Hopp til innhold
Forskrift
Kunnskapsdepartementet

Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger

forskrift/2025-06-12-1279·51 paragrafer·Utforsk grafen
I kraft 2025-06-12Kunngjort 2025-06-25
Hjemmel§ 11-1Universitets- og høyskoleloven§ 11-4Universitets- og høyskoleloven§ 11-6Universitets- og høyskoleloven§ 13-1Universitets- og høyskoleloven§ 3-4Universitets- og høyskoleloven
Innhold51 paragrafer

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1-1

Forskriftens virkeområde

Forskriften gjelder all utdanning som fører frem til graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger (UiS). Forskriften gir regler om opptak til, gjennomføring og avslutning av ph.d.-utdanningen, herunder fellesgrader og cotutelle.

Denne forskriften gjelder for all ph.d.-utdanning ved Universitetet i Stavanger. Den inneholder reglene for hvordan man kommer inn, gjennomfører og avslutter studiene, inkludert fellesgrader og cotutelle.AI

§ 1-2

Definisjoner

I denne forskriften menes med: a) Doktorgrad: Graden philosophiae doctor (ph.d.). b) Kandidat: Ph.d.-kandidat som er omfattet av forskriftens bestemmelser. Også kalt doktorgradskandidat. c) Doktorgradsarbeid: Det vitenskapelige arbeidet som utføres av kandidaten innenfor avtalt periode. d) Avhandling: Resultatet av det vitenskapelige doktorgradsarbeidet.

Denne bestemmelsen forklarer hvilke betydninger sentrale begreper har i forskriften. Den definerer hva som menes med doktorgrad, kandidat, doktorgradsarbeid og avhandling.AI

§ 1-3

Omfang, innhold og målsetting for doktorgradsutdanningen

Utdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet av internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning, i samsvar med god vitenskapelig skikk og forskningsetiske standarder. Utdanningen skal gi kandidaten kunnskap, ferdigheter og kompetanse i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Utdanningen er normert til tre års fulltidsstudier og inkluderer en opplæringsdel av minimum 30 studiepoengs omfang. Utdanningens viktigste komponent er et selvstendig forskningsarbeid eller kombinert forsknings- og utviklingsarbeid som gjennomføres under aktiv veiledning. Graden philosophiae doctor tildeles på grunnlag av: -) godkjent vitenskapelig avhandling -) godkjent gjennomføring av opplæringsdelen -) godkjent prøveforelesning over oppgitt emne -) godkjent offentlig forsvar av avhandlingen (disputas). Doktorgradsutdanningen skal være lagt opp slik at den er mulig å fullføre med innlevering av avhandling innenfor normert tidsramme.

Ph.d.-utdanningen skal kvalifisere til forskning av internasjonal standard og arbeid som krever stor vitenskapelig innsikt. Utdanningen består av et selvstendig forskningsarbeid og en opplæringsdel. Graden tildeles etter godkjent avhandling, opplæring, prøveforelesning og offentlig forsvar.AI

referert av 1 →

§ 1-4

Ansvar for doktorgradsutdanningen

Universitetsstyret har det overordnede ansvaret for doktorgradsutdanningen. Fakultetet selv kan fastsette utfyllende regler til denne forskriften om opptakskrav, opptaksvedtak, opptaksperiode, midtveisevaluering, opplæringsdelen, fremdriftsrapportering, avhandlingen, språk, dokumentasjon ved innlevering, retting av formelle feil, prøveforelesning og disputas. Fakultetet fatter vedtak om opptak til doktorgradsprogram, oppnevning av veiledere, godkjenning av opplæringsdelen, tvungen avslutning, oppnevning av bedømmelseskomité, retting av formelle feil i avhandlingen, innlevert avhandling er verdig til å forsvares, og om prøveforelesning og disputas kan godkjennes. Det skal legges til rette for tverrfaglig doktorgradsutdanning, der kandidatene skal knyttes til et doktorgradsprogram ved ett av universitetets fakulteter.

Universitetsstyret har det øverste ansvaret for ph.d.-utdanningen. Fakultetene bestemmer detaljer om opptak, oppfølging og avslutning, og tar avgjørelser om kandidater og veiledere. Det skal legges til rette for tverrfaglig utdanning.AI

§ 1-5

Ansvar for kvalitetssikring av doktorgradsutdanningen

Doktorgradsutdanningen omfattes av institusjonens kvalitetssystem. Fakultetene skal kvalitetssikre doktorgradsutdanningen i tråd med dette kvalitetssystemet ved Universitetet i Stavanger.

Doktorgradsutdanningen skal følge universitetets system for kvalitetssikring. Det er fakultetene som har ansvaret for at dette skjer i praksis.AI

Kapittel 2. Opptak, opptaksperiode og førtidig avslutning

§ 2-1

Vilkår for opptak

For opptak til doktorgradsutdanningen skal søkeren ha en femårig mastergrad eller tilsvarende utdanning, i samsvar med beskrivelsene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverkets andre syklus, som fakultetet har godkjent som grunnlag for opptak. Fakultetet kan etter særskilt vurdering godkjenne annen likeverdig utdanning som grunnlag for opptak. Fakultetet selv kan i utfyllende regler fastsette ytterligere krav for opptak.

For å komme inn på doktorgradsstudiet må søkeren ha en femårig mastergrad eller tilsvarende utdanning som fakultetet godkjenner. Fakultetet kan også godkjenne annen likeverdig utdanning eller fastsette ekstra krav for opptak.AI

§ 2-2

Søknaden

Søknad om doktorgradsstipend som utlyses av universitetet er en søknad om opptak til doktorgradsutdanningen. Den som ansettes kan bli bedt om å supplere søknaden. Søkere med annen finansiering enn stipend hvor universitetet er arbeidsgiver, sender søknad til fakultetet. Søknaden innleveres på fastsatt søknadsskjema. Avhengig av kravene i utlyst doktorgradsstipend og/eller søknadsskjemaet skal søknaden inneholde: a) Dokumentasjon av den utdanning som skal ligge til grunn for opptaket. b) Beskrivelse av doktorgradsprosjektet, dersom dette er påkrevd i utlysningen, som omfatter: -) faglig redegjørelse for prosjektet, som omfatter tema, problemstillinger, teori og metode -) fremdriftsplan -) finansieringsplan -) plan for opplæringsdel, herunder opplæring som er rettet mot generell kompetanse i samsvar med kvalifikasjonsrammeverket -) eventuelle planer for utenlandsopphold/opphold ved annen institusjon -) plan for faglig formidling -) dokumentasjon av eventuelle spesielle behov for faglige og materielle ressurser -) første versjon av datahåndteringsplan for prosjekter som involverer forskningsdata -) opplysninger om eventuelle immaterialrettslige restriksjoner for å beskytte andres rettigheter. c) Forslag på minst én veileder, samt angivelse av tilknytning til aktivt forskningsmiljø. d) Redegjørelse for eventuelle rettslige og etiske problemstillinger som prosjektet reiser. e) Informasjon om hvorvidt prosjektet er avhengig av tillatelser fra forskningsetiske komiteer eller andre myndigheter eller fra private (informanter, pasienter, foreldre etc.). Slike tillatelser skal om mulig legges ved søknaden. Beskrivelsen i foregående ledd gjennomgås av kandidat og veileder senest tre måneder etter opptak for å vurdere behov for justeringer. For søkere som ikke er fullfinansiert gjennom stipendordninger, kreves det dokumentasjon for at minst 50 % av arbeidstiden under studiet kan benyttes til forskerutdanning.

