Forskrift om utdanningsorganisasjoner for flygeinformasjonstjenestepersonell

Formålet med denne forskriften er å sikre at organisasjoner som utdanner flygeinformasjonstjenestepersonell (AFIS/HFIS) er organisert, ledet og drevet slik at myndighetens krav til utdanningens innhold og form tilfredsstilles.

Denne forskrift gjelder for alle organisasjoner som utdanner og kunnskapsprøver personell som skal autoriseres i henhold til forskrift 19. desember 2008 nr. 1574 om autorisasjon mv. for utøvelse av lokal flygeinformasjonstjeneste, AFIS og HFIS. Utdanningsorganisasjoner kan få innvilget godkjenning når organisasjonen er i samsvar med bestemmelsen i denne forskrift (kapittel II og III eller kapittel II og IV eller en kombinasjon av begge disse alternativer). Luftfartstilsynet er ikke forpliktet til å gi godkjenning til utdanningsorganisasjoner som er lokalisert utenfor Norge dersom personalressursene ikke er til stede eller dersom kostnadene med å igangsette en godkjenningsprosess og inspeksjoner er til utilbørlig byrde.

I forskriften menes med: a) air Traffic Controller training at operational units: Dokumentasjon utarbeidet av EUROCONTROL som beskriver krav til gjennomføring av enhetstrening. b) ansvarlig leder: Person akseptert av Luftfartstilsynet som har overordnet ansvar for å sikre at utdanning kan finansieres og gjennomføres i samsvar med Luftfartstilsynets fastsatte krav og de tilleggskrav som luftfartsvirksomheten selv har fastsatt. c) Common Core Content (CCC): Dokumentasjon utarbeidet av EUROCONTROL som beskriver innholdet i trening knyttet til grunnleggende kunnskaper og ulike rettigheter. d) sensor: En person som forestår prøving av teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter i en utdanningsorganisasjon. e) simulator: Datautstyr, presentasjonsutstyr, modeller og kopier av operative arbeidsposisjoner som alene eller i kombinasjoner kan gjenskape hele eller deler av et lufttrafikkledelsessystem. f) språkpåtegning: Et vedlegg til autorisasjonsbeviset som angir innehaverens språkferdighet. g) utdanningsorganisasjon: En virksomhet som er godkjent for å gi en eller flere typer opplæring. h) Enhetstrening (unit training): Et godkjent treningsprogram som er etablert for å gi eleven teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter ved en bestemt lufttrafikktjenesteenhet i den hensikt å oppnå en autorisasjon. i) Institusjonell trening (institutional training): En godkjent del av en lufttrafikktjenesteutdanning som er etablert for å gi eleven teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter for å kunne påbegynne enhetstrening. j) Praksisinstruktør (OJTI) (on-the-job training instructor): Lufttrafikktjenestepersonell som har gyldig autorisasjon til å utøve praktisk opplæring i flygeinformasjonstjeneste.

(1) Søknad om godkjenning av en utdanningsorganisasjon skal gjøres på fastsatt skjema og på en slik måte som foreskrevet av Luftfartstilsynet. Skolehåndbøker for utdanningsorganisasjonen skal vedlegges søknaden. (2) Utdanningsorganisasjonen skal søke Luftfartstilsynet om enhver endring som kan få følger for godkjenningen.

Luftfartstilsynet utsteder et godkjenningsbevis til utdanningsorganisasjonen hvor omfanget av godkjenningen blir spesifisert. Første gang gis godkjenningen for 1 år, deretter kan den gis for inntil 5 år av gangen.

En utdanningsorganisasjon kan inngå samarbeidsavtaler om gjennomføring av deler av utdanningen med andre organisasjoner eller gjøre bruk av alternative lokaliteter som del av sin totale organisasjon. Slik avtale må godkjennes av Luftfartstilsynet.

