§ 1. Private tjenestepensjonsordninger

Privat tjenestepensjonsordning som nevnt i skatteloven § 6-46, jf. tidligere skattelov § 44, første ledd, bokstav k, kan bare være: a) Pensjonsforsikring som er tegnet under navn av «Tjenestepensjonsforsikring etter skattelovene» i selskap som har tillatelse til å drive livsforsikringsvirksomhet her i landet, eller b) Pensjonskasse som er forsikringsteknisk oppbygget og godkjent av Forsikringsrådet som «Tjenestepensjonskasse etter skattelovene», eller c) Pensjonsordning som bygger på avtale mellom organisasjoner for arbeidsgivere og arbeidstakere som er godkjent av Sosialdepartementet som «Tariffestet pensjonsordning etter skattelovene», eller d) Suppleringsfond som er godkjent av Forsikringsrådet som «Tjenestepensjonsfond etter skattelovene» eller e) Oppsamlingsfond i livsforsikringsselskap som nevnt under a hvis fondet av selskapet er betegnet som «Tjenestepensjonsfond etter skattelovene». Pensjonsordning som er nevnt under bokstavene a, b, og c er i disse regler kalt «fast tjenestepensjonsordning». Ved skatteligning er skattemyndighetene berettiget til å gå ut fra at pensjonsordning med betegnelse som er nevnt, er i samsvar med disse regler. Betegnelsene skal påføres forsikringspoliser, vedtekter og meldinger til ligningsmyndighetene. – – – Bestemmelsene i forskrift om private tjenestepensjonsordninger av 28. juni 1968 nr. 3 er ikke til hinder for at andel av pensjonsordningens overskudd overføres til et garantifond i henhold til vedtekter etter § 5 i forskrift av 19. februar 1993 nr. 117 om forsikringsvirksomhetslovens anvendelse på pensjonskasser og pensjonsfond.