Forskrift om overgangsregler for private tjenestepensjonsordninger etter skatteloven § 6-46, jf. tidligere forskrift av 28. juni 1968 nr. 3 om private tjenestepensjonsordninger i henhold til skatteloven § 44 første ledd, bokstav k, tidligere forskrift av 27. oktober 1969 nr. 9451 om private tjenestepensjonsordninger og tidligere forskrift av 9. mars 1994 nr. 166 om overføring av avkastning på pensjonskassers innskudd.

Privat tjenestepensjonsordning som nevnt i skatteloven § 6-46, jf. tidligere skattelov § 44, første ledd, bokstav k, kan bare være: a) Pensjonsforsikring som er tegnet under navn av «Tjenestepensjonsforsikring etter skattelovene» i selskap som har tillatelse til å drive livsforsikringsvirksomhet her i landet, eller b) Pensjonskasse som er forsikringsteknisk oppbygget og godkjent av Forsikringsrådet som «Tjenestepensjonskasse etter skattelovene», eller c) Pensjonsordning som bygger på avtale mellom organisasjoner for arbeidsgivere og arbeidstakere som er godkjent av Sosialdepartementet som «Tariffestet pensjonsordning etter skattelovene», eller d) Suppleringsfond som er godkjent av Forsikringsrådet som «Tjenestepensjonsfond etter skattelovene» eller e) Oppsamlingsfond i livsforsikringsselskap som nevnt under a hvis fondet av selskapet er betegnet som «Tjenestepensjonsfond etter skattelovene». Pensjonsordning som er nevnt under bokstavene a, b, og c er i disse regler kalt «fast tjenestepensjonsordning». Ved skatteligning er skattemyndighetene berettiget til å gå ut fra at pensjonsordning med betegnelse som er nevnt, er i samsvar med disse regler. Betegnelsene skal påføres forsikringspoliser, vedtekter og meldinger til ligningsmyndighetene. – – – Bestemmelsene i forskrift om private tjenestepensjonsordninger av 28. juni 1968 nr. 3 er ikke til hinder for at andel av pensjonsordningens overskudd overføres til et garantifond i henhold til vedtekter etter § 5 i forskrift av 19. februar 1993 nr. 117 om forsikringsvirksomhetslovens anvendelse på pensjonskasser og pensjonsfond.

Livsforsikringsselskap som nevnt i § 1 første ledd bokstav a, kan gi en forsikring som er tegnet i selskapet og som er i samsvar med disse regler og med de utfyllende forskrifter, betegnelsen «Tjenestepensjonsforsikring etter skattelovene» dersom vedkommende arbeidsgiver har gitt skriftlig erklæring om at han ikke har opprettet eller er tilsluttet annen tjenestepensjonsordning. Foreligger det annen tjenestepensjonsordning, kan livsforsikringsselskapet gi forsikringen betegnelse som nevnt i første ledd dersom det på grunnlag av skriftlige opplysninger fra arbeidsgiveren finner at samtlige tjenestepensjonsordninger som arbeidsgiveren har opprettet eller er tilsluttet, er i samsvar med disse regler og med de utfyllende forskrifter. Livsforsikringsselskapet kan betegne oppsamlingsfond i selskapet som «Tjenestepensjonsfond etter skattelovene» dersom arbeidsgiveren skriftlig erklærer at han ikke for vedkommende gruppe av arbeidstakere betaler tilskudd til annen fast tjenestepensjonsordning. – – – Rente som avtales eller utbetales på innskutt ansvarlig kapital kan ikke overstige rente eller avkastning som står i rimelig forhold til størrelsen av og den risiko som er forbundet med innskuddet.

For tjenestepensjonsordning som nevnt i § 1, første ledd, bokstav b og d gjelder: 1) Pensjonsordningen skal ledes av et eget styre. Styret skal ha minst fire medlemmer, hvorav minst to medlemmer med personlige varamenn skal velges av og blant de personer som omfattes av pensjonsordningen. Finanstilsynet kan i særlige tilfelle godkjenne at personer som ikke omfattes av pensjonsordningen oppnevnes. 2) Pensjonsordningens midler må holdes atskilt fra arbeidsgiverens midler og kan ikke hefte for hans forpliktelser. Midlene må ikke i noe tilfelle betales tilbake til arbeidsgiveren eller tilfalle hans kreditorer. Jf. ellers § 7. 3) Pensjonsordningen skal anbringe sine midler etter regler som gis av Finanstilsynet. 4) Innen fem måneder etter regnskapsårets slutt skal tjenestepensjonsordningen sende Finanstilsynet revidert regnskap på skjema som Rådet har fastsatt. – – –

