§ 9.

1. Opdager nogen ved lovlig søkning en naturlig forekomst som inneholder eller kan antas å inneholde et mineral eller en bergart som nevnt i § 2, erhverver han rett til fundet fremfor senere finnere, hvis han i nærvær av to vidner ved merker i fast fjell eller på annen varig og fyldestgjørende måte i marken synbart avmerker et fundpunkt og dessuten i en skriftlig anmeldelse, senest innen 10 måneder efterat fundet er avmerket, underretter bergmesteren herom. Anmeldelsen kan også rettsgyldig innen denne frists utløp innleveres til politichefen, som i så fall snarest skal oversende den til bergmesteren. 2. Anmeldelsen skal være underskrevet av anmelderen og inneholde: a) Anmelderens og vidnenes navn, hjemsted og nasjonalitet, samt – i de tilfelle som er nevnt i § 3 – navn og adresse på den opnevnte fullmektig. b) Nøiaktig beskrivelse av fundpunktets beliggenhet og merkets art, ledsaget av kartskisse i målestokk 1 : 100.000 hvorpå fundpunktet er avlagt. c) Nøiaktig angivelse av tidspunktet da fundet blev avmerket. d) Oplysning om fundets art med henvisning til en samtidig innlevert prøve av det funne. e) Henvisning til en vedlagt erklæring fra vidnene om at fundpunktet er avmerket i deres nærvær og om når og hvorledes avmerkning er foregått. 3. Vil nogen anmelde flere fund, må han inngi særskilt anmeldelse for hvert av dem. 4. Er en anmeldelse som ikke opfyller forskriftene i post 2 og 3 innkommet i rett tid, bevares retten til fundet hvis manglene blir avhjulpet innen en av bergmesteren fastsatt frist. 5. Bestemmelsene i post 1-4 får tilsvarende anvendelse når nogen vil opta en forekomst som er falt i det fri, enten den har vært drevet eller ikke.