Forskrift

Klima- og miljødepartementet

Forskrift om CO 2 -kompensasjon for industrien for perioden 2021–2030

forskrift/2024-12-19-3395·22 paragrafer·Sist endret 25. september 2026·Utforsk grafen

I kraft 2025-01-01Kunngjort 2024-12-23Sist endret ved forskrift/2026-09-25-1922

Formål

Formålet med denne kompensasjonsordningen er å motvirke karbonlekkasje fra Europa, grunnet økning i elektrisitetspriser som følge av EUs klimakvotesystem. Kompensasjonsordningen er regelstyrt og tett knyttet opp til metoden for beregning av støtte som angitt i ESAs retningslinjer for statsstøtte i forbindelse med i kvotehandelssystemet etter 2020 ( 2020/C 317/04).

Innhold22 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1

Formål

Denne ordningen skal hindre at industri flytter ut av Europa på grunn av høyere strømpriser fra EUs klimakvotesystem. Støtten beregnes etter bestemte regler og retningslinjer for statsstøtte.AI

§ 2

Kompensasjonsordningens varighet

Kompensasjonsordningen gjelder for perioden 1. januar 2021 til 31. desember 2030.

Denne bestemmelsen fastslår tidsperioden for kompensasjonsordningen for CO2-kompensasjon for industrien. Ordningen gjelder fra 1. januar 2021 til 31. desember 2030.AI

§ 3

Stedlig virkeområde

Kompensasjon etter forskriften her gjelder produksjon nevnt i § 4 som foregår i riket, med unntak av Svalbard.

Reglene om CO2-kompensasjon gjelder for produksjon som foregår i riket. Svalbard er unntatt fra denne ordningen.AI

Se ogsåForskrift om CO 2 -kompensasjon for industrien for perioden 2021–2030 § 4 første ledd

Kapittel 2. Tildeling av kompensasjon

§ 4

Vilkår for kompensasjon

En virksomhet har rett til kompensasjon dersom den har produksjon som faller inn under én eller flere av de næringskoder (NACE-koder) som er oppført i tabellene under. For å få kompensasjon må virksomheter som omfattes av forskrift om energikartlegging (energikartleggingsforskriften): a) implementere anbefalinger fra kartleggingsrapporten, forutsatt at tilbakebetalingstiden på investeringene ikke overstiger tre år og at kostnadene av investeringene er proporsjonale, eller b) sørge for at minst 30 prosent av deres kraftforbruk stammer fra fornybare energikilder, eller c) bruke minst 50 prosent av kompensasjonen til å investere i prosjekter som vil lede til betydelige utslippsreduksjoner hos installasjonen og godt under utslippsstandarden («benchmarken») for tildeling av vederlagsfrie kvoter i det europeiske kvotesystemet. NACE-kode (SN 2007) NACE-kode (SN 2025) Beskrivelse (SN 2007) 1. 14.11 14.24 Produksjon av klær av lær 2. 24.42 24.42 Produksjon av aluminium 3. 20.13 20.13 Produksjon av andre uorganiske kjemikalier 4. 24.43 24.43 Produksjon av bly, sink og tinn 5. 17.11 17.11 Produksjon av papirmasse 6. 17.12 17.12 Produksjon av papir og papp 7. 24.10 24.10 Produksjon av jern og stål, samt ferrolegeringer 8. 19.20 19.20 Produksjon av raffinerte petroleumsprodukter 9. 24.44 24.44 Produksjon av kobber 10. 24.45 24.45 Produksjon av ikke-jernholdige metaller ellers 11. 20.16.40.15 20.16.40.15 Følgende underkategori innenfor produksjon av basisplast (20.16): Polyeteralkoholer, i ubearbeidde former 12. Alle produktkategorier innenfor støping av jern (24.51) 13. 23.14.12.20 23.14.12.40 23.14.12.20 23.14.12.40 Følgende undersektorer innenfor produksjon av glassfibrer (23.14): Matter, 'nonwovens', av glassfibre (ikke glassull) Tynn duk (vlies) av glassfibre (ikke glassull) 14. 20.11.11.50 20.11.12.90 20.11.11.50 20.11.12.90 Følgende undersektorer innenfor produksjon av industrigasser (20.11): Hydrogen Uorganiske oksygenforbindelser av ikke-metaller, unntatt karbon-, silisium-, svovel-, diarsen og nitrogenoksider NACE-kode (SN 2007) NACE-kode (SN 2025) Beskrivelse (SN 2007) 1. 07.29 07.29 Bryting av ikke-jernholdig malm ellers 2. 07.10 07.10 Bryting av jernmalm 3. 20.17 20.17 Produksjon av syntetisk gummi 4. 20.60 20.60 Produksjon av kunstfibrer 5. 20.16 20.16 Produksjon av basisplast, unntatt Prodcom-koder som omfattes av tabell 1 nummer 11. 6. 13.10 13.10 Bearbeiding og spinning av tekstilfibrer 7. 23.31 23.31 Produksjon av keramiske vegg- og gulvfliser 8. 20.12 20.12 Produksjon av fargestoffer og pigmenter 9. 13.95 13.95 Produksjon av ikke-vevde tekstiler og tekstilvarer, unntatt klær 10. 23.14 23.14 Produksjon av glassfibrer, unntatt Prodcom-koder som omfattes av tabell 1 nummer 13. 11. 27.20 27.20 Produksjon av batterier og akkumulatorer 12. 20.14 20.14 Produksjon av andre organiske kjemiske råvarer 13. 20.15 20.15 Produksjon av gjødsel, nitrogenforbindelser og vekstjord 14. 10.41 10.41 Produksjon av oljer og fettstoffer 15. 11.06 11.06 Produksjon av malt 16. 16.21 16.21 Produksjon av finerplater og andre bygnings- og møbelplater av tre 17. 23.11 23.11 Produksjon av planglass 18. 23.13 23.13 Produksjon av emballasje og husholdningsartikler av glass og krystall 19. 24.31 24.31 Kaldtrekking av stenger og profiler 20. 24.34 24.34 Kaldtrekking av tråd 21. Følgende undersektor innenfor produksjon av kjemiske produkter ikke nevnt annet sted (20.59): 20.59.56.70 20.59.56.70 Blandede alkylbenzener, blandede alkylnaftalener, andre enn de som omfattes av HS-kode 2707 eller 2902 22. Følgende undersektor innenfor produksjon av ikke-metallholdige mineralprodukter ikke nevnt annet sted (23.99): 23.99.19.10 23.99.19.10 Slaggull, steinull og liknende mineralsk ull (med unntak av glassull), også i blandinger, i bulk, plater eller ruller