1. Pensjonsordningen, eventuelt kombinasjon av pensjonsordninger, skal omfatte alle arbeidstakere som er obligatorisk trygdet etter bestemmelsene i lov om folketrygd. Det kan likevel opprettes pensjonsordning som bare omfatter arbeidstakere hvis lønn overstiger et fastsatt beløp, forutsatt at vilkårene i § 6 er oppfylt. Bestemmelsene i første punktum er heller ikke til hinder for at det opprettes pensjonsordning bare for arbeidstakere som på grunn av alder pr. 1. januar 1967 ikke kan opptjene full tilleggspensjon i folketrygden. 2. Bestemmelsene i punkt 1 er ikke til hinder for at det kan settes som alminnelige vilkår for opptakelse i pensjonsordningen at arbeidstakeren a) har en arbeidstid som utgjør minst halvparten av full arbeidstid i tilsvarende stilling. Det kan også settes som vilkår at en sesongarbeider bare skal opptas hvis vedkommende har arbeidet hos arbeidsgiveren minst 130 uker i løpet av de siste fem år og ikke mindre enn 20 uker i noe av disse år, b) har vært i arbeidsgiverens tjeneste en viss tid, høyst fem år. Arbeidstakere som har fylt 25 år skal likevel tas med i pensjonsordningen etter ett års tjeneste, c) ved opptakelse i pensjonsordningen har en viss tid igjen til pensjonsalderen, høyst ti år, d) er arbeidsfør. Er arbeidstakeren ikke arbeidsfør på det tidspunkt da han ellers skulle tas opp i pensjonsordningen, skal han tas opp når han blir arbeidsfør igjen, e) ikke går inn under annen tjenestepensjonsordning som arbeidsgiveren betaler premie eller avgift til og som gir ytelser av minst tilsvarende verdi. 3. Pensjonsordningen kan ikke omfatte andre personer enn de som er nevnte i punkt 1, samt arbeidsgiver. Dog kan førtidspensjonerte bli stående i pensjonsordningen, forutsatt at medlemskapet opprettholdes for alle førtidspensjonerte. Tilsvarende gjelder for permitterte. Arbeidstakere som blir stående i tjenestepensjonsordningen etter bestemmelsen i første ledd kan sikres inntil samme pensjoner som vedkommende ville fått ved oppnådd pensjonsalder hvis førtidspensjonering/permittering ikke hadde funnet sted. Pensjonsgrunnlaget kan reguleres i takt med lønnsutviklingen for bedriftens arbeidstakere, folketrygdens grunnbeløp, konsumprisindeks o.l. Med samtykke av Finanstilsynet kan annen arbeidstaker enn nevnt i punkt 1 tas med i pensjonsordningen. Punkt 2. Opptakelsesvilkår som fastsettes i henhold til bestemmelsene i punkt 2 b), behøver ikke være de samme for alle grupper av arbeidstakere. Ved opptakelse av nye arbeidstakere i pensjonsordningen etter 1. april 1982 kan det ikke benyttes ulike opptakelsesvilkår på grunn av kjønn. Det vil fremdeles være adgang til å la opptakelsen i pensjonsordningen utstå inntil første premieforfall (hovedpremieforfall) etter at opptakelsesvilkårene er oppfylt. En arbeidstaker som går over fra en arbeidsgiver til en annen med fast tjenestepensjonsordning, kan opptas i den nye pensjonsordningen tidligere enn fastsatt i de alminnelige opptakelsesvilkår. Slik bestemmelse må eventuelt gjelde for alle arbeidstakere med mer enn 10 års tjenestetid igjen til pensjonsalderen. Bestemmelsene i § 4, punkt 2, c og d får tilsvarende anvendelse ved forbedringer av pensjonsordningen. Dersom et rederi oppretter privat tjenestepensjonsordning som ikke, eller bare delvis, omfatter de grupper av arbeidstakere som går inn under Pensjonstrygden for sjømenn, kan vilkårene i § 4, punkt 2 e anses tilfredsstilt dersom alderspensjon og uførepensjon fra den private tjenestepensjonsordning – sammen med pensjon fra folketrygden og eventuell sjømannspensjon – ikke overstiger 66 prosent av lønnen. Tilsvarende må den samlede enkepensjon ikke overstige 50 prosent av lønnen, likevel slik at den supplerende enkepensjon kan utgjøre inntil 55 prosent av den supplerende alderspensjon etter fylte 70 år. Ved beregning av folketrygdens ytelser kan det regnes med 75 prosent av grunnbeløpet uten hensyn til om vedkommende er gift eller ugift.

1. I fast pensjonsordning kan det bare sikres pensjonsytelser for lønn inntil 12 ganger det grunnbeløp i folketrygden som gjelder til enhver tid. 2. Pensjonsordningen kan bare yte a) alderspensjon tidligst fra fylte 67 år, b) pensjon til etterlatt ektefelle, eventuelt til etterlatt fraskilt ektefelle i samsvar med bestemmelsene i ekteskapslovgivningen, c) barnepensjon til etterlatte barn, herunder stebarn, adoptivbarn og fosterbarn, dog ikke lenger enn til barnet fyller 21 år, eller – dersom barnet er ervervsuført – til uførheten opphører, d) uførepensjon inntil alderspensjon begynner å løpe, e) premiefritakelse etter ervervsuførhet. 3. Departementet kan tillate en lavere pensjonsalder enn 67 år for stillinger som medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning. Det samme gjelder stillinger som stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper som normalt blir svekket før fylte 67 år. Når vedtaket gjelder større grupper av arbeidstakere eller kan ha prinsipiell betydning, fastsettes laveste tillatte pensjonsalder av Kongen. 4. Pensjonsordninger som omfatter etterlattepensjon må sikre enke- og enkemannspensjon på like vilkår. En tjenestepensjonsordning kan yte etterlattepensjon med eller uten ervervsprøving. Etterlattepensjonen kan bare være ervervsprøvet for etterlatt ektefelle som ikke har nådd folketrygdens pensjonsalder eller har uførepensjon fra folketrygden. Departementet fastsetter forskrifter for ervervsprøvingen. 5. Er en arbeidstaker tilstått uførepensjon fra folketrygden på grunnlag av minst 75 prosent ervervsuførhet, og er han ikke sikret uførepensjon i pensjonsordningen, kan utbetaling av alderspensjon ta til inntil fem år før pensjonsalderen, eller – dersom pensjonsalderen er høyere enn 67 år – fra fylte 62 år. Pensjonen omregnes i tilfelle på forsikringsteknisk grunnlag. 6. Uførepensjon kan ytes når arbeidstakeren er minst 25 prosent ervervsufør. Dersom vedkommende er minst 50 prosent ervervsufør, skal tjenestepensjonen fastsettes på grunnlag av samme uføregrad som i folketrygden. Denne uføregrad kan likevel fravikes når særlige grunner tilsier det. 7. Pensjonsordningen kan sette som vilkår for å yte pensjon at pensjonisten setter fram krav om ytelser etter lov om folketrygd. Punkt 2 b) (Opphevet 10. februar 1984.) Punkt 3. Det er godkjent lavere pensjonsalder enn 67 år for følgende yrker: Pensjonsalder 55 år: Flypiloter Dykkere Pensjonsalder 60 år: Flybesetningsmedlemmer unntatt piloter Pensjonsalder 62 år: Yrkessjåfører Pensjonsalder 65 år: Sykepleiere Bergverksarbeidere under dagen Kranførere Førere av gravemaskiner og bulldoserkjørere Yrkesakkvisitører i forsikring Reisende (selgere) Reingjetere Ansatte på faste oljeinstallasjoner til havs Sjåførlærere Disse og i andre særlige tilfelle godkjente lavere pensjonsalder enn 67 år, kan fortsatt benyttes. For grupper som kommer inn under lovfestet tjenestepensjonsordning med lavere pensjonsalder enn 67 år, kan det i privat tjenestepensjonsordning fastsettes samme pensjonsalder som den normale pensjonsalder i vedkommende lovfestede ordning. Punkt 4. Når etterlattepensjonen skal settes ned på grunn av ervervsinntekt, reduseres pensjonen med 40 prosent av inntekt over 8 ganger folketrygdens grunnbeløp. Hvis det årlige fradrag i etterlattepensjonen er mindre enn 6 prosent av grunnbeløpet ved årets begynnelse, utbetales uredusert pensjon. Ervervsprøving foretas når forsikringstilfellet oppstår. For etterlatte under 50 år revideres ervervsprøvingen med virkning fra 1. januar neste år hvis forsikringsgiveren får kjennskap til endrede ervervsforhold. Etter fylte 50 år foretas ny ervervsprøving bare etter anmodning fra pensjonisten. Forventet ervervsinntekt fastsettes på samme måte som i folketrygden. Punkt 5. Bestemmelsen om førtidsutbetaling av alderspensjon gjelder også dersom vedkommende er tilstått sykepenger eller attføringspenger svarende til minst 75 prosent av fulle beløp. Det samme gjelder dersom tjenestepensjonsordningen omfatter uførepensjon og denne er lavere enn alderspensjonen. Forutsetningen er at vedkommende har søkt om uførepensjon fra folketrygden og at tjenestepensjonsordningen anser det overveiende sannsynlig at den varige uførhet blir satt til minst 75 prosent. Uten hensyn til hvorvidt vedkommende er tilstått sykepenger, attføringspenger eller uførepensjon fra folketrygden, kan pensjonsordningen foreta førtidsutbetaling av alderspensjon når dette skjer ved eller etter det tidspunkt da vedkommende nådde den laveste pensjonsalder som er fastsatt for hans yrke.

