§ Art 7.

En avgjørelse om foreldreansvar som er truffet i en konvensjonstat, skal anerkjennes og skal, dersom den kan fullbyrdes i opphavstaten, fullbyrdes i alle andre konvensjonstater. (1) Sentralmyndighetene skal samarbeide med hverandre og fremme samarbeidet mellom de kompetente myndigheter i sine respektive stater for å sikre at barn umiddelbart blir levert tilbake og for å nå de øvrige mål som er satt i denne konvensjon. (2) De skal særlig, enten direkte eller ved hjelp av mellommann, treffe alle nødvendige tiltak: a) for å finne ut hvor et barn befinner seg som er blitt ulovlig bortført eller holdt tilbake; b) for å hindre ved midlertidige forholdsregler at barnet kommer ytterligere til skade eller at berørte parter blir skadelidende; c) for å sikre at barnet leveres tilbake frivillig eller for å få i stand en minnelig løsning; d) for å utveksle opplysninger om barnets sosiale bakgrunn, dersom dette er ønskelig; e) for å skaffe til veie generelle opplysninger om den lovgivning i egen stat som vedrører anvendelsen av konvensjonen; f) for å innlede rettslige eller administrative forhandlinger, eller for å fremme at slike forhandlinger kommer i stand, i den hensikt å få barnet tilbakelevert og, om nødvendig, å organisere eller sikre reell utøving av samværsretten; g) for, om nødvendig, å sørge for at det oppnås, eller for å gjøre det lettere å oppnå, juridisk hjelp og rådgivning, herunder medvirkning av advokat; h) for å sikre, ved de administrative forholdsregler som måtte være nødvendige og hensiktsmessige, at barnet leveres trygt tilbake; i) for å holde hverandre underrettet om hvordan konvensjonen virker og, så langt mulig, for å fjerne hindringer for anvendelsen av konvensjonen.