Lov

Barne- og familiedepartementet

Lov om avtaler om deltidsbruksrett og langtidsferieprodukter mv.

Tidspartloven

lov/2012-05-25-27·17 paragrafer·Sist endret 1. januar 2021·Utforsk grafen

I kraft 2012-07-01Kunngjort 2012-05-25Sist endret ved lov/2020-06-23-98 fra 2021-01-01

Anskaffelser, avtaler, bygg og entrepriser > Avtaler EU/EØS-rett > Forbrukersaker Forbruker-, kjøps- og konkurranserett > Forbrukerkjøp Næringsrett > Reiseliv

Innhold17 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser

§ 1

Virkeområde

Loven gjelder avtaler som inngås mellom næringsdrivende og forbrukere om a) deltidsbruksrett, b) langtidsferieprodukter, c) videresalg av deltidsbruksrett og langtidsferieprodukter, d) bytte av deltidsbruksrett. Loven gjelder for Svalbard og Jan Mayen. Kongen kan likevel bestemme at hele eller deler av loven ikke skal gjelde, og gi særlige regler av hensyn til de stedlige forhold. § 5 fjerde ledd og § 7 annet ledd gjelder ikke på Svalbard.

Loven gjelder for avtaler mellom næringsdrivende og forbrukere om deltidsbruksrett og langtidsferieprodukter. Dette inkluderer også videresalg og bytte av slike rettigheter. Loven gjelder i utgangspunktet for Svalbard og Jan Mayen.AI

Se ogsåTidspartloven § 5 Tidspartloven § 7

§ 2

Definisjoner

I denne lov menes med a) avtale om deltidsbruksrett: en avtale med mer enn ett års varighet som gir en forbruker, mot et vederlag, rett til å benytte én eller flere innkvarteringer i flere enn én bruksperiode, b) avtale om langtidsferieprodukt: en avtale med mer enn ett års varighet som gir en forbruker, mot et vederlag, hovedsakelig retten til å få rabatter eller andre fordeler i forbindelse med innkvartering, alene eller sammen med reise eller andre tjenester, c) avtale om videresalg: en avtale der en næringsdrivende mot et vederlag bistår en forbruker med å selge eller kjøpe en deltidsbruksrett eller et langtidsferieprodukt, d) bytteavtale: en avtale der en forbruker mot et vederlag blir med i en bytteordning som gir forbrukeren tilgang til innkvartering eller andre tjenester i bytte mot at andre personer midlertidig får dra nytte av de rettigheter forbrukerens deltidsbruksrett gir, e) næringsdrivende: enhver fysisk eller juridisk person som utøver næringsvirksomhet, og enhver som handler i vedkommendes navn eller på vedkommendes vegne, f) forbruker: en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, g) tilknyttet avtale: en avtale der forbrukeren mottar tjenester som er knyttet til en avtale om deltidsbruksrett eller til en avtale om et langtidsferieprodukt, og som ytes av den næringsdrivende eller en tredjemann på grunnlag av en overenskomst med den næringsdrivende, h) varig medium: enhver innretning som gjør forbrukeren eller den næringsdrivende i stand til å lagre opplysninger som er rettet til denne personlig og på en slik måte at dette i framtiden vil være tilgjengelig i et tidsrom som er tilstrekkelig for opplysningenes formål, og som tillater uendret gjengiving av de lagrede opplysningene.

Bestemmelsen definerer sentrale begreper som brukes i tidspartloven. Den forklarer hva som menes med ulike typer avtaler om feriebolig og bytteordninger, samt hvem som regnes som forbruker og næringsdrivende.AI

§ 3

Lovens ufravikelighet

Loven kan ikke fravikes til skade for forbrukeren.

Reglene i denne loven er ufravikelige dersom en avtale ville vært dårligere for forbrukeren.AI

omtalt i 1 kilde →

§ 4

Lovvalg utenfor EØS

Dersom lovgivning i et land utenfor EØS får anvendelse på avtalen, kan ikke forbrukeren fratas vernet etter loven her hvis: a) en av de berørte faste eiendommer befinner seg på territoriet til en EØS-stat, eller b) den næringsdrivende i forbindelse med en avtale som ikke direkte er knyttet til fast eiendom, utøver næringsvirksomhet i eller retter sin virksomhet mot en EØS-stat.