1. Pensjonen skal i prinsippet fastsettes slik at det blir et rimelig forhold mellom de samlede pensjonsytelser – inklusive ytelser fra folketrygden – som de enkelte arbeidstakere er sikret når det tas hensyn til lønn og tjenestetid hos arbeidsgiveren. For øvrig skal pensjonene fastsettes etter følgende regler: a) Pensjonsplanen skal være den samme for alle arbeidstakere som går inn under tjenestepensjonsordningen. Det kan likevel fastsettes lavere pensjonsalder for en gruppe arbeidstakere enn for andre grupper, jf. § 5 punkt 3. Full alderspensjon før fylte 67 år for den førstnevnte gruppe må i tilfelle ikke settes lavere enn folketrygdens grunnbeløp. b) Dersom pensjonene beregnes i forhold til lønnen, skal pensjonsgivende lønn fastsettes etter samme prinsipper for alle arbeidstakere. Det kan likevel regnes med normerte pensjonsgrunnlag for en gruppe eller flere grupper arbeidstakere, forutsatt at dette ikke fører til vesentlige avvik fra det resultat man ville fått ved å bygge på den enkelte arbeidstakers faktiske lønn. c) De samlede pensjonsytelser – inklusive ytelser fra folketrygden – skal ikke utgjøre en større prosentdel av lønnen for en arbeidstaker med høyere lønn enn for en arbeidstaker med lavere lønn. d) Det skal settes som vilkår for å få fulle pensjonsytelser at arbeidstakeren har en tjenestetid av en viss lengde – minst 30 år – hos arbeidsgiveren. Ved kortere tjenestetid avkortes ytelsene fra pensjonsordningen forholdsmessig. e) Folketrygdens ytelser beregnes på grunnlag av gjeldende grunnbeløp og på grunnlag av hele eller en prosentvis del av den pensjonsgivende lønn. Det kan regnes med folketrygdens grunnpensjon for enslig uten hensyn til om vedkommende arbeidstaker er gift eller ugift. Ved beregningen av folketrygdens ytelser kan det helt eller delvis sees bort fra ventetillegg. 2. Bestemmelsene i denne paragraf er ikke til hinder for a) at det regnes med fulle ytelser fra folketrygden også for arbeidstaker som på grunn av alder pr. 1. januar 1967 ikke kan opptjene full tilleggspensjon, b) at det ved fastsettelsen av pensjonene ses bort fra tjenestetid før pensjonsordningen ble opprettet, c) at det ved fastsettelsen av pensjonene tas hensyn til ytelser som tidligere er opptjent i annen pensjonsordning. 3. Ved sammenslutning av bedrifter kan Finanstilsynet fravike bestemmelsene i denne paragraf. Kravet om forholdsmessighet mellom pensjonene er ikke til hinder for at arbeidstakere som er tatt med i pensjonsordningen, men som kunne ha vært holdt utenfor etter bestemmelsene i § 4, sikres lavere pensjonsytelser enn de øvrige arbeidstakere. Ved vurderingen av om det er et rimelig forhold mellom de samlede pensjonsytelser skal det bare tas hensyn til ytelser fra folketrygden i den utstrekning disse er opptjent ved lønn hos arbeidsgiveren (jf. forskriftene til punkt 1, første punktum). Ved anvendelse av bestemmelsene om forholdsmessighet mellom pensjonene vil det kunne bli ubetydelige pensjoner til enkelte eller til grupper av arbeidstakere. Bestemmelsene i § 6 er ikke til hinder for å yte en viss minstepensjon til disse arbeidstakerne. På den annen side kan det også avtales at det skal kunne ses bort fra minstepensjoner som er mindre enn 1/20 av folketrygdens grunnbeløp. Punkt 1, første punktum. I lønnen medregnes provisjon, akkordtillegg, akkordavsavnsgodtgjørelse, feriepenger svarende til lønnen i ferietiden og verdien av fritt hus og fri kost. Det kan herunder regnes med gjennomsnittsverdien av slike ytelser i de siste 3 år. Verdien av andre naturalytelser kan medregnes i den utstrekning de regnes som skattepliktig inntekt. Overtidsgodtgjørelse og andre varierende eller midlertidige tillegg kan det ses bort fra. Bokstav a). Kravet om at pensjonsplanen skal være den samme for alle, medfører at pensjonsplanen må omfatte de samme pensjonsarter for alle som går inn under ordningen. Reglene for fastsettelse av pensjonenes størrelse og vilkårene for rett til pensjon må være de samme for alle. Jf. likevel forskriftene til § 4, punkt 2 og § 5, punkt 2 b. Når det avtales forskjellig pensjonsalder for forskjellige grupper av arbeidstakere, kan oppdelingen i grupper skje på grunnlag av arbeidets art o.l. Ved opptakelse av arbeidstakere i pensjonsordningen etter 1. april 1982 kan det ikke benyttes forskjellig pensjonsalder på grunn av kjønn. For arbeidstakere med lavere pensjonsalder i tjenestepensjonsordningen enn i folketrygden kan folketrygdens pensjoner beregnes på grunnlag av opptjeningstid fram til pensjonsalderen i folketrygden. Dersom folketrygdens pensjoner beregnes på grunnlag av opptjeningstid fram til pensjonsalderen i tjenestepensjonsordningen, må dette skje for alle arbeidstakere med lavere pensjonsalder enn i folketrygden. Bokstav b). Dersom normerte pensjonsgrunnlag benyttes, må grunnlaget ikke avvike mer fra den enkelte arbeidstakers lønn enn halvparten av folketrygdens grunnbeløp. Folketrygdens ytelser må beregnes på grunnlag av det normerte beløp. Normerte pensjonsgrunnlag må vurderes og eventuelt justeres minst hvert annet år. Bokstav d). Fradrag for grunnpensjon og tilleggspensjon fra folketrygden skal utgjøre så stor del av fullt fradrag som svarer til pensjonsgivende tjenestetid i forhold til full tjenestetid. Bokstav e). Det kan ikke tas hensyn til fremtidig lønnsutvikling på annen måte enn at folketrygden anslås på grunnlag av en prosentvis del av lønnen, lik prosent for all lønn opp til den lønn som multiplisert med prosentsatsen er lik 8 ganger folketrygdens grunnbeløp.

