lyde som følger:

den tilhører en art som er listet i vedlegget del A, den har fått godkjent nyhetsprøving, det er gjennomført verdiprøving med det resultat at sorten anses å ha en tilfredsstillende dyrkings- og bruksverdi i Norge og den er vurdert å være spesielt godt egnet for økologisk landbruk eller økologisk mat- eller fôrproduksjon.

Nyhetsprøven skal gjennomføres i samsvar med tekniske retningslinjer som angitt i § 4 andre ledd, men de kjennetegnene som står oppført i vedlegget del B, kan vurderes mindre strengt enn for konvensjonelle sorter når det gjelder krav til ensartethet. For disse kjennetegnene skal graden av ensartethet være tilsvarende som for sammenlignbare sorter allment kjent i EØS-området.

En økologisk sort skal anses for å ha tilfredsstillende dyrkings- og bruksverdi når den, sammenlignet med andre godkjente økologiske sorter, har egenskaper som sett under ett, klart forbedrer enten dyrkingen av sorten eller utnyttelsen av avlingen eller produkter av den, i hvert fall når det gjelder produksjonen i en landsdel. Særlige gunstige egenskaper kan veie opp for enkelte andre ugunstige egenskaper, og egenskaper som er særlig fordelaktige i økologisk landbruk, mat- eller fôrproduksjon skal vektlegges.

Unntaket fra kravet om verdiprøving i § 4 femte ledd gjelder tilsvarende for økologiske plantesorter.

Nåværende § 4b flyttes til § 4c og skal lyde som følger:

Plantesorter som er godkjent etter § 4, § 4a eller § 4b kan oppføres på offisiell norsk sortsliste dersom sorten har godkjent navn, jf. § 2a, og en ansvarlig vedlikeholder.

om det er en bevaringsverdig sort om det er en genmodifisert sort jf. definisjonen av genmodifisert organisme i lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer m.m. (genteknologiloven) hvilken kategori en grønnsakssort er godkjent i jf. § 4 fjerde ledd eller om det er en tradisjonssort av grønnsaker. For tradisjonssorter skal det framgå at såvarer av sorten bare kontrolleres som standardfrø.

Nytt vedlegg skal lyde:

Hordeum vulgare L. Bygg Zea mays L. Mais Triticum aestivum L. Hvete Secale cereale L. Rug Daucus carota L. Gulrot Brassica oleracea L. Gruppen knutekål.