(1) Det skal finnes tilfredsstillende lokaler som beskytter mot rådende værforhold og lokalene må være av en slik størrelse at de kan ivareta all planlagt trening og kunnskapsprøving. (2) Det skal finnes avskjermede undervisningsrom for instruksjon av teori og gjennomføring av nødvendig kunnskapsprøving. Rommet skal ha nødvendig utstyr for undervisning. (3) Undervisningsrommet skal være av en slik standard at lys, temperatur, fuktighet og støy gir kandidaten mulighet til å konsentrere seg om sine studier eller kunnskapsprøver uten å bli unødvendig forstyrret eller plaget. (4) Vedrørende kapittel III, godkjenning av institusjonell trening, skal det finnes lokaler for praktisk trening tilpasset den planlagte utdanning. Det kan avtales med en annen organisasjon som sørger for slike lokaler. Når en annen organisasjon sørger for lokaler/fasiliteter, skal det inngås en skriftlig avtale med denne organisasjonen som spesifiserer vilkårene for tilgang til og bruk av lokalene. Luftfartstilsynet skal ha tilgang til enhver slik organisasjon, og den skriftlige avtalen skal spesifisere denne tilgangen. (5) Vedrørende kapittel IV, enhetstrening, skal elever og Luftfartstilsynet gis tilgang til enhetens kontrollrom. (6) Det skal finnes kontorlokaler for instruktører. Kontorene skal være av en standard og utstyrt slik at personellet kan forberede sine gjøremål uten å bli unødvendig forstyrret. (7) Det skal finnes sikre lagringsfasiliteter for kunnskapsprøver og utdanningsdokumentasjon. Lagringsmiljøet må være av en slik beskaffenhet at dokumentene forblir i god stand i lagringsperioden. Lagrings- og kontorlokaler kan kombineres dersom kravene til dokumentsikkerhet blir ivaretatt. (8) Elevene skal ha tilgang til et bibliotek som skal inneholde nødvendig oppdatert læremateriell tilpasset det formål og nivå av utdanning som skal gjennomføres.

(1) Det skal utnevnes en ansvarlig leder som skal godkjennes av Luftfartstilsynet. Ansvarlig leder står ansvarlig for at kravene i denne forskrift er oppfylt. Den ansvarlige leder kan skriftlig gi en særskilt utpekt person i organisasjonen ansvaret for den daglige driften. (2) Det skal utpekes en skolesjef for utdanningsorganisasjonen som skal være godkjent av Luftfartstilsynet. (3) Utdanningsorganisasjonen skal ha et tilstrekkelig antall personer tilgjengelig for å planlegge/utføre kunnskapstrening og praktisk trening, gjennomføre kunnskapsprøving og vurdere praktisk trening i samsvar med godkjenningen. (4) Instruktører og sensorer skal ha erfaring og kvalifikasjoner i samsvar med en standard som framgår av utdanningsorganisasjonens skolehåndbok. Simulatorinstruktører skal ha hatt minst to års operativ erfaring tilsvarende den treningen som skal gjennomføres og ha gjennomgått opplæring som praksisinstruktør. (5) Utdanningsorganisasjonen skal ha en prosedyre for godkjenning av sensorer. Prosedyren skal være beskrevet i skolehåndboken. (6) Instruktører og sensorer skal ha teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter tilpasset den treningen som skal gjennomføres. Kunnskap og ferdigheter skal være oppdatert i samsvar med en prosedyre beskrevet i skolehåndboken.

Eleven skal ha tilgang til undervisningsmateriell som dekker pensum for angjeldende autorisasjon.

Utdanningsorganisasjonen skal arkivere alle fortegnelser over trening, kunnskapsprøver og praksisvurdering i minimum 5 år etter at eleven har gjennomført en bestemt utdanning.

(1) Utdanningsorganisasjonen skal etablere et kvalitetssystem som inkluderer en uavhengig revisjonsprosedyre. Kvalitetssystemet skal beskrives i skolehåndboken. (2) Utdanningsorganisasjonen skal etablere prosedyrer for å sikre god standard på utdanningen i samsvar med alle relevante krav i denne forskrift.

