(Avbrudd og avgjørelse i utlandet.)
1. Dersom fordringshaveren før utløpet av foreldelsesfristen etter denne lov tar avbrytende skritt som nevnt i §§ 15 eller 16 nr. 1 mot skyldneren i fremmed stat, hvor det er rimelig verneting for saken, får avbruddet virkning også her i riket så lenge forfølgningen pågår. Fører ikke denne til forlik eller realitetsavgjørelse som nevnt i §§ 15 eller 16, gjelder § 22 nr. 1 tilsvarende.
2. Blir fordringen fastslått ved rettsforlik eller realitetsavgjørelse som anerkjennes her i riket, løper en ny foreldelsesfrist på 10 år etter reglene i § 21 nr. 2. Kan avgjørelsen ikke anerkjennes her i riket, varer likevel virkningen av fordringens rettidige påtale etter nr. 1 i nærværende paragraf i 1 år regnet fra den dag da avgjørelsen ble tatt, men bare i den utstrekning avgjørelsen godkjenner fordringen.
Hvis et krav blir fulgt opp i utlandet på en rimelig måte, stopper dette foreldelsen også i Norge så lenge saken pågår. Hvis saken ender med en anerkjent avgjørelse, starter en ny foreldelsesfrist på 10 år.AI
Endret 23. juni 2020
Endringshistorikk (3)
- 23. juni 2020Forbrukerklageloven
- 16. juni 2017Diskrimineringsombudsloven
- 25. juni 2004Endringslov til foreldelsesloven mv.
Se ogsåForeldelsesloven § 15Foreldelsesloven § 16Foreldelsesloven § 22 første leddForeldelsesloven § 21 første leddreferert av 3 →
Sammenheng
Se også4
Referert av3
Koblinger for § 23 i foreldelsesloven.