Bygg ( Hordeum vulgare L.) For sorter av bygg kan følgende kjennetegn i CPVOs tekniske retningslinjer, avvike når det gjelder krav til ensartethet: CPVO nr. 5 Flaggbladører: Styrke av antocyanfarge CPVO nr. 8 Flaggbladslire: voksbelegg CPVO nr. 9 Snerp: styrke av antocyanfarge i spissen CPVO nr. 10 Aks: voksbelegg CPVO nr. 12 Korn: antocyanfarge på ryggnerver CPVO nr. 16 Sterile småaks: stilling/vinkel CPVO nr. 17 Aks: form CPVO nr. 20 Snerp: lengde CPVO nr. 21 Nedre aksspindelledd: lengde CPVO nr. 22 Nedre aksspindelledd: krumning CPVO nr. 23 Midtre småaks: lengde på ytteragn i forhold til kornet CPVO nr. 25 Korn: tanning på ryggnerver Mais ( Zea mays L.) For sorter av mais kan følgende kjennetegn i CPVOs tekniske retningslinjer, avvike når det gjelder krav til ensartethet: CPVO nr. 1 Første blad: antocyanfarge på bladslire CPVO nr. 2 Første blad: form på bladspiss CPVO nr. 8 Kvast: antocyanfarge på ytteragner utenom base CPVO nr. 9 Kvast: antocyanfarge på støvknapper CPVO nr. 10 Kvast: vinkel mellom hovedstengel og sidegrener CPVO nr. 11 Kvast: krumming på sidegrener CPVO nr. 15 Stengel: antocyanfarge på luftrøtter (adventivrøtter) CPVO nr. 16 Kvast: tetthet på småaks CPVO nr. 17 Blad: antocyanfarge på bladslire CPVO nr. 18 Stengel: antocyanfarge på internoder CPVO nr. 19 Kvast: lengde på hovedstengel over nederste sideskudd CPVO nr. 20 Kvast: lengde på hovedstengel over øverste sideskudd CPVO nr. 21 Kvast: sideskudd – lengde Rug ( Secale cereale L.) For sorter av rug kan følgende kjennetegn i CPVOs tekniske retningslinjer, avvike når det gjelder krav til ensartethet: CPVO nr. 3 Koleoptile: antocyanfarge CPVO nr. 4 Koleoptile: lengde CPVO nr. 5 Første blad: bladsliras lengde CPVO nr. 6 Første blad: bladets lengde CPVO nr. 8 Flaggblad: voksbelegg på bladslira CPVO nr. 10 Blad ved siden av flaggblad: bladplatens lengde CPVO nr. 11 Blad ved siden af flaggblad: bladplatens bredde CPVO nr. 12 Aks: voksbelegg CPVO nr. 13 Stengel: behåring under aks Hvete ( Triticum aestivum L. subsp. aestivum) For sorter av hvete kan følgende kjennetegn i CPVOs tekniske retningslinjer, avvike når det gjelder krav til ensartethet: CPVO nr. 3 Koleoptile: antocyanfarge CPVO nr. 6 Flaggblad: styrke av antocyanfarge på bladøre CPVO nr. 8 Flaggblad: voksbelegg på bladslira CPVO nr. 9 Flaggblad: voksbelegg på undersiden CPVO nr. 10 Aks: voksbelegg CPVO nr. 11 Stengel: voksbelegg på øverste internodium CPVO nr. 20 Aks: form i profil CPVO nr. 21 Øvre aksspindelledd: område med behåring på konveks overflate CPVO nr. 22 Nedre ytteragn: skulderbredde CPVO nr. 23 Nedre ytteragn: skulderform CPVO nr. 24 Nedre ytteragn: nebblengde CPVO nr. 25 Nedre ytteragn: nebbform CPVO nr. 26 Nedre ytteragn: område med innvendig behåring Gulrot ( Daucus carota L.) For sorter av gulrot kan følgende kjennetegn i CPVOs tekniske retningslinjer, avvike når det gjelder krav til ensartethet: CPVO nr. 4 Blad: grad av oppdeling i fliker CPVO nr. 5 Blad: intensitet på grønnfarge CPVO nr. 19 Rot: kjernens diameter i forhold til rotas diameter CPVO nr. 20 Rot: kjernens farge CPVO nr. 21 Ikke sorter med hvit kjerne; Rot: intensitet på kjernens farge CPVO nr. 28 Rot: tidspunkt for farging av spissen CPVO nr. 29 Plante: hovedskjermens høyde på blomstringstidspunktet. Knutekål ( Brassica oleracea L.) For sorter av knutekål kan følgende kjennetegn i CPVOs tekniske retningslinjer, avvike når det gjelder krav til ensartethet: CPVO nr. 2 Frøplante: intensitet på grønnfarge på frøblader CPVO nr. 6 Bladstilk: stilling CPVO nr. 8 Bladplate: lengde CPVO nr. 9 Bladplate: bredde CPVO nr. 10 Bladplate: form på spiss CPVO nr. 11 Bladplate: småblad / oppdeling av nederste del av bladet CPVO nr. 12 Bladplate: antall kantsnitt på øverste del av bladet CPVO nr. 13 Bladplate: dybde på kantsnitt på øverste del av bladet CPVO nr. 14 Bladplate: form på tverrsnittet CPVO nr. 19 Knutekål: antall innvendige blader.

II

Endringene trer i kraft straks.