§ 25. Gassdeteksjon

1. Gassdetektorer utenfor eksplosjonsfarlig område 1.1. Gassdetektorer for hydrokarbongass (HC) skal installeres i alle utvendige ventilasjonsinntak til boligkvarteret. I geografiske områder hvor det er sannsynlig at H2 S gass kan finnes i reservoaret, skal rederiet vurdere behovet for også å anordne H2 S detektorer i de samme ventilasjonsinntak. Gassdetektorer for hydrokarbongass (HC) skal installeres i alle utvendige inntak for forbrenningsluft. For øvrige ventilasjonssystem skal det enten anordnes gassdetektorer for HC gass i alle ventilasjonsinntak eller disse ventilasjonssystem skal automatisk avstenges ved detektert gass (lavnivå) i eksplosjonsfarlig område sone 1 eller sone 2. (Jfr. § 26 nr. 1.1). 1.2. Om mekanisk ventilasjon er anordnet for dobbelt bunn så skal luftinntak overvåkes med gassdetektorer. Dersom lekkasje i dobbeltbunn kan føre til dannelse av hydrokarbongass skal også utløp overvåkes med gassdetektorer. 1.3. Sertifiserte bærbare gassdetektorer for hydrokarbongass (HC) og hydrogensulfidgass (H2 S) (minst to av hver) skal være lett tilgjengelig ombord (se § 25 nr. 5.1). 2. Gassdetektorer i eksplosjonsfarlig område, sone 1 og sone 2. 2.1. Gassdetekroter for hydrokarbongass (HC) og hydrogensulfidgass (H2 S) skal være fast installert i: -) boredekksområdet -) vibrasjonssiktrommet, over eller i utløpet for tilbakestrømmen av borevæske fra brønnen -) øvrige områder der borevæske, reduksjonsventil eller overflatemontert brønnsikringsventil kan avgi gass. 2.2. I tillegg til detektorer plassert i rom som angitt i nr. 2.1 ovenfor, skal det i avtrekksventilasjonen fra rom hvor gass først naturlig vil frigjøres fra borevæsken, dvs. vanligvis i shaleshakerrommet, være installert gassdetektorer for HC-gass og H2 C-gass. 2.3. Forøvrig skal det være gassovervåking i områder hvor dette er rimelig f.eks. ved testseparator o.l. 2.4. Brønnovervåkingsselskapets eget gassdeteksjonssystem ansees å være et separat system og kommer i tillegg til ovennevnte. 3. Gassdeteksjonssystemet. 3.1. Gassdeteksjonssentral skal være plassert i bemannet kontrollstasjon/nødkontrollstasjon. På boredekk skal det være installert en gassdeteksjonssetnral eller ett slave panel som klart viser hvor det er detektert gass. Det skal varsles separat for HC-gass og H2 S-gass. På floteller og andre konstruksjons- og vedlikeholdsfartøyer hvor gassdeteksjonssystem er anordnet skal gassdeteksjonssentralen være plassert i bemannet kontrollstasjon. 3.2. Gassdeteksjonssystemet skal indikere gasskonsentrasjon i prosent av nedre eksplosjonsgrense (Lower explosion limits – LEL) for HC-gass og indikere i ppm (parts per million) for H2 S-gass. 3.3. Det skal kunne gis gassalarm ved to konsentrasjonsnivåer. Hydrokarbongass (HC) ved 20 % av LEL (lavnivå) og 60 % av LEL (høynivå). Hydrogensulfidgass (H2 S) ved 10 ppm (lavnivå) og 20 ppm. (høynivå). Lys- og lydalarm skal gis i følgende områder både ved lav- og høynivå gassindikasjon: -) hvor gass detekteres -) på boredekk -) i bemannet kontrollstasjon/nødkontrollstasjon -) i andre tilsvarende områder. Alarmer skal plasseres lett synlige og hørbare og være i henhold til en anerkjent standard. 3.4. Gassdeteksjonssystemet skal være anordnet med varsling for svikt i kraftforsyning og signalkabelbrudd. 3.5. Gassdeteksjonssystemet skal forsynes med elektrisk kraft fra to uavhengige kraftkilder, hvorav den ene skal være akkumulatorbatteri som står under automatisk ladning. Ved svikt i den normale kraftforsyning skal reserve kraftforsyning automatisk overta. 3.6. Gassdeteksjonssentralen og gassdetektorer skal være sertifisert. 4. Gassdetektorer. 4.1. Gassdetektorer skal være plassert slik at eventuelt gassutslipp registreres hurtig og pålitelig. For å oppnå pålitelig funksjon skal det tas hensyn til detektortype med de begrensnigner/-anbefalinger som er oppgitt fra produsent. 5. Kalibrering og prøving m.v. 5.1. Gassdetektorer skal være av en type som lett kan kalibreres/-kontrolleres for feil. 5.2. Ved plassering av gassdetektorer skal det tas spesielle hensyn til mulighetene for testing og kalibrering. 5.3. I områder hvor kalibrering/prøving kan være vanskelig må det benyttes egnede gassdetektorer som f.eks. er av selvovervåkende type, kombinert med spesielle testsystemer.