referert av 1 →

§ 2-3

Opptaksvedtak

Fakultetets vedtak om opptak baseres på en samlet vurdering av søknaden. Fakultetet kan rangere kvalifiserte søkere når antallet søkere overstiger opptakskapasiteten. Eventuelle forbehold skal fremgå av opptaksvedtaket. I vedtaket skal minst en veileder oppnevnes og opptaksperioden skal fastsettes, jf. § 2-4. Krav om residensplikt skal fremgå av opptaksvedtaket. Opptak skal nektes om: -) avtaler med ekstern tredjepart er til hinder for offentliggjøring og offentlig forsvar av avhandlingen -) det ved søknadstidspunkt gjenstår mindre enn ett års fulltidsarbeid med forskningsprosjektet.

Fakultetet bestemmer hvem som kommer inn på ph.d. basert på søknaden. Vedtaket skal inneholde informasjon om veileder, varighet og krav til bosted. Opptak nektes hvis eksterne avtaler hindrer offentliggjøring eller hvis det er for kort tid igjen av prosjektet.AI

Se ogsåForskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger § 2-4

§ 2-4

Opptaksperiode

Utdanningen er normert til tre års fulltidsstudier. Maksimaltid for gjennomføring av studiet utenom lovfestede permisjoner og pliktarbeid er seks år. Ved lovhjemlede avbrudd forlenges opptaksperioden tilsvarende. Fakultetet kan forlenge opptaksperioden etter begrunnet søknad. Ved innvilget forlengelse kan fakultetet sette ytterligere betingelser. Etter opptaksperiodens utløp opphører partenes rettigheter og plikter i henhold til doktorgradsavtalen, slik at kandidaten kan miste retten til veiledning, undervisning samt tilgang til universitetets infrastruktur. Selv om opptaksperioden er utløpt, kan kandidaten søke om å få levere inn avhandlingen til bedømmelse for graden, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-4.

En ph.d.-utdanning er normert til tre år, men kan maksimalt ta seks år å gjennomføre. Perioden kan forlenges ved lovbestemte avbrudd eller etter søknad. Når perioden utløper, opphører rettigheter og plikter i doktorgradsavtalen.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-4referert av 1 →

§ 2-5

Avtale ved opptak til utdanningen (doktorgradsavtalen)

Opptak til utdanningen ved universitetet formaliseres ved at skriftlig avtale underskrives av kandidat og veileder(e), den grunnenhet og fakultetet som kandidaten er tilknyttet, samt eventuell ekstern part. Avtalen regulerer partenes rettigheter og plikter i opptaksperioden. Slik doktorgradsavtale skal som hovedregel foreligge på tidspunktet opptaksvedtak for den aktuelle kandidaten fattes, eller uten ugrunnet opphold deretter. I tilfeller hvor kandidaten skal ha tilknytning til utenlandske institusjoner, skal det inngås egne avtaler i tråd med universitetets retningslinjer for slikt samarbeid. Avtalen skal normalt være inngått samtidig med doktorgradsavtalen.

Opptak til ph.d.-utdanningen krever en skriftlig avtale som fastsetter partenes rettigheter og plikter. Ved samarbeid med utenlandske institusjoner skal det i tillegg inngås egne avtaler.AI

referert av 1 →

§ 2-6

Frivillig avslutning før avtalt tid

Kandidaten og institusjonen kan avtale at utdanningen avsluttes før avtalt tid. Ved slik avslutning av utdanningen skal det fastsettes skriftlig hvordan spørsmål knyttet til eventuelle ansettelsesforhold, finansiering, rettigheter til resultater mv. skal ordnes.

En ph.d.-kandidat og institusjonen kan bli enige om å avslutte utdanningen før tiden. Hvis dette skjer, skal det skrives en avtale om hvordan ansettelse, penger og rettigheter til resultater skal løses.AI

§ 2-7

Vedtak om tvungen avslutning

Vedtak om tvungen avslutning, jf. §§ 2-8 til 2-10, kan innebære at kandidaten mister sin studierett, herunder retten til undervisning, veiledning og tilgang til universitetets infrastruktur, eller retten til å levere avhandlingen til bedømmelse ved Universitetet i Stavanger. Dersom det skal vedtas tvungen avslutning for en stipendiat ansatt ved Universitetet i Stavanger, må konsekvensene et slikt vedtak skal ha for ansettelsesforholdet vurderes etter arbeidsrettslige regler.

Et vedtak om tvungen avslutning kan føre til at en ph.d.-kandidat mister studieretten, inkludert tilgang til veiledning og infrastruktur, eller retten til å levere avhandlingen. For stipendiater skal konsekvensene for ansettelsen vurderes etter arbeidsrettslige regler.AI

Se ogsåForskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger § 2-8Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger § 2-10

§ 2-8

Tvungen avslutning hvis kandidat i vesentlig grad ikke oppfyller forpliktelser etter doktorgradsavtalen

Fakultetet selv kan vedta tvungen avslutning av doktorgradsutdanningen hvis kandidaten i vesentlig grad ikke oppfyller forpliktelsene sine etter doktorgradsavtalen, jf. universitets- og høyskoleloven § 13-2 andre ledd, så som: -) Vesentlig forsinkelse i gjennomføringen av opplæringsdelen. -) Gjentatte eller vesentlige brudd fra kandidatens side på informasjons-, oppfølgings- eller rapporteringsplikt, herunder unnlatt innsendelse av fremdriftsrapport, jf. § 5-1. -) Forsinkelse i fremdriften av forskningsprosjektet av en slik art at det skaper begrunnet tvil om kandidaten vil kunne fullføre prosjektet innenfor avtalt tid. Tvungen avslutning etter denne bestemmelsen kan bare vedtas dersom forsinkelsen eller den manglende fremdriften skyldes forhold som kandidaten selv rår over. Klager behandles av Felles klagenemnd.