Noter (5)

EndringEndret ved forskrift 25 sep 2026 nr. 1922.
Note *Ved bestemmelse av om produksjon er kompensasjonsberettiget, er det SN 2007 som er gjeldende.
Note *Ved bestemmelse av om produksjon er kompensasjonsberettiget, er det SN 2007 som er gjeldende.
Note **SN 2007-kode 20.14 er splittet i SN 2025-kodene 20.14 og 20.51, hvor produksjon av flytende biobrensel er flyttet til 20.51.
Note ***SN 2007-kode 16.21 er splittet i SN 2025-kodene 16.21 og 16.27, hvor etterbehandling av treprodukter er flyttet til 16.27.

referert av 5 →

§ 5

Søknad om kompensasjon

Søknad om kompensasjon må sendes til Miljødirektoratet innen 1. mars året etter støtteåret det søkes kompensasjon for. Søknaden skal inneholde følgende opplysninger til Miljødirektoratet: a) produksjon i støtteåret, b) elektrisitetsforbruk i støtteåret, c) mottatt offentlig støtte som omfattes av § 9, d) dokumentasjon på at vilkårene i § 4 er oppfylt. Søker skal benytte søknadsskjema fastsatt av Miljødirektoratet, og levert søknad skal inneholde alle opplysninger som kreves i henhold til dette. Opplysningene skal verifiseres av en uavhengig tredjepart. Miljødirektoratet kan ved behov kreve ytterligere opplysninger.

Bedrifter må søke Miljødirektoratet om CO2-kompensasjon innen 1. mars året etter støtteåret. Søknaden må sendes via et bestemt skjema, inneholde spesifisert informasjon og være bekreftet av en uavhengig part.AI

Se ogsåForskrift om CO 2 -kompensasjon for industrien for perioden 2021–2030 § 9 Forskrift om CO 2 -kompensasjon for industrien for perioden 2021–2030 § 4 første ledd

§ 6

Beregning av årlig kompensasjon

For produksjon av produkter med energieffektivitetsstandard skal årlig kompensasjon beregnes ved å multiplisere CO2-utslippsfaktor med energieffektivitetsstandard som angitt i vedlegg I, støtteårets produksjon, støtteintensitet og støtteårets EUA (European Union Allowance) forwardpris. For produksjon av produkter som ikke er dekket av energieffektivitetsstandarder gitt i vedlegg I, og for produksjon av biproduktene hydrogen (Prodcom 20.11.11.50) og natriumhydroksid (Prodcom 20.13.25.27) i tilknytning til produksjon av klor (Prodcom 20.13.21.11) ved elektrolyse, skal årlig kompensasjon beregnes ved å multiplisere CO2-utslippsfaktor med relevant alternativstandard, støtteårets elektrisitetsforbruk, støtteintensitet og støtteårets EUA (European Union Allowance) forwardpris. EUA forwardprisen skal tilsvare gjennomsnittet av daglige sluttpriser i året før støtteåret på EUA forwardkontrakter med leveranse i desember i støtteåret. Prisene skal innhentes fra den børsen som har størst volum av EUA forwardkontrakter første kvartal i året før støtteåret, og omregnes til norske kroner basert på Norges Banks daglige valutakurser. CO2-utslippsfaktoren er 0,36 tonn CO2 per MWh i perioden 2026–2030. For perioden 2026–2030 skal støtteintensiteten være 0,80 for produksjon under NACE-koder som omfattes av tabell 1 i § 4 og 0,75 for produksjon under NACE-koder som omfattes av tabell 2 i § 4. Dersom den totale kompensasjonen i et støtteår overstiger syv milliarder kroner, skal kompensasjonen avkortes forholdsmessig mellom virksomhetene. Beløpet er angitt i 2024-kroner, og skal prisjusteres årlig. Ved etterbetaling som følge av endring av vedtak om CO2-kompensasjon for tidligere støtteår, skal etterbetalingsbeløpet trekkes fra den totale prisjusterte kompensasjonen etter sjette ledd i det året etterbetalingen utbetales.

