Hopp til innhold
Lov
Justis- og beredskapsdepartementet

Lov om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer

Avtaleloven

lov/1918-05-31-4·45 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen
I kraft 1918-07-03Sist endret ved lov/2025-06-20-106 fra 2026-01-01
Anskaffelser, avtaler, bygg og entrepriser > Avtaler
Innhold45 paragrafer

Kapittel 1. 1ste kapitel. Om avslutning av avtaler.

§ 1
Reglerne i dette kapitel kommer til anvendelse, hvis ikke andet følger av retshandelen eller av handelsbruk eller anden sedvane.

Reglene i dette kapittelet gjelder for avslutning av avtaler. De kommer til anvendelse med mindre det er avtalt noe annet, eller det følger av handelsbruk eller annen sedvane.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (3)
§ 2
Har den, som har tilbudt at slutte en avtale, forlangt svar inden en viss frist (akceptfrist), maa svar, som antar tilbudet (akcept), være kommet frem til ham, før fristen er ute. Er tilbudet gjort i brev, regnes fristen fra den dag, brevet er datert. Er tilbudet gjort i telegram, regnes fristen fra det øieblik, det er indlevert til avsendelsesstedets telegrafstation.

Hvis et tilbud om en avtale har en frist for svar, må svaret nå frem til den som ga tilbudet før fristen går ut. Fristen regnes fra brevets dato eller fra tidspunktet et telegram ble levert.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (3)
§ 3
Har tilbyderen ikke fastsat nogen akceptfrist, maa akcepten, hvis tilbudet er gjort i brev eller telegram, være kommet frem til ham inden utløpet av den tid, som han, da han avgav tilbudet, maatte regne paa skulde gaa med. Tiden beregnes, hvis ikke andet fremgaar av forholdet, under forutsætning av, at tilbudet kommer frem uten forsinkelse, at den anden part skal ha rimelig tid til at overveie, før han svarer, og at svaret ikke blir forsinket underveis. Er tilbudet gjort i telegram, skal akcepten telegraferes, hvis den ikke paa anden maate kommer likesaa tidlig frem. Er tilbudet gjort mundtlig og akceptfrist ikke indrømmet, maa det straks akcepteres.

Reglene bestemmer når et svar på et tilbud må være mottatt for at en avtale skal bli gyldig hvis ingen frist er satt. Ved brev eller telegram gjelder en rimelig tidsfrist, mens muntlige tilbud må aksepteres med en gang.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (3)
§ 4
Kommer akcepten for sent frem, ansees den for nyt tilbud. Dette gjælder dog ikke, hvis avsenderen av akcepten gaar ut fra, at den er kommet frem i rette tid, og tilbyderen maa forstaa dette. I saa fald skal han, hvis han ikke vil godta akcepten, uten ugrundet ophold gi den anden part meddelelse om det. Ellers ansees avtale for sluttet.

Hvis et svar på et tilbud kommer for sent, regnes det som et nytt tilbud. Men hvis avsenderen trodde svaret kom fram i tide, og tilbyderen forstår dette, er avtalen bindende med mindre tilbyderen raskt gir beskjed om at svaret ikke godtas.AI

Endret 15. juni 2018
Endringshistorikk (3)
§ 5
Blir tilbudet avslaat, ophører det at være bindende for tilbyderen, selv om akceptfristen ikke er ute.

Hvis et tilbud blir avvist, er tilbyderen ikke lenger bundet av tilbudet. Dette gjelder selv om fristen for å svare på tilbudet ikke har utløpt.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (5)
§ 6
Fremtræder svaret som akcept, men stemmer det ikke med tilbudet, ansees det for avslag i forening med nyt tilbud. Dette gjælder dog ikke, hvis avsenderen av akcepten gaar ut fra, at den stemmer med tilbudet, og tilbyderen maa forstaa dette. I saa fald skal han, hvis han ikke vil godta akcepten, uten ugrundet ophold gi den anden part meddelelse om det. Ellers ansees avtale for sluttet med det indhold, akcepten har.

Hvis et svar på et tilbud inneholder endringer, regnes det som et avslag og et nytt tilbud. Men hvis avsenderen tror svaret stemmer med tilbudet, og tilbyderen forstår dette, må tilbyderen gi beskjed raskt hvis svaret ikke aksepteres. Ellers er avtalen bindende slik svaret var skrevet.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (3)
§ 7
Kaldes tilbud eller svar paa tilbud tilbake, er tilbakekaldelsen virksom, hvis den kommer frem til den anden part før eller samtidig med, at tilbudet eller svaret kommer til hans kundskap.

Et tilbud eller et svar på et tilbud kan trekkes tilbake. Tilbakekallingen er gyldig dersom den når frem til den andre parten før eller samtidig med at tilbudet eller svaret blir kjent.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (3)
§ 8
Selv om tilbyderen har erklært, at han vil anse den anden parts taushet for akcept, eller det forøvrig fremgaar av forholdet, at han ikke venter uttrykkelig svar, pligter allikevel den anden part paa forespørsel at gi svar, hvis han vil akceptere tilbudet. Gjør han ikke det, er tilbyderen fri.

