Hopp til innhold
Innhold57 paragrafer

Kapittel I. I

1Visse former for eiendomsmeglingsvirksomhet

Nærmere regler for boligbyggelag

(1) Lov om eiendomsmegling (eiendomsmeglingsloven) § 5-1 og § 5-3 fjerde ledd gjør ingen innskrenkning i boligbyggelagenes adgang til å drive virksomhet omfattet av lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag (bustadbyggjelagslova). (2) Eiendomsmeglingsloven § 5-3 første til tredje og femte til syvende ledd (forbud mot egenhandel) gjelder ikke for: a) ansatte i boligbyggelag som ikke utfører arbeid som er ledd i eiendomsmegling, b) ansatte i boligbyggelag ved tildeling av ny bolig til fast pris gjennom ansiennitet i boligbyggelaget.

Se ogsåEiendomsmeglingsloven § 5-1Eiendomsmeglingsloven § 5-3 første ledd

Nærmere regler om næringsmegling

Bestemmelsene i eiendomsmeglingsloven § 4-4, § 6-2, § 6-4, § 6-5, § 6-7 til § 6-10 og kapittel 7 og § 8-8 kan fravikes ved oppdrag omfattet av eiendomsmeglingsloven § 1-4 tredje ledd.

Enkelte regler i eiendomsmeglingsloven gjelder ikke for næringsmegling. Dette betyr at det kan avtales andre løsninger for oppdrag som gjelder næringseiendom.AI

Se ogsåEiendomsmeglingsloven § 4-4Eiendomsmeglingsloven § 6-2Eiendomsmeglingsloven § 6-4Eiendomsmeglingsloven § 6-5

Nærmere regler om utleiemegling

(1) Reglene om budjournal i § 3-5, oppdragstakers plikter ved budgivning i § 6-3, innsyn i budjournal i § 6-4, bestemmelsene i eiendomsmeglingsloven § 6-7 annet ledd nr. 3 til 6, nr. 9 til 13 og nr. 18 og eiendomsmeglingsloven § 6-8, kan fravikes ved oppdrag omfattet av eiendomsmeglingsloven § 1-4 annet ledd. (2) Oppgave som nevnt i eiendomsmeglingsloven § 6-7 annet ledd skal ved utleiemeglingsoppdrag i tillegg inneholde opplysninger om: a) leieobjektets arealer eller antall rom, b) leiesum og øvrige betalinger etter husleieloven § 3-1 jf. § 3-4, c) leietiden og partenes oppsigelsesadgang, d) utleiers krav til depositum eller garanti, e) vilkår om leierens vedlikeholdsplikt, f) om leieobjektet er utleiers egen bolig, og om dette gir leieren færre rettigheter enn ved leie av annen bolig, jf. husleieloven § 11-4 og g) eventuell adgang til fremleie av leieobjektet eller deler av dette.

Denne bestemmelsen fastslår at enkelte regler for budgivning og journalføring ikke alltid gjelder ved utleiemegling. Den krever også at megleren gir spesifikk informasjon om boligen, leiepris, oppsigelse, depositum og vedlikehold.AI

Endret 10. juni 2025 · i kraft 1. juli 2025
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 24 feb 2010 nr. 238 (i kraft 1 juli 2010), endret ved forskrifter 21 juni 2013 nr. 722 (i kraft 1 jan 2014 med virkning for oppdrag som inngås fra denne datoen), 10 juni 2025 nr. 986 (i kraft 1 juli 2025).

Se ogsåForskrift om eiendomsmegling § 3-5Forskrift om eiendomsmegling § 6-3Forskrift om eiendomsmegling § 6-4Eiendomsmeglingsloven § 6-7 første ledd

Nærmere regler om utenlandsmegling

(1) Reglene om oppdragstakers plikter ved budgivning i § 6-3, innsyn i budjournal i § 6-4 og reglene i eiendomsmeglingsloven § 6-7 annet ledd nr. 18, eiendomsmeglingsloven § 6-8 første til sjuende ledd og § 6-10 tredje ledd første punktum kan fravikes ved oppdrag som er omfattet av eiendomsmeglingsloven § 1-4 fjerde ledd. (2) Eiendomsmeglingsloven § 3-5 er ikke til hinder for at oppdragstaker kan benytte kontraktsmedhjelper som har rett til å utføre eiendomsmegling i det landet eiendommen befinner seg. Eiendomsmeglingsloven § 6-4 annet ledd gjelder tilsvarende.

Visse regler for budgivning, budjournal og opplysningsplikt kan fravikes ved salg av eiendom i utlandet. Eiendomsmegleren kan også bruke lokale kontraktsmedhjelpere som har lov til å drive eiendomsmegling i det landet eiendommen ligger.AI

Endret 10. juni 2025 · i kraft 1. juli 2025
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 24 feb 2010 nr. 238 (i kraft 1 juli 2010), endret ved forskrifter 21 juni 2013 nr. 722 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2014 nr. 875 (i kraft 1 juli 2014), 28 nov 2014 nr. 1484, 10 juni 2025 nr. 986 (i kraft 1 juli 2025).

Se ogsåForskrift om eiendomsmegling § 6-3Forskrift om eiendomsmegling § 6-4Eiendomsmeglingsloven § 6-7 første leddEiendomsmeglingsloven § 6-8referert av 1

Nærmere regler om formidling av kontraktsposisjoner til fast eiendom

(1) Denne paragrafen gjelder for oppdrag som nevnt i avhendingslova § 1-1 fjerde ledd (formidling av kontraktsposisjoner), der selgeren er forbruker. (2) Det skal fremgå av oppdragsavtalen at oppdraget gjelder salg eller oppgjør av en kontraktsposisjon. (3) Det skal fremgå tydelig i all markedsføring at handelen gjelder en kontraktsposisjon. (4) Den skriftlige oppgaven etter eiendomsmeglingsloven § 6-7 annet ledd skal minst inneholde opplysninger om: a) hva kontraktsposisjonen gjelder og at kjøperen overtar selgerens rettigheter og plikter etter kontrakten, som skal vedlegges den skriftlige oppgaven, b) selgerens navn, c) prisforlangende eller prisantydning for kontraktsposisjonen, kjøpesummen i det opprinnelige avtaleforholdet, andel fellesgjeld, alle gebyrer, avgifter og øvrige kostnader, samt summen av disse beløpene, d) hva som er avtalt om betaling av kjøpesummen i det underliggende kontraktsforholdet, samt hva som gjelder for garantistillelser etter bustadoppføringslova § 12 og § 47, e) nærmere opplysninger om boligen som kontraktsposisjonen knytter seg til, herunder minst de opplysninger som nevnt i eiendomsmeglingsloven § 6-7 annet til fjerde ledd, med unntak av annet ledd nr. 12, 13 og 14, f) hvem som er ansvarlig for å gjennomføre det økonomiske oppgjøret i det opprinnelige avtaleforholdet, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-10, g) økonomisk risiko knyttet til vederlaget for kontraktsposisjonen. (5) Ved innføring i oppdragsjournal skal det anmerkes at oppdraget gjelder salg eller oppgjør av en kontraktsposisjon. (6) Journalføring av kjøpesum etter § 3-3 første ledd bokstav f skal kun omfatte vederlaget for kontraktsposisjonen. (7) I forbindelse med etablering av rettsvern, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-10 tredje ledd skal oppdragstakeren sørge for at selgeren i det opprinnelige avtaleforholdet får skriftlig melding med opplysninger som utvetydig identifiserer eiendommen og boligen, tidspunkt for omsetningen, samt kjøperens navn, adresse og fødselsdato eller organisasjonsnummer. (8) Ved salg til en forbruker skal oppdragstakeren også påse at kjøperen har fått rettsvern til boligen før vederlaget for kontraktsposisjonen kan disponeres på vegne av selgeren, jf. avhendingslova § 1-1 fjerde ledd.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 14 nov 2014 nr. 1436 (i kraft 1 juli 2015, som endret ved forskrifter 9 juni 2015 nr. 619), 10 juni 2025 nr. 986 (i kraft 1 juli 2025).

Se ogsåAvhendingslova § 1-1Eiendomsmeglingsloven § 6-7 første leddBustadoppføringslova § 12 første leddBustadoppføringslova § 47

2Krav om tillatelse mv.

