Hopp til innhold
Forskrift
Kunnskapsdepartementet

Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning

forskrift/2025-07-04-1477·24 paragrafer·Utforsk grafen
I kraft 2025-08-01Kunngjort 2025-07-07
Hjemmel§ 3-8Universitets- og høyskoleloven

Formål

Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir sykepleierutdanning. Forskriften gjelder for 3-årig bachelorgrad i sykepleie. Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres, har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon.

Innhold24 paragrafer

Kapittel 1. Virkeområde og formål

§ 1

Virkeområde og formål

Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir sykepleierutdanning. Forskriften gjelder for 3-årig bachelorgrad i sykepleie. Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres, har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon.

Denne forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som tilbyr bachelorgrad i sykepleie. Formålet er at utdanningen skal holde samme faglige nivå og gi samme kompetanse uavhengig av hvor man studerer.AI

Endret 21. januar 2026 · i kraft 1. august 2026
Noter (1)
  • EndringEndres ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).
§ 2

Formål med utdanningen

Sykepleierutdanningen skal kvalifisere kandidater til å utøve sykepleie for å ivareta menneskets grunnleggende behov, fremme helse, forebygge og behandle sykdom, lindre lidelse og sikre en verdig død. Grunnlaget for omsorgsfull og faglig forsvarlig sykepleie er oppdatert kunnskap, skikkethet og respekt for menneskers autonomi og medbestemmelse. Utdanningen skal sikre at kandidaten kan utøve sykepleie til pasienter med komplekse og sammensatte sykdomsbilder. Kandidaten skal kunne ta ansvar for og gjøre selvstendige, systematiske kliniske vurderinger, prioriteringer og beslutninger, samt kritisk vurdere effekten av sykepleie og behandling. Utdanningen skal bidra til at kandidaten utvikler gode ferdigheter i kommunikasjon, veiledning og samhandling. Kompetanse i kvalitets- og forbedringsarbeid skal bidra til å redusere uønskede hendelser og variasjon, samt sikre pasient- og brukermedvirkning. Kandidaten skal kunne utøve sykepleie til mennesker i alle aldre i et individ-, gruppe- og samfunnsperspektiv. Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester. Sykepleierutdanningen skal være praksisnær, profesjonsrettet og forskningsbasert, og skal møte samfunnets krav om likeverdige og kunnskapsbaserte tjenester. Etter endt utdanning skal kandidaten kunne bidra til en bærekraftig utvikling av helsetjenesten i takt med demografiske og teknologiske endringer. Utdanningen skal være i samsvar med direktiv 2005/36/EF om godkjenninger av yrkeskvalifikasjoner, med senere endringer herunder direktiv 2013/55/EU.

Sykepleierutdanningen skal gi kandidater kunnskap og ferdigheter til å gi faglig forsvarlig pleie for mennesker i alle aldre. Målet er å kunne behandle sykdom, lindre lidelse og sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet.AI

Endret 26. januar 2026 · i kraft 1. august 2026
Endringshistorikk (2)
  • 26. januar 2026Forskrift om endring i forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning
  • 21. januar 2026Forskrift om endring i forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning
Noter (1)
  • EndringEndres ved forskrifter 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027), 23 jan 2026 nr. 81 (i kraft 1 aug 2026 og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).
§ 3

Kompetanseområder

Sykepleierutdanningen skal gi læringsutbytte i tråd med kravene i kapittel 2 til 7 under følgende kompetanseområder: -) Helse, sykdom og sykepleie -) Sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling -) Vitenskapsteori og forskningsmetode -) Faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet -) Tjenesteutvikling og innovasjon -) Teknologi og digital kompetanse. Læringsutbyttebeskrivelsene i § 4 k, § 5 b, d og f, § 6 d, f og g, § 7 f og g, § 8 a–c, § 11 a, § 12 c, § 13 d, § 14 a–c, § 15 d og e, § 16 a, § 18 b, § 19 a og § 21 a er basert på forskrift 4. juli 2025 nr. 1478 om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger § 2, og tilpasset utdanningen.

