Hopp til innhold
Lov

§ 14. Retten til uskifte

Arveloven·Kapittel 5. Ektefellers rett til uskifte·Sist endret 1. juni 2021

Retten til uskifte

Når den ene ektefellen dør, har den lengstlevende ektefellen rett til å overta felleseiet uskiftet overfor den førstavdødes andre arvinger etter loven. Den lengstlevende har rett til å sitte i uskifte med særeie hvis dette er bestemt i ektepakt etter ekteskapsloven § 43 eller bestemt av en giver eller testator, eller hvis arvingene samtykker. Gjør den lengstlevende bruk av denne retten, går også hans eller hennes eget særeie inn i uskifteformuen hvis ikke noe annet er bestemt i ektepakt, testament etter arvelateren eller avtale med arvingene, eller hvis særeie er bestemt av en giver eller testator. For en arving som er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, må både vergen og statsforvalteren samtykke i uskifte etter første punktum og avtale etter annet punktum. Det kan settes vilkår for samtykke etter annet ledd. Hvis arvelateren eller den lengstlevende sitter i uskifte fra før av når arvelateren dør, må det første uskifteboet skiftes før det kan etableres uskifte etter arvelateren. § 11 om opphør av arverettigheter i forbindelse med separasjon og skilsmisse gjelder tilsvarende. Er den lengstlevende fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, er det vergen som med samtykke fra statsforvalteren begjærer uskifte.

Den lengstlevende ektefellen kan overta felleseiet uten å dele det ut til andre arvinger med en gang. Det er også mulig å sitte i uskifte med særeie under visse vilkår. Hvis man allerede sitter i uskifte, må dette avsluttes før man kan etablere et nytt uskifte.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåEkteskapsloven § 43Arveloven § 11omtalt i 4 kilderreferert av 3

Sammenheng

Se også2
Referert av3
Nevnt i4

Koblinger for § 14 i arveloven.

Les hele loven i sammenheng →