Hopp til innhold

Vilkår for opptak

For opptak til ph.d.-utdanningen må søkeren normalt ha en mastergrad som inneholder et større selvstendig arbeid tilsvarende masteroppgave på minimum 30 studiepoeng, jamfør beskrivelsene i kvalifikasjonsrammeverket nivå 7. Fakultetet kan etter særskilt vurdering godkjenne annen likeverdig utdanning som grunnlag for opptak. For ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid kan også tilsvarende kunstnerisk kompetanse vurderes. Norsk erfaringsbasert mastergrad (90 studiepoeng) alene gir ikke grunnlag for opptak. Fakultetet kan stille ytterligere krav til kvalifikasjoner etter kriterier som er åpent tilgjengelig og i tråd med NTNUs rekrutteringspolitikk og faglige profil. Dette inkluderer muligheten til å bruke kvalifiseringsemner ved mastergrader av mindre omfang og/eller dersom det er behov for det for å øke søkerens faglige kvalifikasjoner for gjennomføring av det planlagte doktorgradsarbeidet. Søkeren skal ha en sterk faglig relevant bakgrunn fra sitt tidligere studium, og ha en veid gjennomsnittskarakter de siste to år av mastergradstudiet eller tilsvarende utdanning som er lik B eller bedre sammenholdt med NTNUs karakterskala. Søkere uten bokstavkarakterer fra tidligere studium skal ha et tilsvarende godt faglig grunnlag. Søkere med svakere karakterbakgrunn vil kunne bli tatt opp dersom fakultetet anser det dokumentert at kandidaten er særskilt egnet til en ph.d.-utdanning f.eks. gjennom relevant arbeidserfaring og/eller fagfellevurderte vitenskapelige arbeider.

For å komme inn på ph.d.-studiet kreves normalt en mastergrad med en større selvstendig oppgave. Fakultetet kan godkjenne annen likeverdig utdanning eller kunstnerisk kompetanse. Det stilles krav til faglig bakgrunn og karakterer, men relevant erfaring kan i noen tilfeller kompensere for svakere karakterer.AI

referert av 1

Sammenheng

Referert av1

Koblinger for § 6-1 i forskrift-for-gradene-philosophiae-doctorog-philosophiae-doctor-i-kunstnerisk-utviklingsarbeidved-norges-teknisk-naturvitenskapelige-universitet.

Les hele forskriften i sammenheng →