Hopp til innhold
Forskrift

§ 3.

For at vigsel kan finne sted, må brudefolke fast bosatt i Norge fylle de materielle betingelser for inngåelse av ekteskap etter lov om inngåelse og oppløsning av ekteskap av 31. mai 1918 (ekteskapsloven). Den som har sitt faste bosted (domisil) utenfor Norge, må fylle de ekteskapsbetingelser som følger av hans hjemlands (bostedlandets) lov. Dessuten må han fylle betingelsene etter § 1 og §§ 5 – 10 i ekteskapsloven. Stasjonssjefen ved vedkommende norske utenriksstasjon er bemyndiget til i tilfelle å dispensere fra de i ekteskapslovens § 1 fastsatte aldersgrenser. Bestemmelsene i lovens §§ 2 – 4 om myndighet, samtykke av foreldre eller verge m.v. så vel som skifteplikten (lovens § 11) gjelder derimot ikke for disse personer, idet for så vidt gjelder det som er nevnt i hjemlandets lov. For danske, finske, islandske og svenske statsborgere gjelder visse særregler etter konvensjon av 6. februar 1931 med endringskonvensjonen av 26. mars 1953, og 3. november 1969. Det vises også til nærværende forskrifters § 12.

For å kunne gifte seg hos en sjømannsprest, må personer bosatt i Norge følge ekteskapsloven. Personer bosatt i utlandet må følge lovene i sitt eget bostedland, i tillegg til visse norske regler.AI

Se ogsåForskrift for vigsel ved sjømannsprest § 1Forskrift for vigsel ved sjømannsprest § 5 første leddForskrift for vigsel ved sjømannsprest § 10Forskrift for vigsel ved sjømannsprest § 2referert av 1

Sammenheng

Se også5
Referert av1

Koblinger for § 3 i forskrift-for-vigsel-ved-sjømannsprest.

Les hele forskriften i sammenheng →