Forbrukere beholder vernet etter denne loven selv om avtalen følger lovene i et land utenfor EØS. Dette gjelder hvis eiendommen ligger i et EØS-land, eller hvis den næringsdrivende driver virksomhet mot et EØS-land.AI

omtalt i 1 kilde →

Kapittel 2. Den næringsdrivendes opplysningsplikt

§ 5

Opplysningsplikt før avtaleinngåelsen

I god tid før det blir inngått en avtale som omfattes av denne lov, skal den næringsdrivende gi forbrukeren nøyaktige og tilstrekkelige opplysninger om: a) den næringsdrivende som skal være part i avtalen, b) rettighetenes art og innhold etter avtalen, c) tidsrommet avtalen gjelder og vilkårene for oppheving av avtalen, d) beskrivelse av eiendommen etc. som avtalen gjelder, e) prisen, tilleggskostnader og andre utgifter, f) tjenestene som omfattes av avtalen, g) angreretten og angrefristens lengde etter § 12, h) betalingsplan og oppsigelse etter § 11, i) forbudet mot forskuddsbetaling etter § 9, j) mulighetene for å delta i en bytteordning, k) adgangen til utenrettslig tvisteløsning. Departementet gir ved forskrift utfyllende bestemmelser om hvordan opplysningsplikten skal oppfylles, herunder at det skal brukes bestemte standardopplysningsskjemaer. Den næringsdrivende skal kostnadsfritt gi opplysningene skriftlig på papir eller et annet varig medium som er lett tilgjengelig for forbrukeren. Opplysningene skal gis på et offisielt språk i staten der forbrukeren har sitt bosted eller er statsborger. Dersom flere språk er aktuelle, kan forbrukeren velge språk, forutsatt at dette språket er et offisielt språk etter EØS-avtalen.

Selgere må gi forbrukere nøyaktig informasjon om avtalen, prisen, tjenestene og angreretten før en avtale inngås. Informasjonen skal være gratis, skriftlig og på et språk forbrukeren forstår.AI

Noter (1)

Note 1Se EØS-avtalen art. 129 .

Se ogsåTidspartloven § 12 Tidspartloven § 11 Tidspartloven § 9omtalt i 1 kilde →referert av 4 →1 forskrift →

§ 6

Markedsføring

Ved markedsføring av produkter som omfattes av denne lov, skal den næringsdrivende opplyse om muligheten til å få opplysninger som nevnt i § 5 første, jf. annet ledd, og hvor opplysningene kan fås. Når avtaler som omfattes av denne lov tilbys en forbruker personlig på markedsførings- eller salgsarrangement, skal den næringsdrivende tydelig angi i invitasjonen arrangementets kommersielle formål og art. Opplysninger som nevnt i § 5 første jf. annet ledd skal til enhver tid under arrangementet være tilgjengelige for forbrukeren. Det er forbudt å markedsføre deltidsbruksrett eller langtidsferieprodukter som en investering.

Bedrifter må informere om hvor man kan finne lovpålagte opplysninger ved markedsføring. Ved personlige salgsarrangementer skal formålet være tydelig i invitasjonen, og informasjonen må være tilgjengelig under hele arrangementet. Det er forbudt å markedsføre slike produkter som en investering.AI

Se ogsåTidspartloven § 5

Kapittel 3. Avtalens form og innhold

§ 7

Formkrav og språk

Avtaler som omfattes av denne lov, skal utformes skriftlig på papir eller på et annet varig medium og underskrives av begge parter. Avtalen skal utformes på et offisielt språk i staten der forbrukeren har sitt bosted eller er statsborger. Dersom flere språk er aktuelle, kan forbrukeren velge språk, forutsatt at dette språket er et offisielt språk etter EØS-avtalen. Ved avtale om deltidsbruksrett som gjelder en bestemt eiendom som befinner seg i en annen EØS-stat enn der hvor forbrukeren har sitt bosted eller er statsborger, skal den næringsdrivende i tillegg utlevere en autorisert oversettelse av avtalen til et etter EØS-avtalen offisielt språk i dette landet. Forbrukeren skal få kopi av avtalen når den inngås. Avtale som ikke er opprettet i samsvar med første og annet ledd, er ikke bindende for forbrukeren.

