Hopp til innhold

Krav til merking

Utstyr skal være merket med produsentens og importørens navn, registrert firmanavn eller registrert varemerke og postadresse som angir et bestemt sted som produsenten og importøren kan kontaktes på. Der dette som følge av utstyrets størrelse eller utforming ikke er mulig, skal slike opplysninger fremgå av emballasjen eller dokumentasjon som følger med utstyret. Kontaktinformasjon skal være på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Utstyr skal være merket med type, produksjon eller serienummer eller tilsvarende som gjør det mulig å identifisere utstyret. Der dette, som følge av utstyrets størrelse eller utforming ikke er mulig, skal slike opplysninger fremgå av emballasjen eller dokumentasjon som følger med utstyret. Utstyr skal være merket med nødvendig informasjon for å sikre at utstyret blir brukt på en sikker måte for det formålet det er laget for. Dersom det ikke er mulig å merke selve utstyret skal merkingen gjøres på et dokument som følger med utstyret. Før utstyr kan bringes i omsetning, skal produsenten eller produsentens autoriserte representant i EØS merke utstyr som oppfyller kravene i forskriften med CE-merking slik det fremgår av lov 12. april 2013 nr. 13 om det frie varebytte i EØS (EØS-vareloven), forordning (EF) nr. 765/2008 vedlegg II. Det er ikke tillatt å påføre et utstyr merking, tegn eller inskripsjoner som kan villede tredjemann med hensyn til CE-merkingens betydning eller grafiske utforming. Annen merking kan påføres utstyret, forutsatt at den ikke gjør CE-merkingen mindre synlig eller lesbar eller endrer dens betydning. CE-merking skal påføres utstyret eller dets merkeplate slik at den er synlig, leselig og ikke kan fjernes. Dersom det på grunn av utstyrets fysiske karakter ikke er mulig eller berettiget å påføre CE-merkingen på utstyret, er det tilstrekkelig kun å merke emballasjen og medfølgende dokumenter.

referert av 5

Sammenheng

Referert av5

Koblinger for § 14 i forskrift-om-eøs-krav-til-sikkerhet-for-utstyr-til-elektronisk-kommunikasjon.

Les hele forskriften i sammenheng →