Rettshjelperes adgang til å drive eiendomsmeglingsvirksomhet

(1) Eiendomsmeglingsvirksomhet mot godtgjørelse, jf. eiendomsmeglingsloven § 2-1, kan også drives av foretak som driver rettshjelpsvirksomhet, jf. lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) § 218 annet ledd nr. 1, dersom a) rettshjelpsvirksomheten er organisert som enkeltpersonforetak jf. domstolloven § 219a første ledd, og b) rettshjelperen i tre år har drevet rettshjelpvirksomhet etter tillatelse fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, jf. forskrift 20. desember 1996 nr. 1161 til domstolloven (advokatforskriften) § 1-1. (2) Bestemmelser i eiendomsmeglingsloven og i denne forskrift om eiendomsmeglingsvirksomhet drevet av advokater, jf. eiendomsmeglingsloven § 2-1 første ledd nr. 2, gjelder tilsvarende.
Endret 21. august 2019 · i kraft 21. august 2019
Endringshistorikk (2)

Se ogsåEiendomsmeglingsloven § 2-1Domstolloven § 218 første leddreferert av 1

Sikkerhetsstillelse

(1) Sikkerhetsstillelse for eiendomsmeglingsforetak i § 2-2 til § 2-4 og advokater som driver eiendomsmegling jf. eiendomsmeglingsloven § 2-7, benevnt «foretaket», stilles ved at det hos Finanstilsynet deponeres en erklæring fra et skadeforsikringsselskap som nevnt i lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsloven) eller et annet foretak som nevnt i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven), § 1-4 første ledd nr. 1 til 4. (2) Sikkerheten skal være minst 45 millioner kroner. (3) Sikkerhetsstillerens ansvar pr. formidling pr. skadelidt kan begrenses ved avtale, men ikke til mindre enn 15 millioner kroner. (4) Finanstilsynet kan i enkelttilfeller bestemme at det skal stilles høyere sikkerhet enn det som kreves etter annet og tredje ledd. (5) Dersom utbetaling fra sikkerhetsstilleren medfører at sikkerheten ikke lenger oppfyller kravene i annet til tredje ledd, må foretaket sørge for å bringe sikkerheten i samsvar med kravene innen én måned. Finanstilsynet kan i enkelttilfeller fastsette lengre eller kortere frist.

Eiendomsmeglingsforetak og advokater som driver eiendomsmegling må stille en økonomisk sikkerhet gjennom en erklæring fra et forsikrings- eller finansforetak til Finanstilsynet. Dette er for å sikre at det finnes midler tilgjengelig ved skader.AI

Endret 2. desember 2014 · i kraft 28. november 2014
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009), 28 nov 2014 nr. 1484 (i kraft 1 juli 2015).

Se ogsåEiendomsmeglingsloven § 2-7Forskrift om eiendomsmegling § 2-4Forskrift om eiendomsmegling § 1-4

Nærmere krav til sikkerheten

(1) Skadelidte kan kreve dekning direkte fra sikkerhetsstilleren uten først å rette krav mot foretaket. (2) Sikkerhetsstilleren kan ikke gjøre gjeldende andre innsigelser overfor skadelidte enn de innsigelser foretaket selv har i forhold til skadelidte. (3) Sikkerhetsstilleren kan overfor skadelidte ikke påberope at det er foretatt utbetalinger under sikkerheten med mindre Finanstilsynet er varslet om utbetalingen senest samtidig med at utbetalingen fant sted. (4) Oppsigelse av sikkerheten eller bortfall av sikkerheten på annen måte er ikke virksomt i forhold til skadelidte før tre måneder etter at Finanstilsynet har mottatt melding om bortfallet. Stilles ny sikkerhet før utløpet av denne perioden, blir bortfallet av sikkerheten virksomt fra det tidspunkt ny sikkerhet er stilt. (5) Sikkerheten dekker også rimelig kostnader som tredjepersoner har hatt i forbindelse med avvikling av de enkelte oppdrag, herunder oppbevaring av oppbevaringspliktige dokumenter, jf. § 3-7, i de tilfeller der foretakets rett til å drive eiendomsmegling har falt bort etter eiendomsmeglingsloven § 8-2 og § 8-3.

En person som har lidt tap kan kreve erstatning direkte fra den som har stilt sikkerheten. Den som har stilt sikkerheten kan ikke nekte utbetaling med grunner som meglerforetaket ikke selv kunne bruke. Sikkerheten dekker også rimelige kostnader ved avvikling av oppdrag.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009), 24 feb 2010 nr. 238 (i kraft 1 juli 2010).

Se ogsåForskrift om eiendomsmegling § 3-7Eiendomsmeglingsloven § 8-2Eiendomsmeglingsloven § 8-3referert av 2

Hvilken sikkerhetsstiller som har ansvaret

(1) Den som stiller sikkerhet for foretaket når skadelidte framsetter krav om erstatning er ansvarlig overfor skadelidte. Dette gjelder selv om tapet ble forårsaket mens foretaket hadde en annen sikkerhetsstiller. (2) Et erstatningskrav anses som framsatt på det tidligste av følgende tidspunkter: a) Det tidspunkt foretaket eller dets sikkerhetsstiller første gang mottok skriftlig melding om tapet med krav om erstatning. b) Det tidspunkt foretaket eller dets sikkerhetsstiller første gang mottok skriftlig melding fra sikrede eller skadelidte vedrørende omstendigheter som kan ventes å føre til at et erstatningskrav blir reist mot sikrede. (3) Dersom foretaket ikke har en sikkerhetsstiller på det tidspunktet kravet framsettes, svarer foretakets siste sikkerhetsstiller. (4) Den sikkerhetsstiller foretaket hadde da tapet ble forårsaket er også ansvarlig overfor skadelidte, men kan kreve full regress hos den sikkerhetsstiller som er ansvarlig etter første eller tredje ledd.

Den som stiller sikkerhet for foretaket når et erstatningskrav fremsettes, er ansvarlig overfor den skadelidte. Dette gjelder selv om tapet skjedde mens en annen hadde sikkerheten. Hvis foretaket mangler sikkerhetsstiller når kravet fremsettes, er det den siste sikkerhetsstilleren som svarer.AI

referert av 1

Opplysninger om foretakets eiere

(1) Søknad om tillatelse etter loven § 2-3 skal inneholde følgende opplysninger: a) foretakets navn og organisasjonsnummer, og b) navn og fødsels-/organisasjonsnummer og størrelsen på eierandelen til eiere av betydelig andel i foretaket. (2) Der en betydelig andel i foretaket eies av et selskap, gjelder første ledd bokstav b) tilsvarende for eierselskapet, slik at samtlige personer som direkte eller indirekte eier 10 % eller mer av foretaket framkommer i eierlisten. (3) Melding om erverv eller økning av eierandel etter loven § 2-8 annet og tredje ledd, skal inneholde opplysninger som nevnt i første og annet ledd.

Søknad om tillatelse til eiendomsmegling skal inneholde navn og organisasjonsnummer på foretaket, samt hvem som eier betydelige andeler. Dette gjelder også for indirekte eiere gjennom andre selskaper.AI

Se ogsåForskrift om eiendomsmegling § 2-3Forskrift om eiendomsmegling § 2-8

Opplysninger om foretakets styremedlemmer, daglig leder og fagansvarlig

(1) Søknad om tillatelse etter loven § 2-3 skal inneholde følgende opplysninger: a) foretakets navn og organisasjonsnummer, b) navn, personnummer og tiltredelsesdato på samtlige styremedlemmer, c) navn, personnummer og tiltredelsesdato på fagansvarlig for foretaket og eventuelle filialer, d) navn, personnummer og tiltredelsesdato på daglig leder for foretaket og eventuelle filialer. (2) Første ledd gjelder tilsvarende ved melding om skifte av styremedlem, daglig leder eller fagansvarlig.

Søknad om tillatelse til eiendomsmegling skal inneholde navn, personnummer og tiltredelsesdato for styremedlemmer, daglig leder og fagansvarlig. De samme opplysningene må gis når det skjer bytte av disse personene.AI

Se ogsåForskrift om eiendomsmegling § 2-3

Saksbehandlingsregler til utfylling av tjenesteloven

(1) For søknad om tillatelse etter eiendomsmeglingsloven § 2-3 skal saksbehandlingsfrist som nevnt i tjenesteloven § 11 første ledd første punktum, være tre måneder. (2) Tjenesteloven § 11 annet ledd om at tillatelse anses gitt når saksbehandlingsfristen er utløpt, gjelder ikke for søknad om tillatelse til å drive eiendomsmegling.

Saksbehandlingsfristen for søknad om tillatelse til å drive eiendomsmegling er tre måneder. Selv om denne fristen går ut, regnes ikke tillatelsen som gitt automatisk.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2009 nr. 1687 (i kraft 28 des 2009).

Se ogsåEiendomsmeglingsloven § 2-3Tjenesteloven § 11

Nærmere regler om foretaksform

(1) Tillatelse til å drive eiendomsmegling etter eiendomsmeglingsloven § 2-4 nr. 3 og 4 kan bare gis til foretak som har godkjent revisor, jf. revisorloven § 2-1. (2) Ved enkeltpersonforetak gjelder eiendomsmeglingsloven § 3-3 tilsvarende for innehaveren, som i tillegg må oppfylle kravene til fagansvarlig, jf. eiendomsmeglingsloven § 2-9 annet ledd. (3) Andre foretak etter eiendomsmeglingsloven § 2-4 nr. 3 og 4 må ha styre som oppfyller kravene i aksjeloven § 6-1, jf. eiendomsmeglingsloven § 3-3.

