Hopp til innhold
Forskrift
Kunnskapsdepartementet

Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning

forskrift/2025-07-04-1477·25 paragrafer·Sist endret 1. august 2026·Utforsk grafen
I kraft 2025-08-01Kunngjort 2025-07-07Sist endret ved forskrift/2026-02-23-264 fra 2026-08-01

Formål

Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som tilbyr 3-årig bachelorgrad i sykepleie. Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres, har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon.

Innhold25 paragrafer

Kapittel 1. Virkeområde og formål

Virkeområde og formål

Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som tilbyr 3-årig bachelorgrad i sykepleie. Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres, har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon.

Forskriften gjelder universiteter og høyskoler med 3-årig bachelor i sykepleie. Den skal sikre at alle som blir sykepleiere har samme faglige sluttnivå, uansett hvor de har studert.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

Formål med utdanningen

Sykepleierutdanningen skal kvalifisere kandidater til å utøve sykepleie for å ivareta menneskets grunnleggende behov, fremme helse, forebygge og behandle sykdom, lindre lidelse og sikre en verdig død. Grunnlaget for omsorgsfull og faglig forsvarlig sykepleie er oppdatert kunnskap, skikkethet og respekt for menneskers autonomi og medbestemmelse. Utdanningen skal sikre at kandidaten kan utøve sykepleie til pasienter med komplekse og sammensatte sykdomsbilder. Kandidaten skal kunne ta ansvar for og å gjøre selvstendige, systematiske kliniske vurderinger, prioriteringer og beslutninger, samt kritisk vurdere effekten av sykepleie og behandling. Utdanningen skal bidra til at kandidaten utvikler gode ferdigheter i kommunikasjon, veiledning, faglig ledelse og samhandling. Kompetanse i kvalitets- og forbedringsarbeid skal bidra til å redusere uønskede hendelser og variasjon, samt sikre pasient- og brukermedvirkning. Kandidaten skal kunne utøve sykepleie til mennesker i alle aldre i et individ-, gruppe og samfunnsperspektiv. Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester. Sykepleierutdanningen skal være praksisnær, profesjonsrettet og forskningsbasert, og skal møte samfunnets krav om likeverdige og kunnskapsbaserte tjenester. Etter endt utdanning skal kandidaten kunne bidra til en bærekraftig utvikling av helse- og omsorgstjenesten i takt med demografiske og teknologiske endringer. Utdanningen skal være i samsvar med Europaparlamentets rådsdirektiv 2005/36/EF av 7. september 2005 om godkjenninger av yrkeskvalifikasjoner (yrkeskvalifikasjonsdirektivet), med senere endringer, herunder direktiv 2013/55/EU og delegert kommisjonsdirektiv (EU) 2024/782.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027), 23 jan 2026 nr. 81 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

Kompetanseområder

Sykepleierutdanningen skal gi læringsutbytte i tråd med kravene i kapittel 2 til 7 under følgende kompetanseområder: -) Helse, sykdom og sykepleie -) Sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling -) Vitenskapsteori og forskningsmetode -) Faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet -) Tjenesteutvikling og innovasjon -) Teknologi og digital kompetanse. Læringsutbyttebeskrivelsene i § 4 k og l, § 5 b, d og f, § 6 d, f og g, § 7 f og g, § 8 a–c, § 11 a, § 12 c, § 13 d, § 14 a–c, § 15 d–f, § 16 a, § 18 a, § 19 a og § 21 a er basert på forskrift 4. juli 2025 nr. 1478 om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger § 2, og tilpasset utdanningen.