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 25 sep 2026 nr. 1922.

Se ogsåForskrift om CO 2 -kompensasjon for industrien for perioden 2021–2030 § 4 første leddreferert av 2 →

§ 7

Fordeling mellom ulike produkter

Dersom virksomheten både har støtteberettiget produksjon, som definert i § 4, og ikke-støtteberettiget produksjon, eller produserer flere ulike støtteberettigede produkter, skal elektrisitetsforbruket fordeles basert på antall tonn produsert av hvert produkt. Dersom det foreligger direkte målinger av elektrisitetsforbruk benyttet i produksjon av produkter uten energieffektivitetsstandard, skal disse legges til grunn.

Når en bedrift lager flere ulike produkter, skal strømbruken fordeles etter hvor mange tonn av hvert produkt som er laget. Hvis strømforbruket for produkter uten energistandard er målt direkte, skal disse målingene brukes.AI

Se ogsåForskrift om CO 2 -kompensasjon for industrien for perioden 2021–2030 § 4 første leddreferert av 1 →

§ 8

Konservativt estimat

Der data som har betydning for beregning av kompensasjon er mangelfullt dokumentert i søknaden, skal kompensasjonen beregnes basert på konservative estimater.

Hvis dokumentasjonen i en søknad om CO2-kompensasjon er mangelfull, skal utregningen av kompensasjonen baseres på konservative estimater.AI

§ 9

Kumulasjon av offentlig støtte

Dersom det er mottatt annen offentlig støtte til dekning av kostnader som gir grunnlag for kompensasjon etter denne forskriften, kommer dette beløpet til fradrag ved beregning av årlig kompensasjon. Dette gjelder likevel bare i den utstrekning den samlede støtten overstiger det høyeste støttetaket i de aktuelle regelverkene. Med offentlig støtte menes støtte som faller inn under EØS-avtalen artikkel 61 (1), og andre former for finansiering fra EU.

Hvis man har fått annen offentlig støtte eller EU-finansiering for de samme kostnadene, skal dette trekkes fra når den årlige kompensasjonen beregnes. Dette skjer kun dersom den totale støtten er høyere enn det gjeldende støttetaket.AI

referert av 1 →

§ 10

Årlig vedtak og utbetaling av kompensasjon

Miljødirektoratet treffer vedtak om årlig kompensasjon i henhold til § 6 og § 7. Miljødirektoratet utbetaler kompensasjon innen 15. april året etter støtteåret. Ved mangelfull søknad kan utbetalingen for det aktuelle støtteåret skje på et senere tidspunkt.

Miljødirektoratet avgjør hvor mye industribedrifter får i årlig CO2-kompensasjon, i tråd med § 6 og § 7. Pengene utbetales innen 15. april året etter støtteåret. Er søknaden mangelfull, kan utbetalingen komme senere.AI

Endret 29. september 2026 · i kraft 25. september 2026

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 25 sep 2026 nr. 1922.

Se ogsåForskrift om CO 2 -kompensasjon for industrien for perioden 2021–2030 § 6 første ledd Forskrift om CO 2 -kompensasjon for industrien for perioden 2021–2030 § 7referert av 1 →

Kapittel 3. Bruk av andel av kompensasjonen på klima- og energieffektiviseringstiltak

§ 11

Krav om klima- og energieffektiviseringstiltak

Virksomheter som mottar kompensasjon skal bruke minst 40 prosent av den samlede kompensasjonen for perioden 1. januar 2024 til 31. desember 2030 på klima- og energieffektiviseringstiltak. Kompensasjonen skal brukes på tiltak direkte eller indirekte knyttet til støtteberettiget produksjon, jf. § 4, med følgende formål: a) reduksjon i direkte utslipp av klimagasser per produsert enhet, eller b) reduksjon av behovet for kraft, eller c) gjenvinning av energi til egen virksomhet, til andre virksomheter eller til kraftproduksjon. Kompensasjonen kan også brukes på forsknings- og utviklingsarbeid som skal fremme tiltak som nevnt i bokstav a) til c). Kompensasjonen skal dekke merkostnader knyttet til tiltak som nevnt i andre ledd. Dersom et tiltak er en del av en investering med et annet formål enn nevnt i andre ledd, kan kompensasjonen kun dekke den delen av kostnadene som er knyttet til tiltaket. Kompensasjonen skal dekke kostnader til tiltak, inkludert pilot- og demonstrasjonsanlegg, i Norge. Kompensasjonen kan likevel brukes på en forholdsmessig andel av forskningsprosjekter utenfor Norge. Kompensasjonen skal brukes innen 31. desember 2034. Virksomheter i samme konsern som mottar kompensasjon, kan bruke samlet kompensasjon ved en eller flere av virksomhetene.