Visse typer eiendomsmeglingsforetak må ha en godkjent revisor for å få tillatelse til å drive virksomhet. Enkeltpersonforetak og andre foretak har spesifikke krav til hvem som kan være innehaver eller styremedlem.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2009 nr. 1687 (i kraft 28 des 2009).

Se ogsåEiendomsmeglingsloven § 2-4Eiendomsmeglingsloven § 3-3Eiendomsmeglingsloven § 2-9 første leddAksjeloven § 6-1

Krav til politiattest

Politiattest som skal legges fram etter eiendomsmeglingsloven § 2-9 tredje ledd, § 4-2 annet ledd og § 4-3 annet ledd skal vise merknader om strafferettslige reaksjoner for overtredelse av lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov kapittel 15, 18, 22, 24 til 28 og 31 og straffeloven § 202, § 203, § 206, § 207, § 221, § 271 til § 281, § 288, § 321, § 322, § 324, § 325, § 327 til § 333, § 335 til § 338, § 340 til § 342, § 344, § 351, § 352, § 354, § 361 til § 365, § 370 til § 372, § 374 til § 376, § 378 til § 380, § 382 til § 394 og kapittel 31, eiendomsmeglingslovgivningen, inkassolovgivningen, konkurranselovgivningen, konkurslovgivningen, regnskapslovgivningen, selskapslovgivningen, skatte- og avgiftslovgivningen og verdipapirlovgivningen.

Bestemmelsen fastsetter hva en politiattest for eiendomsmeglere skal inneholde. Attesten skal vise merknader om strafferettslige reaksjoner for spesifikke lovbrudd, inkludert økonomisk kriminalitet og brudd på eiendomsmeglingslovgivningen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 juni 2015 nr. 673 (i kraft 1 okt 2015).

Se ogsåEiendomsmeglingsloven § 2-9 første leddEiendomsmeglingsloven § 4-2Eiendomsmeglingsloven § 4-3Straffeloven § 202

Særlige bestemmelser om fagansvarlig

(1) For den eiendomsmeglingsfaglige utøvelsen skal fagansvarlig, jf. eiendomsmeglingsloven § 2-9 annet ledd, på basis av en vurdering av aktuelle risikoer, sørge for å etablere forsvarlig risikostyring og internkontroll etter retningslinjer fastsatt av styret, jf. forskrift 22. september 2008 nr. 1080 om risikostyring og internkontroll. Fagansvarlig skal løpende følge opp endringer i foretakets risikoer, og påse at foretakets risikoer er forsvarlig ivaretatt i samsvar med styrets retningslinjer. Fagansvarlig skal gi styret relevant og tidsriktig informasjon som er av betydning for foretakets risikostyring og internkontroll, herunder informasjon om nye risikoer. Fagansvarlig skal sørge for at risikostyringen og internkontrollen blir dokumentert, gjennomført og overvåket på en forsvarlig måte. Avvik skal rapporteres til foretakets styre. (2) Fagansvarlig skal påse at foretaket har en skriftlig oversikt over utdanning og praksis samt etterutdanning for alle ansatte og personer med tilsvarende tilknytning som utfører arbeid som ledd i eiendomsmegling. Oversikten skal vurderes og oppdateres løpende. Fagansvarlig skal påse at utdanning, praksis og etterutdanning oppfyller kravene i lov og forskrift. (3) Fagansvarliges plikter etter annet ledd gjelder tilsvarende for oppbevaring av dokumentasjon som nevnt i § 4-11 annet ledd.

Fagansvarlig skal sørge for at eiendomsmeglerforetaket har forsvarlig risikostyring og internkontroll etter styrets retningslinjer. Personen skal også passe på at alle ansatte har nødvendig utdanning og praksis, og at dette er dokumentert skriftlig.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 24 feb 2010 nr. 238 (i kraft 1 juli 2010).

Se ogsåEiendomsmeglingsloven § 2-9 første leddForskrift om eiendomsmegling § 4-11referert av 1

Rapporteringsplikt til Finanstilsynet

(1) Foretak som driver eiendomsmegling, jf. eiendomsmeglingsloven § 2-1 første ledd nr. 1, skal sende halvårsoppgave til Finanstilsynet innen 1. september (1. halvår) og 1. mars (2. halvår) hvert år. (2) Advokater som driver eiendomsmegling, jf. eiendomsmeglingsloven § 2-1 første ledd nr. 2, skal sende årsoppgave til Finanstilsynet innen 1. mars hvert år. (3) Finanstilsynet kan i det enkelte tilfelle begrense rapporteringsplikten.

Foretak og advokater som driver eiendomsmegling må sende rapporter til Finanstilsynet. Foretak sender oppgaver halvårlig, mens advokater sender årsoppgaver. Finanstilsynet kan i enkelte tilfeller begrense denne plikten.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).

Se ogsåEiendomsmeglingsloven § 2-1

Opphør av eiendomsmeglingsvirksomhet

Ved opphør av eiendomsmeglingsvirksomhet skal foretaket gi melding til Finanstilsynet om dette. I meldingen skal det framgå hvem som skal ha ansvaret for oppbevaringspliktige dokumenter, jf. § 3-7. Melding skal inneholde bekreftelse fra revisor om at det ikke finnes klientmidler eller regnskapsført klientansvar. Første punktum gjelder tilsvarende ved opphør av filial, jf. eiendomsmeglingsloven § 2-2 første ledd.

Når en eiendomsmeglervirksomhet eller en filial legges ned, skal Finanstilsynet få beskjed. Meldingen må forklare hvem som skal ta vare på dokumentene og inneholde en bekreftelse fra revisor om at det ikke finnes klientmidler.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009), 24 feb 2010 nr. 238 (i kraft 1 juli 2010).

Se ogsåForskrift om eiendomsmegling § 3-7Eiendomsmeglingsloven § 2-2

Utøvelse av eiendomsmeglingsvirksomhet på midlertidig grunnlag

(1) Eiendomsmeglingsloven § 6-2 første ledd annet punktum gjelder ikke ved utøvelse av eiendomsmeglingsvirksomhet på midlertidig grunnlag i medhold av lov 16. juni 2017 nr. 69 om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner kapittel 2. (2) Når virksomhet som nevnt i første ledd utøves på selvstendig grunnlag uten at yrkesutøveren er ansatt eller tilsvarende tilknyttet foretak med tillatelse, jf. eiendomsmeglingsloven § 2-1 første ledd nr. 1, eller advokat, jf. eiendomsmeglingsloven § 2-1 første ledd nr. 2, skal det stilles sikkerhet i medhold av eiendomsmeglingsloven 2-7.

Bestemmelsen regulerer hvem som kan drive eiendomsmegling på midlertidig grunnlag. Personer som driver slik virksomhet selvstendig uten å være ansatt i et foretak med tillatelse eller være advokat, må stille sikkerhet.AI

Endret 21. august 2019 · i kraft 21. august 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 30 sep 2010 nr. 1306, endret ved forskrift 21 aug 2019 nr. 1076.

Se ogsåEiendomsmeglingsloven § 6-2Eiendomsmeglingsloven § 2-1

3Nærmere krav til virksomheten

Journalføring

Føring av journaler, jf. eiendomsmeglingsloven § 3-1, skal være innrettet på betryggende måte. Det som er ført i journalene må ikke ved overstrykninger eller på annen måte gjøres uleselig. Dersom rettelser foretas i journal som føres i elektronisk form, skal tidligere registrerte opplysninger være sporbare, og det skal kunne tas ut en oversikt som viser alle endringer som er foretatt.

Eiendomsmeglere må føre journaler på en trygg måte. Informasjon i journalene skal være leselig, og endringer i elektroniske journaler skal kunne spores og dokumenteres i en oversikt.AI

Se ogsåEiendomsmeglingsloven § 3-1referert av 1

Oppdragsjournal

Hvert oppdrag som meglerforetaket påtar seg, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-1 første ledd, skal snarest mulig innføres i en oppdragsjournal. Oppdragene skal innføres i tidsrekkefølge og nummerorden. Journalen skal minst inneholde følgende opplysninger: a) tidspunkt for inngåelse av oppdragsavtale, b) oppdragsgivers navn, c) hva oppdraget gjelder, d) eiendommens adresse, registerbetegnelse og kommune, e) hvilken type rettighet som søkes overdratt, jf. eiendomsmeglingsloven § 1-2 annet ledd, f) oppdragets varighet, g) status for oppdrag, herunder oppsigelse, forlengelse og gjennomføring av oppdraget, og h) ansvarlig megler, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-2.