Sykepleierutdanningen skal gi kunnskap og ferdigheter innenfor seks kompetanseområder, blant annet helse og sykdom, etikk og samhandling, forskningsmetode, faglig ledelse, tjenesteutvikling og digital teknologi.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

Se ogsåForskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning § 4Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning § 5Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning § 6Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning § 7referert av 1 →

Kapittel 2. Læringsutbytte for kompetanseområdet helse, sykdom og sykepleie

Helse, sykdom og sykepleie – Kunnskap

Kandidaten a) har bred kunnskap om menneskets grunnleggende behov b) har bred kunnskap om sykepleierens helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og lindrende funksjon, inkludert kunnskap om palliasjon c) har bred kunnskap om menneskekroppens anatomi og fysiologi d) har bred kunnskap om de vanligste symptomer, sykdommer, sykdomsforløp og behandling e) har bred kunnskap om smittestoffer, smitterisiko og infeksjonsforebyggende tiltak f) har bred kunnskap om aldringsprosessen og eldres særegne behov g) har bred kunnskap om psykisk helse og de vanligste psykiske lidelser, sykdommer og behandling h) har bred kunnskap om farmakologi relatert til sykepleierens funksjons- og ansvarsområde i) har kunnskap om biokjemi, mikrobiologi, antibiotikabruk og resistensutvikling j) har kunnskap om rus og avhengighet k) har kunnskap om barn og unges normale utvikling og særegne behov, inkludert kunnskap om medvirkning og rettigheter. l) har kunnskap om kjønnsforskjeller og kjønns betydning for helse.

Bestemmelsen sier hva en sykepleierstudent skal ha kunnskap om for å bli ferdig utdannet, blant annet kropp, sykdom, smitte, psykisk helse, legemidler og eldres og barns behov.AI

Endret 26. januar 2026 · i kraft 1. august 2026
Endringshistorikk (2)
  • 26. januar 2026Forskrift om endring i forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning
  • 21. januar 2026Forskrift om endring i forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027), 23 jan 2026 nr. 81 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

referert av 1 →

Helse, sykdom og sykepleie – Ferdigheter

Kandidaten a) kan anvende faglig kunnskap om helse og sykdom for å systematisk observere, kritisk vurdere, beslutte, iverksette og dokumentere hensiktsmessige sykepleietiltak, samt evaluere effekten av disse og justere ved behov b) kan anvende faglig kunnskap for å initiere og bidra til tverrfaglig, tverrprofesjonell og tverrsektoriell samhandling for å sikre et koordinert, helhetlig og sammenhengende behandlingsforløp på tvers av virksomheter og nivåer c) kan anvende kunnskap om kultur- og språkbakgrunn i vurdering, planlegging, gjennomføring og evaluering av sykepleie d) kan anvende kunnskap om helsefremmende, forebyggende og arbeidsinkluderende tiltak e) kan anvende kunnskap for å iverksette tiltak ved subakutte og akutte hendelser, samt utøve hjerte- og lungeredning med hjertestarter f) kan anvende kunnskap om barn og unges behov for behandling og/eller tjenester og kan sikre deres medvirkning og rettigheter g) kan anvende kunnskap for å iverksette tiltak som fremmer god psykisk helse h) kan vurdere situasjoner som kan utvikle seg truende for pasienter og ansatte, og kan iverksette tiltak for å forebygge slike hendelser i) kan beherske relevant medisinsk teknisk utstyr j) kan anvende smittevernstiltak for å forhindre spredning av uønskede mikrober.

Bestemmelsen sier hvilke ferdigheter en sykepleierstudent skal ha, som å vurdere og gi sykepleie, samarbeide på tvers av fag, håndtere akutte hendelser og bruke medisinsk utstyr og smittevern.AI