Sykepleierutdanningen skal gi kompetanse innenfor fastsatte områder. Dette inkluderer blant annet helse, sykdom, etikk, ledelse og digital kompetanse.AI

Endret 21. januar 2026 · i kraft 1. august 2026
Noter (1)
  • EndringEndres ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

Se ogsåForskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning § 4Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning § 5Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning § 6Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning § 7referert av 1 →

Kapittel 2. Læringsutbytte for kompetanseområdet helse, sykdom og sykepleie

§ 4

Helse, sykdom og sykepleie – Kunnskap

Kandidaten a) har bred kunnskap om menneskets grunnleggende behov b) har bred kunnskap om sykepleierens helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og lindrende funksjon, inkludert kunnskap om palliasjon c) har bred kunnskap om menneskekroppens anatomi og fysiologi d) har bred kunnskap om de vanligste symptomer, sykdommer, sykdomsforløp og behandling e) har bred kunnskap om smittestoffer, smitterisiko og infeksjonsforebyggende tiltak f) har bred kunnskap om aldringsprosessen og eldres særegne behov g) har bred kunnskap om psykisk helse og de vanligste psykiske lidelsene og sykdommene h) har bred kunnskap om farmakologi relatert til sykepleierens funksjons- og ansvarsområde i) har kunnskap om biokjemi, mikrobiologi, antibiotikabruk og resistensutvikling j) har kunnskap om rus og avhengighet k) har kunnskap om barn og unges normale utvikling og særegne behov, inkludert kunnskap om medvirkning og rettigheter.

Denne bestemmelsen beskriver hvilken kunnskap en sykepleierkandidat skal ha etter utdanningen. Det omfatter alt fra kroppens oppbygging og sykdommer til psykisk helse, medisinbruk og behovene til ulike aldersgrupper.AI

Endret 26. januar 2026 · i kraft 1. august 2026
Endringshistorikk (2)
  • 26. januar 2026Forskrift om endring i forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning
  • 21. januar 2026Forskrift om endring i forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning
Noter (1)
  • EndringEndres ved forskrifter 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027), 23 jan 2026 nr. 81 (i kraft 1 aug 2026 og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

referert av 1 →

§ 5

Helse, sykdom og sykepleie – Ferdigheter

Kandidaten a) kan anvende faglig kunnskap om helse og sykdom for å systematisk observere, vurdere, beslutte, iverksette og dokumentere hensiktsmessige sykepleietiltak, samt evaluere effekten av disse og justere ved behov b) kan anvende faglig kunnskap for å initiere og bidra til tverrfaglig, tverrprofesjonell og tverrsektoriell samhandling for å sikre et koordinert, helhetlig og sammenhengende behandlingsforløp på tvers av virksomheter og nivåer c) kan anvende kunnskap om kulturkompetanse og kulturforståelse i vurdering, planlegging, gjennomføring og evaluering av sykepleie d) kan anvende kunnskap om helsefremmende, forebyggende og arbeidsinkluderende tiltak e) kan anvende kunnskap for å iverksette tiltak ved subakutte og akutte hendelser, samt utøve hjerte- og lungeredning med hjertestarter f) kan anvende kunnskap om barn og unges behov for behandling og/eller tjenester og kan sikre deres medvirkning og rettigheter g) kan anvende kunnskap for å iverksette tiltak som fremmer god psykisk helse h) kan vurdere situasjoner som kan utvikle seg truende for pasienter og ansatte, og kan iverksette tiltak for å forebygge slike hendelser i) kan beherske relevant medisinsk teknisk utstyr j) kan beherske smittevernstiltak for å forhindre spredning av uønskede mikrober.

Bestemmelsen beskriver hvilke praktiske ferdigheter en sykepleierkandidat skal ha. Dette inkluderer alt fra å planlegge og dokumentere tiltak til å håndtere akutte hendelser, smittevern og samarbeid med andre faggrupper.AI