Eiendomsmeglerforetak må føre en journal over alle oppdragene sine. Oppdragene skal føres inn i tidsrekkefølge og nummerorden med spesifikk informasjon om avtalen, eiendommen og hvem som er ansvarlig.AI

Se ogsåEiendomsmeglingsloven § 6-1Eiendomsmeglingsloven § 1-2 første leddEiendomsmeglingsloven § 6-2referert av 2

Meglingsjournal

(1) Hver formidling som finner sted skal føres i en meglingsjournal. Formidlingene skal innføres snarest mulig i tidsrekkefølge og nummerorden. Journalen skal minst inneholde følgende opplysninger: a) oppdragsnummer, jf. § 3-2, b) tidspunkt for når handel er kommet i stand, jf. eiendomsmeglingsloven § 7-3 første ledd, c) eiendommens adresse, registerbetegnelse og kommune, d) hvilken type rettighet som overdras, jf. eiendomsmeglingsloven § 1-2 annet ledd, e) avtalepartenes navn, f) kjøpesum/årlig leiesum, og g) vederlag. (2) Oppdrag som kun omfatter oppgjør, skal innføres i meglingsjournalen på samme tidspunkt som innføring i oppdragsjournalen. (3) Kjøpers navn skal innføres i journalen selv om eventuell forkjøpsrett ikke er avklart. Dersom forkjøpsretten gjøres gjeldende, skal også navnet på endelig kjøper framgå av journalen. (4) Meglingsjournal skal også føres for formidlinger som eiendomsmeglingsforetaket har sammen med andre eiendomsmeglingsforetak. I journalens kolonne for vederlag innføres totalt opptjent vederlag til kredit, og den del av vederlaget som tilfaller andre meglerforetak til debet. I den utstrekning det kreves refusjon av dokumenterte utlegg etter eiendomsmeglingsloven § 7-5, føres disse ikke i vederlagskolonnen. Disse beløp føres direkte i regnskapsbøkene.

Eiendomsmeglere må føre alle salg og utleieroppdrag i en meglingsjournal. Journalen skal inneholde spesifikk informasjon om eiendommen, partene, prisen og meglerens vederlag.AI

Se ogsåForskrift om eiendomsmegling § 3-2Eiendomsmeglingsloven § 7-3Eiendomsmeglingsloven § 1-2 første leddEiendomsmeglingsloven § 7-5referert av 2

Journalføring for oppgjørsforetak

Oppdrag som kun gjelder oppgjør for andre eiendomsmeglingsforetak i medhold av eiendomsmeglingsloven § 3-5, skal bare føres i særskilt oppdragsjournal for oppgjørsforetak. Hvert oppdrag som mottas, skal snarest mulig innføres i journalen. Oppdragene skal innføres i tidsrekkefølge og nummerorden. Journalen skal minst inneholde følgende opplysninger: a) navn og organisasjonsnummer på eiendomsmeglingsforetaket som har gitt oppdraget, b) tidspunkt for når oppdraget er mottatt, c) eiendommens adresse, registerbetegnelse og kommune, d) avtalepartenes navn, e) avtalt vederlag, og f) oppdragsansvarlig.

Oppgjørsforetak som kun utfører oppgjør for andre meglerforetak, må føre en egen oppdragsjournal. Alle oppdrag skal føres inn i riktig rekkefølge og med spesifikke opplysninger om partene, eiendommen og vederlaget.AI

Endret 25. november 2014 · i kraft 1. juli 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 24 feb 2010 nr. 238 (i kraft 1 juli 2010).

Se ogsåEiendomsmeglingsloven § 3-5

Budjournal

Hvert bud som eiendomsmeglingsforetaket mottar skal snarest mulig innføres i en budjournal. Budene skal ordnes etter det enkelte oppdrag. Journalen skal minst inneholde følgende opplysninger: a) tidspunkt for når budet er mottatt, b) budgiverens eller fullmektigens navn, adresse og/eller telefonnummer, c) budets størrelse, d) eventuelle forbehold og tidspunktet for eventuelt bortfall av slike forbehold, e) akseptfrist, og f) tidspunkt for avslag eller aksept.

Eiendomsmegleren må føre en logg over alle bud som kommer inn. Denne journalen skal inneholde detaljer om hvem som har budt, summen, frister og om budet ble godkjent eller avslått.AI

Endret 10. juni 2025 · i kraft 1. juli 2025
Endringshistorikk (3)

referert av 1

Depotjournal

(1) Dersom eiendomsmeglingsforetaket er i besittelse av skjøter, pantobligasjoner, andelsbevis og lignende på vegne av andre skal dette føres i en depotjournal. Også dokumenter som mottas for oversendelse til sentral oppgjørsavdeling eller særskilt oppgjørsforetak skal innføres i journalen. Journalen skal minst inneholde følgende opplysninger: a) dato for mottak, og b) dato for utlevering eller oversendelse av dokumentene. (2) Dokumenter som nevnt i første ledd skal oppbevares avlåst og brannsikkert.

Eiendomsmeglere må føre en oversikt over viktige dokumenter de oppbevarer for andre. Journalen skal vise når dokumentene ble mottatt og utlevert. Dokumentene skal oppbevares låst og brannsikkert.AI

referert av 1

Arkivering

(1) Eiendomsmeglingsforetaket skal oppbevare ett eksemplar av kjøpekontrakter i original. Kontraktene skal påføres formidlingsnummer, jf. § 3-3, og oppbevares samlet i nummerorden. (2) Eiendomsmeglingsforetaket plikter å oppbevare alle dokumenter som er mottatt eller utarbeidet av foretaket i forbindelse med det enkelte oppdrag slik at disse kan gjenfinnes når eiendommens adresse, registerbetegnelse eller én av partenes navn er kjent. (3) Kontrakter og dokumenter skal oppbevares i papirform eller på annen betryggende måte i minst 10 år. Det samme gjelder journaler, jf. § 3-2 til § 3-6.

Eiendomsmeglere må oppbevare kjøpekontrakter i original og alle andre dokumenter knyttet til oppdraget. Dokumentene skal være organisert slik at de enkelt kan finnes igjen og må lagres i minst 10 år.AI

Endret 25. juni 2013 · i kraft 1. januar 2014
Endringshistorikk (2)

Se ogsåForskrift om eiendomsmegling § 3-3Forskrift om eiendomsmegling § 3-2Forskrift om eiendomsmegling § 3-6referert av 3

Klientmidler

Som klientmidler, jf. eiendomsmeglingsloven § 3-2, regnes alle midler som er innbetalt og alle aksjer, obligasjoner, pantedokumenter, gjeldsbrev, skjøter, eller lignende som er overlevert til et eiendomsmeglingsforetak for oppbevaring.

Bestemmelsen forklarer hva som regnes som klientmidler. Det omfatter penger og ulike verdipapirer eller dokumenter som er gitt til et eiendomsmeglingsforetak for oppbevaring.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juni 2014 nr. 875 (i kraft 1 juli 2014).

Se ogsåEiendomsmeglingsloven § 3-2

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Klientkonto

(1) Klientmidler som ikke umiddelbart utbetales, skal settes på særskilt eller felles klientkonto i finansinstitusjon som har rett til å tilby slik tjeneste i Norge, og som i kontoavtalen har forpliktet seg til: a) ikke å gjøre motregning gjeldende i klientkontoen for de krav finansinstitusjonen måtte ha overfor eiendomsmeglingsforetaket, b) å påse at kun personer eller foretak som nevnt i 3-11 første ledd kan disponere over kontoen, c) å registrere opphør av rett til å disponere over klientkontoen i medhold av § 3-11 annet ledd når melding etter § 3-11 fjerde ledd er mottatt. (2) Klientkonto skal opprettes i foretakets navn og betegnes «klientkonto». (3) Klientmidler skal plasseres til høyest mulig rente, som i sin helhet skal godskrives klientene. Foretaket plikter likevel ikke å avregne rentebeløp som for den enkelte klient i samme oppdrag ikke overstiger et halvt rettsgebyr. (4) Rentene utbetales til klienten ved avregning i forbindelse med avslutning av oppdraget, og rentebeløpet skal spesifiseres i oppgjørsoppstillingen. Klienten kan likevel ikke kreve å få rentene utbetalt før disse er kreditert klientbankkontoen.

Penger fra kunder som ikke betales ut med en gang, skal stå på en egen klientkonto i en bank. Rentene som tjenes på pengene skal i utgangspunktet tilfaller kundene og utbetales når oppdraget avsluttes.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 28 nov 2014 nr. 1484 (i kraft 1 juli 2015).

