§ 4-2. Ikke bestått praksis

(1) Avbrytes en praksisperiode etter at varsel om fare for ikke bestått er gitt, vil dette som hovedregel bli regnet som ett forsøk, med samme konsekvens som ikke bestått praksis, uavhengig av årsaken til avbruddet. (2) Dersom en student har påbegynt praksis, men underveis får for høyt fravær som ikke kan dokumenteres, slik at studentens ferdigheter i praksis ikke kan vurderes, teller dette som ett forsøk med samme konsekvens som ikke bestått praksis. (3) Dersom studenten i siste halvdel av praksisperioden / etter tidspunktet for når varsel normalt blir gitt jf. § 4-1 (3), viser adferd som åpenbart gir grunnlag for ikke bestått, kan det gis resultat ikke bestått selv om det ikke er gitt forutgående varsel. (4) Dersom studenten har opptrådt grovt klanderverdig overfor pasienter, brukere, barnehagebarn, elever eller andre som studenten har å gjøre med som en del av klinisk undervisning eller praksis, kan praksisperioden avbrytes uten forutgående varsel, jf. § 9-4. Praksisperioden kan i disse tilfellene bli vurdert til «ikke bestått» og telle som ett forsøk. I slike tilfeller skal det fattes et vedtak. (5) Dersom praksisperioden er vurdert til ikke bestått, må normalt hele praksisperioden tas om igjen. Dersom samme praksisperiode vurderes til ikke bestått to ganger medfører dette tap av studierett, jf. § 2-4 og § 6-4. (6) Dersom det foreligger særlige grunner som ikke er knyttet til faglige prestasjoner eller egnethet, kan studenten søke om å få gjennomføre praksisperioden for tredje gang, med mindre en nasjonal rammeplan / nasjonale retningslinjer eller forskrift er til hinder for å gi slik dispensasjon. Ved innvilgelse av et tredje forsøk beholdes studieretten.