En person som mottar et tilbud, må gi beskjed hvis man ønsker å takke ja til det. Dette gjelder selv om tilbyderen har sagt at taushet skal regnes som aksept. Hvis man ikke svarer, er tilbyderen ikke lenger bundet av tilbudet.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (3)
§ 9
Har nogen i en henvendelse, som ellers vilde bli at betragte som tilbud, sat ind ordene «uten forbindtlighet», «uten obligo» eller lignende, er henvendelsen ikke et tilbud, men ansees for en opfordring til at gjøre tilbud av det indhold, henvendelsen har. Indløper et saadant tilbud inden rimelig tid fra nogen, som henvendelsen er rettet til, og maa mottageren gaa ut fra, at det er fremkaldt ved henvendelsen, skal han uten ugrundet ophold gi tilbyderen meddelelse, hvis han ikke vil akceptere tilbudet. Ellers ansees det for akceptert.

Hvis en melding inneholder ord som «uten forbindtlighet» eller «uten obligo», regnes den ikke som et bindende tilbud, men som en oppfordring til å gi et tilbud. Hvis man deretter gir et tilbud som mottakeren ikke svarer på, regnes det som akseptert med mindre mottakeren gir beskjed om det motsatte.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (4)
§ 9 a
Paragrafene 1 til 9 får ikke anvendelse på inngåelse av kjøpsavtaler som omfattes av kjøpsloven kapittel XV.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 28 feb 2014 nr. 2 (ikr. 1 nov 2014 iflg. res. 29 aug 2014 nr. 1119).

Kapittel 2. 2det kapitel. Om fuldmagt.

§ 10
Foretar fuldmægtigen en retshandel i fuldmagtsgiverens navn og indenfor fuldmagtens grænse, stifter retshandelen ret og pligt umiddelbart for fuldmagtsgiveren. Indtar nogen ifølge avtale med en anden en stilling, som efter lov eller sedvane medfører beføielse for ham til indenfor visse grænser at handle paa den andens vegne, ansees han at ha fuldmagt til at foreta retshandler, som falder indenfor disse grænser.

Hvis en person handler på vegne av en annen innenfor rammene av en fullmakt, er det den som har gitt fullmakten som blir juridisk ansvarlig for avtalen. En person kan også anses å ha fullmakt dersom rollen deres etter lov eller sedvane gir rett til å handle for andre.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (3)

referert av 1 →

§ 11
Har fuldmægtigen handlet i strid med forskrifter, som fuldmagtsgiveren har git ham, og forstod tredjemand det eller burde han forstaat det, blir retshandelen ikke bindende for fuldmagtsgiveren, selv om den ligger indenfor fuldmagten. Har fuldmagtsgiveren bare meddelt fuldmagten til fuldmægtigen (§ 18), gjælder det samme, selv om tredjemand var i god tro.

Hvis en person med fullmakt handler mot instruksene fra den som ga fullmakten, er avtalen ikke bindende dersom motparten visste eller burde visst om dette. Det samme gjelder hvis fullmakten bare er meddelt til fullmektigen, uavhengig av motpartens tro.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (3)

Se ogsåAvtaleloven § 18

§ 12
Vil fuldmagtsgiveren tilbakekalde en fuldmagt, som er omhandlet i §§ 13-16, har han, selv om han har underrettet fuldmægtigen om, at fuldmagten ikke længer skal gjælde, at foreta, hvad der i de nævnte paragrafer for hvert enkelt tilfælde er foreskrevet. Er flere av disse forskrifter anvendelige paa samme fuldmagt, blir de alle at iagtta. Den tredjemand, overfor hvem en fuldmagt er tilbakekaldt paa den i § 13 omtalte maate, kan dog ikke gjøre gjældende, at den ogsaa skulde være kaldt tilbake paa anden maate.

Hvis man vil trekke tilbake en fullmakt, er det ikke nok å bare gi beskjed til personen som har fullmakten. Man må også følge de spesifikke reglene som gjelder for den enkelte typen fullmakt.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (3)

Se ogsåAvtaleloven § 13

§ 13
Har fuldmagtsgiveren bragt fuldmagten til tredjemands kundskap gjennem en særskilt erklæring til ham, er den kaldt tilbake, naar en særskilt erklæring om, at den ikke længer skal gjælde, er kommet frem til tredjemand.

Hvis man har informert en tredjepart om at noen har fullmakt, må man sende en ny beskjed til denne personen for å trekke fullmakten tilbake. Fullmakten opphører når denne beskjeden når frem til tredjeparten.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (4)

referert av 1 →

§ 14
Har fuldmagtsgiveren kundgjort fuldmagten gjennem bladene eller paa anden maate, kaldes den tilbake ved en erklæring, som kundgjøres paa samme vis. Lar dette sig ikke gjøre, kundgjøres erklæringen paa anden likesaa virksom maate. Fuldmagtsgiveren kan forlange, at den myndighet, som er nævnt i § 17, avgjør, hvad han maa foreta.

Hvis en fullmakt er gjort kjent for andre gjennom for eksempel avisannonser, må tilbaketrekkingen skje på samme måte. Dersom dette ikke er mulig, skal det gjøres på en annen like effektiv måte.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712).