Avtaler etter denne loven må være skriftlige, undertegnet av begge parter og skrevet på et offisielt språk som forbrukeren kan bruke. Forbrukeren skal ha en kopi av avtalen. Hvis disse kravene ikke er møtt, er ikke avtalen bindende for forbrukeren.AI

Noter (1)

Note 1Se EØS-avtalen art. 129 .

referert av 1 →

§ 8

Avtalens innhold

Avtaler som omfattes av loven her skal inneholde opplysninger som nevnt i § 5 første, jf. annet ledd. Opplysningene skal regnes som en del av avtalen og kan ikke endres uten uttrykkelig avtale, med mindre endringene er en følge av uvanlige eller uforutsigbare omstendigheter utenfor den næringsdrivendes kontroll og der følgene ikke kunne vært unngått selv om det ble utvist tilbørlig aktsomhet. Endringene skal uttrykkelig fremgå av avtalen og meddeles forbrukeren skriftlig eller på et annet varig medium før avtalen inngås. Avtalen skal også inneholde partenes navn, adresse og underskrift, samt dato og sted for avtalens inngåelse. Avtalebestemmelser om angreretten, angrefristens lengde og forbudet mot forskuddsbetaling etter § 5 første ledd bokstav g og i skal forbrukeren underskrive særskilt. Avtalen skal inneholde et særskilt standardskjema om angrerett, som fastsettes av departementet ved forskrift.

Avtaler under denne loven skal inneholde bestemte opplysninger som ikke kan endres uten ny avtale, med mindre det skyldes uforutsigbare hendelser utenfor den næringsdrivendes kontroll. Forbrukeren må signere særskilt på regler om angrerett og forskuddsbetaling.AI

Se ogsåTidspartloven § 5referert av 2 →1 forskrift →

Kapittel 4. Betaling og sikkerhetsstillelse mv.

§ 9

Forbud mot forskuddsbetaling

Ved avtaler om deltidsbruksrett, langtidsferieprodukter og bytte kan den næringsdrivende ikke kreve eller motta forskuddsbetaling, sikkerhetsstillelse, reservasjon av beløp på konto, uttrykkelig anerkjennelse av gjeld eller andre vederlag til den næringsdrivende eller en tredjeperson før angrefristen etter § 12 er løpt ut. Ved avtaler om videresalg gjelder et tilsvarende forbud før salget faktisk finner sted eller avtalen om videresalg opphører på annen måte. Dersom en avtale om deltidsbruksrett gjelder eiendom under oppføring, kan den næringsdrivende ikke kreve eller motta noen form for betaling fra forbrukeren før sikkerhet er stilt etter § 10. Dersom den næringsdrivende har mottatt vederlag i strid med bestemmelsen her, kan forbrukeren kreve beløpet tilbake med tillegg av forsinkelsesrente etter lov 17. desember 1976 nr. 100 om forsinket betaling m.m. fra den dagen betalingen ble mottatt.

Selgere kan ikke kreve eller ta imot betaling eller sikkerhet før angrefristen er over for deltidsbruksrett, langtidsferieprodukter og bytte. Ved videresalg er betaling forbudt før salget skjer. Hvis betaling er mottatt ulovlig, kan pengene kreves tilbake med renter.AI

Se ogsåTidspartloven § 12 Tidspartloven § 10referert av 1 →

§ 10

Sikkerhetsstillelse ved deltidsbruksrettanlegg under oppføring

Dersom en avtale om deltidsbruksrett gjelder eiendom under oppføring, skal den næringsdrivende stille betryggende sikkerhet for forbrukerens økonomiske krav som følge av at avtalen heves på grunn av at boligen eller nødvendige fellestjenester forbrukeren skal ha tilgang til, ikke blir ferdigstilt til avtalt tid. Departementet kan gi nærmere forskrifter om sikkerheten som skal stilles.

