Hopp til innhold
Lov

§ 22-3. Utbetaling til arbeidsgiver

Folketrygdloven·Kapittel 22. Utbetaling·Sist endret 15. juni 2007

Utbetaling til arbeidsgiver

En arbeidsgiver som betaler full lønn for et tidsrom da medlemmet har rett til en ytelse som skal sikre inntekt etter kapittel 8, 9 eller 14, kan kreve å få ytelsen utbetalt til seg. Utbetalt beløp kan ikke overstige den ytelse som medlemmet kunne ha fått utbetalt når hensyn tas også til reglene i § 22-13. Tilsvarende kan arbeidsgiver som forskutterer reisetilskott for å dekke nødvendige ekstra transportutgifter etter § 8-14, kreve reisetilskottet utbetalt til seg. En arbeidsgiver som betaler full lønn for et tidsrom som nevnt i første ledd, skal også betale feriepenger. Arbeidsgiveren kan kreve å få utbetalt til seg feriepenger som arbeidstakeren ville ha hatt krav på fra trygden for samme tidsrom. Dersom ytelsen fra trygden er høyere enn utbetalt lønn, utbetales differansen til den som har rett til ytelsen.

Arbeidsgiver som betaler full lønn i perioder med rett til trygdytelser, kan kreve at disse ytelsene utbetales direkte til arbeidsgiver. Dette gjelder også for feriepenger og visse reisetilskudd. Hvis trygden er høyere enn lønnen, får arbeidstakeren differansen.AI

Endret 17. desember 2010 · i kraft 17. desember 2010
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 90, 9 des 2005 nr. 116 (med virkning for ytelser fra og med 1 jan 2006), 15 juni 2007 nr. 21.

Se ogsåFolketrygdloven § 22-13 første leddFolketrygdloven § 8-14omtalt i 1 kildereferert av 6

Sammenheng

Se også2
Referert av6
Nevnt i1
Endringshistorikk2

Koblinger for § 22-3 i folketrygdloven.

Les hele loven i sammenheng →