1. Tilskudd som nevnt i landskatteloven § 44, byskatteloven § 38, første ledd, bokstav k, nr. 2 i begge, kan bare innbetales til premiefond for fast tjenestepensjonsordning. Alle beløp som etter forsikringsavtalen eller vedtekter for pensjonskassen skal godskrives arbeidsgiveren, overføres til premiefond. Dersom arbeidsgiveren har opprettet eller sluttet seg til flere tjenestepensjonsordninger, skal midlene i premiefond anses som avsatt for alle tjenestepensjonsordninger som nevnt i § 1, første ledd, bokstav a og b, uansett hvilken ordning midlene er innbetalt til. 2. Midlene i premiefond nyttes etter arbeidsgiverens bestemmelse til dekning av a) hans andel av årets premie, eventuelt også arbeidstakerens andel, b) engangspremie svarende til naturlig premiereserve for oppsatte pensjoner, c) årlige tillegg til løpende pensjoner i den faste tjenestepensjonsordning eller engangspremie for slike tillegg, d) pensjon til arbeidstakere som på grunn av høy alder eller arbeidsudyktighet ikke er tatt opp i den faste tjenestepensjonsordning, og pensjon til deres etterlatte, e) uførepensjon dersom slik pensjon ikke ytes gjennom den faste tjenestepensjonsordning, f) alderspensjon til arbeidstaker som ennå ikke har nådd den fastsatte pensjonsalder, men som har fylt 67 år eller i tilfelle slik lavere alder som er tillatt som pensjonsalder i vedkommende yrke, jf. § 5. Dersom premie som nevnt under punkt a eller b ikke dekkes fullt ut for tjenestepensjonsordningen, skal dekningen skje forholdsmessig for alle arbeidstakere. Det samme gjelder dersom arbeidsgiveren har opprettet eller er tilsluttet flere tjenestepensjonsordninger som nevnt i § 1, første ledd, bokstav a og b. Pensjoner og tillegg som nevnt under punkt c, d, e og f skal fastsettes i samsvar med bestemmelsene i § 6. Ved fastsettelsen av tillegg til løpende pensjoner kan det tas hensyn til endringer i lønnsnivå eller leveomkostninger etter at de enkelte pensjoner sist ble regulert. 3. Hvis premiefondets midler overstiger et beløp svarende til tre ganger arbeidsgiverens andel av årspremien til den faste tjenestepensjonsordning, kan det overskytende beløp helt eller delvis overføres til pensjonsreguleringsfond, jf. § 8. Punkt 2. Midlene i premiefond kan også nyttes til pensjon til arbeidstakere som på grunn av arbeidsudyktighet ikke er tatt opp i den faste tjenestepensjonsordningen og til pensjon til deres etterlatte, jf. punkt 2 d). Bestemmelsene i Reglenes § 7, punkt 2, siste ledd er ikke til hinder for at premiefondets midler nyttes til finansiering av pensjoner som ytes for å oppnå mer nøyaktig tilpasning til folketrygdens ytelser enn det har vært mulig å foreta ved beregningen av årets premie for pensjonsordningen, jf. § 6 og § 13, punkt 1, tredje ledd, bokstav a), begge med tilhørende forskrifter.