Hvis man kjøper en feriebolig som ikke er ferdigbygd, må selgeren stille sikkerhet. Dette skal sikre at kjøperen får pengene sine tilbake dersom boligen eller fellesanleggene ikke blir ferdigstilt til avtalt tid.AI

referert av 1 →

§ 11

Betalingsplan og oppsigelse av avtaler om langtidsferieprodukter

For avtaler om langtidsferieprodukter skal betalingen skje etter en betalingsplan. Den næringsdrivende kan ikke kreve eller motta betaling utover det som følger av betalingsplanen. Betalingene, herunder eventuell medlemsavgift, skal deles inn i like store årlige avdrag. Den næringsdrivende skal sende skriftlig betalingsvarsel på papir eller et annet varig medium minst 14 dager før hver forfallsdato. Fra og med betalingen av det andre avdraget kan forbrukeren trekke seg fra avtalen om langtidsferieprodukt dersom forbrukeren gir melding til den næringsdrivende om dette innen 14 dager etter mottak av betalingsvarselet for hvert avdrag. Den næringsdrivende kan ikke kreve noen form for vederlag eller erstatning som en følge av at forbrukeren sier opp avtalen etter denne bestemmelsen.

Betaling for langtidsferieprodukter skal følge en plan med like store årlige avdrag. Selger kan ikke kreve mer enn det planen sier, og må sende varsel i god tid før forfall. Forbrukere kan trekke seg fra avtalen ved hvert avdrag fra det andre avdraget av.AI

omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

Kapittel 5. Angrerett og oppheving av tilknyttede avtaler

§ 12

Rett til å gå fra avtalen (angrerett)

Forbrukeren kan gå fra avtaler som omfattes av loven her uten å oppgi grunn innen 14 dager etter avtalens inngåelse, eller den dagen forbrukeren mottar avtalen dersom denne mottas senere enn ved avtalens inngåelse. Fristen på 14 dager begynner likevel ikke å løpe før forbrukeren mottar alle opplysningene som nevnt i § 5 første ledd, jf. annet ledd, og standard angreskjema etter § 8 fjerde ledd. Dersom opplysningene som nevnt i § 5 første ledd, jf. annet ledd, ikke er gitt til forbrukeren, løper angrefristen ut tre måneder og 14 dager etter tidspunktet som følger av første ledd. Dersom standard angreskjema etter § 8 fjerde ledd ikke er gitt til forbrukeren eller ikke er utfylt, løper fristen ut etter ett år og 14 dager etter tidspunktet som følger av første ledd. Dersom forbrukeren tilbys en avtale om bytte sammen med og samtidig som en avtale om deltidsbruksrett, skal angrefristen for begge avtalene beregnes som for avtalen om deltidsbruksrett.

Forbrukere kan angre på avtaler uten å oppgi grunn. Angrefristen starter når avtalen inngås eller mottas, men forutsetter at forbrukeren har fått lovpålagt informasjon og angreskjema.AI

Se ogsåTidspartloven § 5 Tidspartloven § 8omtalt i 1 kilde →referert av 5 →

§ 13

Melding om bruk av angreretten

Hvis forbrukeren vil gjøre angreretten etter § 12 gjeldende, skal det gis melding til den næringsdrivende om dette på papir eller et annet varig medium innen utløpet av fristen. Forbrukeren kan bruke standard angreskjema som den næringsdrivende har gitt etter § 8 fjerde ledd. Fristen anses overholdt dersom meldingen er sendt innen fristens utløp. Ender fristen på en lørdag, helligdag eller høytidsdag, forlenges fristen til førstkommende virkedag.