Fakultetet kan avslutte en ph.d.-utdanning tvungen hvis kandidaten i stor grad ikke følger doktorgradsavtalen. Dette gjelder dersom kandidaten selv er ansvarlig for forsinkelser eller manglende rapportering.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 13-2Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger § 5-1referert av 2 →

§ 2-9

Tvungen avslutning ved fusk på eksamen eller prøver underveis i doktorgradsutdanningen

Ved fusk på eksamener eller prøver underveis i utdanningen, kan institusjonens klagenemnd vedta annullering, jf. universitets- og høyskoleloven § 12-4. Dersom forholdet er så alvorlig at det er å anse som uredelighet, jf. universitets- og høyskoleloven § 13-2, jf. forskningsetikkloven § 8 andre ledd, kan fakultetet vedta tvungen avslutning, jf. denne forskrift § 2-10.

Fusk på eksamener eller prøver i doktorgradsutdanningen kan føre til at resultatet blir annullert. Ved svært alvorlig uredelighet kan utdanningen bli tvunget avsluttet.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 12-4Universitets- og høyskoleloven § 13-2Forskningsetikkloven § 8Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger § 2-10

§ 2-10

Tvungen avslutning ved uredelighet

Dersom en kandidat har opptrådt vitenskapelig uredelig, jf. universitets- og høyskoleloven § 13-2, jf. forskningsetikklovens § 8 andre ledd, kan fakultetet, etter uttalelse fra det forskningsetiske utvalg ved Universitetet i Stavanger, vedta tvungen avslutning.

Fakultetet kan vedta at en ph.d.-kandidat må avslutte studiene sine tvangsmessig dersom kandidaten har opptrådt vitenskapelig uredelig. En slik beslutning krever først en uttalelse fra det forskningsetiske utvalget ved universitetet.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 13-2Forskningsetikkloven § 8referert av 2 →

Kapittel 3. Veiledning

§ 3-1

Veiledning

Arbeidet med avhandlingen skal foregå under individuell veiledning. Fakultet, grunnenhet og veilederne skal sammen sikre at kandidaten deltar i et aktivt forskningsmiljø.

Arbeidet med en ph.d.-avhandling skal skje med individuell veiledning. Fakultetet, grunnenheten og veilederne har et felles ansvar for at kandidaten er en del av et aktivt forskningsmiljø.AI

§ 3-2

Oppnevning av veiledere

Kandidaten skal ha minst to veiledere, hvor én oppnevnes som hovedveileder. Veiledere oppnevnes av fakultetet. Hovedveileder skal være oppnevnt på opptakstidspunktet. Hovedveilederen har det faglige hovedansvaret for kandidaten, og skal normalt være ansatt ved Universitetet i Stavanger. Dersom fakultetet oppnevner ekstern hovedveileder, skal det oppnevnes medveileder fra Universitetet i Stavanger. Medveiledere er fagpersoner som gir veiledning og som deler det faglige ansvaret for kandidaten med hovedveileder. Alle veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende faglig kompetanse innenfor fagfeltet og være aktive forskere. Minst én av de oppnevnte veilederne skal ha ledet minst én kandidat gjennom et ph.d.-løp, fra prosjektstart til disputas. Kravet i første punktum kan i særlige tilfeller fravikes. Hvis kravet etter første punktum fravikes plikter veiledere, som ikke allerede har gjennomført slik opplæring, å gjennomføre opplæring som veileder av doktorgradskandidater i løpet av de to første årene av veiledningen. Habilitetsreglene i forvaltningsloven § 6 til § 10 gjelder for veilederne. Kandidat og veileder kan sammen eller hver for seg be fakultetet om å oppnevne ny veileder for kandidaten. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt. Tvister om veileders og kandidats faglige rettigheter og plikter kan bringes inn av partene til behandling og avgjørelse ved fakultetet.

En ph.d.-kandidat skal ha minst to veiledere, hvorav én er hovedveileder. Veilederne må være aktive forskere med doktorgrad eller tilsvarende kompetanse. Fakultetet oppnevner veilederne og avgjør eventuelle faglige tvister.AI

Se ogsåForvaltningsloven § 6 første leddForvaltningsloven § 10

§ 3-3

Veiledningens innhold

Kandidat og veiledere skal ha jevnlig kontakt. Veilederne har ansvar for å følge opp kandidatens faglige utvikling. Kontakthyppigheten skal fremgå av rapporteringen til fakultetet, jf. § 5-1. Veilederne plikter å holde seg orientert om fremdriften i kandidatens arbeid og vurdere den i forhold til prosjektbeskrivelsens fremdriftsplan. Veilederne plikter å følge opp faglige forhold som kan medføre forsinket gjennomføring av utdanningen, slik at denne kan fullføres innenfor normert tid. Veilederne skal gi råd om formulering og avgrensning av tema og problemstillinger, drøfte og vurdere hypoteser og metoder, drøfte resultater og tolkningen av disse, drøfte opplegg og gjennomføring av fremstillingen, herunder disposisjon, språklig form, dokumentasjon mv., og gi hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag i forhold til bibliotek, arkiv, etc. Videre skal veilederne gi kandidaten veiledning i forskningsetiske spørsmål knyttet til avhandlingen.

Ph.d.-kandidaten og veilederne skal ha jevnlig kontakt. Veilederne skal følge opp den faglige utviklingen og fremdriften i arbeidet. De skal gi råd om alt fra tema og metode til forskningsetikk og selve skrivingen.AI

Se ogsåForskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger § 5-1

Kapittel 4. Opplæringsdelen

§ 4-1

Opplæringsdelens formål, innhold og omfang

Fakultetet har ansvar for at opplæringsdelen, sammen med avhandlingsarbeidet, gir utdanning på høyt faglig nivå og i henhold til internasjonal standard, med gjennomføring av et forskningsarbeid, trening i faglig formidling og innføring i forskningsetikk, vitenskapsteori og vitenskapelig metode. Opplæringen skal sammen med forskningsarbeidet bidra til oppnåelse av forventet læringsutbytte i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Dersom fakultetet ikke selv arrangerer hele opplæringsdelen, skal forholdene legges til rette for at kandidaten får tilsvarende opplæring ved andre fakultet og/eller institusjoner. Opplæringsdelen skal tilsvare minst 30 studiepoeng. Opplæringsdelen skal inneholde vitenskapsteori og forskningsetikk. Utover dette fastsetter fakultetet hvilke elementer som skal inngå i opplæringsdelen til hvert enkelt studium. I emner der det ikke foreligger egnet tilbud, kan individuelt lesepensum godkjennes som en del av opplæringsdelen. I alle emner, og for individuelt lesepensum, skal det være prøving med karakterer i henhold til universitetets eksamensreglement. Fakultetene fører katalog over godkjente emner. Slike emner godkjennes etter de gjeldende reglene for godkjenning av studietilbud ved universitetet. Minst 20 studiepoeng av opplæringsdelen skal avlegges etter opptak. Elementer som skal inngå i opplæringsdelen kan ikke være eldre enn to år ved opptaksdato. Fakultetet kan innvilge unntak fra bestemmelsen i foregående punktum dersom særlige faglige grunner taler for det. Kurs på doktorgradsnivå ved annen institusjon skal godkjennes i samsvar med reglene i universitets- og høyskoleloven § 9-3.

