Hopp til innhold
Forskrift

§ 8. Kommunens adgang til å fastsette egenandel og betalingssatser for praktisk bistand og opplæring

Forskrift om egenandel for helse- og omsorgstjenester·Kapittel 2. Egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester utenfor institusjon

Kommunens adgang til å fastsette egenandel og betalingssatser for praktisk bistand og opplæring

Kommunen kan selv fastsette regler for betaling av egenandel og betalingssatser for praktisk bistand og opplæring etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b, herunder for brukerstyrt personlig assistanse, som ikke er til personlig stell og egenomsorg. Med personlig stell og egenomsorg menes hjelp til å stå opp og legge seg, personlig hygiene, toalettbesøk, til å kle av og på seg, hjelp til å spise, nødvendig tilsyn og tilsvarende grunnleggende behov. Egenandel kan bare kreves av den som mottar tjenesten. Dersom det ytes tjenester i hjemmet på grunn av et mindreårig barns hjelpebehov, anses hjelpen ytt til foreldrene.

Kommunen kan selv bestemme priser og regler for betaling av praktisk bistand og opplæring. Dette gjelder ikke for personlig stell og egenomsorg. Egenandelen skal betales av den som får tjenesten, men regnes som gitt til foreldrene dersom tjenesten gjelder et mindreårig barn.AI

Endret 17. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (14)

Se ogsåHelse- og omsorgstjenesteloven § 3-2referert av 1

Sammenheng

Se også1
Referert av1
Endringshistorikk14

Koblinger for § 8 i forskrift-om-egenandel-for-helse--og-omsorgstjenester.

Les hele forskriften i sammenheng →