Endret 24. februar 2026 · i kraft 1. august 2026
Endringshistorikk (3)
  • 24. februar 2026Forskrift om endring i forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning
  • 26. januar 2026Forskrift om endring i forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning
  • 21. januar 2026Forskrift om endring i forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027), 23 jan 2026 nr. 81 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027), 23 feb 2026 nr. 264 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

referert av 1 →

Helse, sykdom og sykepleie – Generell kompetanse

Kandidaten a) kan planlegge og gjennomføre sykepleie til akutt og kritisk syke, kronisk syke og mennesker med sammensatte og komplekse behov i primær- og spesialisthelsetjenesten, samt til mennesker i palliativ fase b) kan planlegge og gjennomføre forsvarlig legemiddelhåndtering, herunder legemiddelregning, og kvalitetssikre den enkelte pasients legemiddelbehandling c) kan planlegge og gjennomføre sykepleie til pasienter i pre- og postoperative fase d) kan planlegge og gjennomføre selvstendige vurderinger av sykepleiebehovet til mennesker med urfolks- og minoritetsbakgrunn e) kjenner til beredskapsplaner for å bevare liv og helse i krise- og katastrofesituasjoner f) har innsikt i sammenhengene mellom helse, utdanning, arbeid og levekår, og kan anvende dette i sin yrkesutøvelse både overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet, for å bidra til god folkehelse og arbeidsinkludering g) har innsikt i sosiale og helsemessige problemer inkludert omsorgssvikt, vold, overgrep, rus og sosioøkonomiske problemer og kan identifisere og følge opp mennesker med slike utfordringer, samt kunne sette inn nødvendige tiltak og/eller behandling, eller henvise videre. Videre kan kandidaten samtale med barn om tema som omsorgssvikt, vold og overgrep. Ferdighetstreningen skal gjennomføres på en etisk forsvarlig måte.

Bestemmelsen beskriver hva en sykepleierstudent skal kunne innen helse, sykdom og sykepleie, blant annet legemiddelhåndtering, pleie i ulike faser og oppfølging av mennesker med sosiale og helsemessige problemer.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

referert av 1 →

Kapittel 3. Læringsutbytte for kompetanseområdet sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling

Sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling – Kunnskap

Kandidaten a) har bred kunnskap om personsentrert sykepleie b) har bred kunnskap om sentrale verdier og begreper i sykepleie c) har bred kunnskap om kommunikasjon d) har kunnskap om begrepet helsekompetanse og hvordan dette påvirker menneskets evne til å finne, forstå, vurdere og anvende helseinformasjon e) har kunnskap om sykepleiens historiske utvikling og dens betydning for profesjons- og yrkesutøvelse f) har kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige helse- og omsorgstjenester for alle grupper i samfunnet g) har kunnskap om samenes status som urfolk og om samenes rettigheter, særlig innenfor helse- og sosialfeltet h) har kunnskap om hvilken betydning kultur- og språkbakgrunn kan ha for helsekompetanse og likeverdige helse- og omsorgstjenester.

Bestemmelsen beskriver hvilken kunnskap sykepleierstudenter skal ha om pasientfokusert sykepleie, kommunikasjon, sykepleiens historie, likestilling, samers rettigheter og hvordan kultur og språk påvirker helsekompetanse.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

referert av 1 →

Sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling – Ferdigheter

Kandidaten a) kan reflektere over og håndtere etiske problemstillinger, samt justere egen praksis i sin yrkesutøvelse b) kan anvende kunnskap om lærings-, mestrings- og endringsprosesser i møte med pasienter, pårørende og relevant personell c) kan anvende kunnskap om utredning, behandling og oppfølging for å støtte pasientens beslutningsprosess gjennom forhåndssamtaler og samvalg, med utgangspunkt i pasientens helsekompetanse.

Bestemmelsen sier hva en sykepleierstudent skal kunne mestre: håndtere etiske problemstillinger, bruke kunnskap om læring og mestring i møte med pasienter og pårørende, og støtte pasientens beslutninger gjennom samtaler og samvalg.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

referert av 1 →

Sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling – Generell kompetanse

Kandidaten a) har innsikt i sykepleiens yrkesetiske retningslinjer b) kan planlegge og gjennomføre kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende basert på respekt, medbestemmelse og integritet c) kan planlegge og gjennomføre målrettede samarbeidsprosesser med pasienter, pårørende og andre yrkesutøvere, og kan forebygge og bidra til å løse konflikter d) kjenner til globale helseutfordringer og sykepleieutøvelse i et internasjonalt perspektiv.

