Hopp til innhold
Lov

§ 3-8. Tilleggspensjon

Folketrygdloven·Kapittel 3. Visse beregningsregler, trygdetid, pensjonspoeng og pensjonsgivende inntekt·Sist endret 1. januar 2021

Tilleggspensjon

Tilleggspensjonen beregnes på grunnlag av tidligere pensjonsgivende inntekt uttrykt ved sluttpoengtallet, og ut fra hvor mange poengår vedkommende har, se §§ 3-10, 3-11 og 3-15. Det er et vilkår for rett til tilleggspensjon at vedkommende har minst fem poengår. Full tilleggspensjon ytes til den som har minst 40 poengår. Har vedkommende færre poengår, blir tilleggspensjonen tilsvarende mindre, se likevel § 3-9. Tilleggspensjonen beregnes på følgende måte: a) For poengår før 1992 skal 45 prosent av grunnbeløpet multipliseres med sluttpoengtallet. Resultatet multipliseres med antall poengår før 1992 og deles med 40. b) For poengår etter 1991 skal 42 prosent av grunnbeløpet multipliseres med sluttpoengtallet. Resultatet multipliseres med antall poengår etter 1991 og deles med 40. Antall poengår etter 1991 reduseres dersom samlet antall poengår overstiger 40. Alle poengår før 1992 tas med. Til medlemmer som er født i årene 1923–1940, og som har tapt minst halvparten av inntektsevnen/arbeidsevnen, ytes det en minste garantert tilleggspensjon etter bestemmelsene i § 3-22.

Tilleggspensjonen beregnes basert på tidligere pensjonsgivende inntekt og antall poengår. Man må ha minst fem poengår for å ha rett til tilleggspensjon, mens full tilleggspensjon krever minst 40 poengår.AI

Endret 16. juni 2023 · i kraft 16. juni 2023
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 des 1997 nr. 99 (med virkning fra 1 juli 1997), 20 des 2019 nr. 84 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 18 des 2020 nr. 2860, for overgangsbestemmelser se loven del V).

Se ogsåFolketrygdloven § 3-10Folketrygdloven § 3-11Folketrygdloven § 3-15 første leddFolketrygdloven § 3-9omtalt i 1 kildereferert av 4

Sammenheng

Se også5
Referert av4
Nevnt i1
Endringshistorikk6

Koblinger for § 3-8 i folketrygdloven.

Les hele loven i sammenheng →