Se ogsåAvtaleloven § 17

§ 16
Har fuldmagtsgiveren git fuldmægtigen skriftlig fuldmagt, kaldes den tilbake ved, at den paa fuldmagtsgiverens forlangende enten gives tilbake til ham eller tilintetgjøres. Fuldmægtigen pligter at gi fuldmagten tilbake, naar fuldmagtsgiveren forlanger det.

En skriftlig fullmakt kan trekkes tilbake ved at fullmakten leveres tilbake til den som ga den, eller ved at den slettes. Personen som har fått fullmakten, plikter å levere den tilbake når dette blir krevd.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (3)

referert av 1 →

§ 17
Gjør fuldmagtsgiveren det sandsynlig, at det ikke er mulig at kalde en skriftlig fuldmagt tilbake paa den maate, som er foreskrevet i § 16, eller at det ikke kan ske i rimelig tid, kan fuldmagten paa fuldmagtsgiverens begjæring erklæres magtesløs. Begjæringen indgives til den myndighet som fører Foretaksregisteret. Finder denne myndighet, at begjæringen bør indvilges, utfærdiger den en erklæring om, at fuldmagten skal være magtesløs, naar erklæringen har været indrykket i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og derefter en bestemt tid, høist fjorten dage, er gaat. Det kan i erklæringen bestemmes, at den ogsaa skal kundgjøres paa anden maate før indrykningen i den elektroniske kunngjøringspublikasjonen. Negter registreringsmyndigheten at efterkomme begjæringen, kan fuldmagtsgiveren forlange spørsmaalet forelagt for vedkommende regjeringsdepartement.

En skriftlig fullmakt kan erklæres ugyldig dersom det ikke er mulig å kalle den tilbake på vanlig måte, eller om det ikke kan skje i rimelig tid. Dette kan skje etter begjæring til myndigheten som fører Foretaksregisteret.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 9 mars 1962 nr. 1, 21 juni 1985 nr. 78, 5 sep 2003 nr. 92 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 5 sep 2003 nr. 1119).

Se ogsåAvtaleloven § 16referert av 1 →

§ 18
Er fuldmagten bare meddelt gjennem en erklæring fra fuldmagtsgiveren til fuldmægtigen, er den kaldt tilbake, naar en erklæring om, at fuldmagten ikke skal gjælde lenger, er kommet frem til fuldmægtigen.

Hvis en fullmakt bare er gitt muntlig eller skriftlig fra giveren til den som skal handle, kan den trekkes tilbake. Fullmakten opphører når beskjeden om at den ikke lenger gjelder når frem til fullmektigen.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (3)

referert av 3 →

§ 19
Er fuldmagten kaldt tilbake eller erklært magtesløs, men har fuldmagtsgiveren særlig grund til at tro, at fuldmægtigen allikevel vil foreta en retshandel paa hans vegne overfor en bestemt tredjemand, som han maa anta ikke kjender til, at fuldmagten ikke gjælder længer, maa han saa vidt mulig gi ham meddelelse om det. Ellers blir retshandelen bindende for fuldmagtsgiveren, hvis tredjemand var i god tro.

Hvis en fullmakt er trukket tilbake, men giveren har grunn til å tro at personen likevel vil handle på vegne av giveren, må giveren varsle om dette så langt som mulig. Hvis varsel ikke gis, kan avtaler med en person i god tro likevel være bindende.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (3)
§ 20
Er fuldmagten ikke kaldt tilbake eller erklært magtesløs, men har fuldmagtsgiveren forbudt fuldmægtigen at bruke den, eller har han paa anden maate git tilkjende, at han ikke længer vil, at den skal gjælde, blir en retshandel, som fuldmægtigen foretar, ikke bindende for fuldmagtsgiveren, hvis tredjemand kjendte forholdet eller burde ha kjendt det.

Hvis en person som har fått fullmakt, har fått beskjed om at den ikke lenger skal brukes, er avtaler personen gjør ikke bindende. Dette gjelder dersom den andre parten i avtalen visste eller burde ha visst om dette.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (3)
§ 21
Dør fuldmagtsgiveren, gjælder fuldmagten allikevel, forsaavidt ikke særlige grunde viser, at den skal falde bort. En retshandel, som fuldmægtigen foretar i henhold til fuldmagten, blir i hvert fald bindende for fuldmagtsgiverens bo, hvis tredjemand ikke kjendte eller burde ha kjendt dødsfaldet og dets betydning for fuldmagten til at foreta retshandelen. Har fuldmagtsgiveren bare meddelt fuldmagten til fuldmægtigen (§ 18), kræves det dog, forat retshandelen skal være bindende, at heller ikke fuldmægtigen kjendte forholdet eller burde ha kjendt det, da han foretok retshandelen. Fuldmagten ophører fra det tidspunkt, fuldmagtsgiverens dødsbo tages under offentlig skiftebehandling.

En fullmakt gjelder vanligvis fortsatt etter at personen som ga den har dødd. Avtaler gjort med fullmakten binder dødsboet dersom motparten ikke visste om dødsfallet. Fullmakten opphører når boet kommer under offentlig skiftebehandling.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).

