Hopp til innhold
Forskrift
Justis- og beredskapsdepartementet

Forskrift til arrestordreloven

Arrestordreforskrifta

forskrift/2019-10-18-1388·7 paragrafer·Utforsk grafen
I kraft 2019-11-01Kunngjort 2019-10-21

Utforminga av arrestordrar

Ein nordisk arrestordre skal førast i skjemaet som følgjer som vedlegg I til forskrifta. Ein nordisk–europeisk arrestordre skal førast i skjemaet som følgjer som vedlegg II til forskrifta.

Regelen bestemmer hvilke skjemaer som skal brukes når man utsteder arrestordrer. Det er egne skjemaer for nordiske arrestordrer og for nordisk-europeiske arrestordrer.AI

Kompetanse til å avgjere om ein nordisk arrestordre skal etterkomast eller ikkje

Politijuristar som er tildelt utvida påtalekompetanse i medhald av straffeprosessloven § 67 tredje ledd andre punktum, kan avgjere om ein nordisk arrestordre skal etterkomast eller ikkje, jf. arrestordreloven § 21. Statsadvokaten tek avgjerda dersom vedkomande er sikta i Noreg for eit forhold der statsadvokaten eller riksadvokaten har tiltalekompetansen. Har riksadvokaten teke ut tiltale, skal riksadvokaten informerast før avgjerda blir teke. Politijuristar som er tildelt utvida påtalekompetanse tek likevel avgjerda dersom retten har treft rettskraftig ordskurd om at vilkåra for overlevering ikkje er oppfylte, jf. arrestordreloven § 21. Statsadvokaten tek også avgjerda dersom det ligg føre ein, to eller fleire nordiske arrestordrar frå fleire statar som gjeld same person. Dersom det ligg føre både ein nordisk arrestordre og eit krav om utlevering frå ein stat utanfor Norden, skal saka sendast via statsadvokaten og riksadvokaten til departementet for avgjerd, jf. arrestordreloven § 29.

Se ogsåStraffeprosessloven § 67 første leddArrestordreloven § 21Arrestordreloven § 29

Kompetanse til å utferde ein nordisk arrestordre

Ein nordisk arrestordre kan utferdast av politijuristar som er tildelt utvida påtalekompetanse i medhald av straffeprosessloven § 67 tredje ledd andre punktum. Dersom det er utferda sikting for ei handling eller forsøk på ei handling som kan medføre fengsel i meir enn 10 år, eller for brot på straffeloven §§ 104, 105, 108, 109, 135, 136 eller føresegner i straffeloven kapittel 17, skal det innhentast samtykke frå statsadvokaten. Samtykket skal normalt vere skriftleg.

Bestemmelsen fastslår hvem som kan utstede en nordisk arrestordre. Politijurister med utvidet påtalekompetanse har denne myndigheten, men i alvorlige saker kreves det samtykke fra statsadvokaten.AI

Se ogsåStraffeprosessloven § 67 første leddStraffeloven § 104Straffeloven § 105Straffeloven § 108

Kompetanse til å avgjere om ein nordisk–europeisk arrestordre skal etterkomast eller ikkje

Politijuristar som er tildelt utvida påtalekompetanse i medhald av straffeprosessloven § 67 tredje ledd andre punktum, kan avgjere om ein nordisk–europeisk arrestordre skal etterkomast eller ikkje når den ettersøkte har samtykt til overlevering, jf. arrestordreloven § 14 tredje ledd. Statsadvokaten tek avgjerda når den ettersøkte ikkje har samtykt til overlevering, eller vedkomande er sikta i Noreg for eit forhold der statsadvokaten eller riksadvokaten har tiltalekompetansen. Har riksadvokaten teke ut tiltale, skal riksadvokaten informerast før avgjerda blir teke. Politijuristar som er tildelt utvida påtalekompetanse tek likevel avgjerda dersom retten har treft rettskraftig ordskurd om at vilkåra for overlevering ikkje er oppfylte, jf. arrestordreloven § 14. Statsadvokaten tek også avgjerda dersom det ligg føre to eller fleire nordisk–europeiske arrestordrar frå ulike statar, eller ein nordisk–europeisk og ein nordisk arrestordre, som gjeld same person. Dersom det ligg føre både ein nordisk–europeisk arrestordre og eit krav om utlevering frå ein stat utanfor EU, skal saka sendast via statsadvokaten og riksadvokaten til departementet for avgjerd, jf. arrestordreloven § 29.

Bestemmelsen forklarer hvem som har myndighet til å avgjøre om en nordisk-europeisk arrestordre skal følges. Avhengig av om personen samtykker, hvem som har tiltalekompetanse eller hvor mange forespørsler som foreligger, er det politijurister, statsadvokaten, riksadvokaten eller departementet som bestemmer.AI

Se ogsåStraffeprosessloven § 67 første leddArrestordreloven § 14 første leddArrestordreloven § 29

Kompetanse til å utferde ein nordisk–europeisk arrestordre

Ein nordisk–europeisk arrestordre utferdast av statsadvokaten.