(1) Utdanningsorganisasjoner skal ha en skolehåndbok. Skolehåndboken skal inneholde følgende: a) En erklæring undertegnet av ansvarlig leder, som bekrefter at utdanningsorganisasjonens skolehåndbok og enhver tilknyttet dokumentasjon er i overensstemmelse med denne forskrift, og at den vil bli etterlevd til enhver tid. b) Navn på ansvarlig leder og skolesjef i samsvar med § 8 første og annet ledd. c) Plikter og ansvar til ansvarlig leder og skolesjef. d) Et organisasjonskart for utdanningsorganisasjonen. e) Utdanningsorganisasjonens eksamensreglement. f) Krav til erfaring og kvalifikasjoner for instruktører og sensorer, samt prosedyre for godkjenning av disse. g) En liste over instruktører og sensorer. Fortegnelsen skal inneholde en oversikt over erfaring og kvalifikasjoner. h) En generell beskrivelse av lokaler som befinner seg på de adresser som er spesifisert i utdanningsorganisasjonens godkjenningsbevis. i) Beskrivelse av utstyr som skal forefinnes til bruk ved instruksjon og trening. j) En liste over de treningsprogrammer og leksjoner som godkjenningen omfatter. k) Utdanningsorganisasjonens kvalitetssystem som kreves i § 11 første ledd. l) Utdanningsorganisasjonens prosedyrer som kreves i § 11 annet ledd. m) En prosedyre for revisjon av utdanningsorganisasjonens skolehåndbok. (2) Utdanningsorganisasjonens skolehåndbok skal godkjennes av Luftfartstilsynet.

(1) Utdanningsorganisasjonen skal gjennomføre teoriprøving i forhold til autorisasjonen treningen skal omfatte. (2) Spørsmål som skal nyttes i den enkelte teoriprøve skal velges ut av en sensor. Sensorer skal forvisse seg om at alle spørsmål er oppbevart på en slik måte at de ikke gjøres kjent for elevene før prøven avlegges. (3) Teoriprøving skal kun gjennomføres med godkjente hjelpemidler. (4) Enhver elev som under teoriprøving blir tatt for forsøk på juks skal diskvalifiseres fra den angjeldende teoriprøven. Eleven kan ikke gjennomføre noen form for teoriprøving i minimum 12 måneder etter dato for hendelsen. (5) Enhver sensor som i forkant av teoriprøven har utlevert oppgavene eller under teoriprøven har utlevert svar til en elev som blir prøvet, skal diskvalifiseres fra rollen som sensor og teoriprøven skal erklæres ugyldig.

(1) Praktiske prøver gjennomføres i løpet av utdanningen. Vurderingen av prøver skal utføres av spesielt oppnevnte instruktører. (2) Der hvor den godkjente utdanningsorganisasjon benytter underleverandør(er) til praktisk trening i samsvar med § 6, og velger å oppnevne instruktører fra denne organisasjonen, er den godkjente utdanningsorganisasjon ansvarlig for at vurderingen av praktiske prøver blir utført.