Se ogsåForskrift om eiendomsmegling § 3-11

Disponering av klientmidler

(1) Klientkonto kan bare disponeres av eiendomsmeglingsforetakets fagansvarlige eller person eller foretak fagansvarlig gir skriftlig fullmakt. (2) Fagansvarlig kan ikke disponere eiendomsmeglingsforetakets klientkonto dersom vedkommende fratrer eller ikke lenger oppfyller kravene til å være fagansvarlig, eller dersom foretakets tillatelse er falt bort eller inndratt. (3) Når fagansvarlig ikke lenger har rett til å disponere klientkontoen, har heller ikke de han har gitt fullmakt slik rett. (4) Eiendomsmeglingsforetaket og fagansvarlig skal snarest underrette de finansinstitusjoner der foretaket har klientkonto om at retten til å disponere over disse er falt bort. (5) I tilfeller som nevnt i annet og tredje ledd kan Finanstilsynet sperre klientkontoen eller gi én eller flere personer disposisjonsrett over denne. Tilsvarende gjelder disposisjonsrett over sikringsobligasjoner og lignende.

Kun fagansvarlig eller personer med skriftlig fullmakt kan bruke eiendomsmeglerens klientkonto. Retten til å bruke kontoen opphører dersom fagansvarlig slutter, mister sine krav, eller om foretakets tillatelse forsvinner.AI

Endret 2. desember 2014 · i kraft 28. november 2014
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009), 26 juni 2014 nr. 875 (i kraft 1 juli 2014), 28 nov 2014 nr. 1484 (i kraft 1 juli 2015).

referert av 1

Bokføring av klientansvar og klientmidler

(1) Det skal opprettes egne konti for klientansvar og klientmidler som til enhver tid viser behandlingen av klientmidlene. (2) Bokføringen skal vise klientansvaret for det enkelte oppdrag. (3) Saldo på klientkonto skal hver måned avstemmes mot bokført saldo for klientmidler i regnskapet. Innestående midler på klientkonto ifølge regnskapet skal være avstemt mot det samlede klientansvaret ifølge regnskapet. Avvik mellom regnskapsstørrelsene skal være forklart. Likeledes skal klientansvaret for de oppdrag foretaket har ved månedens slutt avstemmes mot bokført klientansvar (klientgjeld) hver måned. Avvik skal forklares. Dersom saldolisten, som viser klientansvaret for det enkelte oppdrag, har negative saldi, skal årsaken forklares. (4) Avstemmingene skal dokumenteres og oppbevares som regnskapsmateriale.

Eiendomsmeglere skal ha egne kontoer for penger mottatt fra kunder. Regnskapet skal vise nøyaktig hvilke beløp som tilhører hvert enkelt oppdrag, og kontoene skal kontrolleres og avstemmes hver måned.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 24 feb 2010 nr. 238 (i kraft 1 juli 2010).

Oppgjørsoppstilling

(1) Eiendomsmeglingsforetaket plikter å sende kjøper og selger oppgjørsoppstilling straks oppgjøret er gjennomført. Oppstillingen skal inneholde samtlige transaksjoner som angår vedkommende. Tidspunktet for de enkelte transaksjoner skal særskilt framgå av oppgjørsoppstillingen. (2) Eiendomsmeglingsforetaket plikter å sende oppgjørsoppstilling når kjøper eller selger senere ber om det. Likeledes plikter eiendomsmeglingsforetaket å sende en oversikt over de dokumenter det har til oppbevaring for vedkommende klient (depotjournal).

Eiendomsmegleren må sende en oversikt over alle penger som har byttet hender til kjøper og selger med en gang oppgjøret er klart. Megleren må også gi ut denne oversikten eller en liste over dokumenter de oppbevarer hvis kunden ber om det.AI

Særlig om advokaters behandling av klientmidler i forbindelse med eiendomsmeglingsvirksomhet

(1) Reglene i dette kapittel gjelder tilsvarende for advokater som driver eiendomsmegling, jf. eiendomsmeglingsloven § 2-1 første ledd nr. 2. (2) Klientmidler i forbindelse med eiendomsmeglingsvirksomhet skal settes inn på særskilt klientkonto.

Advokater som driver med eiendomsmegling må følge de samme reglene for håndtering av penger som andre eiendomsmeglere. Penger fra klienter i forbindelse med dette arbeidet skal settes inn på en egen klientkonto.AI

Se ogsåEiendomsmeglingsloven § 2-1

4Kvalifikasjonskrav

Eiendomsmeglereksamen

(1) Som godkjent eiendomsmeglereksamen, jf. eiendomsmeglingsloven § 4-2 første ledd nr. 2, regnes bestått eksamen fra utdanningsinstitusjon med studieplan, opptakskrav og eksamenskrav som Finanstilsynet har godkjent. (2) Finanstilsynet kan godkjenne utenlandsk eksamen.

En eiendomsmeglereksamen er godkjent når den er bestått ved en utdanningsinstitusjon som har en studieplan, opptakskrav og eksamenskrav godkjent av Finanstilsynet. Finanstilsynet kan også godkjenne eksamener fra utlandet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).

Se ogsåEiendomsmeglingsloven § 4-2referert av 2

Nærmere krav til studieplan for eiendomsmeglereksamen

Studieplanen skal omfatte: a) de lovbestemmelser og forskrifter som en utøver av eiendomsmegleryrket berøres av, b) eiendomsmegling i praksis og dokumentbehandling, samt c) regnskapslære, økonomi og oppgjør ved omsetning av rettigheter i fast eiendom, herunder behandling av klientmidler.

Bestemmelsen fastslår hva en studieplan for eiendomsmeglereksamen skal inneholde. Den krever opplæring i lovverk, praktisk megling, dokumentbehandling, økonomi og håndtering av klientmidler.AI

Endret 15. desember 2015 · i kraft 1. januar 2016
Endringshistorikk (4)

referert av 3

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Krav til praktisk erfaring

(1) Som godkjent praktisk erfaring, jf. eiendomsmeglingsloven § 4-2 første ledd nr. 3 og § 4-3 første ledd nr. 2, regnes praksis som eiendomsmeglerfullmektig i eiendomsmeglingsforetak. Tilsvarende gjelder praksis som eiendomsmeglerfullmektig hos advokat som driver tilstrekkelig omfattende eiendomsmegling. Arbeidsområdet må dekke alle sider av ordinær eiendomsmeglingsvirksomhet ved omsetning av rettigheter til fast eiendom i Norge. (2) Finanstilsynet kan etter søknad godkjenne praktisk erfaring fra: a) foretak eller filial som i det vesentlige forestår oppgjør, b) foretak eller filial som i det vesentlige formidler leiekontrakter til fast eiendom, c) foretak eller filial som i det vesentlige formidler eiendom beliggende i utlandet, d) eiendomsmeglingsvirksomhet i utlandet. (3) Dersom praktisk erfaring etter første og annet ledd ikke har omfattet oppgjør, må søkeren ha tre måneders praktisk erfaring fra foretak eller avdeling/filial som kun forestår oppgjør, ha gjennomført 30 oppgjør, eller fullført et oppgjørskurs som på forhånd er godkjent av Finanstilsynet. (4) Søker som har praktisk erfaring etter annet ledd, må likevel ha minst 9 måneders praktisk erfaring fra virksomhet som nevnt i første ledd, eller ha gjennomført minst 15 salgsoppdrag i Norge. (5) Finanstilsynet kan etter søknad godkjenne inntil ett års praktisk erfaring med oppgjørsvirksomhet som er avviklet før bestått eksamen.

Bestemmelsen forklarer hvilken arbeidserfaring som godtas for å bli godkjent som eiendomsmegler. Det kreves normalt praksis som fullmektig i et meglerforetak eller hos enkelte advokater, og erfaringen må dekke alle sider av vanlig eiendomsmegling i Norge.AI

Endret 15. desember 2015 · i kraft 1. januar 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009), 11 des 2015 nr. 1466 (i kraft 1 jan 2016).

Se ogsåEiendomsmeglingsloven § 4-2Eiendomsmeglingsloven § 4-3referert av 1

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Vilkår for utstedelse av eiendomsmeglerbrev til søkere med yrkeskvalifikasjoner fra stater utenfor EØS-området

Eiendomsmeglerbrev kan utstedes til søker som har rett til å drive eiendomsmegling i en stat Norge har inngått avtale om gjensidig godkjenning av eiendomsmeglere med dersom: a) vedkommende har bestått en egnethetsprøve eller gjennomført en prøveperiode i samsvar med § 4-8 og § 4-9, og b) vedkommende oppfyller vilkårene i eiendomsmeglingsloven § 4-2 første ledd nr. 1, 4 og 5.