Endret 24. februar 2026 · i kraft 1. august 2026
Endringshistorikk (3)
  • 24. februar 2026Forskrift om endring i forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning
  • 26. januar 2026Forskrift om endring i forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning
  • 21. januar 2026Forskrift om endring i forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning
Noter (1)
  • EndringEndres ved forskrifter 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027), 23 jan 2026 nr. 81 (i kraft 1 aug 2026 og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027), 23 feb 2026 nr. 264 (i kraft 1 aug 2026 og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

referert av 1 →

§ 6

Helse, sykdom og sykepleie – Generell kompetanse

Kandidaten a) kan planlegge og gjennomføre sykepleie til akutt og kritisk syke, kronisk syke og mennesker med sammensatte og komplekse behov i primær- og spesialisthelsetjenesten. Videre skal kandidaten kunne gjennomføre sykepleie til mennesker i palliativ fase b) kan planlegge og gjennomføre forsvarlig legemiddelhåndtering, herunder legemiddelregning, og kvalitetssikre den enkelte pasients legemiddelbruk c) kan planlegge og gjennomføre sykepleie til pre- og postoperative pasienter d) kan planlegge og gjennomføre selvstendige vurderinger av sykepleiebehovet til mennesker med urfolks- og minoritetsbakgrunn e) kjenner til tiltak for å bevare liv og helse ved storulykker og i krise- og katastrofesituasjoner f) har innsikt i sammenhengene mellom helse, utdanning, arbeid og levekår, og kan anvende dette i sin tjenesteutøvelse både overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet, for å bidra til god folkehelse og arbeidsinkludering g) har innsikt i sosiale og helsemessige problemer inkludert omsorgssvikt, vold, overgrep, rus- og sosioøkonomiske problemer og kan identifisere og følge opp mennesker med slike utfordringer, samt kunne sette inn nødvendige tiltak og/eller behandling, eller henvise videre. Videre kan kandidaten samtale med barn om tema som omsorgssvikt, vold og overgrep.

Bestemmelsen beskriver hva en sykepleier skal kunne etter utdanningen. Dette inkluderer praktisk sykepleie til ulike pasientgrupper, forsvarlig bruk av medisiner og kunnskap om folkehelse og kriser.AI

Endret 21. januar 2026 · i kraft 1. august 2026
Noter (1)
  • EndringEndres ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

referert av 1 →

Kapittel 3. Læringsutbytte for kompetanseområdet sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling

§ 7

Sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling – Kunnskap

Kandidaten a) har bred kunnskap om personsentrert sykepleie b) har bred kunnskap om sentrale verdier og begreper i sykepleie c) har bred kunnskap om kommunikasjon d) har kunnskap om sykepleiens historiske utvikling og dens betydning for profesjons- og tjenesteutøvelse e) har kunnskap om relevante undervisnings- og veiledningsmetoder f) har kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet g) har kunnskap om samenes status som urfolk og om samenes rettigheter, særlig innenfor helse- og sosialfeltet h) har kunnskap om hvilken betydning kultur- og språkbakgrunn har for sykdomsforståelse og likeverdige tjenester.

Bestemmelsen fastsetter hvilken kunnskap en sykepleierstudent skal ha om profesjonen, etikk og kommunikasjon. Dette inkluderer kunnskap om personsentrert pleie, likeverdige tjenester, samiske rettigheter og kulturelt mangfold.AI

Endret 21. januar 2026 · i kraft 1. august 2026
Noter (1)
  • EndringEndres ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

referert av 1 →

§ 8

Sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling – Ferdigheter

Kandidaten a) kan reflektere over og håndtere etiske problemstillinger, samt justere egen praksis i sin tjenesteutøvelse b) kan anvende kunnskap om lærings-, mestrings- og endringsprosesser i veiledning og undervisning av pasienter og pårørende, studenter og relevant personell c) kan anvende relasjons-, kommunikasjons- og veiledningskompetanse i møte med brukere, pasienter og pårørende d) kan anvende kunnskap om utredning, behandling og oppfølging for å understøtte pasientens beslutningsgrunnlag.

Bestemmelsen beskriver hvilke ferdigheter en sykepleierstudent skal ha. Dette inkluderer å kunne håndtere etikk, undervise andre, kommunisere med pasienter og bidra til pasientens beslutningsgrunnlag.AI

Endret 21. januar 2026 · i kraft 1. august 2026
Noter (1)
  • EndringEndres ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

referert av 1 →

§ 9

Sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling – Generell kompetanse

Kandidaten a) har innsikt i sykepleiens yrkesetiske retningslinjer b) kan planlegge og gjennomføre kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende basert på respekt, medbestemmelse og integritet c) kan planlegge og gjennomføre målrettede samarbeidsprosesser med pasienter, pårørende og andre tjenesteutøvere, og kan forebygge og løse konflikter d) kjenner til globale helseutfordringer og sykepleieutøvelse i et internasjonalt perspektiv.