Virksomheter som får CO2-kompensasjon må bruke minst 40 prosent av dette på tiltak for klima og energieffektivisering. Pengene skal gå til å redusere utslipp, spare kraft eller gjenvinne energi, samt til forskning på dette.AI

Endret 29. september 2026 · i kraft 25. september 2026

Se ogsåForskrift om CO 2 -kompensasjon for industrien for perioden 2021–2030 § 4 første leddreferert av 5 →

§ 12

Unntak fra krav om utslippsreduksjon og energieffektivitet

Miljødirektoratet kan gjøre helt eller delvis unntak fra kravet i § 11 første ledd dersom a) virksomhetens fossile klimagassutslipp er under 1 000 tonn CO2-ekvivalenter for virksomhetens støtteberettigede produksjon og det ikke finnes relevante energieffektiviseringstiltak, eller b) forhold utenfor virksomhetens kontroll gjør oppfyllelse av kravet umulig eller urimelig byrdefullt, for eksempel manglende tilgang på kraft.

Miljødirektoratet kan gi unntak fra krav om utslippsreduksjon og energieffektivitet. Dette kan skje dersom utslippene er lave og tiltak mangler, eller hvis forhold utenfor virksomhetens kontroll gjør det umulig eller urimelig byrdefullt.AI

Se ogsåForskrift om CO 2 -kompensasjon for industrien for perioden 2021–2030 § 11

§ 13

Krav om tiltaksplan

Virksomheter som mottar kompensasjon skal utarbeide en tiltaksplan som viser hvordan kompensasjonen skal brukes på klima- og energieffektiviseringstiltak, jf. § 11. Virksomheter i samme konsern kan legge frem en plan på konsernnivå. Tiltaksplanen skal som minimum beskrive alle planlagte tiltak, estimerte kostnader, tidsplan for gjennomføring og en vurdering av tiltakenes potensial for reduksjon av klimagassutslipp eller energieffektivisering. Tiltaksplanen skal legges frem for Miljødirektoratet når en virksomhet søker om CO2-kompensasjon for første gang. Miljødirektoratet skal godkjenne tiltaksplanen så langt kravene i denne forskriften er oppfylt. Dersom virksomheten vil legge til nye tiltak eller endre tiltakene i planen, skal planen revideres og legges frem for Miljødirektoratet for ny godkjenning.

Bedrifter som får CO2-kompensasjon må lage en tiltaksplan for hvordan pengene brukes på klima- og energieffektiviseringstiltak. Planen må beskrive tiltak, kostnader, tidsplan og effekt, og godkjennes av Miljødirektoratet.AI

Endret 29. september 2026 · i kraft 25. september 2026

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 25 sep 2026 nr. 1922.

Se ogsåForskrift om CO 2 -kompensasjon for industrien for perioden 2021–2030 § 11

§ 14

Årlig rapportering

Virksomheter som mottar kompensasjon, skal legge frem rapport til Miljødirektoratet innen 1. mars hvert år fra og med 2026 til og med 2034. Rapporten skal leveres på den måten Miljødirektoratet bestemmer. I årsrapporten skal virksomhetene redegjøre for hvordan kompensasjonen er brukt på tiltak i henhold til tiltaksplanen, eventuelle endringer i estimerte kostnader, tidsplan for gjennomføring og tiltakenes potensial for reduksjon av klimagassutslipp eller energieffektivisering. Miljødirektoratet kan fastsette nærmere bestemmelser om rapportering.

Virksomheter som får CO2-kompensasjon, må hvert år levere en rapport til Miljødirektoratet innen 1. mars, fra og med 2026 til og med 2034. Rapporten skal vise hvordan pengene er brukt på tiltak i tiltaksplanen, og hva tiltakene kan gi av utslippskutt eller energieffektivisering.AI

Endret 29. september 2026 · i kraft 25. september 2026

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 25 sep 2026 nr. 1922.

§ 15

Sluttrapport

Virksomheter som mottar kompensasjon, skal legge frem sluttrapport til Miljødirektoratet om oppfyllelse av forpliktelsen i § 11. Sluttrapport skal legges frem innen 1. april 2035. Miljødirektoratet kan om nødvendig kreve at sluttrapport legges frem før 1. april 2035. I sluttrapporten skal virksomhetene dokumentere hvor mye av kompensasjonen som er brukt på enkelttiltak og tiltak totalt i perioden 2024–2034, og tiltakenes bidrag til reduksjon av klimagassutslipp eller energieffektivisering. Opplysningene i sluttrapporten skal verifiseres av en uavhengig tredjepart.