Regelen fastslår at det er statsadvokaten som har myndighet til å utstede en nordisk–europeisk arrestordre.AI

Unntak frå kravet om dobbel strafflegging

Kravet til dobbel strafflegging skal på vilkår som nemnde i arrestordreloven § 7 tredje ledd første punktum ikkje gjelde for desse handlingane: 1) deltaking i ein kriminell organisasjon 2) terrorisme 3) menneskehandel 4) seksuell utnytting av barn og framstilling av seksuelle overgrep mot barn 5) ulovleg handel med narkotiske og psykotrope stoff 6) ulovleg handel med våpen, ammunisjon eller sprengstoff 7) korrupsjon 8) bedrageri, medrekna bedrageri som råkar dei økonomiske interessene til Det europeiske fellesskapet etter konvensjonen 26. juli 1995 om beskyttelse av De europeiske fellesskaps økonomiske interesser 9) kvitvasking av utbyte frå straffbare handlingar 10) pengefalsk, medrekna av euroen 11) datarelatert kriminalitet 12) miljøkriminalitet, medrekna ulovleg handel med trua dyreartar, planteartar og plantevariantar 13) tilrettelegging for ulovleg innvandring eller ulovleg opphald 14) drap 15) grov kroppsskade 16) ulovleg handel med organ, vev og liknande frå menneske 17) kidnapping, ulovleg fridomskrenking og gisseltaking 18) rasisme og framandfrykt 19) organisert eller væpna ran 20) ulovleg handel med kulturgjenstandar, medrekna antikvitetar og kunstverk 21) svindel 22) innkreving av vernepengar og utpressing 23) forfalsking og piratomsetnad av produkt 24) forfalsking av administrative dokument og handel med desse 25) forfalsking av betalingsmiddel 26) ulovleg handel med hormonpreparat eller andre vekstfremjande stoff 27) ulovleg handel med kjernefysisk eller radioaktivt materiale 28) ulovleg omsetnad av stolne køyretøy 29) valdtekt 30) påsetting av brann 31) brot som fell innunder domsmakta til Den internasjonale straffedomstolen 32) kapring av fly eller skip 33) sabotasje.

Regelen fastslår at det for visse typer alvorlige lovbrudd ikke kreves at handlingen er straffbar i begge land for at en arrestordre skal være gyldig. Dette gjelder for en spesifikk liste over kriminalitet, som for eksempel terrorisme, drap og menneskehandel.AI

Se ogsåArrestordreloven § 7

Ikraftsetjing

Forskrifta tek til å gjelde 1. november 2019. Frå same tid blir forskrift 21. september 2012 nr. 896 til arrestordreloven oppheva.

Denne forskriften trådte i kraft 1. november 2019. Samtidig ble den tidligere forskriften fra 21. september 2012 opphevet.AI

Vedlegg

Vedlegg I til arrestordreforskrifta

Skjema for utferding av nordisk arrestordre (pdf)

Vedlegg II til arrestordreforskrifta

Skjema for utferding av nordisk–europeisk arrestordre (pdf)

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvilket skjema skal brukes for en nordisk arrestordre?

Regelen bestemmer hvilke skjemaer som skal brukes når man utsteder arrestordrer. Det er egne skjemaer for nordiske arrestordrer og for nordisk-europeiske arrestordrer.

Åpne § 1
Hvem kan utstede en nordisk arrestordre?

Bestemmelsen fastslår hvem som kan utstede en nordisk arrestordre. Politijurister med utvidet påtalekompetanse har denne myndigheten, men i alvorlige saker kreves det samtykke fra statsadvokaten.

Åpne § 3
Hvem avgjør om en arrestordre skal følges når personen samtykker?

Bestemmelsen forklarer hvem som har myndighet til å avgjøre om en nordisk-europeisk arrestordre skal følges. Avhengig av om personen samtykker, hvem som har tiltalekompetanse eller hvor mange forespørsler som foreligger, er det politijurister, statsadvokaten, riksadvokaten eller departementet som bestemmer.

Åpne § 4
Hvem kan utstede en nordisk–europeisk arrestordre?

Regelen fastslår at det er statsadvokaten som har myndighet til å utstede en nordisk–europeisk arrestordre.

Åpne § 5
Finnes det lovbrudd der kravet om dobbel strafflegging ikke gjelder?

Regelen fastslår at det for visse typer alvorlige lovbrudd ikke kreves at handlingen er straffbar i begge land for at en arrestordre skal være gyldig. Dette gjelder for en spesifikk liste over kriminalitet, som for eksempel terrorisme, drap og menneskehandel.

Åpne § 6
Hva tid begynte denne forskriften å gjelde?

Denne forskriften trådte i kraft 1. november 2019. Samtidig ble den tidligere forskriften fra 21. september 2012 opphevet.

Åpne § 7