Bestemmelsen fastslår at sykepleierstudenter skal ha kunnskap om yrkesetikk og globale helseutfordringer. De skal kunne kommunisere med pasienter og pårørende med respekt, samt kunne samarbeide og løse konflikter i jobben.AI

Endret 21. januar 2026 · i kraft 1. august 2026
Noter (1)
  • EndringEndres ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

Kapittel 4. Læringsutbytte for kompetanseområdet vitenskapsteori og forskningsmetode

§ 10

Vitenskapsteori og forskningsmetode – Kunnskap

Kandidaten a) har kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode b) har kunnskap om hvordan man kan oppdatere sin fagkunnskap.

Sykepleierstudenter skal ha kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode. De skal også vite hvordan man holder sin fagkunnskap oppdatert.AI

§ 11

Vitenskapsteori og forskningsmetode – Ferdigheter

Kandidaten a) kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid i teoretiske og praktiske problemstillinger, og kan treffe begrunnede valg i tråd med kunnskapsbasert praksis.

Sykepleierstudenten skal kunne bruke fagkunnskap og forskningsresultater i både teori og praksis. Dette innebærer å kunne ta begrunnede valg basert på kunnskapsbasert praksis.AI

Endret 21. januar 2026 · i kraft 1. august 2026

referert av 1 →

§ 12

Vitenskapsteori og forskningsmetode – Generell kompetanse

Kandidaten a) kan planlegge og gjennomføre prosjekter b) kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig c) kan formidle synspunkter og dele erfaringer med andre innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis.

Sykepleierstudenter skal kunne planlegge og gjennomføre prosjekter. De skal kunne formidle fagstoff både muntlig og skriftlig. De skal kunne dele erfaringer og synspunkter for å bidra til bedre praksis i faget.AI

Endret 21. januar 2026 · i kraft 1. august 2026
Noter (1)
  • EndringEndres ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

referert av 1 →

Kapittel 5. Læringsutbytte for kompetanseområdet faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet

§ 13

Faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet – Kunnskap

Kandidaten a) har kunnskap om ledelse og organisering av helsetjenesten b) har kunnskap om kvalitet og pasientsikkerhet innenfor nivåene i helsetjenesten c) kjenner til risikofaktorer i helsetjenesten og prinsipper og tiltak for å redusere pasientskader d) har kunnskap om helse- og sosialpolitikk, inkludert gjeldende myndighetskrav og tvangsbestemmelser.

Sykepleierstudenter skal ha kunnskap om ledelse, organisering og pasientsikkerhet i helsetjenesten. De skal kjenne til risiko for pasientskader, samt gjeldende helsepolitikk, myndighetskrav og regler for tvang.AI

Endret 21. januar 2026 · i kraft 1. august 2026
Noter (1)
  • EndringEndres ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

referert av 1 →

§ 14

Faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet – Ferdigheter

Kandidaten a) kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse b) kan beherske kartleggings-, vurderings-, dokumentasjons- og kommunikasjonsverktøy i sykepleieutøvelsen c) kan identifisere og vurdere risikofaktorer knyttet til individ, system og miljø, samt dokumentere og systematisk følge opp dette, deriblant iverksette relevante tiltak.