Bedrifter som får CO2-kompensasjon må sende en sluttrapport til Miljødirektoratet. Rapporten skal dokumentere hvilke tiltak pengene er brukt på og hvordan disse har bidratt til energieffektivisering eller utslippskutt. Opplysningene må bekreftes av en uavhengig tredjepart.AI

Se ogsåForskrift om CO 2 -kompensasjon for industrien for perioden 2021–2030 § 11

Kapittel 4. Håndheving og kontroll

§ 16

Tilbakehold av kompensasjon

Miljødirektoratet kan holde tilbake inntil 40 prosent av berettiget kompensasjon for enkeltår dersom det er grunn til å tro at virksomheten ikke vil oppfylle sine forpliktelser etter § 11. Kompensasjon som er holdt tilbake skal utbetales når virksomheten sannsynliggjør at forpliktelsene etter § 11 vil oppfylles.

Miljødirektoratet kan holde tilbake inntil 40 prosent av kompensasjonen for et år hvis det er grunn til å tro at virksomheten ikke vil oppfylle sine forpliktelser etter § 11. Pengene utbetales når virksomheten sannsynliggjør at forpliktelsene vil bli oppfylt.AI

Endret 29. september 2026 · i kraft 25. september 2026

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 25 sep 2026 nr. 1922.

Se ogsåForskrift om CO 2 -kompensasjon for industrien for perioden 2021–2030 § 11

§ 17

Tilbakebetaling

Miljødirektoratet skal kreve at virksomheten betaler tilbake utbetalt kompensasjon så langt a) det er gitt ufullstendige eller ukorrekte opplysninger i søknad om kompensasjon slik at mottaker har fått utbetalt mer kompensasjon enn den er berettiget til i henhold til § 6, b) mottaker har mottatt for mye støtte, i strid med denne forskrift. c) EFTAs overvåkingsorgan har fattet vedtak om tilbakeføring av ulovlig støtte. d) forpliktelsene etter § 11 ikke er oppfylt. Ved krav om tilbakebetaling etter første ledd skal renter beregnes fra tidspunktet for utbetaling av kompensasjonen frem til tilbakebetaling skjer. Rentesatsen er den sats EFTAs overvåkingsorgan til enhver tid fastsetter.

Miljødirektoratet krever tilbakebetaling av CO2-kompensasjon dersom opplysningene i søknaden var feil, støtten var i strid med regelverket, eller visse forpliktelser ikke er oppfylt. Det skal betales renter fra utbetalingstidspunktet til pengene er betalt tilbake.AI

Se ogsåForskrift om CO 2 -kompensasjon for industrien for perioden 2021–2030 § 6 første ledd Forskrift om CO 2 -kompensasjon for industrien for perioden 2021–2030 § 11referert av 1 →

§ 18

Omgjøring

Vedtak etter § 10 skal omgjøres dersom det er grunnlag for krav om tilbakebetaling av utbetalt kompensasjon etter § 17.

Et vedtak om kompensasjon skal endres dersom det er grunnlag for at utbetalt kompensasjon må betales tilbake.AI

Se ogsåForskrift om CO 2 -kompensasjon for industrien for perioden 2021–2030 § 10 Forskrift om CO 2 -kompensasjon for industrien for perioden 2021–2030 § 17

§ 19

Kontroll

Miljødirektoratet kan uten hinder av taushetsplikt kreve de opplysninger av virksomhetene som er nødvendig for å føre kontroll med oppfyllelse av plikter etter denne forskrift. Miljødirektoratet skal ha uhindret tilgang til virksomhetenes lokaler og anlegg for å føre kontroll med oppfyllelse av plikter etter denne forskrift.

Miljødirektoratet har rett til å kreve nødvendig informasjon fra virksomheter for å kontrollere at reglene i forskriften følges. De skal også ha fri tilgang til virksomhetenes lokaler og anlegg for kontroll.AI

Kapittel 5. Avsluttende bestemmelser

§ 20

Unntak

Miljødirektoratet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra bestemmelser i denne forskrift.

Miljødirektoratet har mulighet til å gjøre unntak fra reglene i denne forskriften i spesielle tilfeller.AI

§ 21

Fremtidige endringer i kompensasjonsordningen

Rettigheter etter denne forskriften og vedtak gitt med hjemmel i forskriften kan endres eller innskrenkes ved senere forskrift.

Rettigheter og vedtak knyttet til CO2-kompensasjon kan endres eller begrenses gjennom nye forskrifter i fremtiden.AI

§ 22

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2025. Fra samme dato oppheves forskrift 11. november 2022 nr. 1964 om CO2-kompensasjon for industrien for perioden 2021–2030.