Opplæringsdelen av ph.d.-graden skal gi faglig trening i forskningsmetode, etikk og formidling på internasjonalt nivå. Den skal bestå av minst 30 studiepoeng, hvorav minst 20 skal tas etter opptak.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 9-3

Kapittel 5. Rapportering og midtveisevaluering

§ 5-1

Rapportering

Kandidat og veileder har begge et selvstendig ansvar for rapportering. Rapporteringen skal skje til tidspunkter fastsatt av fakultetet og på foreskrevet måte. Manglende eller mangelfull rapportering fra kandidaten, herunder fremdriftsrapportering, kan medføre tvungen avslutning av utdanningen før opptaksperiodens utløp, jf. § 2-8. Veiledere som unnlater å følge opp rapporteringsplikten etter denne bestemmelsen kan bli fratatt veilederansvaret. Kandidat og hovedveileder skal i forbindelse med rapporteringen gå gjennom fremdriftsplanen for prosjektet og vurdere behov for justeringer. Betydelige endringer skal godkjennes av fakultetet. Fakultetet kan ved behov kreve særskilt rapportering.

Både ph.d.-kandidaten og veilederen plikter å rapportere om fremdriften til fakultetet. Manglende rapportering kan føre til at utdanningen avsluttes tvangsmessig eller at veilederen mister ansvaret sitt. Store endringer i fremdriftsplanen må godkjennes av fakultetet.AI

Se ogsåForskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger § 2-8referert av 2 →

§ 5-2

Midtveisevaluering

En midtveisevaluering av doktorgradsarbeidet skal normalt finne sted i tredje eller fjerde semester. Kandidaten skal ved midtveisevalueringen presentere sitt arbeid og motta evaluering. Fakultet oppnevner en eller flere personer til å foreta midtveisevalueringen. Ved midtveisevalueringen skal det tas stilling til doktorgradsarbeidets faglige kvalitet og prosjektets fremdrift, og gis tilbakemelding til både kandidat, veiledere og fakultet. Dersom evalueringen avdekker vesentlige faglige svakheter eller forsinkelser, skal det iverksettes tiltak for å korrigere situasjonen.

Ph.d.-kandidater skal normalt gjennomgå en midtveisevaluering i tredje eller fjerde semester. Her vurderes prosjektets fremdrift og faglige kvalitet, og det settes inn tiltak dersom det avdekkes vesentlige svakheter eller forsinkelser.AI

Kapittel 6. Avhandlingen

§ 6-1

Krav til avhandlingen

Avhandlingen skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til etiske krav, faglig nivå og metode. Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ha et faglig nivå som tilsier at den vil kunne publiseres eller offentliggjøres i egnet format som en del av fagets forskningsbaserte kunnskapsutvikling. Avhandlingen kan bestå av en monografi eller en sammenstilling av flere mindre arbeider. Dersom avhandlingen består av flere mindre arbeider, skal det redegjøres for sammenhengen mellom dem i en innledende del («kappe»). Denne innledningsdelen skal, i et helhetlig perspektiv, sammenfatte og sammenstille problemstillingene og konklusjonene som legges frem i delarbeidene, og dokumentere sammenhengen i avhandlingen. Innledningsdelen skal også gjøre rede for valg av teori og metode og vurdering av resultatet i henhold til internasjonale standarder og faglig nivå innen fagområdet. Kandidaten skal være eneforfatter av innledningsdelen. Avhandlingens hovedkomponent kan bestå av et nytt produkt eller en systematisert materialsamling eller ha en annen fremstillingsform (for eksempel lyd, bilde, video, elektroniske fremstillingsformer) der dens teoretiske og metodiske grunnlag ikke fremgår av produktet selv. I slike tilfeller skal avhandlingen, foruten å fremstille selve produktet, ha en innledende del («kappe»). Fakultetet bestemmer hvilket språk som kan benyttes i en avhandling.

En ph.d.-avhandling skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid som følger internasjonale standarder for etikk, metode og faglig nivå. Den skal bidra med ny kunnskap og kunne publiseres. Avhandlingen kan være en monografi eller flere mindre arbeider samlet i en kappe.AI

§ 6-2

Medforfatterskap

Dersom avhandlingen eller deler av den er blitt til i samarbeid med andre, skal kandidaten følge de normer for medforfatterskap som er allment akseptert i fagmiljøet og i henhold til internasjonale standarder. I avhandlinger hvor det inngår arbeider med flere forfattere eller samarbeidspartnere, skal det følge en underskrevet erklæring som beskriver kandidatens og medforfatternes innsats i hvert enkelt arbeid.

Hvis en ph.d.-avhandling er laget sammen med andre, skal gjeldende faglige og internasjonale normer for medforfatterskap følges. Det må legges ved en signert erklæring som forklarer hvem som har gjort hva i hvert arbeid.AI

referert av 1 →

§ 6-3

Arbeider som ikke godtas

Arbeid eller deler av arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere avlagte eksamener eller grader, kan ikke antas til bedømmelse med mindre arbeidet inngår som en mindre del av en avhandling som består av flere sammenhengende arbeider. Data, analyser eller metoder fra tidligere grader kan likevel benyttes som grunnlag for arbeid med forskningsprosjektet. Ved bruk av tidligere publiserte arbeider kan disse ikke godtas som del av avhandlingen hvis de ved opptakstidspunkt er eldre enn fem år fra publiseringsdato. Dette kravet kan fravikes av fakultetet dersom det foreligger ekstraordinære forhold. Avhandlingen kan ikke være innlevert til bedømmelse ved andre læresteder, jf. § 7-10.

