§ 5.

Til bruk for prøving av ekteskapsvilkårene for norsk sjømannsprest skal brudefolkene legge fram de bevis som er nevnt i ekteskapslovens § 13. Brudefolkene må dessuten forevise gyldig pass eller annet offentlig dokument som viser statsborgerforholdet. For brudefolk fast bosatt (domisilisert) utenfor Norge, gjelder dog de begrensninger som følger av disse forskrifters § 3 annet ledd. Før vigsel finner sted eller attest om prøving av ekteskapsvilkår gis, må det for disse personers vedkommende bringes på det rene at det etter bostedlandets lov ikke er noe til hinder for at ekteskapet inngås. Dette gjelder også for norske statsborgere som er fast bosatt i utlandet. Når fremmede statsborgere med fast bopel i Norge skal inngå ekteskap for norsk myndighet, skal derimot deres rett til å inngå ekteskap utelukkende prøves etter norsk lov. For danske, finske, islandske og svenske statsborgere gjelder dog artiklene 1 og 2 i konvensjon 6. februar 1931 med senere endringer. For utenlandske statsborgere bosatt i statsborgerlandet, godtgjøres at vilkårene for ekteskap er til stede, så vidt mulig ved framlegging av attest (ekteskapsattest) fra vedkommende lands myndighet. Framlegges ikke ekteskapsattest, må vigselsmannen som prøver ekteskapsvilkårene, foreta de nødvendige undersøkelser som trengs for å få opplysninger om bostedlandets lov. Er det tvil om vilkårene etter bostedlandets lov er oppfylt, eller volder saken tvil av andre grunner, bør den forelegges for Justisdepartementet. Når sjømannsprestens vigselsmyndighet trenger samtykke (i form av «marriage License» e.l.) fra myndigheten i det land hvor han er stasjonert, må han påse at begge brudefolkene fyller de vilkår som framgår av denne paragraf. Videre må sjømannspresten i slike tilfelle også overholde de bestemmelser om lysing og kunngjøring m.m. som måtte være knyttet til en slik «license», og også likeså mulige særlige regler som måtte være gitt om formen for inngåelsen av ekteskapet (vitner m.v.).