Se ogsåAvtaleloven § 18referert av 1 →

§ 22
Blir fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ute av stand til å inngå rettslig bindende disposisjoner, får en disposisjon fullmektigen deretter foretar, ikke annen virkning enn den ville ha hatt om fullmaktsgiveren selv hadde foretatt den, med mindre noe annet følger av reglene i vergemålsloven kapittel 10. Blir fullmaktsgiveren fratatt rettslig handleevne etter vergemålsloven § 22, får en disposisjon fullmektigen deretter foretar, ikke annen virkning enn den ville ha hatt om fullmaktsgiveren selv hadde foretatt den. Blir fullmaktsgiveren satt under vergemål, kan vergen innenfor sitt mandat kalle tilbake fullmakter.

Hvis en person mister evnen til å ta egne beslutninger på grunn av sykdom eller demens, gjelder samme regler for fullmektigen som for personen selv. En verge kan i tillegg trekke tilbake fullmakter.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 26 mars 2010 nr. 9 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 5 apr 2013 nr. 338) som endret ved lov 5 apr 2013 nr. 12.

Se ogsåVergemålsloven § 22omtalt i 3 kilder →referert av 1 →

§ 23
Kommer fullmaktsgiveren under konkurs, blir en rettshandel, som fullmektigen deretter foretar, ikke bindende for boet i større utstrekning enn om den var foretatt av fullmaktsgiveren selv. Er rettshandelen foretatt i henhold til en fullmakt som nevnt i § 18, kan tredjemann likevel ikke gjøre rettshandelen gjeldende overfor boet, dersom fullmektigen kjente eller burde ha kjent til konkursen da han foretok den. Reglene i første ledd gjelder tilsvarende når det er nedlagt rådighetsforbud overfor fullmaktsgiveren etter § 75 i lov om gjeldsforhandling og konkurs.

Hvis en person som har gitt noen annen fullmakt går konkurs, er avtaler gjort etter dette ikke mer bindende for boet enn om personen hadde gjort avtalen selv. Avtaler er ikke bindende dersom fullmektigen visste eller burde visst om konkursen.AI

Endret 19. juni 2026 · i kraft 19. juni 2026
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 8 juni 1984 nr. 60. Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåAvtaleloven § 18Konkursloven § 75 første ledd

§ 24
Selv om fullmaktsgiveren er i en tilstand eller situasjon som nevnt i § 22 første eller annet ledd eller hans bo som dødsbo eller konkursbo er kommet under offentlig skiftebehandling, kan fullmektigen likevel i kraft av fullmakten foreta de rettshandler, som er nødvendige for å beskytte vedkommende eller boet mot tap, inntil vergen eller bestyrelsen kan vareta deres tarv.

En person med fullmakt kan utføre nødvendige handlinger for å hindre økonomisk tap for fullmaktsgiveren. Dette gjelder selv om fullmaktsgiveren er i en situasjon som normalt ville stoppet fullmakten, og varer til en verge eller bestyrer tar over.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 8 juni 1984 nr. 60, 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 26 mars 2010 nr. 9 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 5 apr 2013 nr. 338) som endret ved lov 5 apr 2013 nr. 12.

Se ogsåAvtaleloven § 22omtalt i 1 kilde →

§ 25
Den, som optræder som fuldmægtig for en anden, indestaar for, at han har fornøden fuldmagt. Godtgjør han ikke, at han det har, eller at retshandelen senere er blit godkjendt eller av andre grunde er bindende for den, paa hvis vegne den er foretat, skal han erstatte den skade, tredjemand lider ved, at retshandelen ikke kan gjøres gjældende mot den opgivne fuldmagtsgiver. Denne regel kommer dog ikke til anvendelse, hvis tredjemand forstod eller burde ha forstaat, at den, som har foretat retshandelen, ikke hadde fornøden fuldmagt. Heller ikke kommer den til anvendelse, hvis den, som har foretat retshandelen, handlet i henhold til en fuldmagt, som var ugyldig eller uvirksom av en grund, han var uvidende om, og som tredjemand heller ikke kunde regne paa, at han kjendte til.

En person som opptrer som fullmektig for en annen, garanterer at man har rett til å gjøre dette. Hvis man ikke har slik fullmakt, må man erstatte tapet som motparten lider.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (3)
§ 26
Det, som i dette kapitel er bestemt om fuldmagt til at foreta retshandler, faar tilsvarende anvendelse paa fuldmagt til at optræde for fuldmagtsgiveren ved retshandler, som foretages overfor ham.

Reglene om fullmakt til å utføre rettshandlinger gjelder også når fullmakten brukes til å opptre på vegne av fullmaktsgiveren i saker som gjelder ham selv.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (4)
§ 27
Om tilbakekaldelse av prokura, som er anmeldt til Foretaksregisteret gjelder foretaksregisterloven § 4-2 og § 7-1 første ledd. Er tilbakekaldelsen registrert og kundgjort paa lovbefalt maate, behøver fuldmagtsgiveren ikke at kalde fuldmagten tilbake ogsaa paa andet vis.

Når en prokura som er meldt til Foretaksregisteret blir trukket tilbake, gjelder reglene i foretaksregisterloven. Hvis tilbakekallingen er registrert og kunngjort på lovlig måte, er det ikke nødvendig å trekke fullmakten tilbake på andre måter.AI

Endret 20. juni 2025
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 juni 1985 nr. 78, 20 juni 2025 nr. 106 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1119).