Utdanningsorganisasjoner skal ha et program for testing av språkferdigheter. Programmet skal inngå i skolehåndboken og være utviklet for å teste språkferdighetene etter tabell 1 for bedømmelse av språkferdigheter. Tabell 1 Skala for bedømmelse av språkferdigheter: ekspertnivå, utvidet nivå og operativt nivå Nivå Uttale Struktur Ordforråd Flyt Forståelse Samhandling Benytter en dialekt eller aksent som er forståelig innenfor luftfartsmiljøet Aktuelle grammatiske strukturer og setningsmønstre bestemmes av språkfunksjoner som er tilpasset oppgaven. Ekspert 6 Selv om uttale, trykk, rytme og intonasjon eventuelt kan være påvirket av morsmålet eller regionale variasjoner, hemmer dette nesten aldri forståelsen. Behersker konsekvent både grunnleggende og komplekse grammatiske strukturer og setningsmønstre. Ordforråd og presisjon er tilstrekkelig til å kommunisere effektivt om en rekke kjente og ukjente emner. Vokabularet er idiomatisk, nyansert og tilpasset kommunikasjonsnivået. Kan produsere sammenhengende tale over tid med en naturlig og uanstrengt flyt. Varierer talen som et stilistisk virkemiddel, f.eks. for å understreke et poeng. Bruker hensiktsmessige setningsmarkører og bindeord på en spontan måte. Forståelsen er konsekvent nøyaktig i nesten alle sammenhenger og omfatter forståelse av lingvistiske og kulturelle finesser. Samhandler lett i nesten alle situasjoner. Er følsom overfor verbale og ikke-verbale uttrykk og reagerer korrekt på disse. Utvidet 5 Selv om uttale, trykk, rytme og intonasjon er påvirket av morsmålet eller regionale variasjoner, hemmer dette sjelden forståelsen. Behersker konsekvent grunnleggende grammatiske strukturer og setningsmønstre. Forsøk på bruk av komplekse strukturer medfører av og til feil som går ut over meningsinnholdet. Ordforråd og presisjon er tilstrekkelig til å kommunisere effektivt om alminnelige, konkrete og arbeidsrelaterte emner. Omskrivninger brukes stadig og på en effektiv måte. Vokabularet er av og til idiomatisk. Kan produsere sammenhengende tale over tid med en relativt uanstrengt flyt om kjente emner, men varierer ikke nødvendigvis talen som et stilistisk virkemiddel. Kan gjøre bruk av hensiktsmessige setningsmarkører eller bindeord. Forståelsen er nøyaktig med hensyn til alminnelige, konkrete og arbeidsrelaterte emner og stort sett nøyaktig når taleren står overfor et språklig eller situasjonsbestemt problem eller en uforutsett hendelse. Er i stand til å forstå en rekke språklige variasjoner (dialekter og/eller aksenter) eller registre. Svarene er umiddelbare, hensiktsmessige og informative. Behersker tale/lytte- situasjoner på en effektiv måte. Operativt 4 Uttale, trykk, rytme og intonasjon er påvirket av morsmålet eller regionale variasjoner, men dette hemmer bare av og til forståelsen. Grunnleggende grammatiske strukturer og setningsmønstre brukes på en kreativ måte og beherskes vanligvis. Feil kan oppstå, særlig i uvanlige eller uventede situasjoner, men feilene går sjelden ut over meningsinnholdet. Ordforråd og presisjon er vanligvis tilstrekkelig til å kommunisere effektivt om alminnelige, konkrete og arbeidsrelaterte emner. Er ofte i stand til å bruke omskrivninger ved manglende ordforråd i uvanlige eller uventede situasjoner. Kan produsere sammenhengende tale i et passende tempo. Mister av og til flyten i overgangen fra innøvd til spontant samspill, uten at dette hemmer effektiv kommunikasjon. Kan gjøre begrenset bruk av setningsmarkører eller bindeord. Fyllord virker ikke distraherende. Forståelsen er stort sett nøyaktig med hensyn til alminnelige, konkrete og arbeidsrelaterte emner når aksenten eller den språklige varianten er tilstrekkelig forståelig for et internasjonalt samfunn av språkbrukere. Når taleren står overfor et språklig eller situasjonsbestemt problem eller en uforutsett hendelse, kan forståelsen være langsommere eller kreve forklaringer. Svarene er vanligvis umiddelbare, hensiktsmessige og informative. Innleder og fører en samtale selv i uventede situasjoner. Reagerer korrekt ved tilsynelatende misforståelser ved å kontrollere, bekrefte eller avklare opplysningene. Skala for bedømmelse av språkferdigheter: føroperativt nivå, elementært nivå og førelementært nivå Nivå Uttale Struktur Ordforråd Flyt Forståelse Samhandling Benytter en dialekt og/eller en aksent som er forståelig innenfor luftfartsmiljøet. Aktuelle grammatiske strukturer og setningsmønstre bestemmes av språkfunksjoner som er tilpasset oppgaven. Før operativt 3 Uttale, trykk, rytme og intonasjon er påvirket av morsmålet eller regionale variasjoner, og dette hemmer ofte forståelsen. Grunnleggende grammatiske strukturer og setningsmønstre i forbindelse med forutsigbare situasjoner beherskes ikke alltid. Feil går ofte ut over meningsinnholdet. Ordforråd og presisjon er ofte tilstrekkelig til å kommunisere effektivt om alminnelige, konkrete og arbeidsrelaterte emner, men det er begrenset, og ordvalget er ofte ukorrekt. Er ofte ikke i stand til å gjøre korrekt bruk av omskrivninger ved manglende ordforråd. Kan produsere sammenhengende tale, men formulerer seg ofte ukorrekt og med uhensiktsmessige pauser. Nøling og langsom tale kan hemme effektiv kommunikasjon. Fyllord virker av og til distraherende. Forståelsen er ofte nøyaktig med hensyn til alminnelige, konkrete og arbeidsrelaterte emner når aksenten eller den språklige varianten er tilstrekkelig forståelig for et internasjonalt samfunn av språkbrukere. Kan ha problemer med å forstå en språklig vanskelighet eller en komplisert situasjon eller en uforutsett hendelse. Svarene er av og til umiddelbare, hensiktsmessige og informative. Kan innlede og føre en samtale med relativ letthet om kjente emner og i forutsigbare situasjoner. Reagerer vanligvis ukorrekt i uforutsette situasjoner. Elementært 2 Uttale, trykk, rytme og intonasjon er sterkt påvirket av morsmålet eller regionale variasjoner, og dette hemmer vanligvis forståelsen. Behersker bare i begrenset omfang enkelte innøvde grammatiske strukturer og setningsmønstre. Begrenset ordforråd som bare består av isolerte ord og innøvde uttrykk. Kan produsere svært korte, isolerte og innøvde ytringer med hyppige pauser og distraherende bruk av fyllord i forsøk på å lete etter uttrykk eller uttale mindre kjente ord. Forståelsen begrenser seg til isolerte, utenatlærte vendinger, når disse uttales nøyaktig og sakte. Reaksjonstiden er langsom og reaksjonene ofte ukorrekte. Samhandlingen er begrenset til enkle, rutinemessige utvekslinger. Før elementært 1 Nivået er under elementært nivå Nivået er under elementært nivå. Nivået er under elementært nivå. Nivået er under elementært nivå. Nivået er under elementært nivå. Nivået er under elementært nivå.