Personer med utdanning fra land utenfor EØS kan få eiendomsmeglerbrev dersom Norge har avtale om gjensidig godkjenning med landet. Det kreves i tillegg at søkeren har bestått en egnethetsprøve eller prøveperiode, og oppfyller bestemte lovkrav.AI

Se ogsåForskrift om eiendomsmegling § 4-8Forskrift om eiendomsmegling § 4-9Eiendomsmeglingsloven § 4-2referert av 2

Egnethetsprøve

(1) Egnethetsprøve iht. § 4-6 bokstav a gjennomføres i den utstrekning det finnes kandidater, maksimalt én gang pr. år. Den som ønsker å framstille seg for denne prøven må gi skriftlig melding om dette til Finanstilsynet senest 1. august samme år. (2) Egnethetsprøven gjennomføres ved en utdanningsinstitusjon som har rett til å arrangere eiendomsmeglereksamen, jf. § 4-1 første ledd. Forskriften § 4-2 gjelder så langt den passer. (3) Finanstilsynet skal på bakgrunn av søknaden avgjøre hvilke fag vedkommende skal prøves i. (4) Finanstilsynet skal vurdere om vedkommende har kunnskaper tilsvarende de krav som stilles i godkjent studieplan i jus og regnskap, økonomi og oppgjør, og avgjør på bakgrunn av dette hvilke emner studenten skal prøves skriftlig i. (5) I tillegg til skriftlig prøve må kandidaten gjennom en muntlig prøve godtgjøre at han har tilstrekkelige kunnskaper om sentrale oppgaver i forbindelse med eiendomsmeglingsvirksomhet. Her kan også stilles spørsmål relatert til dokumentbehandling og praktisk eiendomsmegling. (6) Ved alle prøvene brukes karakterene bestått og ikke bestått. Alle prøvene må være bestått før vedkommende har bestått egnethetsprøven.

Bestemmelsen beskriver hvordan egnethetsprøven for eiendomsmeglere gjennomføres. Prøven består av både skriftlige og muntlige deler, og man må bestå alle delene for å bli godkjent.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009), 9 juni 2015 nr. 618 (i kraft 1 juli 2015).

Se ogsåForskrift om eiendomsmegling § 4-6Forskrift om eiendomsmegling § 4-1Forskrift om eiendomsmegling § 4-2

Prøveperiode

(1) Finanstilsynet skal før prøveperiode iht. § 4-6 bokstav a påbegynnes godkjenne praksissted og plan for prøveperioden. Prøveperioden må være tre år, og gi kandidaten innsikt i alle sider av eiendomsmegling. (2) Som praksissted kan godkjennes foretak med tillatelse til å drive eiendomsmegling etter loven § 2-1 første ledd nr. 1. Advokat med tillatelse til å drive eiendomsmegling jf. loven § 2-1 første ledd nr. 2, med tilstrekkelig omfattende eiendomsmegling, kan også godkjennes som praksissted. (3) Finanstilsynet kan stille vilkår om at praksisstedet minst skal gjennomføre et bestemt antall omsetninger årlig for at det skal gis godkjennelse som praksissted. (4) Praksisstedet må framlegge en plan hvor det minst redegjøres for følgende: a) hvem som har det faglige ansvaret for oppfølgning av kandidaten i prøveperioden, vedkommende må være eiendomsmegler, jf. loven § 4-2, jurist med tillatelse etter loven § 4-3 eller advokat, b) en opplæringsplan som viser hvilke oppgaver det tas sikte på at kandidaten skal delta i under prøveperioden. Dersom deler av eiendomsmeglingen som f.eks. oppgjør ikke gjennomføres i foretakets lokaler må det redegjøres særskilt for dette. (5) Praksisplanen må vise at praksisperioden vil gi praksiskandidaten innsikt i alle sider av eiendomsmeglingsvirksomheten. Finanstilsynet kan stille ytterligere vilkår til innholdet av planen. (6) Etter at prøveperioden er gjennomført skal praksisstedet bekrefte at prøveperioden er gjennomført i samsvar med godkjent plan for prøveperiode. Det kan bes om skriftlig bekreftelse fra Finanstilsynet om at godkjent prøveperiode er gjennomført.

Prøveperioden for eiendomsmeglere varer i tre år og må foregå på et godkjent praksissted med en godkjent plan. Perioden skal gi kandidaten innsikt i alle sider av eiendomsmegling.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).

Se ogsåForskrift om eiendomsmegling § 4-6Forskrift om eiendomsmegling § 2-1Forskrift om eiendomsmegling § 4-2Forskrift om eiendomsmegling § 4-3referert av 1

Medhjelpereksamen

(1) Som godkjent eksamen etter loven § 4-4 første og annet ledd regnes bestått eksamen fra utdanningsinstitusjon eller bransjeforening med eksamenskrav og eksamensform som Finanstilsynet har godkjent. (2) Finanstilsynet kan godkjenne utenlandsk eksamen. (3) Person som ikke ennå har bestått eksamen, kan utføre oppgaver tilsvarende medhjelper, jf. § 6-1 andre ledd, i inntil seks måneder før eksamen er bestått.

Bestemmelsen forklarer hvilke eksamener som er godkjente for å jobbe som medhjelper. Finanstilsynet godkjenner både norske og utenlandske eksamener. Man kan jobbe som medhjelper i opptil seks måneder før eksamen er bestått.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009), 26 juni 2012 nr. 643 (i kraft 1 juli 2012).

Se ogsåForskrift om eiendomsmegling § 4-4Forskrift om eiendomsmegling § 6-1referert av 1

Etterutdanning

(1) Personer som har eiendomsmeglerbrev, advokatbevilling eller tillatelse etter eiendomsmeglingsloven § 4-3 eller etter forskrift 23. november 2007 nr. 1282 § 5, som er engasjert i eiendomsmeglingsvirksomhet, skal kunne dokumentere 15 timers etterutdanning i løpet av de to foregående kalenderår. (2) Som relevant etterutdanning regnes kurs innenfor emner som angitt i § 4-2, arrangert av godkjent utdanningsinstitusjon, jf. § 4-1 første ledd, eller organisasjoner som representerer enten eiendomsmeglingsforetak eller personer som nevnt i første ledd. Forelesninger på kurs som nevnt i forrige punktum regnes som relevant etterutdanning på lik linje med deltakelse. (3) Finanstilsynet kan etter søknad fra arrangør godkjenne andre kurs som relevant utdanning.

Personer med eiendomsmeglerbrev, advokatbevilling eller spesielle tillatelser som jobber med eiendomsmegling, må dokumentere 15 timer etterutdanning hvert andre år. Opplæringen må skje gjennom godkjente institusjoner eller organisasjoner, eller være særskilt godkjent av Finanstilsynet.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 24 feb 2010 nr. 238 (i kraft 1 jan 2011).

Se ogsåEiendomsmeglingsloven § 4-3Overgangsregler til ny eiendomsmeglingslov § 5Forskrift om eiendomsmegling § 4-2Forskrift om eiendomsmegling § 4-1

Dokumentasjon av etterutdanning

(1) Etterutdanning må kunne dokumenteres fra og med det tredje året etter at vedkommendes engasjement i eiendomsmeglingsvirksomhet ble påbegynt. (2) Dokumentasjonen skal minst angi: a) navn på den som arrangerer kurset, b) emneområde, c) kort beskrivelse av kursets innhold og d) kursdato og varighet. (3) Kopi av dokumentasjon nevnt i annet ledd skal fortløpende gis til fagansvarlig.

Eiendomsmeglere må kunne dokumentere etterutdanning fra og med det tredje året i virksomheten. Dokumentasjonen skal inneholde spesifikke opplysninger om kurset og sendes til fagansvarlig.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 24 feb 2010 nr. 238 (i kraft 1 juli 2010).

referert av 1

5Krav til uavhengighet

Foretakets adgang til å drive annen virksomhet

(1) Foretak og advokater som driver eiendomsmegling, jf. eiendomsmeglingsloven § 2-1, kan i tillegg drive: a) forretningsførsel for gårdeiere og utleieforvaltning, b) taksering av fast eiendom som foretaket ikke har i oppdrag å formidle, c) bistand ved gjennomføring av seksjonering av eiendommer og stiftelse av borettslag, d) formidling av rengjørings- og flyttetjenester og strømprodukter, e) formidling av innbo- og villaforsikringer, og f) virksomhet nevnt i eiendomsmeglingsloven § 1-2 annet ledd nr. 4, når omsetningen ikke hovedsakelig tar sikte på overdragelse av eiendom eller rettighet som nevnt i eiendomsmeglingsloven § 1-2 nr. 1 til 3, og foretaket skriftlig gjør partene oppmerksomme på at virksomheten ikke er eiendomsmegling og at sikkerhetsstillelsen, jf. eiendomsmeglingsloven § 2-7, ikke gjelder, og g) formidling av kreditt når den ikke krever tillatelse etter annen lovgivning. (2) Foretak og advokater som driver eiendomsmegling, jf. eiendomsmeglingsloven § 2-1, kan ikke drive: a) formidling av eierskifteforsikring mot vederlag, eller b) bistand som i det vesentligste omfatter annonsering eller annen markedsføring av fast eiendom, eller på annen måte opptre som representant for bare én part i forbindelse med omsetning av fast eiendom.