Arbeid som er brukt til tidligere eksamener eller grader kan som hovedregel ikke brukes i en ph.d.-avhandling. Tidligere publiserte arbeider kan normalt ikke være eldre enn fem år ved opptak. Avhandlingen kan ikke være levert til bedømmelse ved andre læresteder.AI

Se ogsåForskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger § 7-10

§ 6-4

Meldeplikt om arbeidsresultater som har potensial for næringsmessig utnyttelse

Regulering av rettigheter mellom samarbeidende institusjoner må fastsettes i avtale. Det til enhver tid gjeldende regelverk, samt universitetets reglement og retningslinjer, skal danne utgangspunkt for hvilken meldeplikt kandidater med ansettelse ved universitetet har for arbeidsresultater med næringsmessig potensial. For kandidater med ekstern arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i avtalen mellom UiS, kandidaten og den eksterne arbeidsgiver, jf. § 2-5.

Kandidater må melde fra om forskningsresultater som kan brukes kommersielt. Rettigheter ved samarbeid skal avklares i avtale. For kandidater med ekstern arbeidsgiver skal meldeplikten stå i avtalen mellom partene.AI

Se ogsåForskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger § 2-5

Kapittel 7. Innlevering og bedømmelse mv.

§ 7-2

Tidsbruk fra innlevering til disputas

Det skal normalt ikke gå mer enn fem måneder fra innlevering til disputas.

Det er en normal tidsramme for hvor lang tid det skal ta fra en ph.d.-avhandling er levert til disputasen finner sted. Denne perioden skal normalt ikke overstige fem måneder.AI

§ 7-3

Innlevering av søknad om å få avhandlingen bedømt

Det er hovedveileders ansvar å gjøre fakultetet oppmerksom på at innlevering er nært forestående, slik at nødvendige forberedelser kan starte. Søknad om å få avhandlingen bedømt skal rettes til fakultetet. Som vedlegg til søknaden skal følge: -) Avhandlingen i godkjent format. -) Dokumentasjon av at opplæringsdelen er fullført og godkjent. -) Et kortfattet sammendrag på norsk og engelsk. -) Dokumentasjon av nødvendige tillatelser, jf. § 2-2. -) Medforfattererklæringer hvor dette er påkrevd, jf. § 6-2. -) Erklæring om hvorvidt avhandlingen innleveres til bedømmelse for første eller andre gang. -) Erklæring om at avhandlingen ikke er innlevert til bedømmelse ved annen institusjon. -) Fullstendig plagiatrapport. Fakultetet kan på selvstendig grunnlag avvise søknad om å få avhandlingen bedømt dersom det er åpenbart at avhandlingen ikke holder høy nok vitenskapelig kvalitet og vil bli underkjent av en komité.

Søknad om bedømmelse av ph.d.-avhandlingen sendes til fakultetet med påkrevde vedlegg. Hovedveileder skal varsle fakultetet før innlevering. Fakultetet kan avvise søknaden dersom avhandlingen åpenbart ikke holder god nok vitenskapelig kvalitet.AI

Se ogsåForskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger § 2-2 første leddForskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger § 6-2referert av 1 →

§ 7-4

Oppnevning av bedømmelseskomité

Bedømmelseskomiteens sammensetning skal normalt være klarlagt ved innleveringstidspunktet, jf. § 7-3. Når fakultetet har godkjent søknad om å få avhandlingen bedømt, oppnevnes en sakkyndig komité på minst tre medlemmer som skal bedømme avhandlingen og disputasen. Habilitetsreglene i forvaltningsloven § 6 til § 10 gjelder for komiteens medlemmer. Fagenhet foreslår bedømmelseskomité. Komiteens sammensetning skal begrunnes og vise hvordan den samlet dekker avhandlingens fagfelt. Kandidaten skal underrettes om forslaget til sammensetning av komité, og gis anledning til å innlevere skriftlige merknader til sammensetningen av komitéen senest innen en uke etter at kandidaten har mottatt underretningen. Bedømmelseskomiteen skal normalt settes sammen slik at: -) forskjellige kjønn er representert -) minst ett av medlemmene er ansatt ved universitetet -) minst ett av medlemmene er uten tilknytning til universitetet -) minst ett av medlemmene har hovedstilling ved utenlandsk institusjon -) alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarende kompetanse -) flertallet i bedømmelseskomiteen er eksterne medlemmer. Dersom kriteriene fravikes, skal dette begrunnes særskilt. Oppnevnte veiledere og andre som har bidratt til avhandlingen, kan ikke være medlem av bedømmelseskomiteen eller administrere den. Fakultetet utpeker en leder blant komiteens medlemmer eller i tillegg til komiteens medlemmer. Fakultetet kan, når det er påkrevd, oppnevne et settemedlem til bedømmelseskomiteen.

Når en ph.d.-avhandling skal bedømmes, oppnevnes en sakkyndig komité på minst tre medlemmer. Komiteen skal ha en sammensetning som dekker avhandlingens fagfelt og følge bestemte krav til kjønn, kompetanse og tilknytning. Kandidaten kan uttale seg om forslaget til komité.AI

Se ogsåForskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger § 7-3Forvaltningsloven § 6 første leddForvaltningsloven § 10referert av 1 →

§ 7-5

Innhenting av supplerende opplysninger

Bedømmelseskomiteen kan kreve fremlagt kandidatens grunnlagsmateriale og utfyllende eller oppklarende tilleggsinformasjon. Bedømmelseskomiteen kan be veileder om å gjøre rede for veiledningen og arbeidet med avhandlingen.

Bedømmelseskomiteen kan be om å få se kandidatens grunnlagsmateriale og få utfyllende eller oppklarende informasjon. De kan også be veilederen forklare hvordan veiledningen og arbeidet med avhandlingen har vært.AI

§ 7-6

Omarbeiding av innlevert avhandling

Bedømmelseskomiteen kan på grunnlag av den innleverte avhandlingen og eventuelt grunnlagsmateriale og tilleggsinformasjon anbefale at fakultetet gir tillatelse til mindre omarbeiding før innstilling foreligger. Komiteen skal gi en konkret oversikt i skriftlig form over hva kandidaten må omarbeide. Tillater fakultetet en mindre omarbeiding av avhandlingen, skal det gis en frist for slik omarbeiding som normalt ikke skal være lengre enn tre måneder. Det skal også fastsettes en ny frist for oversendelse av komiteens innstilling. Fakultetets vedtak etter denne bestemmelsen kan ikke påklages av kandidaten. Dersom komiteen finner at dyptgripende endringer vedrørende teori, hypotese, materiale eller metode er nødvendige for at avhandlingen skal finnes verdig til å forsvares for graden, skal komiteen i stedet avgi en innstilling om at avhandlingen ikke er verdig til å forsvares for graden, jf. § 7-8.

