Forskrift om endring i forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning

I

I forskrift 4. juli 2025 nr. 1477 om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som tilbyr 3-årig bachelorgrad i sykepleie.

§ 1 andre ledd oppheves.

§ 1 tredje ledd blir nytt andre ledd.

§ 2 femte ledd skal lyde:

Utdanningen skal være i samsvar med Europaparlamentets rådsdirektiv 2005/36/EF av 7. september 2005 om godkjenninger av yrkeskvalifikasjoner (yrkeskvalifikasjonsdirektivet), med senere endringer, herunder direktiv 2013/55/EU og delegert kommisjonsdirektiv (EU) 2024/782.

§ 3 andre ledd skal lyde:

Læringsutbyttebeskrivelsene i § 4 k og l, § 5 b, d og f, § 6 d, f og g, § 7 f og g, § 8 a–c, § 11 a, § 12 c, § 13 d, § 14 a–c, § 15 d–f, § 16 a, § 18 a, § 19 a og § 21 a er basert på forskrift 4. juli 2025 nr. 1478 om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger § 2, og tilpasset utdanningen.

har kunnskap om kjønnsforskjeller og kjønns betydning for helse.

kan anvende kunnskap om kultur- og språkbakgrunn i vurdering, planlegging, gjennomføring og evaluering av sykepleie

§ 6 skal lyde:

kan planlegge og gjennomføre sykepleie til akutt og kritisk syke, kronisk syke og mennesker med sammensatte og komplekse behov i primær- og spesialisthelsetjenesten, samt til mennesker i palliativ fase kan planlegge og gjennomføre forsvarlig legemiddelhåndtering, herunder legemiddelregning, og kvalitetssikre den enkelte pasients legemiddelbehandling kan planlegge og gjennomføre sykepleie til pasienter i pre- og postoperative fase kan planlegge og gjennomføre selvstendige vurderinger av sykepleiebehovet til mennesker med urfolks- og minoritetsbakgrunn kjenner til beredskapsplaner for å bevare liv og helse i krise- og katastrofesituasjoner har innsikt i sammenhengene mellom helse, utdanning, arbeid og levekår, og kan anvende dette i sin yrkesutøvelse både overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet, for å bidra til god folkehelse og arbeidsinkludering har innsikt i sosiale og helsemessige problemer inkludert omsorgssvikt, vold, overgrep, rus og sosioøkonomiske problemer og kan identifisere og følge opp mennesker med slike utfordringer, samt kunne sette inn nødvendige tiltak og/eller behandling, eller henvise videre. Videre kan kandidaten samtale med barn om tema som omsorgssvikt, vold og overgrep. Ferdighetstreningen skal gjennomføres på en etisk forsvarlig måte.

har kunnskap om begrepet helsekompetanse og hvordan dette påvirker menneskets evne til å finne, forstå, vurdere og anvende helseinformasjon har kunnskap om sykepleiens historiske utvikling og dens betydning for profesjons- og yrkesutøvelse har kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige helse- og omsorgstjenester for alle grupper i samfunnet har kunnskap om samenes status som urfolk og om samenes rettigheter, særlig innenfor helse- og sosialfeltet har kunnskap om hvilken betydning kultur- og språkbakgrunn kan ha for helsekompetanse og likeverdige helse- og omsorgstjenester.

§ 8 skal lyde:

kan reflektere over og håndtere etiske problemstillinger, samt justere egen praksis i sin yrkesutøvelse kan anvende kunnskap om lærings-, mestrings- og endringsprosesser i møte med pasienter, pårørende og relevant personell kan anvende kunnskap om utredning, behandling og oppfølging for å støtte pasientens beslutningsprosess gjennom forhåndssamtaler og samvalg, med utgangspunkt i pasientens helsekompetanse.

kan planlegge og gjennomføre målrettede samarbeidsprosesser med pasienter, pårørende og andre yrkesutøvere, og kan forebygge og bidra til å løse konflikter

kan planlegge og gjennomføre fagutviklings- og/eller kvalitetsforbedringsprosjekter

§ 13 skal lyde:

har bred kunnskap om ledelse og organisering av helse- og omsorgstjenesten har bred kunnskap om relevante undervisnings- og veiledningsmetoder har kunnskap om kvalitet og pasientsikkerhet innenfor nivåene i helse- og omsorgstjenesten har kunnskap om helse- og sosialpolitikk, inkludert gjeldende myndighetskrav og tvangsbestemmelser har kunnskap om samarbeidende yrkesgruppers kompetanse.