Se ogsåForetaksregisterloven § 4-2Foretaksregisterloven § 7-1omtalt i 1 kilde →

Kapittel 3. 3dje kapitel. Om ugyldige viljeserklæringer.

§ 28
Er en viljeserklæring retsstridig fremtvunget ved vold mot person eller ved trusler, som fremkalder grundet frygt for nogens liv eller helbred, binder den ikke den, som har avgit den. Er det tredjemand, som har fremtvunget viljeserklæringen, og var den anden part i god tro, maa den tvungne, hvis han vil paaberope tvangen, gi ham meddelelse om det uten ugrundet ophold, efterat tvangen er forbi. Ellers er han bundet ved erklæringen.

En avtale er ikke bindende hvis den er fremtvunget gjennom vold eller trusler om liv og helse. Hvis en tredjepart står bak tvangen og motparten er i god tro, må den tvungne gi beskjed om dette raskt etter at tvangen er over for at avtalen ikke skal gjelde.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (3)

omtalt i 2 kilder →referert av 5 →

§ 29
Er en viljeserklæring retsstridig fremkaldt ved anden tvang end den, som er nævnt i § 28, binder den ikke den, som har avgit den, dersom den anden part enten selv har utøvet tvangen eller kjendte til eller burde ha kjendt til, at viljeserklæringen retsstridig var fremtvunget av en tredjemand.

En avtale er ikke bindende hvis den er fremtvunget på en ulovlig måte. Dette gjelder dersom motparten selv brukte tvang, eller visste eller burde visst at en tredjeperson hadde tvunget frem avtalen.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (3)

Se ogsåAvtaleloven § 28

§ 30
Er en viljeserklæring fremkaldt ved svik fra den anden part, binder den ikke den som har avgit den. Det samme gjælder, hvis tredjemand har fremkaldt den ved svik, og den anden part kjendte eller burde ha kjendt forholdet. Har den anden part svikagtig git urigtige oplysninger om omstændigheter, som kan antages at ha hat betydning for viljeserklæringen, eller har han svikagtig fortiet saadanne omstændigheter, ansees han for at ha fremkaldt erklæringen derved, hvis ikke det motsatte godtgjøres.

En avtale er ikke bindende dersom den ble inngått fordi motparten eller en tredjeperson bevisst lurte den andre. Det gjelder både hvis man gir feil informasjon eller skjuler viktige opplysninger.AI

Endret 15. juni 2018
Endringshistorikk (2)
§ 31
Har nogen utnyttet en andens nødstilstand, letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet eller det avhængighetsforhold, som denne staar i til ham, til at opnaa eller betinge fordele, som der ikke skal ydes vederlag for, eller som staar i aapenbart misforhold til vederlaget, blir den anden part ikke bundet ved sin viljeserklæring. Det samme gjælder, hvis det er tredjemand, som har gjort sig skyldig i saadant forhold, og mottageren av viljeserklæringen kjendte eller burde ha kjendt forholdet. Fragaaes retshandelen, er saavel den krænkede part som den anden pligtig at tilbakegi det av ham mottagne eller dettes værdi tillikemed – hvor retshandelen angaar pengelaan – lovlig rente fra mottagelsestiden. De samme regler kommer til anvendelse overfor den tredjemand, til hvem det mottagne er overdrat, og som kjendte eller burde kjendt forholdet.

En avtale er ikke bindende hvis en part har utnyttet den andre i en sårbar situasjon for å oppnå urimelige fordeler. Dersom avtalen blir gjort ugyldig, skal det man har mottatt leveres tilbake.AI

Endret 15. juni 2018
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 24 juni 1994 nr. 39.
§ 32
Den, der har avgit en viljeserklæring, som ved feilskrift eller anden lignende feiltagelse fra hans side har faat et andet indhold end tilsigtet, er ikke bundet ved erklæringens indhold, hvis den, til hvem erklæringen er avgit, indsaa eller burde indse, at der forelaa en feiltagelse. Er en viljeserklæring forvansket ved feiltelegrafering, blir den, som har avgit den, ikke bundet ved erklæringen i den skikkelse, den er kommet frem. Det samme gjælder, hvis en mundtlig viljeserklæring, som sendes ved bud, blir bragt frem i forvansket skikkelse. Er forvanskningen foranlediget ved skyld fra avsenderens side, pligter han at erstatte mottageren det ved feilen forvoldte tap. Er avsenderen blit vitende om forvanskningen, og vil han paaberope den, skal han uten ugrundet ophold gi den anden part meddelelse om det. Gir han ikke slik meddelelse, gjælder erklæringen som den er kommet frem, hvis ikke den anden part kjendte eller burde ha kjendt forvanskningen.

Hvis man sender en melding med en skrivefeil eller annen feil, er man ikke bundet av innholdet dersom mottakeren skjønte eller burde skjønt at det var en feil. Det samme gjelder hvis meldingen blir endret under sending. Ved skyld fra avsender kan mottaker få erstatning for tap.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (3)
§ 33
Selv om en viljeserklæring ellers maatte ansees for gyldig, binder den ikke den, som har avgit den, hvis det paa grund av omstændigheter, som forelaa, da den anden part fik kundskap om erklæringen, og som det maa antages, at han kjendte til, vilde stride mot redelighet eller god tro, om han gjorde erklæringen gjældende.