Sykepleierstudenter skal lære å bruke lover, regelverk og oppdatert kunnskap i arbeidet sitt. De skal kunne bruke verktøy for kartlegging og kommunikasjon, samt finne og følge opp risiko for pasientsikkerheten.AI

Endret 21. januar 2026 · i kraft 1. august 2026
Noter (1)
  • EndringEndres ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

referert av 1 →

§ 15

Faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet – Generell kompetanse

Kandidaten a) kan lede og prioritere oppgaver i sykepleietjenesten b) har innsikt i kvaliteten på sykepleie og de tjenestene brukerne mottar, og kan justere egen profesjonsutøvelse c) har innsikt i kvalitetsindikatorer og standard terminologi i dokumentasjon av sykepleie d) kan planlegge og gjennomføre målrettede tiltak for å redusere uønskede hendelser og variasjon i helsetjenesten e) kan planlegge og gjennomføre kvalitetsutviklingsarbeid i samarbeid med pasienter og pårørende, og kan tilpasse tjenestene i tråd med tilbakemeldinger f) kan planlegge og gjennomføre tiltak som sikrer trygg overføring av pasienter mellom ulike enheter og nivåer i helsetjenesten g) har innsikt i hvordan pasienters språklige og kulturelle bakgrunn utfordrer ivaretakelse av kvalitet og pasientsikkerhet, samt kunnskap om bruk av tolk.

Bestemmelsen fastslår hva en sykepleierkandidat skal kunne når det gjelder faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet. Dette innebærer blant annet å kunne lede oppgaver, jobbe med kvalitetsutvikling og sikre trygge pasientoverføringer.AI

Endret 21. januar 2026 · i kraft 1. august 2026
Noter (1)
  • EndringEndres ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

referert av 1 →

Kapittel 6. Læringsutbytte for kompetanseområdet tjenesteutvikling og innovasjon

§ 16

Tjenesteutvikling og innovasjon – Kunnskap

Kandidaten a) kjenner til verktøy og metoder for å drive innovasjonsprosesser, implementering og kontinuerlig forbedringsarbeid b) har kunnskap om metoder for brukermedvirkning på individ- og systemnivå.

Sykepleierstudenter skal lære om verktøy og metoder for å skape forbedringer og innovasjon i helsetjenesten. De skal også ha kunnskap om hvordan brukere kan involveres både på individ- og systemnivå.AI

Endret 21. januar 2026 · i kraft 1. august 2026

referert av 1 →

§ 17

Tjenesteutvikling og innovasjon – Ferdigheter

Kandidaten a) kan reflektere over eksisterende rutiner og metoder, og kan ta initiativ til dialog om implementering av ny kunnskap og nye arbeidsmetoder.

Sykepleierstudenter skal kunne tenke over hvordan ting gjøres i dag. De skal også kunne starte samtaler om å ta i bruk ny kunnskap og nye måter å jobbe på.AI

§ 18

Tjenesteutvikling og innovasjon – Generell kompetanse

Kandidaten a) kjenner til kvalitetsutfordringer på system- og/eller oppgavenivå som krever innovasjon b) kan planlegge og gjennomføre tjenesteutvikling i samarbeid med pasienter og pårørende.

Sykepleiere skal kunne identifisere kvalitetsutfordringer som krever nye løsninger. De skal også kunne planlegge og gjennomføre utvikling av tjenester i samarbeid med pasienter og pårørende.AI

Endret 21. januar 2026 · i kraft 1. august 2026
Noter (1)
  • EndringEndres ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

referert av 1 →

Kapittel 7. Læringsutbytte for kompetanseområdet teknologi og digital kompetanse

§ 19

Teknologi og digital kompetanse – Kunnskap

Kandidaten a) har kunnskap om teknologi og digitale løsninger i helsetjenesten b) har kunnskap om informasjonssikkerhet i sykepleieutøvelsen.

Sykepleierstudenter skal lære om teknologiske og digitale løsninger som brukes i helsetjenesten. De skal også ha kunnskap om informasjonssikkerhet i forbindelse med sykepleiearbeid.AI

Endret 21. januar 2026 · i kraft 1. august 2026
Noter (1)
  • EndringEndres ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

referert av 1 →

§ 20

Teknologi og digital kompetanse – Ferdigheter

Kandidaten a) kan reflektere og kritisk vurdere etiske og juridiske utfordringer ved bruk av teknologi og digitale løsninger b) kan anvende teknologi og digitale løsninger i den hensikt å understøtte pasienters og pårørendes ressurser, mestringsmuligheter og medvirkning.

