Selv om en viljeserklæring ellers maatte ansees for gyldig, binder den ikke den, som har avgit den, hvis det paa grund av omstændigheter, som forelaa, da den anden part fik kundskap om erklæringen, og som det maa antages, at han kjendte til, vilde stride mot redelighet eller god tro, om han gjorde erklæringen gjældende.
En avtale er ikke bindende dersom det ville vært i strid med redelighet eller god tro at den andre parten gjorde avtalen gjeldende. Dette gjelder når den andre parten kjente til omstendighetene som gjorde dette urimelig.AI
Endret 15. juni 2018
Endringshistorikk (3)
- 15. juni 2018Pakkereiseloven
- 20. juni 2014Angrerettloven
- 8. september 2003Endringslov til rettsgebyrloven mv.
Sammenheng
Nevnt i2
- Innst. 369 L (2017–2018)Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen
- Innst. 258 L (2013–2014)Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler (angrerettloven) (gjennomføring av direktiv 2011/83/EU om forbrukerrettigheter)
Endringshistorikk3
Koblinger for § 33 i avtaleloven.