En avtale er ikke bindende dersom det ville vært i strid med redelighet eller god tro at den andre parten gjorde avtalen gjeldende. Dette gjelder når den andre parten kjente til omstendighetene som gjorde dette urimelig.AI

Endret 15. juni 2018
Endringshistorikk (3)

omtalt i 2 kilder →

§ 34
Er en skriftlig viljeserklæring avgit paa skrømt, og har mottageren overdrat ret efter den til en tredjemand, som var i god tro, kan det ikke overfor ham gjøres gjældende, at erklæringen var skrømtet.

Hvis en skriftlig erklæring er forfalsket, men mottakeren har gitt rettigheten fra erklæringen videre til en person som ikke visste om forfalskningen, kan ikke forfalskningen brukes mot denne personen.AI

Endret 15. juni 2018
Endringshistorikk (3)
§ 35
Er kvittering for et pengebeløp frakommet fordringshaveren uten hans vilje, blir skyldneren allikevel fri, hvis han i god tro, og efterat fordringen er forfaldt, betaler pengene mot utlevering av kvitteringen.

Hvis en person har betalt en gjeld og mottatt kvittering, men kvitteringen senere forsvinner for den som fikk pengene, er gjelden likevel slettet. Dette gjelder dersom betalingen skjedde i god tro etter at pengene var forfalt.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (3)
§ 36
En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Det samme gjelder ensidig bindende disposisjoner. Ved avgjørelsen tas hensyn ikke bare til avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse, men også til senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig. Reglene i første og annet ledd gjelder tilsvarende når det ville virke urimelig å gjøre gjeldende handelsbruk eller annen kontraktrettslig sedvane.

En avtale kan endres eller annulleres helt eller delvis dersom den er urimelig eller strider mot god forretningsskikk. Ved en slik vurdering ser man på avtalen, partene og situasjonen både da avtalen ble inngått og i ettertid.AI

Endret 15. juni 2018
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 4 mars 1983 nr. 4.

omtalt i 12 kilder →referert av 9 →

§ 37
For vilkår som ikke er individuelt forhandlet, og som inngår i en avtale mellom en forbruker og en næringsdrivende, gjelder følgende: 1) Ved anvendelse av § 36 skal det tas hensyn til forhold som nevnt i § 36 annet ledd. Senere inntrådte forhold skal likevel ikke tillegges betydning til skade for forbrukeren med den virkning at et avtalevilkår som ellers ville anses som urimelig, blir ansett som rimelig. 2) Hvis ett eller flere avtalevilkår medfører en betydelig skjevhet til skade for forbrukeren i de rettigheter og plikter partene har etter avtalen, kan forbrukeren ved anvendelse av § 36 kreve at avtalen for øvrig skal være bindende for partene, dersom den kan bestå med uforandret innhold. 3) Ved tvil om tolkningen av et avtalevilkår, skal vilkåret tolkes til fordel for forbrukeren. 4) En næringsdrivende som hevder at et avtalevilkår er individuelt forhandlet, må godtgjøre dette. Med forbruker menes i denne bestemmelsen enhver fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Inneholder en avtale som har nær tilknytning til EØS-landenes territorium, en bestemmelse om at lovgivningen i et land utenfor dette området skal anvendes på avtalen, gjelder bestemmelsen ikke for spørsmål om urimelige avtalevilkår mellom en forbruker og en næringsdrivende, hvis forbrukeren ved dette får en dårligere beskyttelse mot slike vilkår.

Reglene gjelder for avtalevilkår som ikke er forhandlet mellom en forbruker og en næringsdrivende. Ved tvil skal vilkårene tolkes til fordel for forbrukeren. Hvis et vilkår er urimelig, kan resten av avtalen i noen tilfeller fortsatt være bindende.AI

Endret 15. juni 2018
Endringshistorikk (2)
Noter (2)
  • EndringOpphevet ved lov 4 mars 1983 nr. 4, tilføyd ved lov 6 jan 1995 nr. 1 (ikr. 1 jan 1995 med virkning for avtaler inngått etter ikrafttredelsen).
  • Note 1Jf. EØS-avtalen vedlegg XIX nr. 7a (dir 93/13 ).

Se ogsåAvtaleloven § 36omtalt i 1 kilde →

§ 38
Har noen på grunn av konkurransehensyn forpliktet seg til ikke å drive virksomhet av en viss art eller ta ansettelse i virksomhet av en viss art, er forpliktelsen ikke bindende i den utstrekning den urimelig innskrenker vedkommendes adgang til erverv eller må anses for å strekke seg lenger enn nødvendig for å verne mot konkurranse. Ved avgjørelsen av om forpliktelsen urimelig innskrenker adgangen til erverv, skal det også tas hensyn til den betydning det har for den annen part at forpliktelsen opprettholdes.
Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 4 mars 1983 nr. 4, 18 des 2015 nr. 104 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 18 des 2015 nr. 1578, se endringslovens III).