Bedømmelseskomiteen kan anbefale at det gjøres mindre endringer i en ph.d.-avhandling før den endelig vurderes. Fakultetet kan da sette en frist for dette arbeidet. Store endringer i teori, hypotese, materiale eller metode fører i stedet til at avhandlingen ikke vurderes som verdig til forsvar.AI

Se ogsåForskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger § 7-8

§ 7-7

Retting av formelle feil i avhandlingen

Et innlevert arbeid kan ikke trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares for graden. Kandidaten kan etter innlevering søke fakultetet om tillatelse til å rette formelle feil i avhandlingen. Søknaden skal vedlegges en fullstendig oversikt over de feil (errata) som ønskes rettet. Søknad om retting av formelle feil må leveres inn senest fire uker før komiteens frist for avlevering av innstilling og kan bare skje en gang.

En ph.d.-avhandling kan ikke trekkes tilbake før det er avgjort om den kan forsvares. Kandidaten kan søke om å rette formelle feil én gang, mot at det legges ved en fullstendig oversikt over feilene.AI

§ 7-8

Bedømmelseskomiteens innstilling

Bedømmelseskomiteen avgir innstilling om hvorvidt arbeidet er verdig til å forsvares for graden. Innstilling og eventuelle dissenser skal begrunnes. Bedømmelseskomiteens innstilling skal foreligge senest innen tre måneder etter at komiteen har mottatt avhandlingen. Tillater fakultetet omarbeiding av avhandlingen, løper ny frist fra den dato avhandlingen leveres på nytt. Bedømmelseskomiteens innstilling oversendes fakultetet som forelegger denne for kandidaten. Kandidaten gis en frist på ti arbeidsdager til å fremme skriftlige merknader til innstillingen. Hvis kandidaten ikke ønsker å fremme merknader, skal fakultetet snarest underrettes skriftlig om dette. Kandidatens eventuelle merknader skal sendes fakultetet.

Bedømmelseskomiteen avgjør om en avhandling er god nok til å forsvares. Kandidaten får se denne vurderingen og kan sende inn skriftlige merknader til fakultetet.AI

referert av 1 →

§ 7-9

Fakultetets behandling av bedømmelseskomiteens innstilling

Fakultetet fatter, på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling, vedtak om hvorvidt avhandlingen er verdig til å forsvares. Dersom fakultetet finner at det foreligger begrunnet tvil om hvorvidt enstemmig innstilling fra bedømmelseskomiteen skal legges til grunn, skal fakultetet søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader. Fakultetet fatter vedtak i saken på grunnlag av innstillingen og de innhentede uttalelsene samt kandidatens eventuelle merknader. Dersom komiteen avgir delt innstilling, kan fakultetet enten legge flertallets eller mindretallets innstilling til grunn for sitt vedtak. Dersom fakultetet vurderer å legge mindretallets innstilling til grunn, skal fakultetet søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike individuelle uttalelser skal forelegges kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader. Dersom begge de nye sakkyndige slutter seg til flertallets innstilling, skal denne innstillingen følges. Kandidaten skal underrettes om utfallet etter behandling av uttalelser fra nye sakkyndige.

Fakultetet bestemmer om en ph.d.-avhandling er verdig til å forsvares basert på komiteens innstilling. Ved tvil eller delt innstilling kan fakultetet be om avklaringer eller hente inn nye sakkyndige uttalelser før det tas en endelig avgjørelse.AI

§ 7-10

Søknad om ny bedømmelse

En avhandling som ikke er funnet verdig til forsvar, kan bedømmes i omarbeidet utgave først seks måneder etter at fakultetet har fattet sitt vedtak. Ny bedømmelse kan bare finne sted én gang. Kandidaten skal ved ny innlevering opplyse om at arbeidet tidligere har vært bedømt ved Universitetet i Stavanger eller ved annen institusjon og ikke blitt funnet verdig til å forsvares. Fakultetet oppnevner bedømmelseskomité i henhold til § 7-4. Den oppnevnte bedømmelseskomiteen skal gjøre sin bedømming på selvstendig grunnlag, men skal på forespørsel forelegges innstillingen fra den opprinnelige bedømmelseskomiteen.

Hvis en avhandling ikke er godkjent for forsvar, kan den leveres på nytt i en omarbeidet utgave. Dette kan kun gjøres én gang, og det må gå minst seks måneder fra fakultetets vedtak. Kandidaten må opplyse om at arbeidet er bedømt tidligere.AI

Se ogsåForskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger § 7-4referert av 1 →

§ 7-11

Offentliggjøring

Når avhandlingen er funnet verdig til å forsvares skal kandidaten levere en kortfattet oppsummering av avhandlingen på engelsk og norsk. Dersom avhandlingen hverken er skrevet på engelsk eller norsk, skal det i tillegg leveres en oppsummering på avhandlingens språk. Oppsummeringen skal offentliggjøres. Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to uker før dato for offentlig forsvar. Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring av en avhandling med unntak av en på forhånd avtalt utsettelse av datoen for offentliggjøring. Slik utsettelse kan finne sted for at universitetet og eventuelt ekstern part som helt eller delvis har finansiert utdanningen, skal kunne ta stilling til eventuell patentering. Verken universitetet eller ekstern part kan stille krav om at hele eller deler av avhandlingen ikke skal kunne offentliggjøres. Ved publisering av avhandlingen skal kandidater følge gjeldende retningslinjer for kreditering av institusjoner. Hovedregelen er at en institusjon skal oppgis som adresse i en publikasjon dersom den har gitt et nødvendig og vesentlig bidrag til eller grunnlag for en forfatters medvirkning til det publiserte arbeidet. Samme forfatter skal oppgi også andre institusjoner som adresse dersom disse i hvert enkelt tilfelle tilfredsstiller kravet til medvirkning. Data, metodeoppsett, programkode og annet materiale som danner grunnlag for avhandlingen, skal gjøres åpent tilgjengelig etter de til enhver tid gjeldende retningslinjer for håndtering av forskningsdata ved Universitetet i Stavanger.

Når en avhandling er godkjent for forsvar, skal den og korte oppsummeringer gjøres offentlig tilgjengelige. Det er i utgangspunktet ikke lov å begrense offentliggjøringen, men datoen kan utsettes for å vurdere patentering. Forskningsdata og materiale skal være åpent tilgjengelig.AI

Kapittel 8. Doktorgradsprøven

§ 8-1

Avholdelse av prøveforelesning

Etter at avhandlingen er funnet verdig til å forsvares, og før disputas, jf. § 8-3, skal kandidaten holde prøveforelesning. Prøveforelesningen er en selvstendig del av doktorgradsprøven og skal være over oppgitt emne. Hensikten er å prøve kandidatens evne til å tilegne seg kunnskaper utover avhandlingens tema og evnen til å formidle disse i en forelesningssituasjon. Emne for prøveforelesning kunngjøres for kandidaten ti arbeidsdager før forelesningen. Emnet for forelesningen skal ikke stå i direkte forbindelse med temaet for avhandlingen. Dersom fakultetet velger å avholde prøveforelesningen i forbindelse med disputas, oppgir bedømmelseskomiteen emne for prøveforelesning og forestår selv vurderingen. Dersom de to prøvene holdes separat, kan fakultetet oppnevne en egen forelesningskomité som også fastsetter emne for prøveforelesningen. Minst ett av bedømmelseskomiteens medlemmer skal da delta i vurderingen. Prøveforelesningen skal skje på avhandlingsspråket med mindre bedømmelseskomiteen godkjenner et annet språk.