§ 14 skal lyde:

kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin yrkesutøvelse kan beherske kartleggings-, vurderings-, dokumentasjons- og kommunikasjonsverktøy i yrkesutøvelsen kan anvende kunnskap om kommunikasjon, undervisning og veiledning i møte med studenter og relevant personell.

§ 15 skal lyde:

kan lede, prioritere og koordinere oppgaver i helse- og omsorgstjenesten har innsikt i kvaliteten på sykepleie og de tjenestene brukerne mottar, og kan justere egen yrkesutøvelse har innsikt i kvalitetsindikatorer og standard terminologi i dokumentasjon av sykepleie kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og systematisk følge opp tiltak for å redusere uønskede hendelser og uønsket variasjon i helse- og omsorgstjenesten kan planlegge og gjennomføre tiltak som sikrer trygg overføring av pasienter mellom ulike enheter og nivåer i helse- og omsorgstjenesten har innsikt i hvordan pasienters språklige og kulturelle bakgrunn kan påvirke ivaretakelse av kvalitet og pasientsikkerhet, samt kunnskap om bruk av tolk.

§ 18 skal lyde:

kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser og kan bidra til tjenesteinnovasjon som kan forbedre helse- og omsorgstjenesten.

har kunnskap om teknologiske og digitale løsninger som benyttes i helse- og omsorgstjenesten, inkludert kunstig intelligens

§ 20 skal lyde:

kan reflektere over etiske, juridiske og samfunnsmessige utfordringer ved bruk av teknologi og digitale løsninger i helse- og omsorgstjenesten kan anvende teknologi og digitale løsninger i den hensikt å understøtte pasienters og pårørendes ressurser, mestringsmuligheter, medvirkning og kommunikasjon kan anvende digitale verktøy for effektiv dokumentasjon, samhandling og beslutningsstøtte.

§ 21 skal lyde:

har innsikt i hvordan teknologi påvirker helse- og omsorgstjenesten på individ-, gruppe- og systemnivå.

Kapittel 8 overskriften skal lyde:

Ny § 22 skal lyde:

Utdanningen skal være i samsvar med yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Utdanningen skal ha et omfang på 180 studiepoeng, vare i tre år på normert tid, og bestå av minst 4 600 timers teoretisk utdanning og praksisstudier. Den teoretiske utdanningen skal utgjøre minst en tredel og den praktiske utdanningen minst halvparten av utdanningens samlede minste varighet. Den praktiske utdanningen skal gjennomføres i direkte kontakt med friske eller syke enkeltpersoner og grupper.

Tidligere § 22 blir ny § 23.

§ 23 første ledd skal lyde:

Studiets oppbygging skal sikre sammenheng og progresjon, og at teori og praksis er integrert på en måte som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene. Det skal gis mulighet for valgbar fordypning. Hvert studieår skal inneholde teoristudier og praksisstudier.

Tidligere § 23 blir ny § 24.

§ 24 femte og sjette ledd skal lyde:

For å sikre kvalitet og kontinuitet skal praksisstudiene ha minimum to perioder av minst syv ukers varighet, hvorav én periode skal være i kommunale helse- og omsorgstjenester og én periode i spesialisthelsetjenesten. De to periodene må inkludere døgnkontinuerlig oppfølging av pasienter. Det bør legges til rette for at studenten får erfaring med både poliklinisk-, dag- og døgnbehandling i pasientens behandlingskjede i spesialisthelsetjenesten.

generell medisin og medisinske spesialiteter generell kirurgi og kirurgiske spesialiteter psykisk helse og psykiatri eldreomsorg og geriatri svangerskaps- og barselomsorg pediatri og sykepleie til barn kommunale helse- og omsorgstjenester, herunder hjemmesykepleie e-helse.

Tidligere § 24 blir ny § 25.

II

Forskriften trer i kraft 1. august 2026 og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1. august 2027.