Denne forskriften begynner å gjelde fra 1. januar 2025. Samtidig slutter en tidligere forskrift fra 11. november 2022 om CO2-kompensasjon å gjelde.AI

Vedlegg

Vedlegg I. Energieffektivitetsstandarder

Energieffektivitetsstandarder for støtteberettigede produkter angitt i § 4 som har mulighet for veksling mellom brensel og elektrisitet Forordning (EU) 2019/331 om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2021–2030 som er tatt inn i forskrift 23. desember 2004 nr. 1851 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften) § 4-1 definerer produkter med mulighet for veksling mellom brensel og elektrisitet. For disse produktene skal energieffektivitetsstandarden beregnes ved bruk av følgende formel: $$\small\text{Energieffektivitetsstandard} = \text{US } (\text{tonn CO}_{2}/\text{tonn produkt}) \cdot \left(\frac{\text{utslipp fra elektrisitet}}{\text{direkte utslipp + utslipp fra elektrisitet}}\right) \div 0,376\:(\text{tonn CO}_{2}/MWh)$$ US: Utslippsstandard for relevant produkt angitt i vedlegg I del 2 i forordning (EU) 2021/447 om reviderte utslippsstandarder for perioden 2021–2025 som er tatt inn i klimakvoteforskriften § 4-1 fjerde ledd. Utslipp fra elektrisitet: Beregnet utslipp fra produksjon av elektrisitet (angitt i tonn CO2) som er benyttet til støtteberettiget produksjon i basisperioden for tildeling av vederlagsfrie klimakvoter for perioden 2021–2025, det vil si årene 2014–2018. Utslippet skal beregnes ved å multiplisere relevant elektrisitetsforbruk (MWh) med 0,376 (tonn CO2/MWh). Direkte utslipp: Utslipp (angitt i tonn CO2) fra støtteberettiget produksjon i basisperioden for tildeling av vederlagsfrie klimakvoter for perioden 2021–2025, det vil si i årene 2014–2018. Energieffektivitetsstandarder for utvalgte støtteberettigede produkter og alternativstandard Tabell 1 viser standardverdier og årlig reduksjonsrate som skal benyttes ved beregning av energieffektivitetsstandard for det aktuelle støtteåret for et definerte produkter. For støtteberettigede produkter angitt i § 4 der det ikke er angitt en standardverdi i tabell 1 skal det benyttes en alternativstandard på 0,8 for 2021 med årlig reduksjonsrate på 1,09. Energieffektivitetsstandardene og alternativstandarden skal reduseres med en årlig reduksjonsrate etter følgende formel: $$\text{Energieffektivitetsstandard/alternativstandard for år } x = \text{standard i 2021} \cdot \left(1 - \text{årlig reduksjonsrate}\right)^{\left(\text{år } x - 2021\right)}$$ Tabell 1. Energieffektivitetsstandarder for utvalgte støtteberettigede produkter NACE4 Produkt Standard i 2021 Enhet Produksjonsenhet Årlig reduksjonsrate i prosent Definisjon av produkt Prosesser dekket av produktstandarden Relevant PRODCOM-kode Beskrivelse 17.11 Kjemisk tremasse 0,904 MWh/tonn 90 % sdt Tonn kjemisk tremasse 1,09 Kjemisk tremasse av typen dissolving-masse Alle prosesser direkte eller indirekte knyttet til kjemisk masseproduksjon, inkludert tørking, vasking og «screening», og bleking. 17.11.11.00 Kjemisk tremasse av typen dissolving-masse 17.11 Kjemisk tremasse 0,329 MWh/tonn 90 % sdt Tonn kjemisk tremasse 1,09 Kjemisk soda- eller sulfat-tremasse, unntatt dissolving-masse 17.11.12.00 Kjemisk soda- eller sulfat-tremasse, unntatt dissolving-masse 17.11 Kjemisk tremasse 0,443 MWh/tonn 90 % sdt Tonn kjemisk tremasse 1,09 Kjemisk sulfittremasse, unntatt dissolving-masse 17.11.13.00 Kjemisk sulfittmasse, unntatt dissolving-masse 17.11 Halvkjemisk tremasse 0,443 MWh/tonn 90 % sdt Tonn halvkjemisk tremasse 1,09 Halvkjemisk tremasse 17.11.14.00 Mekanisk tremasse, halvkjemisk tremasse og papirmasse av celluloseholdige fibermaterialer unntatt av tre 17.11 Mekanisk masse Alternativstandard 1,09 Mekanisk masse Alle prosesser direkte eller indirekte knyttet til mekanisk masseproduksjon, inkludert trebehandling, raffinering, vasking, bleking og varmegjenvinning 17.11 Returfiber-masse 