1. Tilskudd som nevnt i landskattelovens § 44, byskattelovens § 38, første ledd, bokstav k, nr. 3 i begge, kan bare innbetales til pensjonsreguleringsfond for fast tjenestepensjonsordning. Dersom arbeidsgiveren har opprettet eller sluttet seg til flere tjenestepensjonsordninger, skal midlene i pensjonsreguleringsfond anses som avsatt for alle tjenestepensjonsordninger som nevnt i § 1, første ledd, bokstav a og b, uansett hvilken ordning midlene er innbetalt til. 2. Midlene i pensjonsreguleringsfond skal etter arbeidsgiverens bestemmelse nyttes til å yte tillegg til de løpende pensjoner i den eller de faste tjenestepensjonsordninger med sikte på å opprettholde den kjøpekraft pensjonene hadde da de begynte å løpe. Dersom midlene er store nok, skal det gis ytterligere tillegg med sikte på standardforbedring av pensjonene så vidt mulig i takt med reallønnsøkningen. Senest når pensjonsreguleringsfondet har nådd en størrelse som svarer til to ganger de aktuelle løpende årlige pensjoner, skal det legges en plan for utbetaling av tillegg som nevnt i foregående ledd. Planen må forelegges Finanstilsynet til godkjennelse og må revideres dersom tilsynet krever det. 3. Midlene i pensjonsreguleringsfond kan også nyttes som engangspremie for tillegg til de løpende pensjoner i den faste tjenestepensjonsordning. I tilfelle gjelder bestemmelsene i § 7, nr. 2, tredje ledd, tilsvarende. 4. Dersom arbeidsgiveren ikke er i stand til å dekke sin andel av den årlige premie for den faste tjenestepensjonsordning, og det i premiefond ikke foreligger tilstrekkelige midler til å dekke den nevnte premieandel, kan midler i pensjonsreguleringsfond med Finanstilsynets samtykke nyttes til dekning av premien.

1. Suppleringsfond kan bare ha til formål å yte alderspensjoner og uførepensjoner til personer som ikke kan opptjene fulle tilleggspensjoner i folketrygden, og pensjoner til deres etterlatte ektefeller. Arbeidstakerne må ikke være medlemmer av fast tjenestepensjonsordning som arbeidsgiveren betaler premie til. Senest når fondets kapital har nådd en størrelse som svarer til folketrygdens grunnbeløp multiplisert med antall personer som fondet omfatter, skal pensjonsutbetaling ta til. Fondets styre skal på grunnlag av forsikringsteknisk beregning utarbeide en pensjonsplan som fremlegges for Finanstilsynet til godkjennelse. Når fondets kapital etter forsikringsteknisk beregning antas tilstrekkelig til å dekke en forhøyelse på 50 prosent av de pensjoner som er fastsatt i pensjonsplanen, jf. annet ledd, skal pensjonsplanen revideres. Ytterligere revisjon skal senest skje etter hvert som fondet har midler til nye forhøyelser av pensjonene med 50 prosent. Arbeidsgiver kan bestemme at pensjonen til den enkelte skal fastsettes bare på grunnlag av tilskudd ytet til tjenestepensjonsfondet mens arbeidstakeren var i tjeneste hos arbeidsgiveren. 2. Dersom arbeidstakeren betaler tilskudd til fondet, skal han og hans etterlatte ha eiendomsrett til minst de tilskudd som han selv har betalt og til et like stort beløp av arbeidsgiverens tilskudd.

1. Arbeidsgiver som ikke har opprettet fast tjenestepensjonsordning for vedkommende gruppe av arbeidstakere, kan inngå avtale med et livsforsikringsselskap om innbetaling til et oppsamlingsfond hvis midler skal danne grunnlag for opprettelse av en fast tjenestepensjonsordning. Fast tjenestepensjonsordning skal opprettes senest når fondets midler er tilstrekkelig til å dekke fem årspremier for pensjoner som utgjør 10 prosent av den enkelte arbeidstakers fulle tilleggspensjoner (alders- og etterlattepensjoner) i folketrygden – beregnet for 40 poengår og på grunnlag av den fulle lønn på beregningstidspunktet. Ved premieberegningen nyttes pensjonsalder 70 år, og pensjonene avkortes forholdsmessig ved kortere tjenestetid enn 40 år fra ansettelsen til pensjonsalderen. Den faste tjenestepensjonsordning som opprettes må være i samsvar med gjeldende Regler om private tjenestepensjonsordninger. 2. Når fast tjenestepensjonsordning opprettes, skal midlene i oppsamlingsfondet overføres til et premiefond for ordningen og anvendes i samsvar med bestemmelsene i § 7. Dersom fast tjenestepensjonsordning ikke er opprettet innen tre år etter at fondet har nådd den i punkt 1, annet ledd, angitte størrelse, skal livsforsikringsselskapet underrette Finanstilsynet, som bestemmer hvordan midlene i fondet skal anvendes til pensjonsformål for arbeidstakerne.