omtalt i 6 kilder →referert av 1 →

Kapittel 4. 4de kapitel. Særlige bestemmelser for forbrukeravtaler

§ 38 a

Virkeområde

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder for avtaler som inngås mellom en næringsdrivende og en forbruker, med mindre annet følger av lov eller av bestemmelser gitt i medhold av lov. Bestemmelsene kan ikke ved avtale fravikes til ugunst for en forbruker. Med forbruker menes en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Med næringsdrivende menes en fysisk eller juridisk person som handler, herunder ved fullmektig, som ledd i næringsvirksomhet.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 20 juni 2014 nr. 27 (ikr. 20 juni 2014 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 776). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 34 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
§ 38 b

Informasjonskrav i forbrukeravtaler

Før det blir inngått avtale skal den næringsdrivende gi forbrukeren følgende opplysninger på en klar og forståelig måte, såfremt opplysningene ikke allerede går frem av sammenhengen: 1) varens eller tjenestens viktigste egenskaper, i den utstrekning kommunikasjonsmåten og varen eller tjenesten er egnet til dette, 2) den næringsdrivendes identitet, slik som foretaksnavn, geografisk adresse og telefonnummer, e-postadresse og eventuelt nettbaserte kommunikasjonsmidler som gir forbrukeren mulighet til å lagre all skriftlig korrespondanse på et varig medium, samt identitet og geografisk adresse til næringsdrivende det opptres på vegne av, 3) den samlede prisen for varen eller tjenesten medregnet avgifter, eller, dersom varens eller tjenestens art gjør at prisen ikke med rimelighet kan forhåndsberegnes, metoden for beregning av prisen, samt eventuelle tilleggskostnader til frakt, levering, porto eller annet, eller, dersom disse ikke med rimelighet kan forhåndsberegnes, at slike tilleggskostnader kan forekomme. For avtaler uten tidsbegrensning og for abonnementsavtaler skal den samlede prisen omfatte de samlede kostnadene per avregningsperiode, og ved betaling med fast beløp også de samlede månedlige kostnadene, og om de samlede kostnadene ikke kan forhåndsberegnes, metoden for beregning av prisen, 4) ordningene for betaling, levering, oppfyllelse og leveringsfrist samt hvordan den næringsdrivende håndterer reklamasjoner, 5) den rettslige forpliktelsen til å levere en kontraktsmessig vare, digitalt innhold og digital tjeneste, eventuell ettersalgsservice og eventuelle kommersielle garantier, samt vilkårene for disse, 6) avtalens varighet, eller, for avtaler som er uten tidsbegrensning eller forlenges automatisk, vilkårene for å si opp avtalen, 7) der dette er relevant, funksjonaliteten, herunder relevante tekniske beskyttelsestiltak, for varer med digitale elementer, digitalt innhold og digitale tjenester, 8) der dette er relevant, kompatibiliteten og samvirkingsevnen til varer med digitale elementer, digitalt innhold og digitale tjenester som den næringsdrivende kjenner til eller med rimelighet kan forventes å kjenne til, 9) der dette er relevant, at prisen er personlig tilpasset basert på automatiserte beslutninger. Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke 1) avtaler om dagligdagse transaksjoner som oppfylles umiddelbart ved avtaleinngåelsen, 2) avtaler om finansielle tjenester, 3) avtaler om pakkereiser, 4) avtaler som er omfattet av tidspartloven, 5) avtaler om oppføring av bygninger, 6) avtaler om persontransporttjenester, 7) avtaler som er inngått med ekomtilbyder gjennom offentlig tilgjengelige betalingstelefoner for bruk av disse, eller som er inngått for bruk av én enkelt telefon-, Internett-, eller telefaksforbindelse opprettet av en forbruker, 8) avtaler om levering av næringsmidler, drikkevarer eller andre varer som er beregnet på løpende forbruk i husholdningen, og som leveres fysisk av en næringsdrivende på hyppige og regelmessige runder til forbrukerens hjem, bolig eller arbeidsplass, 9) avtaler om salg av varer som selges på tvangsauksjon eller på annen måte tvangsmessig i henhold til lov. Første ledd gjelder heller ikke avtaler om fjernsalg og avtaler inngått utenom faste forretningslokaler. For slike avtaler gjelder angrerettloven.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 20 juni 2014 nr. 27 (ikr. 20 juni 2014 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 776), endret ved lov 15 juni 2018 nr. 32 (ikr. 1 juli 2018 iflg. res. 15 juni 2018 nr. 885), 16 juni 2023 nr. 38 (i kraft 1 okt 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 930). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 34 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

referert av 2 →

§ 38 c

Tilsyn

Forbrukertilsynet og Markedsrådet skal ut fra hensyn til forbrukerne føre tilsyn med at næringsdrivende følger bestemmelsene gitt i § 38 b. Tilsyn utføres i samsvar med reglene i markedsføringsloven §§ 32 til 41, § 42 første ledd annet punktum og §§ 43 til 43 c. Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av § 38 b som anses som vesentlig eller har skjedd gjentatte ganger, kan den ansvarlige ilegges et overtredelsesgebyr. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om utmåling av overtredelsesgebyr.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 16 juni 2023 nr. 38 (i kraft 1 okt 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 930). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 34 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer, blir § 38 d).

Se ogsåMarkedsføringsloven § 32Markedsføringsloven § 41Markedsføringsloven § 42Markedsføringsloven § 43referert av 2 →

Kapittel 5. 5te kapitel. Slutningsbestemmelser.