Språkferdigheter angis i seks nivåer. Språkferdigheter på nivå 1 til 3 medfører ikke bestått. Språkferdigheter på nivå 4 til 6 gir språkautorisasjoner med følgende gyldighetstid: a) Nivå 4 er gyldig i tre år b) Nivå 5 er gyldig i seks år c) Nivå 6 har ubegrenset gyldighetstid.

(1) Institusjonell trening skal bestå av følgende fire elementer: Teori, teoriprøving, praktisk trening og praktisk(e) prøve(r). (2) Teoripensum skal minst tilsvare innholdet i EUROCONTROL «Common Core Content» (CCC) for grunnleggende trening i forhold til type autorisasjon som utdanningen skal omfatte. (3) Teoriprøvene skal dekke et representativt tverrsnitt tilsvarende innholdet i CCC for grunnleggende trening i forhold til type autorisasjon utdanningen skal omfatte. (4) Praktisk trening skal gjennomføres ved hjelp av egnet simulatorutstyr som er relevant i forhold til den type autorisasjon som utdanningen skal omfatte. (5) Når utdanningsorganisasjonen benytter underleverandør(er) til praktisk trening jf. § 6, skal organisasjonen forsikre seg om at den praktiske treningen blir gjennomført i samsvar med gjeldende krav. (6) Praktiske prøver skal være i samsvar med den praktiske treningen som har vært gjennomført slik at det kan fastslås om eleven er kompetent til å bruke utstyr og kan arbeide i samsvar med relevant regelverk.