1. Premie til tjenestepensjonsordning som nevnt i § 1, bokstav a og b, skal beregnes under forutsetning av årlig betaling inntil nådd pensjonsalder eller tidligere død. I den utstrekning Finanstilsynet godkjenner det, kan premien likevel beregnes til betaling ut over pensjonsalderen. Er pensjonsalderen for vedkommende gruppe av arbeidstakere satt høyere enn den lavest tillatte pensjonsalder (jf. § 5), kan premien beregnes slik at premiebetalingen opphører ved den lavest tillatte pensjonsalder eller tidligere død. 2. Arbeidsgivers årlige tilskudd til suppleringsfond som nevnt i § 9 kan utgjøre inntil et beløp svarende til halvdelen av folketrygdens grunnbeløp for hver arbeidstaker og pensjonist som går inn under fondet. Dersom arbeidstakerne betaler tilskudd, må arbeidsgiver betale tilskudd av minst samme størrelse. Mulig årlig tilskudd fra arbeidstakerne må ikke for noens vedkommende overstige et beløp svarende til en fjerdedel av folketrygdens grunnbeløp. Finanstilsynet kan på grunnlag av forsikringsteknisk beregning fastsette høyere grensebeløp for det årlige tilskudd enn nevnt i foregående ledd. 3. Arbeidsgivers årlige tilskudd til oppsamlingsfond som nevnt i § 10 kan utgjøre inntil et beløp svarende til en fjerdedel av folketrygdens grunnbeløp for hver arbeidstaker. Arbeidstakerne kan ikke betale tilskudd til slike fond. Punkt 1. Bestemmelsen i Reglenes punkt 1, første punktum er ikke til hinder for at pensjonsordningen finansieres ved engangspremier for den forholdsmessige del av fastsatt pensjon som opptjenes i det enkelte år (jf. bestemmelsen i § 13, punkt 1, annet ledd og forskriftene til dette punkt), supplert med årets risikopremie for den til enhver tid udekkede del av fastsatt pensjon. Premiebetalingen skal i alminnelighet skje på grunnlag av «nettosystemet», det vil si slik at det bare betales premie for de pensjonsytelser som kan påregnes å ville komme til utbetaling. Det kan likevel benyttes «bruttosystem» for så vidt angår slik nedsettelse av pensjonene som er omhandlet i femte avsnitt i forskriftene til § 13, punkt 1. Punkt 2 og 3. Ved beregningen av de maksimale årlige tilskudd skal det legges til grunn det høyeste grunnbeløp som har vært gjeldende i regnskapsåret.

Ved sammenligningen av størrelsen av tjenestepensjoner og pensjoner fra personskadetrygd som nevnt i samordningslovens kapittel IV, 16-18, skal størrelsen av tjenestepensjonen settes til et beløp lik summen av folketrygdens ytelser og suppleringspensjonen fra den private tjenestepensjonsordning. Folketrygdens grunnpensjon regnes, ved anvendelse av bestemmelsen i første avsnitt, lik grunnbeløpet i folketrygden hvis ikke annet følger av bestemmelsene i den private tjenestepensjonsordning.

1. Den som omfattes av fast tjenestepensjonsordning har til enhver tid eiendomsrett til opptjent pensjon beregnet på grunnlag av den premiereserve som er oppsamlet for vedkommende ved årlig premiebetaling og ved dekning av naturlig premiereserve. Bestemmelsen i første ledd er ikke til hinder for at opptjent pensjon beregnes på grunnlag av det tidsrom medlemsskapet i pensjonsordningen med den til en hver tid fastsatte pensjon har vart, sett i forhold til tidsrommet inntil nådd pensjonsalder. Kapitalverdien av opptjent pensjon kan ikke overstige premiereserve som nevnt i første ledd. Bestemmelsene i første og annet ledd er ikke til hinder for at ytelsene settes ned forutsatt: a) at dette skjer i samsvar med den fastsatte pensjonsplan og som følge av at det kan gjennomføres en mer nøyaktig tilpasning til folketrygdens ytelser enn det har vært mulig å foreta ved premieberegningen, eller b) at det skjer slike vesentlige endringer i folketrygden at de forutsetninger som er lagt til grunn i pensjonsplanen ikke lenger er til stede. Sosialdepartementet avgjør om endringene er av en slik karakter at dette punkt kommer til anvendelse. Bestemmelsene i første og annet ledd er heller ikke til hinder for at det i forsikringsavtale eller vedtekter tas inn bestemmelser om nedsettelse av pensjonsytelsene dersom den pensjonsberettigede mottar sykepenger eller attføringspenger i henhold til lov, eller stønad fra alminnelig sykelønnsordning. 2. For den som går inn under suppleringsfond, gjelder bestemmelsene i punkt 1 på tilsvarende måte, idet den for fondet gjeldende pensjonsplan legges til grunn ved beregning av størrelsen av den opptjente pensjon, jf. også § 9, punkt 2. 3. For den som slutter i arbeidsgiverens tjeneste uten rett til straks begynnende pensjon, skal kapitalverdien av rettigheter etter punkt 1 og 2 nyttes til å sikre oppsatte ytelser i fast tjenestepensjonsordning eller ved individuell pensjonsforsikring. Finanstilsynet kan bestemme at pensjonskasse som nevnt i § 1, bokstav b skal inngå avtale med et livsforsikringsselskap om sikring av slike oppsatte ytelser. 4. Bestemmelsene i punkt 3 i denne paragraf er ikke til hinder for at det i forsikringsavtale eller vedtekter fastsettes at kapitalverdien skal overføres til ordningens premiefond, eventuelt pensjonsreguleringsfond dersom a) kapitalverdien av pensjonsrettighetene er mindre enn en fjerdedel av folketrygdens grunnbeløp ved fratredelsen eller b) medlemstiden i pensjonsordningen er mindre enn 1/10 av det tidsrom som kreves for full pensjon. I tariffestet pensjonsordning som ikke har pensjonsreguleringsfond eller premiefond, skal midlene anvendes i samsvar med ordningens alminnelige formål. Punkt 1. Det er et vilkår for å beregne opptjent pensjon etter bestemmelsene i Reglenes § 13, punkt 1, annet ledd, at pensjonsordningen er finansiert ved engangspremier for den forholdsmessige del av fastsatt pensjon som opptjenes i det enkelte år, jf. forskriftene til § 11, punkt 1. Ved anvendelse av Reglenes § 13, punkt 1, annet ledd kan det i stedet for det tidsrom medlemsskapet i pensjonsordningen har vart, regnes med tjenestetid hos arbeidsgiveren. Det er ikke noe i veien for at det ved forhøyelse av pensjonsbeløpene bare regnes med tjenestetid (medlemstid) etter at forhøyelsen har funnet sted. Det er et vilkår for at ytelsene i tjenestepensjonsordningen skal kunne settes ned ved anvendelse av noen av bestemmelsene i Reglenes § 13, punkt 1, tredje og fjerde ledd, at det er tatt forbehold om det i forsikringsavtalen eller i pensjonsordningens vedtekter. Slikt forbehold kan ikke få virkning for pensjoner som allerede er opptjent i pensjonsordningen på det tidspunkt forbeholdet blir tatt. Ved anvendelse av bestemmelsene i bokstav a) er det en forutsetning at det bare tas hensyn til folketrygdpensjon opptjent ved arbeidsinntekt som er pensjonsgivende i tjenestepensjonsordningen. Videre må angis når og hvordan pensjonen skal settes ned. Nedsettelse kan skje i følgende tilfelle: 1) Pensjon før 70 år kan settes ned når pensjonisten samtidig har rett til pensjon fra folketrygden. 2) Etterlattepensjon kan settes ned under hensyntagen til den gjenlevende ektefelles ervervsevne og ervervsmuligheter. Er det regnet med et ekstra pensjonstillegg til den etterlattes fylte 70 år for at tjenestepensjonsordningen skal kunne yte etterlattepensjon når folketrygdens pensjon settes ned eller faller bort på grunn av forventet ervervsinntekt, gjengifte eller av andre grunner, kan det ekstra pensjonstillegget settes ned eller falle bort i den utstrekning det ikke er nødvendig for å dekke manglende pensjon fra folketrygden. 3) Tjenestepensjon kan settes ned når den tilleggspensjon fra folketrygden som det skal tas hensyn til kan beregnes mer nøyaktig enn tidligere anslått. Nedsettelse som nevnt kan likevel ikke skje når pensjonen allerede er begynt å løpe. 4) Tjenestepensjon kan settes ned når den er fastsatt med utgangspunkt i bestemmelsen i siste punktum i forskriftene til § 6, punkt 1, bokstav a) og arbeidstaker på grunn av uførhet eller dødsfall godskrives pensjonspoeng i folketrygden for tiden etter den fastsatte pensjonsalder i tjenestepensjonsordningen. Det er heller ikke noe i veien for at tjenestepensjon ved utbetaling settes ned i den utstrekning det fra lovfestet tjenestepensjonsordning eller tariffestet pensjonsordning utbetales pensjon som det ikke har vært mulig å ta nøyaktig hensyn til ved pensjonsfastsettelsen. Pensjoner som ikke kommer til utbetaling på grunn av at det er tatt forbehold, godskrives premiefond eller pensjonsreguleringsfond. Det er ikke adgang til å ta forbehold om å sette ned løpende pensjon når folketrygdens grunnbeløp forhøyes. Det samme gjelder opptjent pensjon for fratrådt arbeidstaker. Punkt 3 og 4. For arbeidstakere som er opptatt i tjenestepensjonsordningen før 1. juli 1968 kan premiereserven utbetales kontant til fratrådt arbeidstaker i den utstrekning det var adgang til det etter de bestemmelser som gjaldt for vedkommende pensjonsordning pr. 30. juni 1968. Bestemmelsene i punkt 4 kan ikke komme til anvendelse for premiereserve en arbeidstaker har fått overført fra annen tjenestepensjonsordning.

