Lov om endringer i utlendingslovgivningen (beslag, meldeplikt og bestemt oppholdssted)

Lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven). Lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven).

I

I lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her skal ny § 37 h lyde:

Det kan foretas beslag av reisedokumenter til utlending hvis eneste grunnlag for opphold i riket er vernet mot utsendelse etter § 15 eller etter internasjonale regler som Norge er bundet av. Tilsvarende gjelder utlending som er funnet å utgjøre en trussel mot rikets sikkerhet, og som av andre grunner enn nevnt i første punktum ikke har innrettet seg etter vedtak om at vedkommende må forlate riket, eller dersom tvangsretur for øvrig ikke lar seg gjennomføre. Reglene i § 37 a gjelder tilsvarende.

En utlending kan pålegges meldeplikt eller bestemt oppholdssted når det eneste grunnlag for opphold i riket er vernet mot utsendelse etter § 15 eller etter internasjonale regler som Norge er bundet av. Tilsvarende gjelder utlending som er funnet å utgjøre en trussel mot rikets sikkerhet, og som av andre grunner enn nevnt i første punktum ikke har innrettet seg etter vedtak om at vedkommende må forlate riket, eller dersom tvangsretur for øvrig ikke lar seg gjennomføre. Reglene i § 37 c gjelder tilsvarende.

II

I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her gjøres følgende endringer:

§ 104 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:

Tilsvarende gjelder utlending som er funnet å utgjøre en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser, og som av andre grunner enn nevnt i første punktum ikke har innrettet seg etter vedtak om at vedkommende må forlate riket, eller dersom tvangsretur for øvrig ikke lar seg gjennomføre.

det eneste grunnlag for opphold i riket er vernet mot utsendelse etter § 73, utlendingen er funnet å utgjøre en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser og av andre grunner enn nevnt i bokstav c ikke har innrettet seg etter vedtak om at vedkommende må forlate riket, eller dersom tvangsretur for øvrig ikke lar seg gjennomføre.

III

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.