Forbrukeren må gi melding til den næringsdrivende dersom angreretten skal brukes. Dette skal gjøres skriftlig på papir eller et annet varig medium innen fristen. Man kan bruke et standard angreskjema.AI

Se ogsåTidspartloven § 12 Tidspartloven § 8omtalt i 1 kilde →

§ 14

Virkninger av bruk av angreretten

Når forbrukeren benytter seg av angreretten, faller partenes plikt til å oppfylle avtalen bort. Den næringsdrivende kan ikke kreve noen form for vederlag eller erstatning fra forbrukeren, herunder vederlag for tjenester som er levert. Dersom avtalen fragås etter § 12 tredje ledd og det er mottatt vederlag som skal betales tilbake, kan forbrukeren kreve forsinkelsesrente etter lov 17. desember 1976 nr. 100 om forsinket betaling m.m. fra den dagen betalingen ble mottatt.

Hvis en forbruker bruker angreretten, slipper begge parter å oppfylle avtalen. Selgeren kan ikke kreve betaling eller erstatning, heller ikke for tjenester som allerede er levert. Forbrukeren kan kreve forsinkelsesrente på penger som skal betales tilbake.AI

Se ogsåTidspartloven § 12

§ 15

Oppheving av tilknyttede avtaler

Når forbrukeren går fra en avtale om deltidsbruksrett eller langtidsferieprodukt, skal eventuelle tilknyttede bytteavtaler eller andre tilknyttede avtaler oppheves automatisk og kostnadsfritt for forbrukeren. Avtaler om kreditt som innvilges forbrukeren av den næringsdrivende eller av en tredjepart etter avtale med den næringsdrivende og som helt etter delvis er knyttet til vederlag for en avtale som er omfattet av loven her, skal oppheves automatisk og kostnadsfritt for forbrukeren ved bruk av angreretten etter § 12 eller oppsigelsesretten eller § 11 annet ledd. Er kredittavtalen helt eller delvis oppfylt fra noen av partene, skal det mottatte tilbakeføres. Den næringsdrivende skal gi melding til eventuell tredjepart umiddelbart etter at melding om fragåelse av avtalen er mottatt.

Hvis en forbruker avbryter en avtale om deltidsbruksrett eller langtidsferieprodukt, blir tilknyttede avtaler og kredittavtaler automatisk slettet uten kostnad. Eventuelle utbetalinger i kredittavtalen skal betales tilbake.AI

Se ogsåTidspartloven § 12 Tidspartloven § 11

Kapittel 6. Ikraftsetting, oppheving av tidligere lov og endringer i andre lover

§ 16

Ikraftsetting og oppheving av tidligere lov

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tidspunkt oppheves lov 13. juni 1997 nr. 37 om salg av tidsparter i fritidsbolig.

Loven trer i kraft fra det tidspunktet kongen bestemmer. Samtidig opphører den tidligere loven om salg av tidsparter i fritidsbolig å gjelde.AI

Noter (1)

Note 1Ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 25 mai 2012 nr. 472 .

§ 17

Endringer i andre lover

Fra den tid loven settes i kraft gjøres følgende endringer i andre lover: – – –

Denne bestemmelsen slår fast at andre lover blir endret når Tidspartloven trer i kraft.AI

omtalt i 1 kilde →

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvilke typer avtaler gjelder denne loven for?

Åpne § 1

Hva er en avtale om deltidsbruksrett?

Åpne § 2

Kan man avtale noe som er dårligere for forbrukeren enn det loven sier?

Reglene i denne loven er ufravikelige dersom en avtale ville vært dårligere for forbrukeren.

Åpne § 3

Gjelder det norske vernet selv om avtalen følger lover fra et land utenfor EØS?

Åpne § 4

Hva må selgeren informere meg om før jeg signerer avtalen?

Selgere må gi forbrukere nøyaktig informasjon om avtalen, prisen, tjenestene og angreretten før en avtale inngås. Informasjonen skal være gratis, skriftlig og på et språk forbrukeren forstår.

Åpne § 5

Må bedriften fortelle hvor jeg kan finne mer informasjon ved markedsføring?

Åpne § 6

Må avtalen være skriftlig?

Åpne § 7

Hva skal stå i avtalen?

Åpne § 8