Reglene bestemmer hva en eiendomsmegler eller advokat som driver megling har lov til å jobbe med i tillegg til vanlig megling. Noen tjenester er tillatt, mens andre aktiviteter er strengt forbudt.AI

Se ogsåEiendomsmeglingsloven § 2-1Eiendomsmeglingsloven § 1-2 første leddEiendomsmeglingsloven § 2-7referert av 1

Særlige regler om formidling av kreditt

(1) Foretak og advokater som driver eiendomsmegling, jf. eiendomsmeglingsloven § 2-1, og som mottar inntekter eller andre fordeler i forbindelse med formidling av kreditt, skal gi selger og kjøper skriftlig informasjon om dette før handel sluttes. (2) Ansatte og personer med tilsvarende tilknytning til eiendomsmeglingsforetak kan ikke motta inntekter eller andre fordeler knyttet til kredittformidlingen. Tilsvarende gjelder for ansatte og personer med tilsvarende tilknytning til advokater som driver eiendomsmegling. (3) Foretak og advokater som driver eiendomsmegling, jf. eiendomsmeglingsloven § 2-1, kan ikke til personer som nevnt i annet ledd, utbetale noen form for vederlag eller gi andre fordeler som er knyttet til kredittformidlingen.

Eiendomsmeglere og advokater som formidler lån må informere kjøper og selger skriftlig hvis de får betalt for dette. Ansatte hos megleren eller advokaten kan ikke motta penger eller andre fordeler for å formidle kreditt.AI

Se ogsåEiendomsmeglingsloven § 2-1

Opplysning om rettigheter i fast eiendom

Personer som nevnt i eiendomsmeglingsloven § 5-2 første ledd, skal holde det foretak eller den advokat de er tilknyttet fortløpende informert om sine rettigheter i fast eiendom. Slike rettigheter omfatter også andeler i eller aksjer i selskaper som ikke er børsnoterte, hvor fast eiendom utgjør en vesentlig del av selskapets eiendeler.

Personer som jobber med eiendomsmegling må fortløpende informere arbeidsgiveren sin eller advokaten de er tilknyttet om hvilke eiendommer de eier. Dette gjelder også eierandeler i selskaper som ikke er børsnoterte, dersom selskapet eier mye fast eiendom.AI

Se ogsåEiendomsmeglingsloven § 5-2referert av 1

Register over rettigheter i fast eiendom

(1) Foretak og advokater som driver eiendomsmegling, skal føre register over rettigheter som nevnt i § 5-3. Følgende opplysninger skal framkomme av registeret: a) type rettighet, b) tidspunkt for erverv og eventuelt avhending av rettigheten, c) hvordan rettigheten er ervervet eller avhendet, d) eiendommens adresse, registerbetegnelse og kommune, e) eventuelt vederlag, og f) ved erverv eller avhending av andeler eller aksjer; selskapets navn og organisasjonsnummer. (2) Opplysningene skal snarest mulig innføres i registeret. Det som er ført i registeret må ikke ved overstrykninger eller på annen måte gjøres uleselig. (3) Det skal utarbeides rutiner for å sikre at registeret til en hver tid er fullstendig og oppdatert.

Eiendomsmeglere og advokater som driver med eiendomsmegling må ha et register over rettigheter i fast eiendom. Registeret skal inneholde spesifikke opplysninger om rettighetene og hvordan de er ervervet eller avhendet. Det kreves rutiner for at registeret alltid er oppdatert og leselig.AI

Se ogsåForskrift om eiendomsmegling § 5-3

6Oppdraget og utførelsen av dette

Nærmere regler om arbeidsfordelingen mellom ansvarlig megler og medhjelper

(1) Bare ansvarlig megler, jf. eiendomsmeglingsloven 6-2 annet ledd, kan: a) inngå oppdragsavtale, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-4, b) besiktige og undersøke eiendommen, c) gi opplysninger og råd som kan være av betydning for handelen og gjennomføringen av denne, d) avholde budrunde, samt e) avholde kontraktsmøte. (2) Medhjelpere, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-2 annet ledd, kan: a) innhente opplysninger til salgsoppgave og utforme utkast til denne, b) utforme utkast til salgsannonser og annen markedsføring, c) forestå visninger, d) utarbeide utkast til kjøpekontrakt, e) utarbeide og klargjøre dokumenter som skal tinglyses og f) utarbeide utkast til særskilte avtaler, søknader eller andre dokumenter tilknyttet handelen oppdraget gjelder, herunder dokumenter vedrørende oppgjør. (3) Med de begrensninger som følger av fjerde ledd, skal ansvarlig megler instruere, kontrollere og godkjenne medhjelpers arbeid, jf. annet ledd. (4) Medhjelpere som har bestått eksamen etter eiendomsmeglingsloven § 4-4 annet ledd (oppgjørsmedhjelpereksamen), kan, i tillegg til de oppgaver som er nevnt i annet ledd, gjennomføre oppgjør etter eiendomsmeglingsloven § 6-2 tredje ledd under tilsyn av ansvarlig megler. Når oppgjør gjennomføres i filial som kun utfører oppgjør, eller av eiendomsmeglerforetak som kun utfører oppgjør, skal fagansvarlig i den aktuelle filial eller foretak føre tilsyn med oppgjørsmedhjelper. (5) Andre som oppfyller vilkårene for å være ansvarlig megler, kan i særlige tilfeller overta ansvaret for det enkelte oppdraget, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-4 fjerde ledd.

Reglene bestemmer hvilke oppgaver en ansvarlig megler og en medhjelper kan utføre i et eiendomssalg. Ansvarlig megler har hovedansvaret for avtaler, budrunder og kontraktsmøter, mens medhjelpere kan bistå med forberedelser og visninger.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juni 2012 nr. 643 (i kraft 1 juli 2012).

Se ogsåEiendomsmeglingsloven § 6-4Eiendomsmeglingsloven § 6-2Eiendomsmeglingsloven § 4-4referert av 1

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Oppdragstakers plikter ved budgivning

(1) Oppdragstaker skal legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden, og avpasse tempoet i salgsarbeidet til et nivå hvor oppdragsgiver og aktuelle interessenter kan sikres et forsvarlig grunnlag for sine handlingsvalg. Oppdragstaker skal oppfordre oppdragsgiver til ikke å ta imot bud direkte fra budgivere, men henvise til oppdragstaker. (2) Dersom bud inngis med en frist som åpenbart er for kort til at oppdragstaker kan håndtere det i samsvar med foregående ledd, skal han fraråde budgiver å stille slik frist, og gi uttrykk for at det kan føre til at oppdragsgiver ikke vil akseptere budet. Dersom budgiver velger å opprettholde den korte fristen, skal oppdragstaker orientere oppdragsgiver om budet og om følger av at fristen er for kort. Oppdragstaker skal så langt det er nødvendig og mulig orientere oppdragsgiver, budgivere og øvrige interessenter skriftlig om mottatte bud, herunder budets størrelse, forbehold og akseptfrist, og legge til rette for at disse får rimelig tid til å områ seg. Megler skal så snart som mulig bekrefte skriftlig overfor budgivere at budene deres er mottatt. Oppdragstaker skal også bistå ved vurdering av bud. (3) I forbrukerforhold skal oppdragstaker ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn til kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning. Lørdag regnes ikke som virkedag. (4) Oppdragstaker skal kun formidle bud, aksepter og avslag som er gitt skriftlig. Oppdragstaker skal innhente gyldig legitimasjon og signatur fra budgiver før bud formidles. (5) Med «skriftlig» i annet og fjerde ledd menes også elektronisk melding når informasjonen i denne er tilgjengelig også for ettertiden. Eiendomsmeglingsforetaket skal oppbevare slike meldinger i samsvar med reglene om arkivering i § 3-7.

Eiendomsmegleren skal sørge for at budrunden foregår på en forsvarlig måte og med et tempo som gir partene et godt grunnlag for sine valg. Megleren skal kun formidle skriftlige bud og kreve gyldig legitimasjon fra budgiver.AI

Endret 10. juni 2025 · i kraft 1. juli 2025
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 feb 2010 nr. 238 (i kraft 1 juli 2010), 21 juni 2013 nr. 722 (i kraft 1 jan 2014 med virkning for oppdrag som inngås fra denne datoen).

Se ogsåForskrift om eiendomsmegling § 3-7referert av 2

Innsyn i budjournal

(1) Kopi av budjournalen skal gis til kjøper og selger uten ugrunnet opphold etter at handel er kommet i stand. Eventuelle rettelser i budjournalen, jf. § 3-1, skal fremgå tydelig av slik kopi. (2) Etter at handel er kommet i stand, eller dersom en budrunde avsluttes uten at handel er kommet i stand, kan den som har lagt inn bud på eiendommen kreve kopi av budjournalen i anonymisert form.