Bestemmelsen sier hva en sykepleier skal kunne etter endt utdanning innen etikk, kommunikasjon og samarbeid med pasienter, pårørende og andre yrkesutøvere, samt kjennskap til globale helseutfordringer.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

Kapittel 4. Læringsutbytte for kompetanseområdet vitenskapsteori og forskningsmetode

Vitenskapsteori og forskningsmetode – Kunnskap

Kandidaten a) har kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode b) har kunnskap om hvordan man kan oppdatere sin fagkunnskap.

Sykepleierstudenter skal ha kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode. De skal også vite hvordan man holder sin fagkunnskap oppdatert.AI

Vitenskapsteori og forskningsmetode – Ferdigheter

Kandidaten a) kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid i teoretiske og praktiske problemstillinger, og kan treffe begrunnede valg i tråd med kunnskapsbasert praksis.

Sykepleierstudenten skal kunne bruke fagkunnskap og forskningsresultater i både teori og praksis. Dette innebærer å kunne ta begrunnede valg basert på kunnskapsbasert praksis.AI

referert av 1 →

Vitenskapsteori og forskningsmetode – Generell kompetanse

Kandidaten a) kan planlegge og gjennomføre fagutviklings- og/eller kvalitetsforbedringsprosjekter b) kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig c) kan formidle synspunkter og dele erfaringer med andre innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis.

Bestemmelsen beskriver hva en sykepleierstudent skal kunne etter fullført utdanning innen vitenskapsteori og forskningsmetode: gjennomføre fagutviklingsprosjekter, formidle fagstoff og dele erfaringer med andre.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

referert av 1 →

Kapittel 5. Læringsutbytte for kompetanseområdet faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet

Faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet – Kunnskap

Kandidaten a) har bred kunnskap om ledelse og organisering av helse- og omsorgstjenesten b) har bred kunnskap om relevante undervisnings- og veiledningsmetoder c) har kunnskap om kvalitet og pasientsikkerhet innenfor nivåene i helse- og omsorgstjenesten d) har kunnskap om helse- og sosialpolitikk, inkludert gjeldende myndighetskrav og tvangsbestemmelser e) har kunnskap om samarbeidende yrkesgruppers kompetanse.

Bestemmelsen sier hva sykepleierstudenter skal ha kunnskap om innen faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet, blant annet ledelse, undervisning, kvalitet, helsepolitikk og samarbeid med andre yrkesgrupper.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

referert av 1 →

Faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet – Ferdigheter

Kandidaten a) kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin yrkesutøvelse b) kan beherske kartleggings-, vurderings-, dokumentasjons- og kommunikasjonsverktøy i yrkesutøvelsen c) kan anvende kunnskap om kommunikasjon, undervisning og veiledning i møte med studenter og relevant personell.

Bestemmelsen sier hva en sykepleierstudent skal kunne av ferdigheter innen faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet, blant annet å bruke lover og regelverk, kartleggings- og dokumentasjonsverktøy, og kommunikasjon og veiledning.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

referert av 1 →

Faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet – Generell kompetanse

Kandidaten a) kan lede, prioritere og koordinere oppgaver i helse- og omsorgstjenesten b) har innsikt i kvaliteten på sykepleie og de tjenestene brukerne mottar, og kan justere egen yrkesutøvelse c) har innsikt i kvalitetsindikatorer og standard terminologi i dokumentasjon av sykepleie d) kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og systematisk følge opp tiltak for å redusere uønskede hendelser og uønsket variasjon i helse- og omsorgstjenesten e) kan planlegge og gjennomføre tiltak som sikrer trygg overføring av pasienter mellom ulike enheter og nivåer i helse- og omsorgstjenesten f) har innsikt i hvordan pasienters språklige og kulturelle bakgrunn kan påvirke ivaretakelse av kvalitet og pasientsikkerhet, samt kunnskap om bruk av tolk.