Sykepleiere skal kunne bruke teknologi og digitale løsninger for å hjelpe pasienter og pårørende med mestring og medvirkning. De skal også kunne vurdere etiske og juridiske utfordringer ved bruk av slike løsninger.AI

Endret 21. januar 2026 · i kraft 1. august 2026
Noter (1)
  • EndringEndres ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).
§ 21

Teknologi og digital kompetanse – Generell kompetanse

Kandidaten a) har innsikt i utvikling og bruk av teknologi og digitale løsninger på individ- og systemnivå b) har innsikt i teknologi og digitale løsningers påvirkning på tjenesteutøvelsen.

Sykepleiere skal ha kunnskap om hvordan teknologi og digitale løsninger utvikles og brukes. De skal også forstå hvordan dette påvirker utførelsen av helsetjenester.AI

Endret 21. januar 2026 · i kraft 1. august 2026
Noter (1)
  • EndringEndres ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

referert av 1 →

Kapittel 8. Studiets oppbygging og praksisstudier

§ 22

Studiets oppbygging

Studiets oppbygging skal sikre sammenheng og progresjon, og sikre integrering mellom teori og praksis på en måte som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene. Det skal legges til rette for studentmobilitet og gis mulighet for valgbar fordypning. Hvert studieår skal inneholde teoristudier og praksisstudier. Utdanningen skal være organisert fra det grunnleggende til det mer kompliserte og sammensatte. Gjennomgående temaer skal være: etikk, pasientsikkerhet, kommunikasjon, samhandling og ledelse. Første studieår skal omfatte grunnleggende sykepleie, anatomi, fysiologi og biokjemi og ledelse av eget arbeid. Andre studieår skal omfatte sykepleie til mennesker med akutt, kronisk og kritisk sykdom. Tredje studieår skal omfatte komplekse og sammensatte pasienttilstander og sykdomsbilder, samt ledelse av tverrfaglige grupper og pasientens forløp i behandlingskjeden. Det skal avholdes en obligatorisk nasjonal deleksamen i løpet av utdanningen. NOKUT skal i samråd med institusjonene fastsette fag/emne, omfang, tidspunkt mv. for deleksamenen.

Sykepleierutdanningen skal bygges opp slik at teori og praksis henger sammen og blir mer komplisert etter hvert som man studerer. Utdanningen skal inneholde faste temaer og en obligatorisk nasjonal deleksamen.AI

Endret 21. januar 2026 · i kraft 1. august 2026
Noter (1)
  • EndringEndres ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).
§ 23

Praksisstudier

Praksisstudier utgjør en integrert del av studiet. Kvaliteten i praksisstudiene og hvordan de virker sammen med undervisningen ved utdanningsinstitusjonene er avgjørende for den samlede studiekvaliteten. Praksisstudiene skal utformes slik at de sikrer at læringsutbyttet oppnås. Det skal tilstrebes kontinuitet i praksisoppfølgingen mellom utdanningsinstitusjon og praksistilbyder. Utdanningsinstitusjonen skal inngå samarbeidsavtaler med praksistilbyderen jf. forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger § 3 andre ledd. Utdanningsinstitusjonen skal påse at praksistilbyder er involvert i utformingen av samarbeidsavtalene. Avtalene skal blant annet omhandle planlegging av praksisperioder, lærers veiledning og tilstedeværelse, skikkethetsvurdering og utarbeidelse av læringsutbyttebeskrivelser med tilpassede læringsaktiviteter for praksisperioden. Avtalen skal legge til rette for at veileder har kjennskap til utdanningen og lærer ved utdanningsinstitusjon har kjennskap til praksisstedet. Utdanningsinstitusjonen skal tilby opplæring i veiledning og partene skal samarbeide om plan for gjennomføring av veiledningsopplæring. Praksisstudienes omfang skal være i tråd med direktiv 2005/36/EF om godkjenninger av yrkeskvalifikasjoner, med senere endringer herunder direktiv 2013/55/EU. For å sikre kvalitet og kontinuitet skal praksisstudiene ha minimum to perioder av minst syv ukers varighet, hvorav én periode skal være i kommunale helse- og omsorgstjenester og én periode i spesialisthelsetjenesten. De to periodene må inkludere døgnkontinuerlig oppfølging av pasienter. Det bør legges til rette for at studenten får erfaring med både poliklinisk-, dag- og døgnbehandling i pasientens behandlingskjede i spesialisthelsetjenesten. Praksisstudiene skal omfatte følgende praksisarenaer: -) Generell medisin og medisinske spesialiteter -) Generell kirurgi og kirurgiske spesialiteter -) Psykisk helse og psykiatri -) Eldreomsorg og geriatri -) Svangerskaps- og barselomsorg -) Barnesykepleie og pediatrisk sykepleie -) Hjemmesykepleie. Det kan også legges til rette for praksisstudier ved andre relevante praksisarenaer.
Noter (1)
  • EndringEndres ved forskrifter 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027), 23 jan 2026 nr. 81 (i kraft 1 aug 2026 og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