En ph.d.-kandidat skal holde en prøveforelesning over et emne som ikke er direkte knyttet til avhandlingen. Dette gjøres for å teste kandidatens evne til å tilegne seg ny kunnskap og formidle denne. Forelesningen skal som hovedregel holdes på samme språk som avhandlingen.AI

Se ogsåForskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger § 8-3referert av 1 →

§ 8-2

Vurdering av prøveforelesning

Fakultetet fatter vedtak på grunnlag av komiteens innstilling, jf. § 8-1. Fakultetet avgjør om prøveforelesningen er bestått eller ikke bestått. Det skal begrunnes dersom prøveforelesningen vurderes ikke bestått. Prøveforelesningen skal være bestått før disputas kan avholdes. Dersom prøveforelesningen vurderes som ikke bestått, kan kandidaten melde seg til ny prøveforelesning. Ny prøveforelesning må holdes over nytt emne, snarest mulig, og ikke senere enn 6 måneder etter første prøveforelesning. Forelesningen skal så vidt det er mulig bedømmes av samme komité som den opprinnelige, dersom fakultetet ikke har bestemt noe annet. Kandidaten kan holde ny prøveforelesning kun én gang.

Fakultetet avgjør om prøveforelesningen er bestått. Den må være bestått før disputas kan avholdes. Ved ikke bestått kan kandidaten holde én ny prøveforelesning over et nytt emne.AI

Se ogsåForskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger § 8-1

§ 8-3

Offentlig forsvar av avhandlingen (disputas)

Offentlig forsvar av avhandlingen skal normalt finne sted innen to måneder etter at fakultetet har funnet avhandlingen verdig til å forsvares. Tid og sted for det offentlige forsvaret kunngjøres minst ti arbeidsdager før det avholdes. Den komiteen som opprinnelig har bedømt avhandlingen, bedømmer også det offentlige forsvaret. Det offentlige forsvaret skjer på avhandlingsspråket med mindre fakultetet, etter forslag fra bedømmelseskomiteen, godkjenner et annet språk. Det skal normalt være to opponenter. De to opponentene skal være medlemmer av bedømmelseskomiteen og utpekes av fakultetet. I særlige tilfeller kan fakultetet oppnevne opponenter som ikke har vært medlemmer av bedømmelseskomiteen. Disputasen ledes av dekan eller den dekan bemyndiger. Kandidaten skal gis anledning til å forsvare avhandlingen. Øvrige tilstedeværende skal gis anledning til å kommentere ex auditorio. Bedømmelseskomiteen avgir innstilling til fakultetet der den gjør rede for hvordan den har vurdert forsvaret av avhandlingen. Innstillingen skal konkludere med om disputasen er vurdert godkjent eller ikke godkjent. Innstillingen skal begrunnes dersom disputasen vurderes ikke godkjent.

Doktorgraden avsluttes med et offentlig forsvar av avhandlingen, kalt disputas. Bedømmelseskomiteen vurderer om forsvaret er godkjent. Forsvaret skjer normalt på avhandlingsspråket, og publikum kan komme med kommentarer.AI

referert av 1 →

§ 8-4

Godkjenning av disputas

Fakultetet fatter vedtak om godkjenning av disputas på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling. Dersom fakultetet ikke godkjenner disputasen, kan kandidaten forsvare avhandlingen på nytt én gang. Ny disputas skal senest avholdes innen seks måneder og bedømmes så vidt mulig av den samme komité som den opprinnelige, dersom ikke fakultetet har bestemt noe annet.

Fakultetet bestemmer om en disputas er godkjent basert på komiteens innstilling. Hvis den ikke blir godkjent, kan kandidaten forsvare avhandlingen på nytt én gang innen seks måneder.AI

§ 8-5

Kreering og vitnemål/diplom

På grunnlag av fakultetets innberetning om at opplæringsdelen, avhandlingen og doktorgradsprøven er godkjent, kreerer rektor kandidaten til philosophiae doctor. Vitnemål og diplom utstedes av Universitetet i Stavanger.

Rektor utnevner kandidaten til ph.d. når fakultetet har godkjent opplæringen, avhandlingen og doktorgradsprøven. Universitetet i Stavanger utsteder vitnemål og diplom.AI

§ 8-6

Vedlegg til vitnemål (Diploma Supplement)

Fakultetet skal utstede vedlegg til vitnemålet i tråd med gjeldende retningslinjer for Diploma Supplement.

Fakultetet skal lage et vedlegg til vitnemålet. Dette vedlegget skal følge gjeldende retningslinjer for Diploma Supplement.AI

Kapittel 9. Avtaler om fellesgrader og cotutelle

§ 9-1

Generelt om avtalene

I avtaler om fellesgradssamarbeid og cotutelle kan det gjøres unntak for de øvrige bestemmelsene i forskriften, dersom det er nødvendig av hensyn til regelverket ved de samarbeidende institusjonene. Slike unntak skal, både enkeltvis og samlet, fremstå som fullt ut forsvarlige. Kvalifikasjonskrav for opptak, krav om at avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig og krav om offentlig disputas med en habil bedømmelseskomité kan ikke fravikes.

Ved samarbeid om fellesgrader kan enkelte regler i forskriften vikes fra hvis det er nødvendig for å følge reglene ved samarbeidspartnerne. Unntakene må være forsvarlige. Noen krav til opptak, offentliggjøring og disputas kan aldri fravikes.AI

§ 9-2

Fellesgrader

Med fellesgrader menes et samarbeid mellom flere institusjoner, der alle i fellesskap har ansvar for opptak, veiledning, gradstildeling og annet som er beskrevet i forskriften. For fullført fellesgrad utstedes felles vitnemål i form av: a) et vitnemålsdokument utstedt av alle konsortiemedlemmene, b) et vitnemål fra hver av konsortiedeltakerne, eller en kombinasjon av a) og b). Avtaler om fellesgrader skal normalt bare inngås dersom det fra før er et etablert, stabilt faglig samarbeid mellom Universitetet i Stavanger og minst én av de andre institusjonene.

