Hopp til innhold
Lov

§ 23.

Avtaleloven·Kapittel 2. 2det kapitel. Om fuldmagt.·Sist endret 19. juni 2026
Kommer fullmaktsgiveren under konkurs, blir en rettshandel, som fullmektigen deretter foretar, ikke bindende for boet i større utstrekning enn om den var foretatt av fullmaktsgiveren selv. Er rettshandelen foretatt i henhold til en fullmakt som nevnt i § 18, kan tredjemann likevel ikke gjøre rettshandelen gjeldende overfor boet, dersom fullmektigen kjente eller burde ha kjent til konkursen da han foretok den. Reglene i første ledd gjelder tilsvarende når det er nedlagt rådighetsforbud overfor fullmaktsgiveren etter § 75 i lov om gjeldsforhandling og konkurs.

Hvis en person som har gitt noen annen fullmakt går konkurs, er avtaler gjort etter dette ikke mer bindende for boet enn om personen hadde gjort avtalen selv. Avtaler er ikke bindende dersom fullmektigen visste eller burde visst om konkursen.AI

Endret 19. juni 2026 · i kraft 19. juni 2026
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 8 juni 1984 nr. 60. Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåAvtaleloven § 18Konkursloven § 75 første ledd

Sammenheng

Se også2
Endringshistorikk5

Koblinger for § 23 i avtaleloven.

Les hele loven i sammenheng →