Se ogsåForskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning § 3

Kapittel 9. Ikrafttredelse og overgangsordninger

§ 24

Ikrafttredelse, overgangsordninger og oppheving av forskrift

Forskriften trer i kraft 1. august 2025. Universiteter og høyskoler som tilbyr utdanningen, kan tilby eksamen etter forskrift 25. januar 2008 nr. 128 til rammeplan for sykepleierutdanning inntil 31. desember 2025. Forskrift 15. mars 2019 nr. 412 om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning oppheves 1. august 2025.

Denne forskriften begynner å gjelde fra 1. august 2025. Universiteter og høyskoler kan fortsatt tilby eksamen etter en eldre forskrift frem til 31. desember 2025. En tidligere forskrift om sykepleierutdanning opphører å gjelde 1. august 2025.AI

Endret 21. januar 2026 · i kraft 1. august 2026
Noter (1)
  • EndringEndres ved forskrift 18 des 2025 nr. 2985 (i kraft 1 aug 2026, og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvilke utdanningsinstitusjoner gjelder reglene for?

Denne forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som tilbyr bachelorgrad i sykepleie. Formålet er at utdanningen skal holde samme faglige nivå og gi samme kompetanse uavhengig av hvor man studerer.

Åpne § 1
Hva er formålet med sykepleierutdanningen?

Sykepleierutdanningen skal gi kandidater kunnskap og ferdigheter til å gi faglig forsvarlig pleie for mennesker i alle aldre. Målet er å kunne behandle sykdom, lindre lidelse og sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet.

Åpne § 2
Hva skal man lære i sykepleierutdanningen?

Sykepleierutdanningen skal gi kompetanse innenfor fastsatte områder. Dette inkluderer blant annet helse, sykdom, etikk, ledelse og digital kompetanse.

Åpne § 3
Hva skal en sykepleierkandidat vite om menneskekroppen?

Denne bestemmelsen beskriver hvilken kunnskap en sykepleierkandidat skal ha etter utdanningen. Det omfatter alt fra kroppens oppbygging og sykdommer til psykisk helse, medisinbruk og behovene til ulike aldersgrupper.

Åpne § 4
Hva skal en sykepleier kunne gjøre ved akutte hendelser?

Bestemmelsen beskriver hvilke praktiske ferdigheter en sykepleierkandidat skal ha. Dette inkluderer alt fra å planlegge og dokumentere tiltak til å håndtere akutte hendelser, smittevern og samarbeid med andre faggrupper.

Åpne § 5
Kan en utdannet sykepleier gi pleie til kritisk syke og folk i livets sluttfase?

Bestemmelsen beskriver hva en sykepleier skal kunne etter utdanningen. Dette inkluderer praktisk sykepleie til ulike pasientgrupper, forsvarlig bruk av medisiner og kunnskap om folkehelse og kriser.

Åpne § 6
Hva skal en sykepleierstudent vite om kommunikasjon?

Bestemmelsen fastsetter hvilken kunnskap en sykepleierstudent skal ha om profesjonen, etikk og kommunikasjon. Dette inkluderer kunnskap om personsentrert pleie, likeverdige tjenester, samiske rettigheter og kulturelt mangfold.

Åpne § 7
Hva skal en sykepleier kunne gjøre når det oppstår etiske problemer?

Bestemmelsen beskriver hvilke ferdigheter en sykepleierstudent skal ha. Dette inkluderer å kunne håndtere etikk, undervise andre, kommunisere med pasienter og bidra til pasientens beslutningsgrunnlag.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.