Fellesgrader er et samarbeid mellom flere institusjoner om opptak, veiledning og gradstildeling. Det utstedes felles vitnemål etter fullført grad. Slike avtaler krever normalt at det allerede finnes et stabilt faglig samarbeid.AI

§ 9-3

Cotutelle

Med cotutelle menes felles veiledning av kandidater og samarbeid om utdanning av kandidater. Avtaler om cotutelle inngås for hver enkelt kandidat.

Cotutelle er en ordning med felles veiledning og samarbeid om utdanning av ph.d.-kandidater. Slike avtaler blir inngått for hver enkelt kandidat.AI

Kapittel 10. Klage

§ 10-1

Klage over avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett, klage over avslag på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen

Avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett og klage på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen kan påklages etter reglene i forvaltningsloven § 28 flg. Grunngitt klage sendes til fakultetet. Institusjonens klagenemnd er klageorgan.

Det er mulig å klage på avslag om opptak, avslutning av studierett eller avslag på godkjenning av opplæringselementer. Klagen skal være grunngitt og sendes til fakultetet. Institusjonens klagenemnd behandler saken.AI

Se ogsåForvaltningsloven § 28 første ledd

§ 10-2

Klage over eksamen i opplæringsdelen

Eksamener som er avlagt under opplæringsdelen, kan påklages ved universitets- og høyskoleloven § 11-9, ved klage over formelle feil, og § 11-10, ved klage over karakterfastsetting. Grunngitt klage sendes til fakultetet. Institusjonens klagenemnd er klageorgan ved klage over formelle feil etter universitets- og høyskoleloven § 11-9.

Eksamener fra opplæringsdelen i ph.d.-løpet kan påklages. Man kan klage på formelle feil eller på selve karakteren. Klagen må være begrunnet og sendes til fakultetet.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-9 første leddUniversitets- og høyskoleloven § 11-10

§ 10-3

Klage over avslag på søknad om bedømmelse, ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller forsvar

Avslag på søknad om å få avhandlingen bedømt og vedtak om ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller forsvar kan påklages etter reglene i forvaltningsloven § 28 flg. Grunngitt klage sendes fakultetet. Institusjonens klagenemnd er klageorgan, jf. universitets- og høyskoleloven § 13-1 tredje ledd. Dersom fakultetet eller klageinstansen finner grunn til det, kan det oppnevnes enkeltpersoner eller et utvalg til å foreta en vurdering av den foretatte bedømmelsen og de kriteriene denne bygger på, eller til å foreta en ny eller supplerende sakkyndig vurdering.

Beslutninger om avslag på bedømmelse eller ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller forsvar kan påklages. Klagen skal sendes til fakultetet og behandles av institusjonens klagenemnd. Det kan i noen tilfeller gjøres en ny eller supplerende sakkyndig vurdering.AI

Se ogsåForvaltningsloven § 28 første leddUniversitets- og høyskoleloven § 13-1

Kapittel 11. Avsluttende bestemmelser

§ 11-1

Delegering av myndighet

Fakultetets myndighet etter forskriften kan ikke delegeres til institutt/grunnenhet med mindre dette eksplisitt fremgår av forskriftens bestemmelser.

Myndighet som tilhører fakultetet kan ikke overdras til institutt eller grunnenhet. Dette er ikke tillatt med mindre det står direkte skrevet i forskriften.AI

§ 11-2

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 12. juni 2025. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 13. juni 2019 nr. 1471 for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger.

Denne forskriften begynner å gjelde 12. juni 2025. Samtidig slutter den tidligere forskriften fra 13. juni 2019 å gjelde.AI

§ 11-3

Overgangsbestemmelse

Kandidater som er tatt opp ved ph.d.-utdanningen etter forskrift 13. juni 2019 nr. 1471 for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger, beholder rettigheter som følger av forskriften som gjaldt på opptakstidspunktet dersom dette er til gunst for kandidaten.

Kandidater som ble tatt opp etter forskriften fra 13. juni 2019, kan beholde rettigheter fra den gamle forskriften dersom dette er til fordel for dem.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvilken utdanning gjelder denne forskriften for?

Denne forskriften gjelder for all ph.d.-utdanning ved Universitetet i Stavanger. Den inneholder reglene for hvordan man kommer inn, gjennomfører og avslutter studiene, inkludert fellesgrader og cotutelle.

Åpne § 1-1
Hva kalles graden philosophiae doctor?

Denne bestemmelsen forklarer hvilke betydninger sentrale begreper har i forskriften. Den definerer hva som menes med doktorgrad, kandidat, doktorgradsarbeid og avhandling.

Åpne § 1-2
Hva er målet med en ph.d.-utdanning?

Ph.d.-utdanningen skal kvalifisere til forskning av internasjonal standard og arbeid som krever stor vitenskapelig innsikt. Utdanningen består av et selvstendig forskningsarbeid og en opplæringsdel. Graden tildeles etter godkjent avhandling, opplæring, prøveforelesning og offentlig forsvar.

Åpne § 1-3
Hvem har det overordnede ansvaret for doktorgradsutdanningen?

Universitetsstyret har det øverste ansvaret for ph.d.-utdanningen. Fakultetene bestemmer detaljer om opptak, oppfølging og avslutning, og tar avgjørelser om kandidater og veiledere. Det skal legges til rette for tverrfaglig utdanning.

Åpne § 1-4
Hvem har ansvaret for kvalitetssikring av ph.d.-utdanningen?

Doktorgradsutdanningen skal følge universitetets system for kvalitetssikring. Det er fakultetene som har ansvaret for at dette skjer i praksis.

Åpne § 1-5
Hvilket utdanningsnivå kreves for å søke på doktorgraden?

For å komme inn på doktorgradsstudiet må søkeren ha en femårig mastergrad eller tilsvarende utdanning som fakultetet godkjenner. Fakultetet kan også godkjenne annen likeverdig utdanning eller fastsette ekstra krav for opptak.

Åpne § 2-1
Hva legges til grunn når fakultetet vurderer søknader?

Fakultetet bestemmer hvem som kommer inn på ph.d. basert på søknaden. Vedtaket skal inneholde informasjon om veileder, varighet og krav til bosted. Opptak nektes hvis eksterne avtaler hindrer offentliggjøring eller hvis det er for kort tid igjen av prosjektet.

Åpne § 2-3
Hvor lang tid er ph.d.-studiet normert til?

En ph.d.-utdanning er normert til tre år, men kan maksimalt ta seks år å gjennomføre. Perioden kan forlenges ved lovbestemte avbrudd eller etter søknad. Når perioden utløper, opphører rettigheter og plikter i doktorgradsavtalen.

Åpne § 2-4