(1) Enheter som skal brukes som autorisasjonsenheter skal ha særskilt godkjenning av Luftfartstilsynet. (2) Ved vurderingen av slike enheter skal det legges vekt på at enhetens trafikk er på et nivå som gjør at den praktiske treningen gir grunnlag for å fastslå om eleven på autorisasjonstidspunktet er kompetent til å bruke relevant utstyr og kan arbeide i samsvar med relevant regelverk.

(1) Utdanningsorganisasjoner som skal gjennomføre enhetstrening skal utarbeide et særskilt treningsprogram for angjeldende enhet. Innholdet i treningsprogrammet skal minst tilsvare retningslinjene i EUROCONTROL «Air Traffic Controller Training at operational units». Treningsprogrammet skal godkjennes av Luftfartstilsynet. (2) Treningen skal bestå av følgende fire elementer: Teori, teoriprøving, praktisk trening og praktisk prøve. (3) Teoripensumet og teoriprøvene skal dekke autorisasjonen treningen skal omfatte. (4) For at teoriprøver skal anses bestått skal minst 75% av prøven være korrekt besvart. (5) Praktisk trening skal gjennomføres i enhetens kontrollrom, eventuelt supplert med egnet simulatorutstyr som er relevant i forhold til autorisasjonen treningen skal omfatte. Trening og evaluering av denne skal dokumenteres gjennom daglig bruk av evalueringsskjema. (6) Perioden for enhetstrening for flygeinformasjonstjenestepersonell som fører frem til autorisasjon må være tilstrekkelig omfattende til at eleven kan tilegne seg nødvendig kunnskap og kompetanse, slik at tjenesten kan utføres på en tilfredsstillende måte. Denne perioden skal ha en varighet tilsvarende minst tre måneders normal arbeidstid. (7) Når en utdanningsorganisasjon benytter underleverandør(er) til praktisk trening jf. § 6, skal utdanningsorganisasjonen forsikre seg om at den praktiske treningen blir gjennomført i samsvar med kravene i denne forskrift. (8) Praktiske prøver skal omfatte den praktiske treningen som har vært gjennomført, slik at det kan fastslås om eleven er kompetent til å bruke utstyr og kan arbeide i samsvar med relevant regelverk.

(1) Organisasjonen skal ha prosedyrer for fortløpende å sjekke kompetansen til praksisinstruktører. (2) Dersom en praksisinstruktør ikke lenger anses kvalifisert, skal Luftfartstilsynet omgående varsles om dette. (3) Praksisinstruktører skal for flygeinformasjonstjenestepersonell oppfylle vilkårene i forskrift 19. desember 2008 nr. 1574 om autorisasjon mv. for utøvelse av lokal flygeinformasjonstjeneste, AFIS og HFIS § 15.

Ved brudd på bestemmelsene i denne forskriften kan Luftfartstilsynet tilbakekalle eller endre en godkjenning. Dersom særlige grunner tilsier det kan virkningstidspunktet for tilbakekallingen settes til den datoen som bruddet startet.

Luftfartstilsynet kan, når særlige grunner tilsier det, dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift.

Organisasjoner etablert før 1. januar 2004 skal innen 1. januar 2006 være godkjent i overensstemmelse med denne forskrift. Søknad om slik godkjennelse skal være Luftfartstilsynet i hende senest 1. januar 2005.

Denne forskrift gjelder fra 1. januar 2004.