Hopp til innhold
Lov

§ Art 8.

Barnebortføringsloven·Kapittel II. Anerkjennelse og fullbyrding av avgjørelser og gjenopprettelse av foreldreansvar.
(1) Når en ulovlig bortføring foreligger, skal sentralmyndigheten i mottakerstaten straks treffe tiltak for å gjenopprette foreldreansvaret, dersom: a) barnet og dets foreldre, på den tid da saken ble innledet i den stat der avgjørelsen ble truffet, eller på den tid da den ulovlige bortføringen fant sted, om dette var tidligere, var statsborgere bare i denne staten, og barnet hadde sitt bosted innenfor denne statens territorium, og b) anmodning om gjenopprettelse er innlevert hos en sentralmyndighet innen seks måneder fra den dag da den ulovlige bortføringen fant sted. (2) Dersom de krav som er angitt i paragraf (1) i denne artikkel ifølge mottakerstatens lov ikke kan oppfylles uten medvirkning fra en rettslig myndighet, kan ingen av de grunner for å nekte å tilbakelevere barnet som er angitt i denne konvensjon, påropes under de rettslige forhandlingene. (3) Dersom det foreligger en avtale som er offisielt bekreftet av kompetent myndighet mellom den person som har foreldreansvaret for barnet og en annen person, som går ut på å gi den andre personen samværsrett, og dersom barnet, etter å ha blitt brakt ut av landet, ikke er blitt levert tilbake til den person som har foreldreansvaret ved utløpet av den avtalte tidsperioden, skal foreldreansvaret søkes gjenopprettet i samsvar med paragrafene (1) (b) og (2) i denne artikkel. Det samme skal gjelde dersom det foreligger en avgjørelse truffet av kompetent myndighet som gir en person som ikke har foreldreansvaret en slik rett. (1) En person, en institusjon eller en instans som hevder at et barn er bortført eller holdt tilbake i strid med retten til foreldreansvar, kan søke enten sentralmyndigheten i den stat der barnet har sitt bosted eller sentralmyndigheten i enhver annen konvensjonstat om bistand for å sikre at barnet blir levert tilbake. (2) Søknaden skal inneholde: a) opplysninger om søkerens og barnets identitet og om den persons identitet som påstås å ha bortført eller holdt tilbake barnet; b) barnets fødselsdato, dersom denne er tilgjengelig; c) de grunner som søkeren påroper for å få tilbake barnet; d) alle tilgjengelige opplysninger om hvor barnet befinner seg og om identiteten til den person som barnet antas å befinne seg hos. (3) Søknaden kan kompletteres med eller vedlegges: e) en bekreftet kopi av alle relevante vedtak eller avtaler; f) en attest eller erklæring, bekreftet av en sentralmyndighet eller annen kompetent myndighet i den stat der barnet har sitt bosted eller av en kompetent person, vedrørende statens lover på området; g) alle andre relevante dokumenter.

Les hele loven i sammenheng →