0,260 MWh/tonn 90 % sdt Tonn returfiber-masse 1,09 Returfiber-masse Alle prosesser direkte eller indirekte knyttet til gjenvunnet papir, inkludert fortykning, dispergering og bleking 17.11 Avsvertet returfiber-masse 0,390 MWh/tonn 90 % sdt Tonn avsvertet returfiber-masse 1,09 Avsvertet returfiber-masse 17.12 Avispapir 0,801 MWh/tonn produkt Tonn avispapir 1,09 Avispapir Alle prosesser direkte eller indirekte knyttet til produksjon av papir, inkludert raffinering, pressing og termisk tørking 17.12.11.00 Avispapir 17.12 Ubestrøket finpapir 0,645 MWh/tonn produkt Tonn ubestrøket finpapir 1,09 Ubestrøket finpapir 17.12.12.00 17.12.13.00 17.12.14.10 17.12.14.35 17.12.14.39 17.12.14.50 17.12.14.70 Ubestrøket finpapir 17.12 Bestrøket finpapir 0,538 MWh/tonn produkt Tonn bestrøket finpapir 1,09 Bestrøket finpapir 17.12.73.35 17.12.73.37 17.12.73.60 17.12.73.75 17.12.73.79 17.12.76.00 Bestrøket finpapir 17.12 Tissue 0,925 MWh/tonn produkt Tonn tissue 1,09 Tissue 17.12.20.30 17.12.20.55 17.12.20.57 17.12.20.90 Tissue 17.12 Testliner og fluting 0,260 MWh/tonn produkt Tonn papir 1,09 Testliner og fluting 17.12.33.00 17.12.34.00 17.12.35.20 17.12.35.40 Testliner og fluting 17.12 Ubestrøket flerlagspapir og -papp 0,268 MWh/tonn produkt Tonn flerlagspapir og -papp 1,09 Ubestrøket flerlagspapir og -papp 17.12.31.00 17.12.32.00 17.12.42.60 17.12.42.80 17.12.51.10 17.12.59.10 Ubestrøket flerlagspapir og -papp 17.12 Bestrøket flerlagt papir og papp 0,403 MWh/tonn produkt Tonn flerlagt papir og papp 1,09 Bestrøket flerlagt papir og papp 17.12.75.00 17.12.77.55 17.12.77.59 17.12.78.20 17.12.78.50 17.12.79.53 17.12.79.55 Bestrøket flerlagt papir og papp 20.13 Svovelsyre 0,056 MWh/tonn produkt Tonn svovelsyre 1,09 Svovelsyre; oleum Alle prosesser direkte eller indirekte knyttet til produksjon av svovelsyre 20.13.24.34 Svovelsyre; oleum 20.13 Klor 1,846 MWh/tonn produkt Tonn klor 1,09 Klor Alle prosesser direkte eller indirekte knyttet til elektrolyseenheten, inkludert hjelpeprosesser. Virksomheter som har produksjon av klor (Prodcom 20.13.21.11) ved elektrolyse, har også rett til kompensasjon for produksjon av biproduktene hydrogen (Prodcom 20.11.11.50) og natriumhydroksid (Prodcom 20.13.25.27) i tilknytning til produksjon av klor 20.13.21.11 Klor 20.13 Silisium 11,87 MWh/tonn produkt Tonn silisium 1,09 Silisium, unntatt silisium hvis vekt inneholder ≥ 99,99 % silisium Alle prosesser direkte eller indirekte knyttet til produksjon av silisium 20.13.21.70 Silisium, unntatt silisium hvis vekt inneholder ≥ 99,99 v% silisium 20.13 Silisium 60 MWh/tonn produkt Tonn silisium 1,09 Silisium hvis vekt inneholder ≥ 99,99 % silisium Alle prosesser direkte eller indirekte knyttet ovnen, inkludert hjelpeprosesser 20.13.21.60 Silisium hvis vekt inneholder ≥ 99,99 % silisium 20.13 Silisium-karbid 6,2 MWh/tonn produkt Tonn silisiumkarbid 1,09 Silisium. Karbider av silisium, også om de ikke er kjemisk definerte Alle prosesser direkte eller indirekte knyttet til produksjon av silisiumkarbid 20.13.64.10 Silisium. Karbider av silisium, også om de ikke er kjemisk definerte 24.10 Basis oksygenblåst stål 0,03385 MWh/tonn produkt Oksygenblåst stål 0,60 Ulegert stål produsert på andre måter enn i elektrisk ovner. Sekundærmetallurgi, forvarming av ildfaste materialer, hjelpeprosesser og utstøping av valseemner. 24.10.T1.22 Ulegert stål produsert på annen måte enn i elektrisk ovner. 24.10 Legert stål, utenom rustfritt stål, produsert på andre måter enn i elektriske ovner. 24.10.T1.32 Legert stål, bortsett fra rustfritt stål, produsert på annen måte enn i elektriske ovner. 24.10 Rustfritt og varmresistent stål, produsert på andre måter enn i elektriske ovner. 24.10.T1.42 Rustfritt og varmresistent stål, produsert på annen måte enn i elektriske ovner. 