Bestemmelsen sier hva en sykepleier skal kunne innen faglig ledelse og pasientsikkerhet, som å lede og koordinere oppgaver, vurdere kvalitet, dokumentere hendelser og sikre trygg overføring av pasienter.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

referert av 1 →

Kapittel 6. Læringsutbytte for kompetanseområdet tjenesteutvikling og innovasjon

Tjenesteutvikling og innovasjon – Kunnskap

Kandidaten a) kjenner til verktøy og metoder for å drive innovasjonsprosesser, implementering og kontinuerlig forbedringsarbeid b) har kunnskap om metoder for brukermedvirkning på individ- og systemnivå.

Sykepleierstudenter skal lære om verktøy og metoder for å skape forbedringer og innovasjon i helsetjenesten. De skal også ha kunnskap om hvordan brukere kan involveres både på individ- og systemnivå.AI

referert av 1 →

Tjenesteutvikling og innovasjon – Ferdigheter

Kandidaten a) kan reflektere over eksisterende rutiner og metoder, og kan ta initiativ til dialog om implementering av ny kunnskap og nye arbeidsmetoder.

Sykepleierstudenter skal kunne tenke over hvordan ting gjøres i dag. De skal også kunne starte samtaler om å ta i bruk ny kunnskap og nye måter å jobbe på.AI

Tjenesteutvikling og innovasjon – Generell kompetanse

Kandidaten a) kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser og kan bidra til tjenesteinnovasjon som kan forbedre helse- og omsorgstjenesten.

Bestemmelsen sier at sykepleierstudenter skal ha kjennskap til nytenking og innovasjonsprosesser, og kunne bidra til å utvikle nye og bedre løsninger i helse- og omsorgstjenesten.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

referert av 1 →

Kapittel 7. Læringsutbytte for kompetanseområdet teknologi og digital kompetanse

Teknologi og digital kompetanse – Kunnskap

Kandidaten a) har kunnskap om teknologiske og digitale løsninger som benyttes i helse- og omsorgstjenesten, inkludert kunstig intelligens b) har kunnskap om informasjonssikkerhet i sykepleieutøvelsen.

Bestemmelsen sier at en sykepleierstudent skal ha kunnskap om teknologiske og digitale løsninger i helse- og omsorgstjenesten, inkludert kunstig intelligens, samt kunnskap om informasjonssikkerhet i sykepleieutøvelsen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

referert av 1 →

Teknologi og digital kompetanse – Ferdigheter

Kandidaten a) kan reflektere over etiske, juridiske og samfunnsmessige utfordringer ved bruk av teknologi og digitale løsninger i helse- og omsorgstjenesten b) kan anvende teknologi og digitale løsninger i den hensikt å understøtte pasienters og pårørendes ressurser, mestringsmuligheter, medvirkning og kommunikasjon c) kan anvende digitale verktøy for effektiv dokumentasjon, samhandling og beslutningsstøtte.

Bestemmelsen sier hva en sykepleierstudent skal kunne innen teknologi og digitale løsninger: reflektere over etiske og juridiske utfordringer, bruke teknologi for å støtte pasienter og pårørende, og bruke digitale verktøy til dokumentasjon og samarbeid.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

Teknologi og digital kompetanse – Generell kompetanse

Kandidaten a) har innsikt i hvordan teknologi påvirker helse- og omsorgstjenesten på individ-, gruppe- og systemnivå.

Bestemmelsen sier at sykepleierstudenten skal forstå hvordan teknologi påvirker helse- og omsorgstjenesten, både for enkeltpersoner, grupper og hele systemet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

referert av 1 →

Kapittel 8. Studiets lengde, oppbygging og praksisstudier

Studiets lengde

Utdanningen skal være i samsvar med yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Utdanningen skal ha et omfang på 180 studiepoeng, vare i tre år på normert tid, og bestå av minst 4 600 timers teoretisk utdanning og praksisstudier. Den teoretiske utdanningen skal utgjøre minst en tredel og den praktiske utdanningen minst halvparten av utdanningens samlede minste varighet. Den praktiske utdanningen skal gjennomføres i direkte kontakt med friske eller syke enkeltpersoner og grupper.

