Hopp til innhold
Lov

§ 22.

Avtaleloven·Kapittel 2. 2det kapitel. Om fuldmagt.·Sist endret 1. juli 2013
Blir fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ute av stand til å inngå rettslig bindende disposisjoner, får en disposisjon fullmektigen deretter foretar, ikke annen virkning enn den ville ha hatt om fullmaktsgiveren selv hadde foretatt den, med mindre noe annet følger av reglene i vergemålsloven kapittel 10. Blir fullmaktsgiveren fratatt rettslig handleevne etter vergemålsloven § 22, får en disposisjon fullmektigen deretter foretar, ikke annen virkning enn den ville ha hatt om fullmaktsgiveren selv hadde foretatt den. Blir fullmaktsgiveren satt under vergemål, kan vergen innenfor sitt mandat kalle tilbake fullmakter.

Hvis en person mister evnen til å ta egne beslutninger på grunn av sykdom eller demens, gjelder samme regler for fullmektigen som for personen selv. En verge kan i tillegg trekke tilbake fullmakter.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 26 mars 2010 nr. 9 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 5 apr 2013 nr. 338) som endret ved lov 5 apr 2013 nr. 12.

Se ogsåVergemålsloven § 22omtalt i 3 kilderreferert av 1

Sammenheng

Se også1
Referert av1
Nevnt i3
Endringshistorikk4

Koblinger for § 22 i avtaleloven.

Les hele loven i sammenheng →