Kjøper og selger skal få kopi av budjournalen når handelen er i havn. Andre budgivere kan kreve en anonymisert kopi av journalen dersom budrunden avsluttes uten salg eller etter at handelen er klar.AI

Endret 10. juni 2025 · i kraft 1. juli 2025
Endringshistorikk (5)

Se ogsåForskrift om eiendomsmegling § 3-1referert av 2

Oppdragstakerens plikter ved gjennomføring av handelen

(1) Megler kan fravike bestemmelsen i eiendomsmeglingsloven § 6-10 tredje ledd første punktum der kjøper og selger har inngått avtale om dette, forutsatt at forhold på kjøpers side hindrer etablering av rettsvern innen rimelig tid. (2) Eiendomsmeglingsloven § 6-10 tredje ledd første punktum er ikke til hinder for at kjøper får oppfylt vilkår om hjemmelsdokument uten tinglysing. (3) Eiendomsmeglingsloven § 6-10 tredje ledd første punktum er ikke til hinder for avtaler med vilkår som nevnt i bustadoppføringslova § 47.

Bestemmelsen forklarer når eiendomsmegleren kan fravike visse regler ved gjennomføring av et salg. Dette gjelder blant annet hvis kjøper og selger er enige og kjøper ikke kan oppnå rettsvern innen rimelig tid.AI

Endret 10. juni 2025 · i kraft 1. juli 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 26 juni 2014 nr. 875 (i kraft 1 juli 2014), 10 juni 2025 nr. 986 (i kraft 1 juli 2025).

Se ogsåEiendomsmeglingsloven § 6-10Bustadoppføringslova § 47

7Vederlag. Utlegg

Oppdragstakers plikt til å gi tilbud basert på timepris

Tilbud basert på timepris skal minst inneholde følgende opplysninger: a) pris per time inkludert merverdiavgift, b) anslag over antall timer som vil medgå til: 1) befaring, innhenting av opplysninger, salgsforberedelse, utarbeidelse av salgsoppgave og utforming/bestilling av annonser, 2) visninger, 3) annen kontakt med interessenter og budrunde, 4) utforming av kontrakt og avholdelse av kontraktsmøte, og 5) gjennomføring av handelen, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-10 første ledd. c) totalt anslått tidsbruk for gjennomføringen av oppdraget, d) samlet vederlag basert på oppgitt timepris og tidsbruk for gjennomføringen av oppdraget, og e) enkeltvis og samlet overslag over størrelsen på utleggene, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-4 første ledd nr. 5.

Når en eiendomsmegler gir tilbud basert på timepris, skal det inneholde spesifikke opplysninger. Dette inkluderer timepris, anslått tidsbruk for ulike deler av salget, totalt anslått vederlag og utlegg.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 10 juni 2025 nr. 986 (i kraft 1 juli 2025).

Se ogsåEiendomsmeglingsloven § 6-10Eiendomsmeglingsloven § 6-4

Oppdragstakers plikt til å skrive regning

(1) Regning, jf. eiendomsmeglingsloven § 7-2 tredje ledd, skal gi opplysning om den tid oppdragstaker har brukt på: a) befaring, innhenting av opplysninger, salgsforberedelse, utarbeidelse av salgsoppgave og utforming/bestilling av annonser, b) visninger, c) annen kontakt med interessenter og budrunde, d) utforming av kontrakt og avholdelse av kontraktsmøte, og e) gjennomføring av handelen, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-10 første ledd. (2) Regning skal i tillegg inneholde en spesifisert oversikt over alle utlegg, jf. eiendomsmeglingsloven § 7-5.

Eiendomsmegleren må spesifisere i regningen hvor mye tid som er brukt på ulike deler av salget. Regningen skal også inneholde en oversikt over alle utlegg.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 10 juni 2025 nr. 986 (i kraft 1 juli 2025).

Se ogsåEiendomsmeglingsloven § 7-2Eiendomsmeglingsloven § 6-10Eiendomsmeglingsloven § 7-5

8Utenrettslige tvisteløsningsordninger

Godkjenning av klageorgan

Et klageorgan som er godkjent etter lov om klageorganer for forbrukersaker § 3, anses uten forutgående søknad som godkjent klageorgan for behandling av tvister etter eiendomsmeglingsloven § 8-8, forutsatt at klageorganet i sine vedtekter har angitt hvilke kunder og institusjoner som kan bringe sak inn for klageorganet. Andre klageorganer kan godkjennes etter søknad til Finansdepartementet.

Klageorganer som allerede er godkjent etter lov om klageorganer for forbrukersaker, er også godkjent til å behandle tvister etter eiendomsmeglingsloven. Dette gjelder dersom vedtektene deres beskriver hvem som kan bringe saker inn for dem. Andre organer må søke Finansdepartementet om godkjenning.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 des 2016 nr. 1470 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåGodkjenningsloven § 3Eiendomsmeglingsloven § 8-8

Klageorganets virksomhet

(1) Når ikke annet følger av lov eller forskrift, gjelder reglene i eller i medhold av lov om klageorganer for forbrukersaker kapittel 1 til 4 og § 26 tilsvarende så langt de passer for klageorganets virksomhet. (2) Klageorganet kan oppfylle sine rapporterings-, opplysnings- og informasjonsforpliktelser til det offentlige ved innarbeidelse i, eller som vedlegg til, oppfyllelsen av de tilsvarende forpliktelsene for virksomhet omfattet av lov om klageorganer for forbrukersaker.

Bestemmelsen fastslår at reglene for klageorganer i forbrukersaker i stor grad også gjelder for dette klageorganet. Den beskriver også hvordan organet kan rapportere og gi informasjon til det offentlige.AI

Endret 12. desember 2016 · i kraft 1. januar 2017
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 des 2016 nr. 1470 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåGodkjenningsloven § 26

Opplysninger til Finanstilsynet

Klageorganet skal oversende uttalelser om brudd på eiendomsmeglingsloven og tilhørende forskrifter til Finanstilsynet.

Klageorganet skal sende meldinger om brudd på reglene for eiendomsmegling videre til Finanstilsynet.AI

Endret 12. desember 2016 · i kraft 1. januar 2017
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 des 2016 nr. 1470 (i kraft 1 jan 2017).

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Kan regler for næringsmegling fravikes?

Enkelte regler i eiendomsmeglingsloven gjelder ikke for næringsmegling. Dette betyr at det kan avtales andre løsninger for oppdrag som gjelder næringseiendom.

Åpne § 1-2
Hvilken informasjon skal gis ved utleiemegling?

Denne bestemmelsen fastslår at enkelte regler for budgivning og journalføring ikke alltid gjelder ved utleiemegling. Den krever også at megleren gir spesifikk informasjon om boligen, leiepris, oppsigelse, depositum og vedlikehold.

Åpne § 1-3
Gjelder alle regler for budgivning ved salg av eiendom i utlandet?

Visse regler for budgivning, budjournal og opplysningsplikt kan fravikes ved salg av eiendom i utlandet. Eiendomsmegleren kan også bruke lokale kontraktsmedhjelpere som har lov til å drive eiendomsmegling i det landet eiendommen ligger.

Åpne § 1-4
Hvor mye må sikkerheten være på totalt?

Eiendomsmeglingsforetak og advokater som driver eiendomsmegling må stille en økonomisk sikkerhet gjennom en erklæring fra et forsikrings- eller finansforetak til Finanstilsynet. Dette er for å sikre at det finnes midler tilgjengelig ved skader.

Åpne § 2-2
Kan jeg kreve penger direkte fra den som har stilt sikkerheten?

En person som har lidt tap kan kreve erstatning direkte fra den som har stilt sikkerheten. Den som har stilt sikkerheten kan ikke nekte utbetaling med grunner som meglerforetaket ikke selv kunne bruke. Sikkerheten dekker også rimelige kostnader ved avvikling av oppdrag.

Åpne § 2-3
Hvem har ansvaret når en skadelidt krever erstatning?

Den som stiller sikkerhet for foretaket når et erstatningskrav fremsettes, er ansvarlig overfor den skadelidte. Dette gjelder selv om tapet skjedde mens en annen hadde sikkerheten. Hvis foretaket mangler sikkerhetsstiller når kravet fremsettes, er det den siste sikkerhetsstilleren som svarer.

Åpne § 2-4
Hva skal stå i en søknad om tillatelse for et eiendomsmeglingsforetak?

Søknad om tillatelse til eiendomsmegling skal inneholde navn og organisasjonsnummer på foretaket, samt hvem som eier betydelige andeler. Dette gjelder også for indirekte eiere gjennom andre selskaper.

Åpne § 2-5
Hvilke personopplysninger kreves om styremedlemmene i en søknad?

Søknad om tillatelse til eiendomsmegling skal inneholde navn, personnummer og tiltredelsesdato for styremedlemmer, daglig leder og fagansvarlig. De samme opplysningene må gis når det skjer bytte av disse personene.

Åpne § 2-6

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025

  2. 2019

  3. 2016

  4. 2015

  5. 2014

  6. 2013

  7. 2012

  8. 2010

Forarbeider og bakgrunn

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.