Regelen fastsetter at sykepleierutdanningen skal gi 180 studiepoeng over tre år, med minst 4 600 timer teori og praksis samlet. Praksisdelen skal foregå i direkte kontakt med friske eller syke personer og grupper.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

Studiets oppbygging

Studiets oppbygging skal sikre sammenheng og progresjon, og at teori og praksis er integrert på en måte som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene. Det skal gis mulighet for valgbar fordypning. Hvert studieår skal inneholde teoristudier og praksisstudier. Utdanningen skal være organisert fra det grunnleggende til det mer kompliserte og sammensatte. Gjennomgående temaer skal være: etikk, pasientsikkerhet, kommunikasjon, samhandling og faglig ledelse. Første studieår skal omfatte grunnleggende sykepleie, anatomi, fysiologi og biokjemi og ledelse av eget arbeid. Andre studieår skal omfatte sykepleie til mennesker med akutt, kronisk og kritisk sykdom. Tredje studieår skal omfatte komplekse og sammensatte pasienttilstander og sykdomsbilder, samt ledelse av tverrfaglige grupper og pasientens forløp i behandlingskjeden. Det skal avholdes en obligatorisk nasjonal deleksamen i løpet av utdanningen. NOKUT skal i samråd med institusjonene fastsette fag/emne, omfang, tidspunkt mv. for deleksamenen.

Bestemmelsen sier hvordan sykepleierutdanningen skal bygges opp, med progresjon fra enkelt til komplekst, integrering av teori og praksis, og en felles nasjonal deleksamen underveis.AI

Endret 26. januar 2026 · i kraft 1. august 2026
Endringshistorikk (2)
  • 26. januar 2026Forskrift om endring i forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning
  • 21. januar 2026Forskrift om endring i forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027, tidligere § 22), 23 jan 2026 nr. 81 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

Praksisstudier

Praksisstudier utgjør en integrert del av studiet. Kvaliteten i praksisstudiene og hvordan de virker sammen med undervisningen ved utdanningsinstitusjonene er avgjørende for den samlede studiekvaliteten. Praksisstudiene skal utformes slik at de sikrer at læringsutbyttet oppnås. Det skal tilstrebes kontinuitet i praksisoppfølgingen mellom utdanningsinstitusjon og praksistilbyder. Utdanningsinstitusjonen skal inngå samarbeidsavtaler med praksistilbyderen jf. forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger § 3 andre ledd. Utdanningsinstitusjonen skal påse at praksistilbyder er involvert i utformingen av samarbeidsavtalene. Avtalene skal blant annet omhandle planlegging av praksisperioder, lærers veiledning og tilstedeværelse, skikkethetsvurdering og utarbeidelse av læringsutbyttebeskrivelser med tilpassede læringsaktiviteter for praksisperioden. Avtalen skal legge til rette for at veileder har kjennskap til utdanningen og lærer ved utdanningsinstitusjon har kjennskap til praksisstedet. Utdanningsinstitusjonen skal tilby opplæring i veiledning og partene skal samarbeide om plan for gjennomføring av veiledningsopplæring. For å sikre kvalitet og kontinuitet skal praksisstudiene ha minimum to perioder av minst syv ukers varighet, hvorav én periode skal være i kommunale helse- og omsorgstjenester og én periode i spesialisthelsetjenesten. De to periodene må inkludere døgnkontinuerlig oppfølging av pasienter. Det bør legges til rette for at studenten får erfaring med både poliklinisk-, dag- og døgnbehandling i pasientens behandlingskjede i spesialisthelsetjenesten. Praksisstudiene skal være i tråd med yrkeskvalifikasjonsdirektivet, ha en personsentrert tilnærming og omfatte -) generell medisin og medisinske spesialiteter -) generell kirurgi og kirurgiske spesialiteter -) psykisk helse og psykiatri -) eldreomsorg og geriatri -) svangerskaps- og barselomsorg -) pediatri og sykepleie til barn -) kommunale helse- og omsorgstjenester, herunder hjemmesykepleie -) e-helse. Det kan også legges til rette for praksisstudier ved andre relevante praksisarenaer.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027, tidligere § 23).

