§ 2. Fastsetting av grunnlaget for beregning av uføretrygd

For personer som har pensjonsgivende inntekt i Norge i alle de fem siste kalenderårene før uføretidspunktet, se folketrygdloven § 12-8, fastsettes grunnlaget etter bestemmelsene i folketrygdloven § 12-11. For personer som verken har pensjonsgivende inntekt i Norge eller arbeidsinntekt i annet EØS-land i de fem siste kalenderårene før uføretidspunktet, se folketrygdloven § 12-8, fastsettes grunnlaget til 0 kroner. For personer som ikke har pensjonsgivende inntekt i Norge i noen av de fem siste kalenderårene før uføretidspunktet, se folketrygdloven § 12-8, men som har arbeidsinntekt i annet EØS-land i disse fem årene, skal grunnlaget fastsettes etter bestemmelsene i leddet her. Det skal tas utgangspunkt i pensjonsgivende inntekt som sist var opptjent i Norge forut for uføretidspunktet og pensjonsgivende inntekt i de fire foregående kalenderårene. For år uten pensjonsgivende inntekt skal en inntekt lik gjennomsnittet av inntekten i årene med pensjonsgivende inntekt legges til grunn. Grunnlaget tilsvarer gjennomsnittlig inntekt i de tre beste av disse fem inntektsårene. Folketrygdloven § 12-11 andre til sjuende ledd gjelder tilsvarende. For personer som ikke har pensjonsgivende inntekt i Norge i noen av de fem siste kalenderårene før uføretidspunktet, se folketrygdloven § 12-8, men som har arbeidsinntekt i annet EØS-land i ett, to, tre eller fire av disse fem år, skal grunnlaget fastsettes etter bestemmelsene i leddet her. Det skal tas utgangspunkt i pensjonsgivende inntekt som sist var opptjent i Norge forut for uføretidspunktet. Har vedkommende arbeidsinntekt i ett år, tilsvarer grunnlaget den pensjonsgivende inntekten som nevnt i andre punktum dividert med 3. Har vedkommende arbeidsinntekt i to år, tilsvarer grunnlaget summen av den pensjonsgivende inntekten som nevnt i andre punktum og i det foregående kalenderåret, dividert med 3. Har vedkommende arbeidsinntekt i tre år, tilsvarer grunnlaget summen av den pensjonsgivende inntekten som nevnt i andre punktum og i de to foregående kalenderårene, dividert med 3. Dersom vedkommende har arbeidsinntekt i fire år, tilsvarer grunnlaget gjennomsnittlig inntekt i de tre beste inntektsårene blant det siste året med pensjonsgivende inntekt opptjent i Norge forut for uføretidspunktet og de tre foregående kalenderårene. For år uten pensjonsgivende inntekt skal en inntekt lik gjennomsnittet av inntekten i årene med pensjonsgivende inntekt legges til grunn. Folketrygdloven § 12-11 andre til sjuende ledd gjelder tilsvarende. For personer som har både pensjonsgivende inntekt i Norge og arbeidsinntekt i annet EØS-land i de fem siste kalenderårene før uføretidspunktet, se folketrygdloven § 12-8, skal grunnlaget fastsettes etter bestemmelsene i leddet her. Dersom vedkommende har inntekt i både Norge og annet EØS-land, men ikke i samme inntektsår, skal inntekten for kalenderår med arbeidsinntekt i annet EØS-land i femårsperioden fastsettes lik gjennomsnittet av de pensjonsgivende inntektene i Norge. Dersom vedkommende har både pensjonsgivende inntekt i Norge og arbeidsinntekt i annet EØS-land i samme år i ett eller flere av de fem siste kalenderårene, skal inntekten for det aktuelle året tilsvare det høyeste av pensjonsgivende inntekt for året og gjennomsnittet av de pensjonsgivende inntektene i Norge i femårsperioden. Grunnlaget tilsvarer gjennomsnittlig inntekt i de tre beste av disse fem inntektsårene.