§ 92. Forutsetninger som skal gjelde ved beregning av lastetilstander

For beregning av lastetilstandene beskrevet i §§ 86 til 91, gjelder følgende: a) I fullasttilstandene skal lasten antas å være homogent fordelt i alle lasterom, lukekarmer og eventuelle trunker. b) Ved beregning av fri overflateeffekt i forbrukstanker skal det for hver type væske antas at minst to transverse sidetanker eller minst én sentertank har fri overflate. Tank eller tanker som skal antas å ha fri væskeoverflate, skal være den eller de tankene hvor effekten av fri overflate er størst. Maksimum effekt av fri overflate som tanken eller tankene kan ha mellom tilhørende avgangskondisjon og ankomstkondisjon, skal legges til grunn. Dette gjelder for både avgangs- og ankomstkondisjon. c) For brønnfartøy som er bygget slik at det er fri fylling av brønnen, det vil si direkte forbindelse til sjøen, gjelder i tillegg følgende: i) Lastekondisjonene skal beregnes med korreksjon for fri overflateeffekt i lastebrønnen. Lasterom skal tas med i stabilitetsberegningene som en integrert del av skroget og dokumenteres sammen med den øvrige skrogbeskrivelsen. Lastens egenvekt skal i slike beregninger antas å være 1,025 tonn/m3. ii) Når skipet har fulle drivstofftanker og er fullt utrustet, skal dypgående ikke være større enn den dypgangen som samsvarer med det tildelte fribordet. Vannivået i brønnen skal antas å være likt vannspeilet utenfor. iii) For skip med mer enn én lastebrønn hvor lastebrønnene er adskilt med langskipsskott, skal brønnene anses som én brønn ved beregning av fri overflateeffekt.