Innstiller arbeidsgiveren sin virksomhet, skal pensjonsordningen opphøre. Det samme gjelder dersom arbeidsgiveren slutter å betale premier og tilskudd til pensjonsordningen og det ikke foreligger midler i premiefond eller eventuelt midler i pensjonsreguleringsfond (jf. § 8, punkt 4) som kan nyttes til å dekke premien. Ved opphør skal pensjonsordningens midler nyttes til sikring av pensjonsrett som nevnt i § 13. Rettighetene skal sikres i livsforsikringsselskap som nevnt i § 1 a med mindre Finanstilsynet godkjenner noe annet. Har pensjonsordningen midler ut over det som kreves etter foregående ledd, skal de nyttes til sikring av supplerende ytelser til personer som på grunn av alder pr. 1. januar 1967 ikke vil kunne opptjene full tjenestepensjon i folketrygden. Har pensjonsordningen ytterligere midler, skal disse nyttes på annen måte til beste for arbeidstakerne. Planen for anvendelse av midlene i pensjonsordningen må forelegges Finanstilsynet til godkjennelse. Finanstilsynet kan ved opphør av tjenestepensjonsordning som nevnt i § 1 b og d i særlige tilfelle tre i styrets sted og kvittere til slettelse i tinglysingsregisteret pantobligasjoner og andre dokumenter tilhørende pensjonsordningen. Innstiller arbeidsgiveren helt eller delvis sin virksomhet, kan Finanstilsynet gi pensjonsordningens styre en frist på ikke under 3 måneder til å overføre midlene til et livsforsikringsselskap til sikring av pensjonsrettigheter. Hvis fristen ikke overholdes, kan Finanstilsynet tre i styrets sted og forlange midlene overført til sikring av pensjonsrett som nevnt i § 13.

Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og gjennomføring av disse regler. Når særlige grunner taler for det, kan departementet – eller Finanstilsynet i den utstrekning departementet har gitt fullmakt til det – dispensere fra bestemmelsene i disse regler. – – –

