Råderetten over uskifteformuen
Den lengstlevende ektefellen rår i levende live som en eier over alt som hører til uskifteformuen, med de unntakene som følger av lov, testament eller avtale.
I testament kan den lengstlevende rå over en andel av uskifteformuen som svarer til det den lengstlevendes egne arvinger skal ha når den lengstlevende dør, jf. § 29, og så langt det ikke strider mot reglene om livsarvingenes pliktdelsarv.
Den ektefellen som sitter i uskifte kan i utgangspunktet bestemme over alle verdiene som om vedkommende var eier. Det finnes likevel begrensninger i lov, testament eller avtaler. Testament kan begrense hva man kan gi bort til egne arvinger.AI
Sammenheng
Se også1
Referert av1
Koblinger for § 22 i arveloven.