§ 39
Naar efter denne lov en viljeserklærings forbindende kraft er betinget av, at den anden part ikke kjendte eller burde ha kjendt et bestemt forhold eller forøvrig var i god tro, kommer det an paa det tidspunkt, da viljeserklæringen kom til hans kundskap. Dog kan, hvis særlige grunde tilsiger det, hensyn tages til, at han efter dette tidspunkt, men før han endnu har indrettet sig efter viljeserklæringen, har faat eller burde ha faat kjendskap til forholdet.

Regelen bestemmer når man vurderer om en person var i god tro. Som hovedregel gjelder det tidspunktet man ble kjent med erklæringen, men i spesielle tilfeller kan man se på hva som skjedde før man innrettet seg etter den.AI

Endret 15. juni 2018
Endringshistorikk (2)
§ 40
Naar nogen, som efter denne lov skal «gi meddelelse», har indlevert meddelelsen til befordring med telegraf eller post eller avsendt den paa anden forsvarlig maate, gaar det ikke ut over ham, om meddelelsen forsinkes eller ikke kommer frem.

Når en melding er sendt på en forsvarlig måte, som med post eller telegraf, er avsenderen ikke ansvarlig dersom meldingen blir forsinket eller aldri når frem.AI

Endret 15. juni 2018
Endringshistorikk (3)

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Når gjelder reglene om avslutning av avtaler?

Reglene i dette kapittelet gjelder for avslutning av avtaler. De kommer til anvendelse med mindre det er avtalt noe annet, eller det følger av handelsbruk eller annen sedvane.

Åpne § 1
Hva skjer hvis et tilbud har en svarfrist?

Hvis et tilbud om en avtale har en frist for svar, må svaret nå frem til den som ga tilbudet før fristen går ut. Fristen regnes fra brevets dato eller fra tidspunktet et telegram ble levert.

Åpne § 2
Når må et svar være fremme hvis tilbudet ble sendt i brev uten tidsfrist?

Reglene bestemmer når et svar på et tilbud må være mottatt for at en avtale skal bli gyldig hvis ingen frist er satt. Ved brev eller telegram gjelder en rimelig tidsfrist, mens muntlige tilbud må aksepteres med en gang.

Åpne § 3
Hva skjer hvis et svar på et tilbud kommer for sent?

Hvis et svar på et tilbud kommer for sent, regnes det som et nytt tilbud. Men hvis avsenderen trodde svaret kom fram i tide, og tilbyderen forstår dette, er avtalen bindende med mindre tilbyderen raskt gir beskjed om at svaret ikke godtas.

Åpne § 4
Hva skjer med et tilbud hvis det blir avslått?

Hvis et tilbud blir avvist, er tilbyderen ikke lenger bundet av tilbudet. Dette gjelder selv om fristen for å svare på tilbudet ikke har utløpt.

Åpne § 5
Hva skjer hvis et svar ikke stemmer overens med tilbudet?

Hvis et svar på et tilbud inneholder endringer, regnes det som et avslag og et nytt tilbud. Men hvis avsenderen tror svaret stemmer med tilbudet, og tilbyderen forstår dette, må tilbyderen gi beskjed raskt hvis svaret ikke aksepteres. Ellers er avtalen bindende slik svaret var skrevet.

Åpne § 6
Kan jeg trekke tilbake et tilbud jeg har sendt?

Et tilbud eller et svar på et tilbud kan trekkes tilbake. Tilbakekallingen er gyldig dersom den når frem til den andre parten før eller samtidig med at tilbudet eller svaret blir kjent.

Åpne § 7
Må jeg svare hvis jeg vil takke ja til et tilbud?

En person som mottar et tilbud, må gi beskjed hvis man ønsker å takke ja til det. Dette gjelder selv om tilbyderen har sagt at taushet skal regnes som aksept. Hvis man ikke svarer, er tilbyderen ikke lenger bundet av tilbudet.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026

  2. 2025

  3. 2023

  4. 2018

    • 15. juni 2018Pakkereiseloven41 §§ endretBarne- og likestillingsdepartementet

  5. 2015

  6. 2014

  7. 2003

Forarbeider og bakgrunn

Lovvedtak 85 (2025–2026)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i markedsføringsloven mv. (gjennomføring av direktivet om styrket forbrukervern i det grønne skiftet)

Stortinget · 11. juni 2026

Lovvedtak 79 (2025–2026)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i konkursloven mv. (rekonstruksjonsforhandling)

Stortinget · 9. juni 2026

Innst. 395 L (2025–2026)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 26. mai 2026

Innst. 355 L (2025–2026)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 26. mai 2026

Innst. 322 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 13. mai 2025

Innst. 438 L (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 23. mai 2023

Lovvedtak 74 (2017–2018)Forarbeider

Vedtak til lov om pakkereiser og reisegaranti mv. (pakkereiseloven)

Stortinget · 6. juni 2018

Lovvedtak 92 (2013–2014)Forarbeider

Vedtak til lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler (angrerettloven) (gjennomføring av direktiv 2011/83/EU om forbrukerrettigheter)

Stortinget · 16. juni 2014

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne loven gjennomfører eller viser til.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.