1. Tillegg fastsatt 29. desember 1966 til «Regler om private tjenestepensjonsordninger» fastsatt ved kongelig resolusjon av 19. desember 1958 med senere endringer og tilføyelser skal fortsatt gjelde. 2. Bestemmelsene i § 5, punkt 2, jf. punkt 3 om pensjonsalder, kommer ikke til anvendelse for arbeidstaker som 1. juli 1968 gikk inn under fast tjenestepensjonsordning med lavere pensjonsalder enn der nevnt. 3. Bestemmelsene i § 5, punkt 4 og 5, kommer ikke til anvendelse for arbeidstaker som 1. juli 1968 oppebar pensjon som nevnt. 4. For pensjonsordninger som er opprettet før 1. januar 1967 og som bare omfatter en gruppe arbeidstakere eller som gir ulike pensjonsytelser til forskjellige grupper av arbeidstakere, kommer bestemmelsene i § 6 ikke til anvendelse før 1. januar 1975. Arbeidstaker som er opptatt i vedkommende pensjonsordning før 1. januar 1975, kan også etter dette tidspunkt fortsatt sikres ytelser etter den pensjonsplan som gjaldt for ham pr. 31. desember 1974, selv om bestemmelsene i § 6 ikke er gjennomført for pensjonsordningen. 5. Arbeidstaker som er opptatt i tjenestepensjonsordning før 1. juli 1968, kan fortsatt sikres engangsstønad ved dødsfall i samsvar med bestemmelsene som gjaldt før 1. juli 1968. 6. For de midler som er innbetalt til premiefond i tjenestepensjonsordning opprettet før 1. juli 1968, gjelder ikke bestemmelsen i § 7, punkt 1, annet ledd. Midler som en arbeidsgiver etter 10. november 1965 har betalt for inntektsårene 1965, 1966 og 1967 til premiefond, kan nyttes helt eller delvis til dekning av arbeidstakerens avgift til folketrygden for den eller de grupper av arbeidstakere som omfattes av tjenestepensjonsordningen. Midler som arbeidsgiveren har innbetalt til premiefond før 10. november 1965 kan nyttes til dekning av arbeidsgiveravgift til folketrygden som nevnt i foregående avsnitt forutsatt at alle arbeidstakere hos arbeidsgiveren først er sikret supplerende pensjonsytelser av en slik størrelse at de samlede pensjonsytelser svarer til folketrygdens ytelser regnet etter tjenestetid hos arbeidsgiveren, eller i tilfelle tjenestepensjonsordningens ytelser dersom disse er høyere. Når en arbeidsgiver har opprettet selvstendig premiefond før 1. juli 1968, kan dette opprettholdes, men det kan ikke betales ytterligere tilskudd til fondet. 7. Midler i pensjonsfond opprettet før 1. juli 1968 skal anvendes til alderspensjon og uførepensjon for pensjonister og arbeidstakere som på grunn av alder ikke vil kunne tjene opp fulle tilleggspensjoner i folketrygden og til etterlattepensjon til deres etterlatte. Pensjonsfond som skulle ha vært fordelt i forbindelse med innføringen av tariffestet pensjon skal likevel fordeles etter Sosialdepartementets forskrifter av 31. august 1962. Pensjonssikringen skal skje i et livsforsikringsselskap eller en pensjonskasse, eventuelt kan midlene overføres til et suppleringsfond, jf. disse reglers § 9. Dersom fondet har større midler enn antatt nødvendig for dekning av manglende tilleggspensjoner, skal overskytende midler med Finanstilsynets samtykke overføres til et pensjonsreguleringsfond eller til et premiefond. Finanstilsynet kan fravike bestemmelsene i foregående ledd når særlige grunner tilsier det. Til pensjonsfond opprettet før 1. juli 1968 kan det ikke ytes tilskudd etter 1. juli 1968. Suppleringsfond godkjent av Forsikringsrådet i medhold av tidligere reglers § 10, C, kan uten hensyn til bestemmelsene foran fortsette sin virksomhet med uforandrede vedtekter. Finanstilsynet godkjenner det tilskudd som kan ytes til slike fond. 8. Bestemmelsene i § 13, punkt 4, får ikke anvendelse på rettigheter som er opparbeidet før 1. juli 1968. 9. Arbeidstaker som er medlem av en pensjonsordning pr. 10. februar 1984 kan fortsatt sikres etterlattepensjon etter den pensjonsplan som gjaldt på nevnte tidspunkt, selv om bestemmelsene i § 5 punkt 4 ikke er gjennomført i pensjonsordningen. Punkt 4. Tjenestepensjonsordning som er opprettet før 1. januar 1967 behøver ikke oppta nye medlemmer etter nevnte dato. Dette gjelder uansett pensjonsordningens omfang og hvilke ytelser den gir. Ved opptakelse av nye medlemmer etter 1. juli 1968 kommer bestemmelsene i § 4 til anvendelse for den eller de grupper av arbeidstakere pensjonsordningen omfatter. Arbeidstakere som er opptatt i vedkommende arbeidsgivers tjenestepensjonsordning før 1. januar 1967, eventuelt før 1. januar 1972 hvis nye medlemmer av samme arbeidstakergruppe opptas, kan også etter 1. januar 1972 sikres pensjoner etter en annen pensjonsplan enn den som gjelder for andre grupper av arbeidstakere som ikke omfattes av tjenestepensjonsordning opprettet før 1. januar 1967. Punkt 6 og 7. De supplerende pensjoner etter Reglenes § 16, punkt 6, tredje ledd, må være sikret i en fast tjenestepensjonsordning eller i et suppleringsfond. Hvis pensjonene dekkes ved terminpremier, kan det til betaling av arbeidsgiveravgift til folketrygden ikke anvendes større beløp enn at midlene i premiefondet til enhver tid er tilstrekkelige til å sikre de supplerende pensjonsytelser. Folketrygdens ytelser etter bestemmelsene i punkt 6, tredje ledd, og punkt 7, første ledd, skal minst utgjøre de pensjoner som beregnes på grunnlag av den fulle lønn i 1967 og grunnbeløp kr 5.400. Arbeidstakere som vil få 40 års tjenestetid eller mer i bedriften, må tilregnes fulle supplerende pensjonsytelser.

Pensjonsordninger som ikke besvarer henvendelser fra Finanstilsynet eller som nekter å foreta fordeling etter reglenes § 16, kan gis en frist på 3 måneder til å foreta fordeling. Hvis fristen ikke overholdes, kan Finanstilsynet tre i styrets sted og forlange midlene overført til et forsikringsselskap til sikring av pensjonsrett som nevnt i § 13.