Se ogsåForskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning § 3

Kapittel 9. Ikrafttredelse og overgangsordninger

Ikrafttredelse, overgangsordninger og oppheving av forskrift

Forskriften trer i kraft 1. august 2025. Universiteter og høyskoler som tilbyr utdanningen, kan tilby eksamen etter forskrift 25. januar 2008 nr. 128 til rammeplan for sykepleierutdanning inntil 31. desember 2025. Forskrift 15. mars 2019 nr. 412 om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning oppheves 1. august 2025.

Bestemmelsen sier når den nye forskriften for sykepleierutdanning gjelder fra, og gir en overgangsperiode der eksamen etter den gamle rammeplanen fortsatt kan tilbys. Samtidig oppheves den forrige forskriften om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027, tidligere § 24).

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvorfor finnes det felles regler for sykepleierutdanning?

Forskriften gjelder universiteter og høyskoler med 3-årig bachelor i sykepleie. Den skal sikre at alle som blir sykepleiere har samme faglige sluttnivå, uansett hvor de har studert.

Åpne § 1
Hva slags kompetanse skal en sykepleierutdanning gi?

Sykepleierutdanningen skal gi kunnskap og ferdigheter innenfor seks kompetanseområder, blant annet helse og sykdom, etikk og samhandling, forskningsmetode, faglig ledelse, tjenesteutvikling og digital teknologi.

Åpne § 3
Hva skal sykepleiere lære om menneskekroppen?

Bestemmelsen sier hva en sykepleierstudent skal ha kunnskap om for å bli ferdig utdannet, blant annet kropp, sykdom, smitte, psykisk helse, legemidler og eldres og barns behov.

Åpne § 4
Skal sykepleiere kunne utføre hjerte- og lungeredning?

Bestemmelsen sier hvilke ferdigheter en sykepleierstudent skal ha, som å vurdere og gi sykepleie, samarbeide på tvers av fag, håndtere akutte hendelser og bruke medisinsk utstyr og smittevern.

Åpne § 5
Hva skal en sykepleier kunne om legemiddelhåndtering?

Bestemmelsen beskriver hva en sykepleierstudent skal kunne innen helse, sykdom og sykepleie, blant annet legemiddelhåndtering, pleie i ulike faser og oppfølging av mennesker med sosiale og helsemessige problemer.

Åpne § 6
Hva skal sykepleiere lære om å sette pasienten i sentrum?

Bestemmelsen beskriver hvilken kunnskap sykepleierstudenter skal ha om pasientfokusert sykepleie, kommunikasjon, sykepleiens historie, likestilling, samers rettigheter og hvordan kultur og språk påvirker helsekompetanse.

Åpne § 7
Skal sykepleiere kunne reflektere over etiske dilemmaer i jobben?

Bestemmelsen sier hva en sykepleierstudent skal kunne mestre: håndtere etiske problemstillinger, bruke kunnskap om læring og mestring i møte med pasienter og pårørende, og støtte pasientens beslutninger gjennom samtaler og samvalg.

Åpne § 8
Skal sykepleiere kjenne til yrkesetiske retningslinjer?

Bestemmelsen sier hva en sykepleier skal kunne etter endt utdanning innen etikk, kommunikasjon og samarbeid med pasienter, pårørende og andre yrkesutøvere, samt kjennskap til globale helseutfordringer.

Åpne § 9

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.