Hopp til innhold
Lov

§ 3.

Eksportkontrolloven·Sist endret 1. januar 1999
Departementet kan kreve beslag i regnskapsmateriale m.v. som nevnt i § 2 annet ledd. Er det grunn til å tro at det finnes slikt materiale, og gir forholdene ellers grunn til det, kan departementet kreve ransaking av kontorlokale og alle andre steder som ikke er privat hjem. Krav om ransaking eller beslag skal rettes til politiet. Om den videre behandling av kravet gjelder reglene i straffeprosessloven så langt de passer. Den kravet rettes mot skal ha partsrettigheter etter straffeprosessloven og i den grad det er nødvendig for virksomheten, tilgang til det beslaglagte. Han blir likevel ikke av den grunn å regne som siktet for en straffbar handling. Straffeprosesslovens § 204 gjelder tilsvarende. Retten avgjør uten hensyn til § 212 første ledd i straffeprosessloven hvilke dokumenter mm. som retten skal se igjennom.

Departementet kan kreve beslag i regnskapsmateriale og ransaking av lokaler som ikke er private hjem. Slike krav går gjennom politiet. Den som blir rammet har visse rettigheter, men regnes ikke nødvendigvis som siktet for et lovbrudd.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 17 juli 1998 nr. 56 (ikr. 1 jan 1999).

Se ogsåEksportkontrolloven § 2 første leddStraffeprosessloven § 204Straffeprosessloven § 212referert av 1

Sammenheng

Se også3
Referert av1

Koblinger for § 3 i eksportkontrolloven.

Les hele loven i sammenheng →