24.10 Ferromangan 2,2 MWh/tonn produkt Ferromangan som inneholder > 2 vekt-% karbon 2,03 Ferromangan som inneholder > 2 vekt-% karbon, med granolometri ≤ 5 mm og et manganinnhold på > 65 vekt-% 24.10.12.10 Ferromangan som inneholder > 2 vekt-% karbon, med granolometri ≤ 5 mm og et manganinnhold på > 65 vekt-% 24.10 Ferromangan som inneholder > 2 vekt-% karbon Ferromangan som inneholder > 2 vekt-% karbon, unntatt ferromangan med granolometri ≤ 5 mm og et manganinnhold på > 65 vekt-% 24.10.12.20 Ferromangan som inneholder > 2 vekt-% karbon, unntatt ferromangan med granolometri ≤ 5 mm og et manganinnhold på > 65 vekt-% 24.10 Ferromangan 1,4 MWh/tonn produkt 1,09 Ferromangan som inneholder ≤ 2 vekt-% karbon 24.10.12.25 Ferromangan som inneholder ≤ 2 vekt-% karbon 24.10 Ferrosilisium 8,54 MWh/tonn produkt 1,09 Ferrosilisium som inneholder > 55 vekt-% silisium 24.10.12.35 Ferrosilisium som inneholder > 55 vekt-% silisium 24.10 Ferrosilisium Alternativstandard 1,09 24.10.12.36 Ferrosilisium som inneholder ≤ 55 vekt-% silisium og ≥ 4 vekt-%, men ≤ 10 vekt-%, magnesium 24.10 Ferronikkel 9,28 MWh/tonn produkt Ferronikkel 1,09 Ferronikkel 24.10.12.40 Ferronikkel 24.10 Ferrosilico-mangan 3,419 MWh/tonn produkt Ferrosilico-mangan 1,12 Ferrosilico-mangan 24.10.12.45 Ferrosilico-mangan 24.42 Primær-aluminium 13,90 MWh/tonn produkt Ubearbeidet aluminium 0,25 Ubearbeidd aluminium fra elektrolyse Ubearbeidet, ulegert aluminium fra elektrolyse, herunder produksjonsstyringsenheter, hjelpeprosesser og støperidrift. Inkluderer også anodeanlegg (prebake). Dersom anoder leveres fra et selvstendig anlegg innenfor EU, skal dette anlegget ikke omfattes av kompensasjonsordningen. For anoder produsert utenfor EU kan det foretas en korrigering. 24.42.11.30 Ubearbeidet, ulegert aluminium (unntatt aluminiumpulver og -flak) 24.42.11.53 Ubearbeidet legert aluminium i primær form (unntatt aluminiumpulver og -flak) 24.42.11.54 Ubearbeidet legert aluminium (unntatt aluminiumpulver og -flak) 24.42 Aluminiumoksid (raffinering) 0,20 MWh/tonn produkt Aluminiumoksid 1,11 Alle prosesser direkte eller indirekte knyttet til produksjon av aluminiumoksid 24.42.12.00 Aluminiumoksid, unntatt kunstig korund 24.43 Sink-elektrolyse 3,994 MWh/tonn produkt Sink 0,01 Primær sink Alle prosesser direkte eller indirekte knyttet til enheter for sinkelektrolyse, inkludert hjelpeprosesser 24.43.12.30 Ubearbeidet sink, ulegert (unntatt sinkstøv, -pulver og -flak) 24.43.12.50 Ubearbeidet sink, legeringer (unntatt sinkstøv, -pulver og -flak) 24.44 Ubearbeidet raffinert kobber 0,31 MWh/ tonn produkt Kobber katoder 1,09 Kobber katoder Alle prosesser direkte eller indirekte knyttet til elektrolytiske raffineringsprosesser, inkludert anodestøping «on-site» der det er relevant 24.44.13.30 Raffinert kobber, ubearbeidet, ulegert (unntatt rullede, ekstruderte eller «forged sintered» produkter)

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med kompensasjonsordningen?

Denne ordningen skal hindre at industri flytter ut av Europa på grunn av høyere strømpriser fra EUs klimakvotesystem. Støtten beregnes etter bestemte regler og retningslinjer for statsstøtte.

Åpne § 1

Hvor lenge varer kompensasjonsordningen?

Denne bestemmelsen fastslår tidsperioden for kompensasjonsordningen for CO2-kompensasjon for industrien. Ordningen gjelder fra 1. januar 2021 til 31. desember 2030.

Åpne § 2

Kan bedrifter på Svalbard få denne kompensasjonen?

Reglene om CO2-kompensasjon gjelder for produksjon som foregår i riket. Svalbard er unntatt fra denne ordningen.

Åpne § 3

Hvor skal søknaden om kompensasjon sendes?

Åpne § 5

Hvordan fordeles strømforbruket hvis en bedrift lager flere ulike produkter?

Åpne § 7

Hva skjer hvis dokumentasjonen i søknaden er mangelfull?

Hvis dokumentasjonen i en søknad om CO2-kompensasjon er mangelfull, skal utregningen av kompensasjonen baseres på konservative estimater.

Åpne § 8

Hva skjer hvis jeg har fått annen offentlig støtte til de samme kostnadene?